søndag 26. august 2012

Besse Cooper 116 år!

God søndag!
 
Verdens eldste nålevende person, Besse Cooper fra Monroe i Georgia, USA, fyller i dag utrolige 116 år.
 
Besse, som ble født i Tennessee, er et eksempel på at det går an å bli meget gammel, selv om ens foreldre og søsken ikke ble det; moren ble 60 år, faren ble 70, mens den av søsknene som levde lengst, en søster, døde i 1991, 86 år gammel. Dog skal det med rette sies at en av hennes oldemødre passerte 95 år! Det var morens farmor.
 
I 1924 ble hun gift med herr Luther Cooper, som vandret hen i 1963, 68 år gammel. De fikk 4 barn og alle lever: Angeline (83), Luther jr. (80), Sidney (76) og Nancy (68). Sistnevnte ble født da Besse var hele 48 år gammel, men skulle likevel oppleve å bli pensjonist i morens levetid.
 
I dag er helsen så som så og Besse trivest best i sengen, men hvem kan bebreide henne for det? På sykehjemmet, hvor hun har bodd i over 10 år, er det sengeliggende mange folk som er både 30 og 40 år yngre enn henne... Frem til hun var 105 år bodde hun hjemme og stelte seg selv. I dag er det kalas på sykehjemmet og den lærde quinde stiller seg i rekken av ydmyke gratulanter!
 
Det har vært en røff start på skoleåret her hjemme i Stavanger. Problemer med å få dekket opp alle undervisningstimene, grunnet to sykemeldinger samt en forglemmelse som gjorde at en 10. klasse sto uten undervisning i religion, har ført til at det har blitt en del vikartimer på enkelte av oss. Således har jeg vikariert i både norsk og religion i uken som har gått, og jeg har sagt til mine kolleger at det jeg kan om religion og kristendommen er godt nok til at jeg kan undervise elevene til fulle. I grunnen hadde det ikke vært meg i mot å undervise i religion, men det faller seg sikkert slik at det blir noen andre som får den jobben permanent, vil jeg tro. Selv har jeg bare 10 undervisningstimer i uken på fast basis, men det er nettopp de av oss som ikke underviser 100% som får flest vikartimer når det røyner på. Det er forsåvidt både rett og rimelig, det, men man må passe seg for å drive rovdrift på giktbrudne quinder.
 
På torsdag hadde jeg den første skikkelige norskundervisningen denne terminen. Da hadde jeg en dobbelttime med klasse 10C, og selv om jeg også hadde denne klassen på tirsdag, var det altså først på torsdag at man kunne sette i gang for fullt. Det første temaet i norskfagets pensum er muntlig fremføring. Jeg begynte temaet med å undervise elevene i debatteknikk, retorikk, kommunikasjon og hvorledes man best bør ordlegge seg. Jeg viste også frem noen gamle videoopptak fra 60- og 70-talls debatter fra Stortinget, for å vise elevene hvorledes den muntlige fremføringsformen har forandret seg og blitt noget mindre stiv og offisiell på 40 år. Jeg prøvde å forklare elevene at det å være nervøs i en situasjon hvor man står foran en forsamling for å tale er helt normalt. Jeg eksemplifiserte med en historie om meg selv, fra 1971, da jeg ble så nervøs under praksisperioden min på lærerskolen at jeg måtte forlate klasserommet for å unngå at jeg besvimte. Jeg var nok heller ikke helt stø rent faglig sett, den gangen, men det skal jeg la ligge. Til mandagens undervisningstime ga jeg elevene følgende oppgaver:
1) Forklar ordene kommunikasjon, artikulasjon, mimikk og monoton
2) Forklar ordene debatt og negative og positive ladete ord..
 
Jeg telefonerte min søster Bente i går og det går visst bare bra der borte i hovedstaden. Bente bor i en flott blokkleilighet i Ellingsrudåsen ved Karihaugen i Oslo, ikke så alt for langt unna kommunegrensen mot Lørenskog. Jeg har selv besøkt henne der borte ved flere anledninger og hun bor i gangavstand fra et stort kjøpesenter, som heter Metrosenteret i Lørenskog. Der har man lagt igjen flere tusen kroner gjennom årene, det skal med rette sies. Ellingsrudåsen er ikke akkurat hovedstadens beste strøk, men det er flott å gå tur i marken langs Ellingsrudelven, dessuten går t-banen nesten til dørstokken til Bente. Ellingsrudåsen er linjens endestasjon. Bente fortalte meg at hun hadde vært på bokmesse på fredag, og det tolker jeg som et tegn på at hun er ganske så frisk og rask igjen.
 
Hildegunn telefonerte ved 15-tiden i dag for å avlegge rapport fra nattens herjinger på HoT Open Mind. For første gang siden hun havnet i onkel politis søkelys våget hun seg på kalas hos Anki sammen med Jarlfrid i går aften. Kalaset var meget vellykket, det samme var byturen. Det var full rulle på HoT Open Mind og stemingen var god. Riktignok måtte hun irettesette et quindetroll ved navn Hege, som ravet rundt i lokalet, full og ubehagelig, men efter å ha tipset en vakt om henne ble visst nevnte quinde forvist fra stedet, sammen med en herremann ved navn Thomas. Akk, den helgen ingen må forlate lokalene til HoT Open Mind mot sin egen vilje, har nok ennu ikke funnet sted, kjære lesere. Det er alt for mange som inntar mer av det sterke enn de kan takle og det blir det alltid spetakkel ut av. Jeg undret på om Hildegunn kunne referere noget fra hvem hun observerte i lokalet i natt, til glede for de av oss som ikke var ute selv, og de navnene jeg fikk ut av henne var følgende navn: Anki, Josefine, Elin, Michelle, Sissel, Karin, Unni, Hege, Nina, Glen, Torgeir, John, Odd, Hansemann, Knut, Thomas, Arne Morten, Einar og innehaverene. Dessuten mente hun å ha observert Øystein, men hun var ikke helt sikker. Bank i bordet for godt avlagt rapport!
 
For undertegnede har det vært lite festing, denne uken. Riktignok tok naboen og jeg oss en dram eller to fredagsaftenen, men det er også det hele. Torsdagsaftenen vasket og ryddet jeg en del i villaen. Fredag, efter undervisningen, møtte jeg Tove Johs-Castell for kaffe og kaker på Straensenteret, og utpå aftenen hadde jeg besøk av naboen. Jeg disket opp med sen middag på fredag, løvstek og slottspoteter med bernaisesaus til. Vi spiste klokken 19.30 og hadde en meget trivelig aften sammen, naboen, mor og jeg. I går, lørdag, var jeg på Kvadrat for å handle, helt alene. Der kjøpte jeg meg, blant annet, et flott skopar, som jeg skal innvie under Stavanger på skeivå om en knappe to ukers tid. Jeg kjøpte meg litt forskjellig av klær og sånn ellers samt en flaske med rødvin på vinmonopolet, som jeg har smakt litt på nu i dag. I går serverte jeg hjemmelaget lapskaus til middag og lørdagsaftenen forløp stille og rolig. Naboen var hjemme hos seg selv, mens mor og jeg satt med kryssord, ukeblader og ellers nøt kaffe og kaker mens vi tittet på fjernsynet.
 
Forøvrig kom det meg for øret nu i dag at tidligere NRK-hallodame, Kirsten Schøyen (66), er i dyp sorg efter å ha mistet både sin far på 95 år og sin mor på 89 år den senere tiden. Akk, slik en elendighet. Da hun pensjonerte seg i 2010 var skrantende foreldre ett av argumentene for at hun skulle slutte, men nu er det altså over for hennes kjære foreldre. Man kondolerer.
 
Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter