lørdag 28. juli 2012

Mann fikk fart på seg i Bjergstedparken!!!

Godtfolk!

Selv om man egentlig har skrevet aftenens innlegg i bloggen er det nu på sin plass med et ekstra innlegg, for å gi et kortfattet referat fra aftenens patruljering i Bjergstedparken.

Naboen gikk hjem ved 21.30-tiden, efter en hyggelig stund her i villaen. Jeg telefonerte så Hildegunn for å høre om hun var ute på livet her eller der, men faktisk så var hun hjemme hos seg selv, for en gangs skyld. Vi ble enige om å ta oss en tur bort til Bjergstedparken for å sørge for ro og orden der borte. Det er jo også litt festlig å skremme vannet av mer eller mindre skjulte bi- og homo-herremenn rundt livets middagshøyde. Hildegunn hentet meg ved 22.30-tiden - hun disponerer for tiden datterens bil - og vi kjørte sporenstreks ned til Bjergstedparken, vel vitende om at naboen garantert ikke ville være der. Han lider nemlig av podagra-smerter for tiden og har mer enn nok med å gå fra seg selv og bort til min ringe villa.

Vi parkerte ovenfor parken, i retning Kampen, og krysset veien og gikk forbi konserthuset mot parken. Da vi kom inn i selve parkområdet møtte vi på en ung mann i 20-års alderen, som kom gående fra flaggstangen. Han hadde neppe vært der borte for å senke flagget, men vi hilste bare ydmykt på han i det han passerte oss. Man er da, tross alt, ikke ute for å plage ungdommen, dessuten gikk han bare i parken. 5-10 minutter senere passerte en herremann med hund, som sikkert var helt uskyldig. Klokken 22.55, dog, begynte en viss mystisk aktivitet i parken. Først observerte man en skygge som lusket rundt nedenfor steintrappen. Vi gikk ned trappen for å undersøke forholdene nærmere, dog var denne mystiske skyggen som sunket i jorden. Maken, disse mørkemennene er jammen meg gode til å gjemme seg for lærde quinder på jakt! Noget senere, dog, kom det kjørende en bil. Den parkerte nedenfor parken, rett ved en av inngangene til konserthuset. Efter bare få strakser kom det luskende en herremann i retning der vi oppholdt oss. Jeg hvisket til Hildegunn at vi burde søke dekning for å observere fra avstand, før vi evt. skulle slå til.

Efter en 2-3 minutters tid så vi at herremannen hadde stilt seg opp under et tre, inntil en bergvegg på nedsiden av parken. Vi tisket og hvisket litt før vi forsiktig beveget oss i retning herren. På dette stadiet hadde det blitt nesten helt mørkt i parken. Da vi sto noen få meter unna treet slo vi på lommelykten og lyste mot ansiktet hans. Hildegunn trampet også i bakken og det skremte nok mørkemannen for han begynte å gå forsiktig i retning bilen sin, efterhvert gikk han faktisk temmelig hastig. Jeg ropte efter han at han burde skamme seg. Bank i bordet for en vellykket aften for oss i "Bjergstedparkens allianse"! Vi kunne sikkert holdt på en time til og da hadde vi vel påtruffet ennu flere mystiske skikkelser, dog følte vi begge at vi hadde fått nok spenning for i aften.

Hildegunn kjørte meg hjem igjen efter spaserturen og ablegøyene i parken. Jeg avslutter her.

Toril, leder for "Bjergstedparkens allianse"

Ingen kommentarer:

Site Meter