lørdag 12. mai 2012

Full rulle i villaen - betroelser fra en bedugget quinde

Godtfolk!

Jeg pleier sjelden eller aldri å avgi en stemningsrapport fra festlighetene i villaen - mens de faktisk pågår - men i aften gjør jeg et unntak, til glede for eder lesere. Sarte lesere bør avslutte lesingen her.

Jeg sitter nu ved computeren i annen etasje - i selskap med Turid - mens resten av gjengen herjer som ville dyr i etasjen under. Hildegunn sitter i skrivende stund i bare bh-en på overkroppen, til glede for en meget beruset Jarlfrid, men sikkert også til glede for sitt utagerende "jeg". Min skallede nabo er også temmelig bedugget i aften, ene og alene grunnet sitt inntak av brunt brennevin (konjakk). Han pleier sjelden å opptre synlig påvirket av brennevin, men i aften har han åpenbart gjort et forsøk på å holde tritt med de ville og virile quindene, som gjester villaen.

Rett før jeg gikk opp hit refererte Hildegunn fra sitt siste eventyr, så da kan vel jeg også få lov til å referere det her. Via en eller annen røff internett-side kom hun i kontakt med en ungjenge på bare 19 år på mandag eller tirsdag, og efter bare et par dagers heftig skriving over internett møttes de i leiligheten hos Hildegunn torsdag aften. I følge Hildegunn fulgte så en real "ut av dæ sjæl-opplevelse" på høyde med en psykedelisk opplevelse av ypperste klasse. (Dette i følge henne selv, altså.) Hildegunn er temmelig sikker på at 19-åringen har lang fartstid innenfor "de voksnes verden", som hun kalte det. Hun var verken fremmed for strap-on, håndjern eller Hildegunns daske-utstyr, dessuten medbrakte hun egen klitoris-vibrator, til stor glede for min meget virile venninne. Det mest fantastiske med de to timene de herjet i dobbeltsengen var visstnok ungjentens evne til å utføre pirrende jurmassasje av Hildegunns fyldige hengejur. Akk, det går åpenbart godt for den som er pågående...

Sammen med Jarlfrid har Hildegunn planer om å gjøre ende på en hel kasse med pils nu i aften, og sist jeg bivånet kassen med øl var det bare 8 flasker igjen der, så det går nok vel med prosjektet til mine to gode venniner, vil jeg tro. Selv nyter jeg kaffe med hjemmebrent samt eggelikør ved siden av. Turid nyter også øl (fra boks) i aften. Nevnte quinde har også hatt høytlesing fra sin nyeste bok med grove vitser nu i aften - til glede og latter for alle oss andre. Det var faktisk som en direkte følge av latteren at Hildegunn ble så varm at hun måtte ta av seg blusen for en stund siden. Turid og jeg driver i skrivende stund og saumfarer diverse mer eller mindre skeive internett-sider, parallelt med at jeg skriver her i min ringe blogg. Blant annet har vi vært innom gaysiren (gjennom hennes nesten aldri brukte profil), Facebook, hjemmesiden til LLH-Rogaland og den alltid like festlige bloggen til dragdronningen Bøtta Pederersen, en noget korpulent herremann i dameklær som herjer der borte i hovedstadsområdet. Turid har hatt æren av å påtreffe herren i Stavanger under en eller annen LLH-fest for nærmere 10 år siden. Selv har jeg ikke hatt den æren, ennu...

Jeg må innrømme at jeg er noget bedugget her jeg sitter nu. Således skriver jeg helt sikkert mer enn hva eder lesere har godt av å lese her nu, men pytt sann. Den som faller død om av et røft blogginnlegg hadde ikke blitt 100 år gammel uansett. Turid og jeg talte nettopp om at det skal bli hyggelig å se Hugo bak baren på HoT Open Mind igjen nu i natt. Slik vi har forstått det har herren savnet HoT Open Mind såpass meget at han knapt nok har fått sovet skikkelig den senere tiden. Jeg har så absolutt tenkt å håndhilse på innehaveren når jeg påtreffer han i aften og ønske han velkommen tilbake som kongen av byens skeive uteliv. Det å sysle på en bar er nok ikke like spennende som å gå imellom to brautende lesber i slåsskamp på en skikkelig nattklubb. Kanskje er det derfor han bestemte seg for å ønske tdl. daglig leder Alexander lykke til og alt vel i ny jobb?

Det ryktes forøvrig at det kan bli problematisk å få kabalen til å gå opp på HoT Open Mind og Mami i tiden som kommer. En ansatt med temmelig mange egenmeldinger - her skal man ikke navngi noen, i diskresjonens navn - en herremann med konkrete flytteplaner til Thailand (Øystein) og det faktum at daglig leder fikk avskjed i nåde for relativt kort tid siden, fører til at det er mangel på kvalifisert personell bak barene på byens skeive uteplasser. Undertegnede kan dessverre ikke steppe inn, grunnet pliktene i skoleverket og stell av senil mor, naboen tør ikke å påta seg ekstravakter der, i frykt for at et anfall av podagra kan tilstøte plutselig og uten forutgående varsel, mens Hildegunn og Jarlfrid har uttalt (som sant er) at de kun har ønsker om å oppholde seg på utesteder som gjester, og da helst under påvirkning av alkohol. For tiden later det til å være 2-3 unggutter med thailandsk bakgrunn som arbeider noget på nevnte utesteder, visstnok som såkalte "ryddegutter". (De betros visst ikke å holde styr på kassebeholdningen, men gjør sikkert en god rydde-jobb.) Naboen påtraff tilfeldigvis innehaveren da han var innom sentrum for å gjøre unna et ærend en eller annen eftermiddag denne uken. Da talte de kort sammen, blant annet nevnte naboen at det fremdeles jobber for få thaigutter på herrens skeive uteplasser, i.o.m. at Øystein vil til Thailand i stedet for å være en av innehaverens undersåtter her i gamlelandet. Den skallede fortalte at innehaveren humret godt av den kommentaren. Naboen selv hadde i alle fall ikke levert inn klage om det kom både to og tre flere thaigutter bak barene på nevnte utesteder.

Naboen røpet forøvrig en hittil dypt bevart hemmelighet nu i aften. (Slik går det når man heller nedpå konjakk, som om det var saft. Da begynner skravlingen...) I konspirasjon med Frits og en tredje herremann, viss navn jeg ikke husker, driver den skallede for tiden og sonderer byens skeive terreng, med det for øyet å få på plass en ekte homosauna her i byen. I følge han mener mange av byens eldre homofile herremenn at det nu er på høy tid å få på plass et sted her i byen, hvor virile herremenn (og forhåpentligvis unggutter) kan få utfolde seg fritt i Adams drakt. Naboen har ved flere tidligere anledninger informert den lærde quinde om en tilsvarende eksisterende bule i hovedstaden. I aften har han nærmest holdt det reneste foredraget om homosaunaens historie i Norge. Han nevnte blant annet at Bergen visstnok har hatt et slikt sted, inntil onkel politi relativt nylig kom på lynvisitt og stengte dørene, efter mistanke om både kjøp og salg av diverse tjenester og uansvarlig spredning av kjønnssykdommer. Trondheim har visstnok også hatt et lignende tilbud, mens Oslo har hatt inntil 3 slike tilbud på en og samme tid.

Planene er langt i fra konkrete, men man har kommet såpass langt i sonderingen at naboen allerede har talt med en kamerat i kommunens administrasjon, som dessverre måtte informere han om at naboens villa ikke kan brukes til såkalt næringsvirksomhet, som en homosauna jo på en måte ville vært. Hvorvidt det hadde blitt en god ting eller en uting med en homosauna her på beste Eiganes - og det rett ved siden av gravlunden - kan sikkert diskuteres, men nu ble altså de planene lagt døde allerede før de kom på tegnebordet. Frits var visstnok og tittet på et lokale i Verksgaten sist uke - tdl. brukt til blant annet røffe sm-sammenkomster - men der var det visstnok råteskader og mugg-problematikk av en annen verden. Et eller flere rom i tilknytning til HoT Open Mind har også vært foreslått som mulig tilholdssted, men der er det visstnok ikke lenger nok ledige rom å ta av, dessuten er det sikkert ikke bare enkelt å skulle installere de fasiliteter som et sådan sted krever. Naboen mener forøvrig også at LLH-Rogaland kunne tatt i et tak på sauna-fronten, i stedet for å arrangere fester som folk uansett ikke går på, men akkurat der tror jeg nok han er på feil spor.

Dog, jeg må innrømme at jeg blir imponert over min skallede nabos pågangsmot. Det er nok ikke mange 67-åringer som hadde gått på et slik mulig prosjekt med like stor iver og intensitet, men når man lar seg styre av driftene så er det sikkert meget som kan oppnås. Bank i bordet for det! Naboen har ett godt poeng, synes jeg, og det er det faktum at Bjergstedparken tar temmelig stor skade av å bli brukt til cruising-plass. Kondomer, biter av plast, velbrukte underbukser og tomme eller halvtomme flasker med såkalt glidekrem ligger strødd overalt i parken. Dessuten herjer enkelte herremenn såpass hardt at både busker og kratt tar skade av det. Nevnte park er jo ment å være et rekreasjons- og turområde for folk med og uten hund (barn inkludert) og da burde man finne et annet sted til byens virile herremenn, synes naboen. Det er jo faktisk et visst poeng.

Turid og jeg har nu sittet her oppe og lekt oss på internett i drøye 45 minutter. Jeg hører at latteren runger i både vegger og gulv fra etasjen under, så jeg har mer enn bare en mistanke om at mor muligens er noget arg nu, men jeg må ærlig innrømme at jeg er såpass beruset akkurat nu at jeg egentlig gir blanke i hele det giktbrudne og senile quindemennesket på kammerset. Jeg har nesten ødelagt min egen helse på å stelle for min gamle mor, som nekter å flytte på sykehjem, således mener jeg at hun må tåle at jeg har ville quinder på kalas sånn omtrent en gang annenhver uke. Mor frykter muligens at hun kommer til å ende opp som en grønnsak, slik som mormor gjorde, hvis hun havner på sykehjem, men jeg vet nu engang ikke om tilværelsen på kammerset er så meget mer spennende. Det eneste hun gjør om dagene, forutenom å kreve konstant stell og forpleining av undertegnede, er å lese ukeblader, løse kryssord, lytte til andakten på radioen og grafse på gebisset sitt. Innimellom er fristelsen stor for å kaste det heselige gebisset hennes inn i kaminen. Såpass skal jeg innrømme, men jeg lar akkurat det ligge her.

Turid mener det kan ligge an til å bli brudulje på HoT Open Mind i natt. Det kan det godt hende hun har rett i. Før vi snek oss opp hit erklærte nemlig Hildegunn høylytt - og det mens hun slo neven ned i stuebordet - at hun ikke kommer til å vise nåde i natt, skulle hun være så uheldig at hun påtreffer sin fiende nummer en. Hildegunn har alltid vært fysisk, når det kommer til å "ordne opp" i problemer av diverse slag. Hun har mer enn en gang havnet i håndgemeng med sin fiende nummer en, dog har de alltid kommet fra det med helsen i behold, begge to. Problemet, dog, med Hildegunns fiende nummer en er at hun nærmest bestandig har med seg et helt harem av lesber, som stiller opp for henne når Hildegunn eller andre bretter opp ermene. Min noget utagernde venninne er dog ikke den eneste som har vist muskler med (eller rettere sagt mot) Hildegunns fiende nummer en. Både Sissel, Bente og Jarlfrid har også vært i fysisk duell med dette quindemennesket, så jeg mistenker at hun lager kvalme med vilje. At noen ønsker å være ubehagelig mot andre mennesker, er dog temmelig uforståelig for meg, men det ligger vel latent i enkelte menneskers natur at man skal være stygg i stedet for hyggelig. Ikke vet jeg.

Det er ikke lurt å slåss på HoT Open Mind i alle fall. Jeg kan nevne intet mindre enn 4 personer(!) som har fått karantene fra nattklubben efter å ha havnet i håndgemeng med andre gjester eller med vakthavende personell. Hvis du er dum nok til å lage spetakkel med (eller rundt) vaktene kan du like gjerne pakke kofferten med en eneste gang. Det er herrer (og en og annen sjelden quinde) som ikke viser nåde. Jeg har personlig observert to episoder ved inngangspartiet til HoT Open Mind, som endte med at myndige vakter la viltre og feststemte gjester ned til bakken. Begge gangene var de involverte partene herremenn og begge gangene ble onkel politi tilkalt og karantene (forbud mot å komme innenfor lokalets dørstokk i en viss periode) ilagt. En homofil herremann ved navn Thomas var uheldig nok å havne i et slikt uføre, det samme var en tullete sauebonde fra sørfylket en gang. Sistnevnte var attpåtil nærmere 50 år gammel og burde vite bedre enn å yppe mot vaktene. Dog var den gangen foranledningen at han hadde bråket med et kjærestepar ved navn Anders og Anders, som så sikkert hadde påkalt vaktenes oppmerksomhet, og der i gården skulle ingen vakter komme å blande seg inn. Akk, slik en toskenskap.

De to andre jeg vet om som har opplevd karantene ved Mami og Hot Open Mind er Hildegunn og en herremann i 40-års alderen ved navn Eirik. Hildegunn kastet litt for meget av klærne sine en gang og efterfulgte ikke vaktenes anmoding om å kle på seg igjen. Ei heller ønsket hun å bli eskortert ut av vaktene og dermed ballet det på seg. For å gjøre en lang historie kort måtte hun holde seg borte i en måned, men klarte dog å snike seg inn igjen efter tre uker. Da denne Eirik-karakteren ble bortvist med ordre om å holde betyggende avstand til byens skeive utesteder i overskuelig fremtid var visstnok idiotisk og tullete oppførsel inne på Mami årsaken, i følge min skallede nabo, som den gangen bivånet opptrinnet. Jeg er ikke mer dannet enn at jeg synes det er festlig når folk dummer seg ut og lager underholdning for oss andre, men det er naturligvis ikke like meget festlig når ens egne venninner er involvert, så jeg håper Hildegunn opptrer med vett og forstand i natt. Det er ikke bare den eller de som direkte lager kvalme, som nødvendigvis kommer under vaktenes luper. Vi som er uheldige nok til å omgås disse håpløse menneskene eller tilfeldigvis oppholder oss på feil sted til feil tid kan også risikere å bli feilaktig dratt inn i elendigheten. Det tenker de nok ikke alltid over før de bretter opp ermene sine.

En annen årsak til at enkelte blir bortvist fra utesteder skyldes rett og slett uanstendig oppførsel. Jeg har selv opplevd at folk har blitt kastet ut både fra Sting, Cafe del Mar og fra HoT Open Mind p.g.a. handlinger av sexuell karakter mens jeg har vært tilstede. Den villeste opplevelse fant sted på Cafe del Mar omkring det herrens år 2007, i det en godt voksen (homofil) herremann fikk selskap av mer enn en vakt inne på toalettet, efter å ha antastet minst en (sikkert flere) langt yngre gjest. Jeg sto utenfor og nøt min sedvanlige røde mikstur da herren ble kastet ut på gaten, men min skallede nabo sto i kø utenfor selve toalettet og kunne rapportere om meget detaljer, som jeg av hensyn til involverte parter ikke skal gjengi her. Episodene på HoT Open Mind begynner efterhvert å bli temmelig mange, om man tar med alt fra slåssing og uanstendig avkledning til toalett-episoder. HoT Open Mind sliter jo også med uskolerte taskenspillere fra Romania, som konstant henger utenfor inngangspartiet med disse hersens rosene sine. Også har man de utallige nigerianske horene, som enten ikke har skjønt hvilket klientell som henger på HoT Open Mind eller som er så desperate at de prøver å omvende virile herremenn. Akk og ve, det er meget som skjer.

I 1998 eller 1999, jeg husker ikke eksakt årstall, bivånet jeg en røff episode under en LLH-fest på hotell Alstor på Tjensvoll. Den slåsskampen endte faktisk med at det kom ambulanse til stedet, men på den tiden hadde man jo heller ikke skikkelige vakter som visste å gripe inn før det ble fullstendig sirkus ut av slike episoder. Turid og jeg er skjønt enige om at det er et fåtall personer som går igjen når det kommer til uroligheter i festlig lag. Jeg kan nevne navn som Anders, Konrad, Eirik, Hansemann, Hildegunn (akk, ja), Hege og Heidi. Jeg kunne nevnt flere. Jeg regner ikke med at noen synes det er spesielt hyggelig å bli nevnt med fornavn her i min ringe blogg når temaet er hva det er, men vil man unngå å bli hengt ut her så har man å holde seg på matten. Det er ikke verre enn som så. Skulle det bli så at det skjer noget å rapportere fra natten, hva angår uroligheter, så lover jeg å skrive grundig om det i morgen.

Turid og jeg har det rett og slett fantastisk hyggelig her for oss selv nu. Samtalen går om mer eller mindre fargerike personer fra vårt skeive miljø, og da mest om lesbiske quinder som vi begge kjenner til. Mens vi slarver, skriver jeg. De i stuen tror vel at vi har takket for oss her oppe eller at Turid omsider har kommet oppi stakken min, men den slags uanstendig oppførsel foregår så absolutt ikke! Turid fortalte nettopp om en festlig episode fra en fest hun gjestet for noen år siden. Hun mener det kan være omkring 8-10 år siden dette skjedde. Hun gjestet en lesbisk sammenkomst et eller annet sted ute på Jæren (muligens i Hå kommune) og midt i festlighetene kom bestemoren til den lesbiske quinden, som holdt festen, inn døren og ville være med og hygge seg. Bestemoren var den gangen omkring en 80 år, men både danset og drakk som få tør. Enden på visen ble at bestemoren ble med innover til Stavanger og til Toppen bar (over Korvetten) sammen med lesbegjengen på 6-7 personer. Turid husker ikke alle som deltok på den festen, men hun husker at Heidi, Tone og Britt var der i alle fall. Noen av de andre har nok flyttet til østlandet.

Apropos Toppen bar. De som ikke har inngående kjennskap til Stavangers skeive uteliv opp igjennom tidene kan herved opplyses om at det var en bar for homofile og lesbiske, som lå over utestedet Korvetten. Jeg mener å huske at barens historie var relativt kort, neppe mer enn ett år, men det var et godt forsøk på å få til et eget sted for byens skeive befolkning. Turid mener å vite at han som drev baren har avgått ved døden, men naboen mener muligens han fremdeles er i live, dog bare så vidt. Jeg husker at naboen en eller annen gang talte om denne baren og i den forbindelse nevnte han at herren som sto bak prosjektet slet meget med rusproblemer og at det til slutt gikk over styr, både for herren og baren. Den lærde quinde var kun innom nevnte bar en eneste gang. Jeg likte meg ikke der inne, husker jeg, og fikk en følelse av at jeg hadde kommet til Piren pub, og det var en følelse jeg ikke likte. Turid mener bestemt at Øystein og/eller Oldboy jobbet litt på Toppen bar, men hvorvidt dette medfører riktighet må bekreftes eller avkreftes av nevnte herrer selv, tror jeg. (Evt. kan det hende naboen kan kaste lys over saken, men han sitter nede og vi sitter her oppe, så det får bli senere.)

Jeg vet at jeg skriver meget og mer enn meget i kategorien "tull og tøys" nu, men det skyldes effekten hjemmebrenten har på meg. Det er sikkert ikke det minste interessant å lese om alt det våset jeg driver og lirer ut av meg nu, men når man får skrivekløe så er det bare å skrive, da. Dessuten synes Turid det er hyggelig å sitte ved siden av meg og ta munnfuller med øl mens vi taler om gode gamle dager, slik det var i det lesbiske miljøet i hine hårde dager. På den tiden (frem til omkring 2005) var det faktisk et lesbisk miljø, til forskjell fra i dag, hvor det er et skeivt miljø. Og med det mener jeg at mens lesbiske quindemennesker og homofile herremenn i dag hygger seg stort sammen på steder à la HoT Open Mind, var det før i tiden et langt større skille mellom det lesbiske miljøet og det homofile miljøet. Vi lesbene pleide stort sett å holde oss langt bak i lokalet, gjerne der det var minst lys, hvis vi da i det hele tatt tok steget utenfor husets 4 vegger. Jeg har alltid vært sosial av natur og glad i fest og moro og var således meget med på livlige tilstelninger også i yngre år, men for noen år siden var det langt færre lesbiske quinder som våget seg på LLH-fester og på Sting, som jo var datidens tilbud til oss. Turid forteller at hun utelukkende holdt seg til lesbiske hjemmefester frem til for ca 10 år siden og mange med henne. De homofile har vel alltid likt en god bytur? Ikke vet jeg.

Tidligere i aften postet jeg følgende innlegg i LLH-Rogaland-gruppen på Facebook:

"Jeg sitter i skrivende stund og mimrer over en skvett hjemmebrent fra lommelerken. Det slo meg plutselig hvor gøy og interessant det kunne vært om LLH en eller annen gang (kanskje under Stavanger på skeivå?) arrangerte en aften hvor en eller flere lærde (og tilårskomne?) talte om Stavangers skeive historie. Jeg vet ikke engang når man begynte med LLH-arbeid her i byen og hvor møttes man før Sting? Her er meget som kan fortelles, om noen sitter på historien. Jeg kaster ballen til LLH."

Både Turid og jeg ville hatt glede av å få noget mer kjennskap til hva som skjedde på den skeive fronten her i byen før 1990-tallet, hvor man oppholdt seg, hvem som ledet LLH til enhver tid o.s.v. Man kjenner til at en annen quinde ved navn Turid (Tafjord, lærd quinde) skal besitte en god del homohistorie, så kanskje hun griper denne anledningen og lager til en aften i lokalhomohistoriens tegn? Det er ganske underlig når man tenker på det, men verken naboen, Hildegunn, Frits, Jarlfrid eller undertegnede er trygge på den skeive historien her i byen, rett og slett fordi vi levde våre unge år som mer eller mindre heterofile mennesker, tross at vi nu er tilårskomne. Den eller de som evt. kan holde foredrag om dette temaet må nok således ha lengere fartstid i miljøet enn 15-20 år. Nevnte quinde ryktes å ha vært en aktiv del av diverse skeive begivenheter tilbake til 1980-tallet og muligens ennu lenger, så der har man sikkert stått i den skeive historien mens den ble skrevet. Håper virkelig noen i LLH tar mitt forslag seriøst, men jeg mistenker at de liker seg best når de kan arrangere drikkegilder der i gården. Tenk bare hvor lærerikt dette kunne vært for ungdommen!

Som gammel lærerinde med lang fartstid i Stavanger-skolene er det jo meget interessant med slikt et prosjekt. Dog skal jeg ærlig innrømme at min egen innsats innen LLH og homo-opplysning i skolen er heller laber, for å si det mildt. Jeg, som selv er lesbisk, burde naturligvis stått frem i klasserommet med min historie og med gode råd og vink. Problemet er bare at min historie er temmelig brokete og slettes ikke et eksempel til efterfølgelse. Når ens egen datter (på over 40 år!) ikke lenger vil tale med en, da er det heller ikke noe poeng å fortelle elevene om elendigheten. Min datter mener at jeg var en dårlig mor for henne (grunnet utagerende festing og det at jeg sto frem som lesbisk da hun var ung og sårbar). Hun mener også at min livsstil de seneste 15-20 årene har brakt skam over familien, men når til og med min konservative og senile mor har tilgitt mine eskapader, da burde jo også hun snart gjøre det, synes jeg. Det verste er at jeg ikke får ha kontakt med mine to barnebarn, som begge nu er i tenårene. Akk og ve, slik en elendighet man har klart å rote seg selv inn i.

Jeg skal ærlig innrømme at 1990-tallet var preget av utagerende livsførsel og skandaler på rekke og rad. Jeg har dog intet å skjule, så den saken er grei. I 1996 fikk jeg avskjed i nåde, som jeg liker å kalle det, fra mitt embete som lærerinde ved Byfjord barneskole, efter at jeg ble funnet sovende i en grøft ute på Tasta av noen skoleelever. Foranledningen var at jeg hadde deltatt på tidenes Jonsok-kalas hos gode venner, sammen med blant annet den skallede. Dette kalaset gikk over stokk og stein og det er jo en kjent sak at når man får i seg så alt for meget brennevin (og det dreide seg om både brunt og blankt, den gangen) da kan man risikere at man sovner, enten man er hjemme eller utendørs. Jeg var dog dum som ikke sørget for å komme meg innendørs før jeg kollapset; det var min store tabbe den gangen. Men tilfeldighetene, som gjorde at elever fra den skolen jeg arbeidet på, fant meg, de kan i alle fall ikke jeg ta på meg skylden for. Rektor ved skolen mente at dette var et såpass alvorlig overtramp at jeg vanskelig kunne fortsette, noe jeg var delvis enig i. Huff, jeg grøsser bare ved tanken på alt som skjedde dette året. Hvor meget tør jeg skrive? Kjør på, sier Turid.

Jeg drakk alkohol (for det meste hjemmebrent og likør) rundt klokken det meste av 1990-tallet. I 1995 (og så vidt i 1994) begynte jeg å vanke i byens skeive miljø, blant annet gikk jeg litt på Hotel Alstor og på Sting, men vel så meget likte jeg meg på såkalte hetero-utesteder. Akk, har man ikke festet, så har man ikke levd, mener nu engang jeg. Det skjedde meget i livet mitt på 1990-tallet. Dette med at jeg var lesbisk voldte meget problemer, men min hissige datter og det at min sønn var en del syk, var vel så vanskelig å takle. Også var det dette med drikkingen da. Da (som nå) hadde jeg med meg lommelerken på skolen, men i motsetning til den ene slurken jeg kanskje inntar efter lunsjen i dag, kunne jeg fort drikke opp hele flasken på den tiden. Jeg var temmelig håpløs, det skal med rette sies. Høsten 1996 tilbrakte jeg to måneder ved Solli nervesanatorium i Bergen og i løpet av vinteren - tror det var i januar - ble det nok en tur til Bergen for helsens skyld, den gangen ble jeg dog ikke like lenge. At jeg ikke hadde arbeid på denne tiden gjorde naturligvis alt så meget verre.

I 1997, efter meget møye og stort besvær, fikk jeg ordnet meg en ny jobb, ved Tastaveden skole. Efter dette har jeg skjerpet meg meget. Bank i bordet! Før Byfjord arbeidet jeg ved Ullandhaug ungdomsskole og ved Godeset barneskole, da den var helt ny i 1988. Det var fru Ellinor Bryne, som var rektor der borte på Godeset, og grunnen til at jeg søkte på stilling der var rett og slett at jeg var luta lei av bråkete ungdomsskoleelever ved Ullandhaug skole. Fru Bryne har jeg senere påtruffet igjen, gjennom hennes embete som ambulerende rektor her i kommunen. Den kjedeligste rektoren jeg noen sinne har vært borti var en herremann som het Thorbjørn Bjerke. Han gikk alltid rundt i grå frakk og han var meget gjerrig på kronene i budsjettet. Det var en kamp bare man trengte nye kritt til tavlen. Den mest ubehagelige rektoren jeg har vært borti var en quinde ved navn Kaisa Smith, som jeg ikke aner hvor holder til nu for tiden eller om hun i det hele tatt lever. Det var hun som sørget for at jeg fikk avskjed i nåde, den gangen det skjedde. Av andre rektorer og skoleledere jeg har vært borti kan nevnes Colin Pritchard-Davies, Ida Nordstrand, Inger Lie, Janne Stensland, Jan-Erik Taraldsen og Marianne Nordin.

Skal jeg være helt ærlig så må jeg nok innrømme at jeg selv også har søkt på diverse skoleleder-jobber opp igjennom tidene, spesielt de seneste 10 årene. Dog har jeg aldri blitt tilbudt en stilling øverst i skole-hierarkiet. I 2002, dog, var jeg faktisk inne til intervju i forbindelse med en undervisningsinspektør-stilling ved Gosen ungdomsskole, dog ble jeg ikke ansatt den gangen heller. Pytt sann, man tar ikke sin død av å ende en lang karriere i skoleverket som seksjonsleder heller. De utfordringene som ville møtt meg som rektor hadde nok ganske raskt ført meg til nervesanatoriet, uansett, så den saken er grei. Stavanger-rektorene står i disse tider overfor store utfordringer i forbindelse med den enorme veksten i folketallet her i byen. Ved et eller annet allmøte i vår ble vi informert om at det er en plan for ny skolestruktur ute på høring i disse tider. Stavangers befolkning øker med mellom 1 og 2% hvert år, noe som er temmelig meget. Dette har naturligvis også innvirkning på hvor store skolene må være, hvor nye skoler må bygges o.s.v. Nei, når jeg tenker meg om er ikke dette noe jeg har helse til å delta i.

Nu var nettopp Hildegunn på døren her og lurte på hvor i all verden vi hadde blitt av. Hun virket klar til å reise nedover til byen allerede, selv om klokken ennu ikke er 23.30. Jeg har sannelig skrevet meget om mangt nu i aften, trolig på bekostning av mine kjære gjester, men nu går Turid og jeg straks ned til de andre for å innta noget mer av det sterke, før vi drar ned til sentrum for å herje. Hvis fyllesyken ikke ødelegger meg totalt i morgen, så kommer det trolig et referat fra nattens herjinger i løpet av morgendagen. Skål!

Toril

2 kommentarer:

exstra82 sa...

hei hei :) Fint du har d bra...
Syn du ikke vill treffe mæ ??? Du har jo ikke svart på nesten noe av d æ har spurt om.... ja ja

Toril sa...

Jeg kan ikke love at jeg får tid til å treffe Dem denne uken, men om De insisterer så kan vi kanskje treffes ute på byen en helg mot slutten av måneden eller i juni? Toril

Site Meter