søndag 3. juni 2012

Lærergjerningen, Sting, Nederland, syngelesbe, rolig helg med poker, gode middager, LLH-fester m.m...

God søndag, kjære lesere!

Torsdag hadde jeg 3 timer med norskundervisning før lunsj. Jeg skal spare eder for detaljene fra klasserommet. Efter matfriminuttet, som elevene liker å kalle lunsjpausen vår, satte jeg meg ned for å rette prøvene i skriftlig-muntlig norsk som en av mine klasser hadde sist fredag. Jeg rakk å bli ferdig med omkring 2/3 av prøvene før min kollega Ingeborg kom for å hente meg. Vi hadde avtalt at vi skulle reise ned til sentrum for å finne oss en hyggelig kafé, hvor vi i ro og mak kunne nyte en kopp svart kaffe mens vi talte om sommerferien vår. Vi ruslet litt rundt i bygatene og tittet på folkelivet mens vi vurderte hvor vi skulle gå inn. Utenfor kulturhuset satt det tre quinder og streiket, blant annet med et stort skilt ved siden av seg, hvor det sto at biblioteket er stengt p.g.a. streik. Nede ved kaien lå det et gedigent cruiseskip, trolig var det fra Tyskland. Mon tro hva turistene synes om at et av verdens best betalte folk vil ha ennu mer i lommeboken sin for å arbeide. Hvis de synes det er på grensen til vanvidd så kan jeg ikke annet gjøre enn å si meg delvis enig i det.

Selv om vi egentlig lette efter en "ny" kafé fant vi ikke et egnet sted og havnet på gode gamle Sting igjen. Ikke det at Sting er et dårlig sted, men forandring fryder. Vi tittet innom Sjokoladepiken på veien, men der var det helt stappende fullt med turister og sjokolade-gale siddiser, så vi vandret mot Valbergtårnet og x-homo utestedet, som fremdeles beæres av over gjennomsnittelig mange skeive. Kollega Ingeborg fortalte at prinsesse Irene av Nederland ønsker oss begge to som gjester f.o.m lørdag 23. juni, t.o.m. tirsdag 26. juni. Selv har hun allerede ordnet seg med flybilletter og planen er visstnok at hun skal reise videre til sin kusine i Belgia for å være der en ukes tid ekstra. Jeg har meget lyst til å bli med til Wijk bij Duurstede, selv om det bare blir for 4 dager. Faktisk så passer det bedre jo kortere ferie jeg tar; man må jo ta hensyn til at ens mor på 92 år bor i villaen. Hun klarer seg ikke alene i ukesvis, for å si det på den måten. Jeg har lovet min gode kollega og venninne å gi beskjed innen i morgen. Først må jeg høre med min søster Anne-Grethe samt den skallede om de kan se innom mor mens jeg er borte. Det skal jeg undersøke senere i dag.

Efter en drøy time på Sting bestemte vi oss for å rusle litt sammen i butikker nede i sentrum. Vi startet med butikkene i Kirkegaten - riktignok ikke alle sammen, kun de med klær for de i vår alder - gikk så innom flere av skobutikkene i "skogaten", så gikk vi innom et par butikker i parallellgaten til sistnevnte gate, før vi til slutt ruslet litt rundt inne på Arkaden. Den gaten med de mange skobutikkene tror jeg heter Søregaten. Den andre gaten vi gikk i husker jeg ikke navnet på. Det er flere av byens gater jeg til stadighet glemmer ut eller blander med andre gater, samtidig husker man alltid hvor Øvre Holmegate ligger, det samme med Pedersgaten, Kongsgaten og Løkkeveien. Øvre Holmegate var forøvrig regnet for å være noget tarvelig i hine hårde dager, men efter at husene i gaten ble fargelagt i 2005 ble det plutselig hipt og populært å drive butikker, kafeer og annen virksomhet i denne gaten. Byens dyreste frisørsalong er lokalisert i denne gaten.

Jeg kjøpte meg noen sommerlige klær i sentrum; en lett bluse, en røff bh, en tynn bukse og billige sandaler fra HM. Jeg hadde tenkt på at jeg burde kjøpe meg sommersko eller sandaler til sommerferien, derfor må jeg si at det ble en vellykket handletur. Jeg ble kjørt hjem ved 16.00-tiden. Da jeg kom hjem gikk jeg straks i gang med å lage middag til mor og meg. På menyen sto fiskesuppe av torsk, laks og sopp. Det er dessverre litt for mange dager mellom hver gang jeg orker å lage skikkelig hjemmelaget middag, men torsdag laget jeg nok til to dager. Jeg var temmelig heldig også, til og med mor skrøt av den gode smaken på suppen og selv spiste jeg to tallerkener samt en brødskive med meierismør på. Vi drakk gul saft til middagsmaten. Mor hadde fått seg en god dusj av hjemmesykepleien på formiddagen, fortalte hun, men hun mente at quindemennesket som hadde dusjet henne var alt for hardhendt. Hun hadde sågar sagt at hun ville såpe inn seg selv, fordi hun fikk vondt når quindemennesket gjorde det for henne. Jeg blir alltid litt usikker på hva som egentlig har foregått når mor forteller om episoder med hjemmesykepleien, men hvis hun klager på dem en gang til så må jeg nok ta kontakt for en samtale.

På aftenen forberedet jeg fredagens norskundervisning og jeg rettet ferdig de skriftlig-muntlige prøvene. Det ble også tid til å lese litt i dagens aviser, som jeg ikke fikk tid til på skolen, samt til å slappe av foran fjernsynsapparetet. Det går for det meste i streik og Anders Bering Breivik, så det er temmelig trøstesløst å se på nyheter for tiden. Værmeldingen er også i streik, så nu kan alt skje på værfronten. Det har vært temmelig kaldt og noget vind, så langt denne uken, men heldigvis har det vært opphold og innimellom en del sol.

Fredag hadde jeg bare en time med undervisning og selv om jeg tibydde meg som vikar fordi en kollega er borte fra jobben denne uken, ble det ikke behov. Er det ikke rart? Når jeg sier at jeg kan vikariere så får jeg ikke timer, mens når jeg ikke har tid da må jeg vikariere. Dette vitner om dårlig styring eller kanskje "noen" synes det er festlig å herje med en lærd quinde? Efter undervisningstimen pakket jeg sammen for helgen og tok to busser bort til Helgøs matsenter, hvor jeg handlet inn til helgen, og det for over 500 kroner. Jeg handlet blant annet inn ingredienser til en god søndagsmiddag, men også tarveligere varer, som toalettpapir og en boks med sardiner. I.o.m. at posene ble temmelig tunge fikk jeg en av butikkens ansatte til å telefonere efter drosje til meg. Avstanden er ikke lang, men hendene og armene er giktbrudne og tåler dessverre ikke så meget som før, dessuten ble det bare 95 kroner for drosjeturen.

Middagen besto fredag av det samme som torsdag, altså hjemmelaget fiskesuppe; denne gangen, dog, var det bare å varme den opp igjen fra dagen før. Enkelt og greit! Efter at oppvasken var unnagjort satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å slappe av med en kopp svart kaffe, en kroneis og et kryssord. Mor satt ved andre siden av kjøkkenbordet og leste litt i dagens aviser. Jeg blir tidvis noget irritert på at hun ikke kler seg skikkelig før hun kommer til bords. Hun hadde bare på seg morgenkåpe fredag, som i og for seg er greit nok de dagene hun holder mer sengen enn hun er oppegående, men på fredag var hun oppe det meste av dagen og da mener jeg hun burde kle seg som normale folk. Jeg klarte forøvrig hele kryssordet i Rogalands Avis på fredag og det på under tre kvarter. Bank i bordet!

Fredag aften forløp stille og rolig, uten de helt store hendelsene. Min skallede nabo var innom en 2-3 timers tid, da spanderte han blant annet et par glass med konjakk på undertegnede. Han fortalte at han var invitert til Frits, men valgte i stedet å ta det rolig her oppe på beste Eiganes. Det må nevnes at det frister med en tur til Mami en helg med det første. En lesbisk quinde, visstnok med en flott sangstemme, synger og herjer der lørdagsaftener nu for tiden. Hun heter Ingrid og jeg har ved en eller to anledninger påtruffet henne på HoT Open Mind og så vidt hilst på henne i forbifarten, men jeg har altså ennu til gode å høre henne underholde på Mami. Naboen mener at det er Hugo som har ansatt henne for å live opp det ellers så traurige lokalet der i Bakkegaten. Jeg serverte naboen, mor og meg selv nystekte vafler og kaffe fredag aften og ellers tittet vi på fjernsynet og nøt en temmelig typisk fredagsaften.

Efter å ha inntatt en god frokost på lørdag - man spiste to knekkebrød, henholdsvis ett med sild og majones og ett med philadelphiaost med gressløk - spaserte man seg en tur bortom gravlunden. Der vannet man blomstene og luket noget ugress rett ved gravsteinene. På veien tilbake igjen ble jeg oppmerksom på at det lå en dametruse i gaten her, rett ved siden av gravlunden og bare 20-30 meter unna villaen. Mon tro hvem det er som har vandret rundt truseløs natt til lørdag...? Naboen vil i alle fall ikke vedkjenne seg dametrusen, ei heller de av ens venner man har konferert med på Facebook nu i efterkant. Jeg hang i alle fall trusen opp på grinden her, i tilfelle noen skulle komme for å lete efter den... Det må jo være lov å håpe på at det kommer en flott ungjente og ringer på døren her en vakker dag og takker for at jeg ikke kastet trusen hennes i søppeldunken. Akk, det er nu engang lov til å drømme...

I går eftermiddag telefonerte en meget oppskjørtet Hildegunn, som kunne fortelle at Jarlfrid nettopp hadde telefonert henne og avlyst kalaset hun hadde planlagt i leiligheten sin på Storhaug. Det var visst den åndsvake sønnen hennes som var dårlig igjen. Hildegunn hadde nettopp gått av vakt på sykehjemmet og gledet seg til kalas, men uten et sted å herje så det altså noget svart ut. Jeg hadde da allerede bestemt meg for å ta en rolig helg, noe jeg forøvrig også allerede hadde informert de ville quindene om, men nu tenkte nok Hildegunn at man dog skulle forsøke å overtale meg. Huff, jeg synes det er mindre hyggelig å avvise desperate quinder, men naboen og jeg hadde allerede avtalt å spille poker sammen med Turid i går aften. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å invitere Hildegunn; ikke er hun spesielt glad i poker, dessuten har hun en lei tendens til å få en ellers rolig aften til å gå helt av skaftene. Jeg rådet henne til å telefonere Nina, Anki, Heidi, Elisabeth og Bente. At alle de hadde planlagt en edruelig aften anså jeg for meget lite sannsynlig og der fikk jeg rett. Jeg telefonerte Hildegunn ved 19-tiden for å høre om hun hadde klart å spore opp en sammenkomst og hun hadde fått positivt svar hos Anki, som meget gjerne villa ha selskap. Det var da enda godt.

Mor og jeg spiste stekt kylling og ris i går eftermiddag, ved 17-tiden. Da naboen og Turid ankom omkring klokken 19.30 disket jeg opp med påsmurte rundtstykker, nystekte vafler igjen, kake og kaffe. Mor kom inn i stuen for å spise og drikke kaffe, men tilbrakte resten av aftenen inne på kammerset. Det ble en hyggelig halvannen time med poker, dog uten hor. Naboen stakk avgårde med pengene, men man tåler å tape 60 kroner, selv på en lærerlønning. Det er alltid hyggelig med besøk av naboen og Turid samtidig fordi vi kommer så godt overens og kan tale om alt mellom himmel og jord, uten at det blir kjedelig. Vi nøt noget av det sterke, i alle fall naboen og jeg, men ikke mer enn at vi holdt oss tålig edruelige. Som vanlig når vi sitter i villaen baksnakker vi de fleste personene i vårt skeive miljø, men det er sjelden vondt ment. Jeg nevnte for Turid at Hildegunn hadde telefonert og fortalt at Jarlfrids sønn var dårlig igjen. Turid kjenner visstnok bedre til forholdene rundt Jarlfrid. Det som er situasjonen er at hun har en tilbakestående sønn i 20-års alderen, uten verken vett eller forstand. Han bor på institusjon og de gangene han er døden nær skyldes det som regel den alvorlige sukkersyken han lider av. Ikke vet jeg om det var det som var årsaken igjen i går også, men når Jarlfrid snur ryggen til en kasse pils er det temmelig alvorlig, det er sikkert og visst.

Vi så en del på fjernsynet i går aften også. Verken Turid eller naboen ville gå igjen før en halvtimes tid efter midnatt, så det er tydelig at de nyter å sitte i sofaen min, selv om det ikke skjer så meget hele tiden. Blant annet så vi på en krim-episode og noget friidrett. Naboen hentet også en gammel videokasset med filmsnutter fra en LLH-fest anno 1999. Den festen foregikk på hotel Alstor og naboen mener det kan ha vært den siste festen der før man flyttet de skeive festene over i nye lokaler. Man var innom SAS Globetrotter på Lagårdsveien, husket naboen, men verken han eller vi to andre husker sikkert om festene flyttet til dette hotellet eller til Handelens hus efter hotel Alstor. Sikkert er det i alle fall at man hadde noen få fester på hotell SAS Globetrotter - tror det hotellet heter noe annet i dag - mot slutten av 1990-tallet, og at man holdt til på Handeles hus en 3-4 år før man så havnet på De røde sjøhus nede ved kaien. Efter at HoT Open Mind ble født i 2009 har LLH-festene blitt færre, noen har blitt avholdt i lokalene til HoT Open Mind, noen på De røde sjøhus, noen på Folken og noen på Stills Scene ved jernbanen. Akk, det er nesten ikke til å holde tritt med for en quinde i livets høst.

I dag sto man opp ved 09-tiden og hadde unnagjort både frokost, en liten oppvask og støvsuging innen klokken var 10.00. Det er i skrivende stund 13 grader, delvis skyet med litt sol, dog ikke regn. Jeg satte meg så ned og leste like ut den fantastiske romanen ved navn "CeeCee Honeycutts reddende engler", en bok jeg på det varmeste vil anbefale eder leseglade blant fanskaren min. Klokken 13.10 ringte det på døren her og det var mors faste prest, som kom innom for en samtale med henne. Dette er første gangen han kommer på husbesøk her, men husbesøk hos senile folk, som er ute av stand til selv å komme seg til kirken, utføres av en og annen prest her i byen, dog er det slettes ikke alle som tar seg tid til slikt. Mor har vært veldig opptatt av å få presten i hus, så at han tok seg tid til en halvtimes visitt nu i dag, rett efter messe, må sies å være intet mindre enn et offer. Han lover henne å komme tilbake i høst, da med vann og brød slik at mor kan få sin egen private nattverd her i villaen. Jeg er sikkert på at med en slik lovnad fra en geistlig kommer mor til å klamre seg fast ved livet, bare for å oppleve nok et besøk.

Klokken 15.30 i dag har jeg invitert min søster Anne-Grethe, naboen og mor på middag. Jeg skal servere hjortestek med det kosteligste tilbehør. Til dessert har jeg laget hjemmelaget fruktkompott, som jeg skal servere med vaniljesaus til. Skal jeg rekke å bli ferdig med borddekking, middag og påkledning av mor til gjestene ankommer så må jeg herved avslutte dagens innlegg med ønsker om en fortsatt god søndag og en fin ny uke!

Toril

1 kommentar:

exstra82 sa...

hei hei :) Fint du har d bra :)
Så når har du tenkt dæ ut ?
KLæm lasse

Site Meter