onsdag 16. mai 2012

Enkefru Øktedalen, lærergjerningen, hjemmesykepleien, naboen slarver om kamerater m.m.

Godtfolk!

Enkefru Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal døde stille og fredelig den 21. april, nær 110 år gammel. Hun var Norges eldste person og ble stedt til hvile den 27. april. Bildet til høyre er det siste som ble tatt av henne, sammen med ett oldebarn.

Den siste tiden led Kristi meget. Efter jul ble hun rammet av flere infeksjoner og natt til påskeaften falt hun meget stygt og ble efter dette sengeliggende. Så tilstøtte lungebetennelse. Dog, Kristi hadde i alle år før dette en meget robust helse og kom fra en seiglivet slekt. Hennes mor var selv 100 år da hun døde (da Kristi var 78 år gammel), mens mormoren ble 95. Ektemannen ble 86 år og Kristis eldste sønn er i dag 87 år, dog fremdeles ved god helse. Man kondolerer.

På den mer positive siden kan nevnes at enkefru Jenny Severine Lindefjeld fra Kvinesdal feiret sin 107-års dag med brask og bram på sykehjemmet i bygda nu i april. Alle de 4 gjenlevende "ungene" hadde helse til å komme seg til sykehjemmet i anledning morens store dag, men barneflokken besto opprinnelig av 7 stykker. To sønner har gått bort, begge i en alder av 73, et tredje barn har også takket for laget i senere år.

På mandag var det undervisning igjen, som seg hør og bør. Uansett hvor meget man fester og hvor lite man tenker på lærergjerningen i helgen, kommer alltid blåmandag, og da er det bare å bite tennene sammen og møte opp i klasserommet, i håp om at alt skal gå vel for seg. Før vi gikk hver til vårt klasserom orienterte undervisningsinspektør oss om at en av våre kvinnelige kollegaer mistet sin mor på søndag og således ikke var i stand til å komme på skolen. Moren var bare 59 år gammel, men falt død om helt plutselig midt på dagen søndag. Jeg antar at hun må ha fått hjerneblødning eller hjerteinfarkt, men det å skulle miste sin mor i en alder av bare 33 år er rett og slett forferdelig trist. Jeg har meget sansen for min gode kollega, som blant annet underviser en klasse i norsk, så da hun kom på tirsdag (en stakket stund) ga jeg henne en god og varm klem samt noen trøstende ord. Heldigvis gikk arbeidsdagen ellers godt, uten verken faglige eller sosiale utfordringer.

Jeg gikk litt tidligere fra skolen på mandag fordi jeg skulle tale med lederen for hjemmesykepleierene, som er innom mor. Det var ikke noe alvorlig som skulle tas opp, men jeg ønsket å vite litt om hva de gjør når de er innom mor om formiddagene (mens jeg er på skolen), dessuten informerte jeg litt om hva jeg mener de bør gjøre. Jeg sa også litt om hvorledes mor oppfører seg når hun er syk, slik at de skal kunne se kjennetegnene på "anfallene" hennes. Jeg mener det er viktig at de sørger for at hun ser ren og pen ut også, slik at jeg slipper å ta henne med inn i dusjen. I de siste ukene har de ikke dusjet henne, men det beror sikkert på en misforståelse, som jeg tror jeg fikk avklart på mandag. Jeg brukte i alle fall en myndig og irrettesettende tone da jeg talte med quindemennesket ved kjøkkenbordet her. Ved 16-tiden serverte jeg mor og meg selv asparges- og brokkolisuppe, som jeg hadde laget fra munnen av med gode råvarer. Mandag aften satt jeg meget med skolearbeid og forøvrig leste jeg videre i en roman jeg for tiden holder på med.

Tirsdag ble en hektisk dag for undertegnede. I tillegg til mine egne undervisningstimer og papirarbeid i forbindelse med mitt embete som leder for norskseksjonen ble jeg også pålagt å ta to undervisningstimer for min fraværende kollega. Heldigvis var det ikke møtevirksomhet denne dagen, men jeg måtte sitte til klokken var over 15.00 før jeg kunne anse meg selv for ferdig med forberedelsene til dagens undervisningstimer. Jeg begynte med undervisning om aviser i dag og måtte således sette meg skikkelig inn i det vi skulle arbeide med før jeg møtte opp i dag. Temaet er "Kunnskap om aviser - ulike typer, sjangere, innhold, Vær varsom-plakaten o.s.v." Jeg hadde også en samtale med rektor i går, hvor jeg informerte han om at jeg er ved god helse for tiden og at jeg regner med å stå løpet ut skoleåret. Jeg fant ut at en slik samtale kunne være på sin plass, både fordi jeg har vært inne til samtale med han før om helsen min, og at en oppfølgingssamtale den gangen ble nevnt, og fordi jeg ville informere han om at jeg er helt frisk igjen av det som plaget meg i april. Bank i bordet!

Mor og jeg spiste havregrøt til middag på tirsdag, men jeg serverte mor og naboen påsmurte rundstykker og kokte opp god svart kaffe ved 19.00-tiden, så alt i alt var det ikke den verste serveringen i går, tross alt. Naboen delt noget sladder med undertegnede fra det skeive miljøet mens han var her. Han fortalte om Hansemann, som sitter hjemme og venter på besøk fra Thailand for tiden, og om Arne Morten, som også sitter hjemme og venter på besøk fra Thailand. Han nevnte også at kameraten Einar visstnok skal inngå ekteskap med sin 30 år yngre kjæreste nu i sommer og at det ryktes at Tore skal være forlover. Akk, naboen selv har dessverre ikke råd til å delta i bryllupet, som skal finne sted i Spania. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at han har spesielt lyst til å reise ned til Spania. Jeg tipper Thailand frister mer... Hansemann vurderer om han skal kjøpe seg en hybelleilighet der nede i Thailand, som han og virile kamerater av han kan dele på når de er der nede på ferie.

Efter at naboen hadde takket for serveringen og jeg hadde ryddet av bordet og hjulpet mor med hårnettingen, satte jeg med ned for å ta fatt på en ny roman. "CeeCee Honeycutts reddende engler" er en fantastisk flott roman om vennskap, sterke quinder og om det å miste sin mor. En gammel grandtante med flere eksentriske venninner tar seg av CeeCee da hennes mor går bort under tragiske omstendigheter. CeeCee tas med til Georgia - ja, sørstaten(!) - og eventyret begynner. Jeg leste mer enn 50 sider bare i går og har lest ytterligere nu i aften. Så langt later dette til å være en meget spennende roman!

I dag var man i sentrum efter endt undervisning, men akk og ve slik et elendig vær. Det lover ikke god for morgendagen, ærede lesere, dog; når man har lyst på en handletur så trosser man vind og vær. Både Arkeden og Straensenteret fikk besøk av undertegnede og paraplyen i dag. Jeg kjøpte meg overnevnte roman samt en bok til, men jeg fant ikke noe jeg fikk lyst på av klær og sko, som jeg egentlig var på utkikk efter. Jeg var innom 5-6 forskjellige klesbutikker, men det er så innmari vanskelig å finne klær for godt voksne quinder nu til dags. Det er nesten bare ungdomsklær å spore i butikkene. En god stakk og flotte bluser er mangelvare nu til dags, det samme gjelder skikkelig gode skopar. På en butikk jeg var innom hadde de verken stakker, bluser eller skikkelig sokker. Jeg ble rent arg, konfronterte ungjenten bak disken og lurte på hvor jeg kunne finne klær til quinder over 25 år, men da ble hun rett og slett svar skyldig. Det er rett og slett en skam at 4 av 5 klesbutikker bare har ungdomsklær og diverse juggel. Har man ikke hørt om eldrebølgen? Eller vil man at vi over 50 skal gå med hengejurene udekket?

Jeg kunne i går lese i avisen at nok en gammel lærerinne har vandret heden. Oddborg Haugen, født Svalastog, ble innpå 81 år gammel. Jeg husker henne som en fargerik og noget utradisjonell lærerinne. Hun hadde klassen min i kokking og i forming og var den eneste lærerinnen jeg noen sinne hørte banne i klasserommet. (Husk at dette var på slutten av 50-tallet!) Min mor var kollega med henne i ett år (på Nylund skole) og kom ikke spesielt godt overens med henne, dog har jeg intet annet enn gode minner fra de tre årene jeg hadde noe med henne å gjøre. Jeg tror hun kom fra Telemark (eller muligens Oppland, i alle fall fra innlandet). I alle fall ble hun gift her i Stavanger, men unger fikk hun aldri, dog hadde hun en far som må ha vært en spennende personlighet. Jeg husker fremdeles den gangen hun fortalte historien om da faren hennes kjørte traktor helt til Stavanger for å besøke sin datter. Jeg har dessverre ikke klart å finne ut hva foreldrene hennes het til fornavn, ei heller når de levde. I dødsannonsen står det at man kan gi penger til Husfliden, om man ønsker det, så jeg får vel gi 100 eller 200 kroner, i.o.m. at hun var en festlig personlighet.

Jeg har en del huslige sysler å gjøre nu i aften, dessuten må jeg telefonere mine søstre og jeg har lyst til å lese videre i romanen min. Kan først kort nevne at mor og jeg spiste stekt torsk på lefse til middag i dag og at vi hadde bringebærgele med vaniljesaus til dessert.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter