onsdag 25. juli 2012

Bente og undertegnede på Gladmat 2012

Kjære lesere!

I dag blir det et noget kortfattet innlegg, i.o.m. at man har tilbrakt meget tid med sin søster nu i dag. Tiden flyr som kjent fort i godt lag. Dagen startet med regnvær og det lot til å bli en grå og trist dag. Ved frokostbordet diskuterte vi frem og tilbake hvorvidt vi skulle overvære åpningen av Gladmat 2012, men endte til slutt opp med at vi ikke kunne la været ødelegge for oss. Vi er begge voksne quinder med hver vår paraply, så vi skulle ikke la oss bli stoppet av ruskevær, ble vi skjønt enige om. Dessuten skulle mor få besøk av hjemmesykepleien nu i dag, og det var dusjedag, så vi fant ut at det var like greit å komme seg unna før de kom.

Da vi gikk nedover mot sentrum regnet det en god del. Først da vi ankom sentrum ved 11.30-tiden begynte regnværet å avta og rett før åpningen av denne efterhvert så berømte matfestivalen skulle finne sted klokken 12.00, tittet solen frem. Vi ga blaffen i selve åpningsseremonien og gikk i stedet rundt og tittet på de forskjellige standene. Vi vurderte flere mulige steder å sette oss, men endte til slutt opp på en av standene omtrent midt i Strandkaien, som tilhørte Fatland Jæren. De kjørte cowboy-stil og serverte fantastisk gode hamburgere. Ved bordet ved siden av oss satt et quindemenneske i 50-års alderen og klaget høylytt over at det ikke var melk eller fløte og få i kaffen, ei heller fant hun det korrekt at de ikke hadde kjøpt inn ketchup. Himmel og hav! Bente og jeg himlet med øynene over denne frekkheten fra dette quindemennesket, som forøvrig var i følge med flere andre mennesker, dog tiet de andre. Vi var de aller første som satte oss ned ved denne standen, kort tid før klokken var 12.00. Både burgerkjøttet, urtebrødet som omkranset burgeren og tilbehøret (dressing, salat og tomat) smakte fortreffelig. Desserten, som besto av svart kaffe (ja, uten noget hvitt. Skandale? Neppe.) og en meget god kake smakte også fortreffelig og det hele kostet bare 150 kroner. Såpass må man nesten regne med å betale når man skal spise seg mett på matfestivalen, Gladmat 2012.

(Man blev dog noget viril da 3-4 flotte jenter i 20-års alderen - alle iført cowboyhatter og spenstige klær - begynte å danse inne i teltet vårt. De danset til sangen Cotten Eye Joe og fikk meg til å føle meg som om jeg var i Texas. De var nok kombinerte serverings- og dansedamer. Flottere sprettjur og nydeligere jenter har jeg sjelden sett, men jeg sa ingenting til Bente.)

Utenfor standen til Dolly Dimples var 2-3 homofile ungdommer i full sving. Man observerte både Steffen og Robin, muligens også en tredje homofil gutt. I det vi gikk forbi vinket jeg bort til ungdommene, som vinket ivrig tilbake. De kjente nok igjen quinden i stakk, som gikk og bar på en paraply og en veske i følge med sin søster. Hyggelig. Bente og jeg gikk frem og tilbake flere ganger og fikk tittet på de fleste standene, men da klokken passerte 13.30 hadde det allerede blitt såpass folksomt at det ble mer stress en glede å skulle gå der. Solen hadde også kommet frem til fulle, så vi, som hadde kledd oss for annet vær, ble meget varme. Vi fant oss en benk oppe på Domkirkeplassen og ble sittende å myse på folkelivet en stund, før vi ble enige om å kjøpe med oss hver vår softis, som vi kunne nyte på spaserturen hjem. Vi gikk på samme sted som i går og kjøpte oss softis. Vi spaserte hjemover via Lars Hertevigs gate, Løkkeveien og Brønngaten. Vi gjorde en avstikker innom Murgaten for å titte efter liv utenfor villaen til Oldboy, men der så det dødt ut. Jeg var til og med frekk nok til å banke diskré på porten til den sagnomsuste bakgården, men det var ingen tegn til liv innefor.

Vi var freidige nok til å kaste softis-begerene våre oppi en av søppeldunkene som sto utenfor villaen der i Murgaten, men forøvrig oppførte vi oss meget dannet under vår lille utflukt. Vi gikk innom gravlunden og kikket på flere gravsteiner; familiegravsteinene naturligvis, men også andre gravsteiner av kjente og ukjente. Vi ble begge overrasket over at en hel del petuniaer så meget flotte ut på en grav der på Eiganes gravlund, siste dagers regnvær til tross, men det kan ha hjulpet på at det står et stort tre akkurat over den og de nærliggende gravene. Da vi kom hjem var dusjingen av mor vel overstått. Vi satte oss ut på altanen, kokte noget kaffe til oss selv og mor og tok med mor en tur ut i solen. Efterhvert begynte det å blåse litt, så da gikk vi inn igjen og begynte med middagen, som skulle være det samme i dag, som i går. Jeg telefonerte naboen og klokken 16.15 var vi atter samlet rundt kjøkkenbordet alle 4.

I aften har man gått en liten tur - rundt gamle stadion - og man har slappet av med god littertur, den gode samtale, kryssord, brodering og noget fjernsynstitting. Værmeldingen lover godt vær også i morgen, så Bente og jeg har talt om at vi kanskje skulle ta med oss mor på en liten kjøretur, men vi ser det an i morgen.

Forøvrig fikk man i eftermiddag sett svar fra Oldboy på Facebook og alt står bra til, så later det i alle fall til.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter