søndag 5. august 2012

Regnvær, Bente er på besøk, vasking, Kvadrat-tur, Ullandhaug, rolige aftener, Hildegunn på glattcellen m.m...

God søndag!

Det regnet en god del på søndag som var, noe som la kjepper i hjulene for den planlagte grill-seanse ute på altanen. Dog, det ble i stedet stek med kokte mandelpoteter og annet godt tilbehør til inne i stuen, klokken 16.00. Til dessert serverte man nybakt sjokoladekake. (Ja, nu har man nok kaker og andre søtsaker i hus!) Vår søster Anne-Grethe kom på middag sammen med sønnen sin, så det ble 5 stykker rundt bordet her, til en forandring. Det var hyggelig!

Vi nøt en god frokost ved 09.30-tiden, mandag. Bente refererte fra helgens besøk hos sin venninne på Randaberg - jeg talte også om helgen; om at jeg hadde besøk av naboen og om at jeg og Hildegunn spaserte oss en tur i Bjergstedparken, men jeg sa naturligvis ikke noe mer om den saken. Tror ikke Bente hadde forstått dette med cruising og anti-cruising uansett. Bente og jeg spaserte oss en tur ned til sentrum for å handle mat på mandag. Det var få spor igjen efter Gladmat 2012, som sluttet i helgen, heldigvis får man vel si, for maken til styr og stress som følger med denne matfestivalen, altså. Da vi gikk hjem igjen spaserte vi gjennom Murgaten, hvor man observerte at herren i nummer 16. hadde to åpne vinduer ut mot gaten, ett i hver etasje, dog mente han selv at han ikke hadde hatt oppe mer enn ett vindu når man senere konfronterte han på Facebook, men det er vel alderen som gjør at man glemmer litt i ny og ne. Jeg sliter med det samme. Sist uke glemte jeg igjen lommeboken min på Prix-butikken en dag, noe jeg i efterkant ble meget flau over.

Tidenes regnvær satte inn ved 14.45-tiden på mandag. I løpet av mine 64 år har jeg bare opplevd maken en eneste gang før og det var en eller annen gang mellom 1985 og 1995, dog husker jeg ikke eksakt årstallet, bare at det ble riktig ille den gangen. I løpet av en times tid kom det 34 millimeter med nedbør over Eiganes og omegn. Store deler av Stavanger fikk like meget eller nesten like meget nedbør, dog var det lokale variasjoner. I Kvernevik, hvor Anki bor, kom det "bare" 14 millimeter på mandag. Det ble meget raskt ville tilstander utendørs. I gaten utenfor villaen dannet det seg en liten elv i løpet av en halvtimes tid og nedover mot sentrum rant det strie bekker i de fleste gatene. Takrennene til min ringe villa klarte ikke å ta unna for alt regnværet, i tillegg rant det inn vann både fra naboen og fra gaten, så det dannet seg en diger dam foran kjellerdøren, med det resultat at det seig vann inn gjennom alle sprekkene rundt døren og i løpet av minutter var det flere liter med vann i kjelleren. Man ble dog obs på dette og fikk temmelig raskt på seg støvlene og ut bar det med en bøtte for å øse vekk vann fra foran kjellerdøren.

Maken til elendighet. Jeg måtte gå 16-17 runder med nesten fulle bøtter med vann, før vannet var såpass lavt utenfor døren at det ikke rant inn i kjelleren. Det var ikke så enkelt å vite hvor man skulle gjøre av vannet heller. Hadde man kastet det ut på gaten eller på egen eiendom kunne det fort kommet tilbake. Løsningen ble å tømme bøttene ned i toalettet inne, i håp om at kloakken fungerte som den skulle, noe den heldigvis gjorde. Mor og Bente fulgte ivrig med fra vinduet i stuen, mor var sågar redd for at det var Åsgårdsreia som meldte sin ankomst og at siste time var kommet. Nu i efterkant har jeg lest at det kom 10-11 millimeter nedbør på målestasjonen på Våland på bare 10 minutter og at den målestasjonen registrerte 32 millimeter mandag eftermiddag. Regnværet gikk over i vanlig intens nedbør ved 16-tiden og ved 16.30-tiden roet det hele seg mer eller mindre. Naboen talte med kameraten Einar i går og han husket også at det var riktig ille en eller annen gang for omkring en 20 år siden. Den gangen fikk nevnte herremann kjelleren full med vann i sin daværende villa på Madla.

P.g.a. av regnskyllet på mandag ble aftenens planlagte gjestebud i villaen avlyst. Egentlig skulle man hatt Anne-Grethe og en kusine av oss fra Jæren på besøk, men da det ble vann og atter vann overalt følte jeg ikke for å ha gjester i hus og telefonefonerte i stedet med bud om at de heller kunne komme på tirsdag, noe som var i orden for begge to. Det skjedde ikke stort på dagtid, denne dagen, tror jeg. Det er i alle fall glemt. Da tirsdagsaftenen omsider kom og Anne-Grethe og vår kusine fikk lov til å komme ble det en riktig så hyggelig stund. Jeg serverte kaffe og kaker samt kroneis og samtalen gikk lett om løst og fast. Vår kusine er, i likhet med Anne-Grethe, noget interessert i det kristne livet, men ikke verre enn at hun tillater seg å besøke et ukristent hjem, som jo villaen er. Bank i bordet for det!

På onsdag og delvis også på torsdag hjalp Bente meg med å vaske og rydde i villaen. Vi tok for oss alle soverommene samt kontoret mitt oppe i annen etasje. Det så dessverre temmelig ille ut på et par av gjesteværelsene, men slik blir det når man har så meget ansvar og såpass meget å henge fingrene i at man må nedprioritere støvtørking og husvask. Vi støvsugde, tørket støv, vasket gulv og vinduer. Bente vasket også kjellertrappen og hun skuret trammen ut mot gaten. Vi oppdaget også et vepsebol inni et kott på et av gjesteværelsene. Huff og huff. Da måtte naboen tilkalles. Han er ikke redd for veps og hjalp oss med å spraye store mengder giftspray inn i kottet. Det ble i alle fall dødt der inne da han var ferdig, så han kunne ta tak i og kaste vepsebolet ut av vinduet der oppe. På torsdag kom det frisør til villaen, på bestilling fra Bente, som mente at mor burde få ordnet med håret sitt. Jeg gikk en tur bortom Prix mens frisørdamen var her og fikk nok store øyne da jeg kom tilbake. Mor og frisørdamen hadde funnet på å gi mor et lilla skjær i håret. Himmel og hav, slik til galskep! Quindemennesket er da vitterlig 92 år og da kan man med god samvittighet være grå i håret. Det mener nu engang jeg, men de om det.

Både onsdag og torsdag sto det hjemmelaget lapskaus på menyen. Den kunne enkelt varmes opp igjen på torsdag, noe som var lurt, i.o.m. at vi fikk uventet besøk av min kollega Ingeborg rett før det skulle være middagstid. Hun takket forøvrig ja til å bli med oss å spise. Ingeborg avga full rapport fra hennes siste telefonsamtale med prinsesse Irene, som for tiden ferierer nede i Afrika, i alle fall har hun nylig vært der. Det er dessverre ingen gode nyheter angående hennes nevø, men det er heller ingen nye dårlige nyheter, så da så. Jeg disket opp med kaffe og kaker en times tid efter at middagen var inntatt. Mens vi satt og hygget oss inne i stuen og klaget over det begredelige sommeværet, ringte det på døren. Da jeg åpnet sto det en hersens rumener på trammen, som viste frem en lapp om at han var døvstum og at han solgte hjemmelagede tepper, men jeg ristet bare på hodet og pekte ut mot gaten, et hint han forsto og ganske straks fortsatte han å traske bortover gaten. Det er alt for mange tiggere, tyver og taskenspillere fra Romania her til lands for tiden. La det være sagt. Bente kunne fortelle oss om lignende forhold i hovedstaden, noe man også har sett på Dagsrevyen, men i Oslo holder de seg mer på et og samme sted, tror jeg, i motsetning til her i Stavanger hvor de stjeler både i øst og i vest, innimellom den "lovlige" tiggingen sin på gatenivå.

På fredag reiste Bente og jeg for å avlegge en snarvisitt hos Anne-Grethe på Klepp. Da vi hadde vært der en halvannen times tid reiste vi til Kvadrat for å kose oss i de mange butikkene der. Bente handlet seg både ny jakke og nye sko, men jeg var mer beskjeden og nøyde meg med en ny bok, to truser og kaffe og softis. Ja, også kjøpte vi en ny morgenkåpe til mor, i.o.m. at hun har begynt med å gå så meget i det for tiden. Jeg påtraff faktisk Turid på Kvadrat og fikk slått av en lang prat med henne mens min søster prøvde sko inne på et av kjøpesenterets mange skobutikker. Jeg fortalte Turid at jeg ikke ville feste i helgen, men heller vente til neste helg, for da har Bente reist tilbake til hovedstaden igjen. Turid fortalte meg at hun og moren skulle til Heng på lørdag, så hun hadde i så fall vært nødt til å feste på fredag, men hun var likeglad hun med, fikk jeg inntrykk av.

Fredag spiste vi sen middag i villaen, først klokken 19.00, og på menyen sto indrefilet med kokte poteter, hjemmelaget saus og gode grønnsaker. Man hadde naboen på middag den aftenen og mor følte seg såpass i slaget at hun ikke gikk og la seg igjen da vi hadde spist, som hun tidvis gjør. Hun ble sittende oppe med oss andre til klokken var nesten 21.30, som må sies å være bra til henne å være. Man tittet litt på OL denne aftenen, drakk kaffe og koste seg med kaker og nystekte vafler, som jeg serverte med rørte jordbær til. Bente skrøt meget av vaflene mine! Hun holder seg forøvrig meget godt, sine 62 år til tross, i alle fall utvendig. Hun har slitt med helsen fra tid til annen, men har beholdt sitt ungdommelige ytre, i motsetning til undertegnede, som sliter med hengejur, falmende hår, rynkete og dvask hud og en fyldig skrott. På toppen av det hele kommer giktbruddenhet og tidvise fotblemmer, som for øvrig er relativt beskjedne i skrivende stund. Bank i bordet for det. Bente og mor satte seg også ned med noget brodering fredagsaftenen. Bente satt og broderte nesten til sengetid, mens jeg heller løste kryssord og så på fjernsynet. Naboen gikk gjem ved 20.30-tiden, under påskudd av å ville se på OL, men det var nok fordi han hadde en avtale med internett, tenker jeg.

I går, lørdag, var min søster på besøk hos venner over i Strand kommune, således var mor og jeg alene store deler av dagen. Været var dårlig også i går, dog skal det sies at vi hadde solskinn på fredag, men ett døgn var åpenbart det vi fortjente. Naboen og jeg var en tur på Helgøs matsenter eller Helgø Meny, som det nu skal hete, og handlet inn diverse til til helgen og en ny uke. Da maten var vel i kjøleskapet tok naboen og jeg med oss mor på en liten kjøretur, for å gi henne en liten opplevelse samt forandring i rutinene hennes. Vi kjørte rundt Hafrsfjorden, via flyplassen, Tananger og Kvernevik. Ved Jåsund, mot Hafrsfjord-bruen på Sola-siden, bygges det meget for tiden. Naboen svingte innom området slik at mor og jeg skulle få se på de store forandringene i området. Jeg har aldri vært spesielt kjent der ute, men mor hadde en venninne fra lærer-dagene, som bodde der ute i hine hårde dager. Det er bra at det bygges og bygges. Bolignøden er stor her i byen. Naboen kjenner til at en av hans homofile kamerater har kjøpt seg leilighet i Jåsund, men den er ennu ikke bygget ferdig. Vi kjørte hjemover via Madlakrossen, men svingte opp til Madlamark, i stedet for å kjøre Madlaveien hjem. Vi kjørte forbi både høyblokkene på Ullandhaug og oppom Ullandhaugtårnet. Mor har fremdeles en venninne i 80-års alderen, som bor i en av høyblokkene, men hun går nesten ikke ut av blokken lenger, grunnet dårlig helse. For noen år siden kjente mor flere i de blokkene, men de er nu beboere enten på et eller annet gamlehjem eller på en eller annen kirkegård.

Når det gjelder det flotte turområdet rundt Ullandhaugtårnet så har det dessverre blitt delvis ødelagt i senere år, p.g.a. dette cruising-fenomenet som enkelte homofile og bifile herremenn driver så meget med for tiden. Den som mente at mer åpenhet i samfunnet ville fjerne behovet for slik udannethet, tok grundig feil. I følge den skallede er det nu mer slikt ved Ullandhaugtårnet og i Bjergstedparken enn på årevis. I hine hårde dager - frem til 1800-tallet - skrev man Udlandshaug, rett og slett fordi den uskolerte menigmann på den tiden trodde navnet på Stavangers høyeste punkt kom av at når man sto der oppe så kunne man beskue helt til "udlandet". Man var ikke særlig flink til å gå i historien før i tiden. Hadde man vært like lærd på den tiden, som undertegnede er i dag, ville man trolig ikke unngått å kommer over informasjon om at man dyrket den gamle guden Ull oppe på denne haugen i før-kristen tid. Derav navnet Ullandhaug. I løpet av de siste 250 årene har man skrevet navnet på mangt et vis; Ullenhaug, Ullenhoug, Ullenshaug, Ullernhaug, Ullandshaug og altså Udlandshaug. Skål!

Efter å ha inntatt middagsmaten - pølser og potetmos - satte jeg meg ned for å lese i den nye romanen min - den som jeg kjøpte på Kvadrat. Jeg ble også meget ivrig på et kryssord i går eftermiddag, som jeg fant på internett og fikk skrevet ut på den gamle skriveren min. Noget senere gikk jeg på internett for å sjekke Facebook samt for å undersøke siste nytt fra de royale hold. Med unntak av dødsfallet til en ukjent prins fra Sachsen, som var i 80-års alderen, var det intet nytt fra de Europeiske kongehus. Hvor lenge enkelte oldinger blant de kongelige har igjen, vites ikke, men både prins Philip av Storbritannia og x-storhertug Jean av Luxembourg er 91 år og lider av varierende helse. Sistnevnte slekter nok på sin farmor, som ble 96 år gammel. Facebook-skriverier bekrefter at herren fra Murgaten nu er vel hjemme i Thailand og herefter vil han nok bli omtalt som herren der nede i Thailand igjen. Han rapporterer om 15 grader høyere temperaturer der nede enn her hjemme, men trøsten får være at en såpass voldom varmebølge her til lands hadde tatt knekken på lærde quinder i livets høst, så vel som pest og kolera.

Min søster kom hjem ved 19.30-tiden og da ble det kaffeslabberas til den store gullmedalje. Bente refererte fra besøket i Strand, nærmere bestemt på Jørpeland, og jeg fikk vite meget om hennes venners gjøren og laten, selv om jeg ikke kjenner disse menneskene. Mor undret på om disse menneskene, som skriver seg for Helgeland, kunne være i slekt med en viss Oddvar Helgeland, som kun kjente for 100 år siden eller der omkrig, men det forble visst et mysterium, dog vet jeg at Helgeland er et meget vanlig efternavn, både i Stavanger og i Strand, så vel som i store deler av Rogaland ellers. Norges sprint-håp i går tabbet seg ut og ble slått ut av konkurransen, til manges store sorg. Personlig er jeg bare sånn passelig engasjert over OL i år og har kun sett på kanskje 5 timer OL til sammen. Aftenen forløp ellers temmelig dannet. Man unnet seg en og annen sigarett under parasollen ute på altenen samt en kopp med oppspritet salviete, men det var også utskeielsene i sin helhet.

Klokken 07.55 i dag tidlig ble man vekket av at telefonen ringte. I andre enden av tråden befant en temmelig redusert og stresset Hildegunn seg. Hun hadde havnet i uføret i natt og hadde nettopp våknet opp på en glattcelle nede på politistasjonen. Jeg trodde først at dette var en tørr spøk fra hennes side, klekket ut under et eller annet nachspiel på morgenkvisten i dag. Dog forsto jeg ganske straks at Hildegunn for en gangs skyld var temmelig fortvilet over situasjonen hun hadde havnet oppi og hun håpet at jeg kunne ta Saaben til naboen for å hente henne. Jeg reagerte sporenstreks og telefonerte naboen for å gi en kortfattet verson av elendighetene og da sa han naturligvis at jeg bare måtte komme bortom for å hente bilnøklene. Innen en halvtime hadde gått sto jeg utenfor politstasjonen og efter få minutter kom min gode venninne ut, dog uten verken jakke eller veske. Huff og huff. I bilen fortalte hun meg at hun hadde mistet vesken sin i løpet av nattens herjinger og der hadde hun både husnøkler, kort, pengebok, en strap-on og en ølflaske. Slik en elendighet!

Jeg insisterte på at ferden skulle gå til villaen, hvor hun kunne dusje samt få servert en real frokost med vørterøl, kulturmelk og paracet til, som hjelper godt på redusert form efter fyll og fanteri. Hildegunn ville ikke vise seg for datteren i den tilstanden hun fremdeles var i, noe jeg godt kan forstå, så vi ble enige om at hun skulle lyve å si at hun hadde blitt frastjålet vesken sin på byen også skulle det ties om resten. Ved 10.30-tiden var formen såpass oppadstigende at hun mannet seg opp og tok en telefon til sin datter, som heldigvis har egen nøkkel til leiligheten på Saxemarken. Datteren skulle komme for å avlevere nøkkelen utenfor blokken om få strakser, så da kjørte jeg henne hjem. I bilen til byen innrømmet Hildegunn at hun led av fullstendig hukommelsestap fra nattens hendelser og at hun ikke har den ringeste anelse om hva som har foregått. Hun hadde forsåvidt hintet om dette i villaen også, men nu åpnet hun seg helt. Det siste hun husker er at hun ble nektet inngang utenfor HoT Open Mind og da var hun i følge med Jarlfrid. Før det inntok hun uante mengder med pils og tequila hos vår venninne Heidi. Hun har dog vage minner om at hun var innom Hansenhjørnet, dog er dette noget uvisst. Hva i all verden som har skjedd utover natten vil kanskje tiden vise, hvem vet.

Vitner til Hildegunns utagerende festing i natt bes ta kontakt med undertegnede for oppklaring av mysteriet. Akk og ve, slik et oppstyr. Man skal så fort man er ferdig med å blogge i dag ta en telefon ned til henne for å si noen trøstens ord i anledning dagen derpå. Man har selv opplevde å våkne opp igjen i en grøft på Tasta efter en fuktig natt, men det er mange år siden. Det koster å være deltager i byens røffe uteliv... Bank i bordet!

Takk for oppmerksomheten.

Toril

1 kommentar:

Askeladden sa...

Du burde se langt mere på OL, f.eks bryting for kvinner. Se bildet øverst i denne artikkelen......

http://www.side3.no/article3438388.ece

Site Meter