torsdag 23. august 2012

Skrantende prins, "blogg-panikk", syk søster, dødsfall, kaotisk skolestart, naboen bygger om, blotting m.m.

Godtfolk!

Storbritannias prins Philip (91), på bildet til høyre, er igjen innlagt på sykehus. Dette er den tredje sykehusinnleggelsen på et drøyt halvår og Storbritannia holder pusten. Prinsen, som er gift med dronning Elizabeth II (86), ble sist uke innlagt på sykehuset "Aberdeen Royal Infirmary" i Skottland. Han har i lengere tid oppholdt seg på slottet Balmoral i Skottland. Ved juletider i fjor gjennomgikk han en hjerteoperasjon og tidligere i sommer led han av en blæreinfeksjon. Denne gangen feiler det prinsen både det ene og det andre, men i følge Buckingham Palace skal det ikke stå om livet.

Meget og mer enn meget har skjedd siden sist man skrev et skikkelig innlegg i bloggen. P.g.a. av alt som har skjedd den senere tid har man rett og slett verken hatt tid eller energi til å ta vare på bloggen. På søndag sendte man ut en bulletin om at det ikke kom til å bli flere innlegg i bloggen denne måneden, men det førte til slikt et spetakkel fra mine trofaste lesere, at det rett og slett er like greit å skrive videre, tross alt. Telefonen har ikke stått, man har blitt overøst med meldinger på Facebook, enkelte tror man er dødssyk og herren der nede i Thailand har omtalt den midlertidige blogg-stansen på følgende måte:

"Det er så vidt jeg gidder skrive dagbok i dag, og jeg har stor forståelse for Den lærde quinde Toril, som har tatt pause i bloggskrivingen sin. Dog sier hin at det skyldes sykdom og elendighet i familien, og noe sånt kan ikke jeg skylde på, så derfor setter jeg mig og nedskriver nogle ord likevel." (Fra herrens ringe dagbok, 20. august i det herrens år 2012.)

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, kjære trofaste lesere, men jeg skal gjøre mitt beste å prøve og få med de viktigste hendelsene fra de siste to ukene. Elendigheten begynte for nærmere to uker siden. Min søster Bente, som er 62 år gammel, var på besøk hos en venninne på Kvitsøy da hun plutselig fikk et illebefinnende og besvimte. Venninnen og naboer gjorde sitt beste i å prøve å få henne ned til kaien, slik at hun kunne hentes med båt og kjøres til sykehuet, men hun klarte dessverre ikke å sette føtter under seg selv (hun besvimte flere ganger) og dermed ble det til at hun måtte hentes med luftambulanse der på Kvitsøy. Man fryktet en stund at det kunne være tale om hjerteinfarkt eller slagtilfelle, men på sykehuset kunne man ikke finne tegn på noen av delene. Jeg ble telefonert omkring en halvtimes tid efter hennes illebefinnende og fikk sporenstreks naboen til å kjøre meg til sykehuset ved Våland.

Dette skjedde to dager før hun efter planen skulle ta toget tilbake til hovedstaden, men både togturen og planer om rask hjemreise måtte legges på vent. På sykehuset ble det relativt raskt konstatert at hun led av blodmangel og blodoverføring ble satt i gang innen det hadde gått halvannen time efter innleggelsen. I følge legen som hadde ansvaret for behandlingen hadde hun ca 40% mindre blod i skrotten enn hva som er normalt, dessuten hadde hun ustabilt blodtrykk som følge av dette. I løpet av natten tilstøtte blodpropp i den ene lungen til min kjære søster og undertegnede måtte nok en gang haste ned til sykehuset for å våke ved sykesengen. Hvorvidt blodproppen kom av en reaksjon på blodoverføringen eller hadde andre årsaker, vites ikke sikkert, men i alle fall ble hun satt på sterke blodfortynnende medisiner og ble meget dårlig. I løpet av helgen, dog, altså helgen for omkring en halvannen uke siden, kom hun seg såpass at hun klarte å sitte oppe ved siden av sykesengen på sykehuset og på tirsdag ble hun utskrevet og kunne komme tilbake til villaen. Det har vært noen hektiske dager for undertegnede. Datteren til Bente kom til Stavanger for å besøke sin mor på fredag for halvannen uke siden, men måtte reise tilbake til østlandet på mandag, fordi hun har fått en viktig stilling ved Universitetet i Oslo. (Hun er utnevnt til førsteamanuensis og hadde semesterstart denne uken!)

Min søster Sissel mistet sin svigermor natt til mandag i forrige uke. Hun hadde akkurat fylt 85 år, men hadde vært meget syk i hele sommer, spesielt hadde hun blitt redusert efter tapet av en datter tidligere i sommer. Min søster Sissel mente svigermoren ble så knust av datterens dødsfall - se innlegg fra 3. juli - at hun ikke lenger ville leve. Svigerinnen til Sissel falt død om i slutten av juni, 60 år gammel. P.g.a. av vår søster Bentes sykdom kunne verken hun eller jeg reise den lange veien til Oppland for å delta i begravelsen, som fant sted sist fredag, klokken 13.00. Vår søster på Klepp, Anne-Grethe, deltar aldri i begravelser hos personer som ikke er i nær slekt eller er medlemmer av Syvenedags Adventistsamfunnet, således ble det heller dårlig oppmøte fra Sissels familie i den begravelsen. Dog vet jeg at Sissel forstår så alt for godt at man har hatt nok å stri med i villaen disse dagene, så hun hadde nok heller blitt sint om vi insisterte på å komme på toget, i vår tilstand. Jeg har talt med Sissel på telefonen tre ganger efter det inntrufne og har fått vite at Kjell, min svoger, har lagt seg til på sofaen igjen nu, visstnok i sorg over morens bortgang. Akk og ve, slik en elendighet.

Naboens kamerat Einar har også hatt sitt og stri med de siste dagene. Broren hans falt plutselig om i helgen, og også han måtte hentes med legehelikopter og ligger nu til behandling ved sykehuset her i byen. I følge naboen skal det dreie seg om alvorlig sykdom, men det er alt jeg vet om den saken.

På skolen er det også meget kaotisk nu for tiden. Skolestart var mandag, denne uken, men to av mine kolleger har meldt frafall p.g.a. dødsfall i nær familie. Skolens undervisningsinspektør mistet sønnen sin i selvmord for 2-3 uker siden og er som en følge av dette sykemeldt på ubestemt tid. Jeg fikk først greie på det inntrufne da jeg møtte kollegene mine for første gang i anledning den første av tre planleggingsdager på onsdag sist uke. Jeg ble rent arg over at ingen hadde nevnt noe da jeg var innom og hentet en kopi av timeplanen min fredagen uken før, men jeg får la det ligge. På mandag fikk vi en, om mulig, ennu tristere beskjed. Min kollega Ellen, som er 41 eller 42 år gammel, mistet sin mor i en bilulykke i helgen. Rektor fikk visstnok tekstmelding fra henne på søndag om at hun måtte haste nedover til Bosnia-Hercegovina fordi foreldrene hennes var kritisk skadde i en bilulykke der nede, og mandag morgen telefonerte hennes ektemann rektor med bud om at moren dessverre ikke hadde klart seg. Det er heller ikke sikkert at faren står over, men man har ennu ikke hørt flere detaljer fra hendelsene der nede i utlandet.

Jeg holdt på å ta til tårene da vi ble informert om denne ulykken. Ellen er et fantastisk flott menneske og har alltid vært en god kollega for meg de 3-4 årene vi har arbeidet sammen. Således synes jeg veldig synd på henne nu. Ikke vet jeg hva jeg skal si når jeg ser henne igjen heller, men hun kommer neppe tilbake på ganske mange dager, vil jeg tro. Når det gjelder skolens undervisningsinspektør så har jeg aldri kommet overens med henne og føler således ingen sorg, dog forstår jeg naturligvis at det er tragisk for henne og for familien hennes. I.o.m. at hun har hatt ferie i sommer og nu har vært sykemeldt i 2-3 uker så har rektor vært mer eller mindre alene om å gjøre ferdig timeplanen og andre praktiske gjøremål i forkant av skolestart. Det var mildt sagt kaotisk og meget å henge fingrene i da vi møttes på onsdag. Verken rom-planene, timeplanene eller friminutt-vaktene var i orden. Nytt system for registrering og rapportering av fravær samt nye retningslinjer for karaktersetting har også kommet bardust på oss alle.

En hel pall med pensumbøker fra et trykkeri i Nederland skal ha forsvunnet eller står på ukjent adresse et eller annet sted i Nederland eller i Sør-Norge. Maken til tullball skal man lete lenge efter! At pallen ikke har ankommet Stavanger skyldes at skolen bestilte bøkene via et billig fraktselskap, som har for vane å sende leveranser sammen med andre ting som skal til samme by, av økonomiske årsaker, men det er ikke alltid det lønner seg å gjøre det på den billigste måten. Kvalitet koster faktisk. Hele onsdagen gikk med til å arbeide med timeplanen, arbeidsplaner og til å lage ukeplaner for de første par ukene av terminen. På torsdag hjalp jeg og noen av mine kolleger rektor med å få på plass en hel del ting, som vanligvis er undervisningsinspektørens ansvar. Sykemeldinger, permisjoner og diverse andre ting som har kommet brått på gjør at det mangler en del lærertimer nu i august. Vi brukte hele torsdagen og deler av fredagen på å legge denne temmelig kaotiske kabalen. Vikarer er det nesten umulig å få tak i såpass midt oppi skolestart, så inntil videre deler en del av oss kollegene på disse vikartimene, noe som dog ikke er ideelt.

Undertegnedes timeplan for skoleåret 2012/2013 blir mest trolig som følger:
Mandag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 10C
3. time:
4. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8B
5. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8B
6. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8B

Tirsdag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 10C
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:
(7. time: Felles lærermøte/Seksjonsmøte)

Onsdag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8A
5. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8A
6. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8A

Torsdag:
1. time: Norsk med klasse 10C
2. time: Norsk med klasse 10C
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:

Fredag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:

Som eder lesere kan se har jeg fri hver fredag og det er generelt sett ikke et alt for stor arbeidspress som venter den lærde quinde denne vinteren. Dog - alltid finnes et dog - inntil videre har jeg også undervisning på fredager fordi jeg skal undervise en klasse til i norsk, inntil hun som mistet sin mor kommer tilbake for fullt. I morgen må jeg også steppe inn ekstra i en engelsktime. For den undervisningen jeg påtar meg ekstra nu i august og muligens også litt ut i september skriver jeg timer og får ekstra betalt. Jeg er også i år leder for norskseksjonen og har en fast stillingsprosent på 60%, mot 66% forrige skoleår. Inntil videre, altså, arbeider jeg omkring 75%, men det kommer ikke på tale å gjøre det permanent. Det er meget som taler for at dette blir mitt siste skoleår; gikbruddenhet, en stadig mer krevende mor og det faktum at jeg snart passerer 65 år er alle gode grunner som taler for å gi seg. Dog, jeg venter med å avgjøre det hele sikkert til i vinter. Det har vært meget styr denne uken også, selv om man gjorde sitt beste for å få planlagt det meste sist uke. Jeg kunne sagt temmelig meget mer enn hva som er skrevet, men jeg skal la det ligge nu.

Min skallede nabo, som er 67 år gammel og 100% sikkert er inne i sitt siste år som lektor, arbeider bare 70% i år, men mottar 90% av full lønn. Det er takket være en gunstig senior-avtale med Stavanger kommune. En annen viktig grunn til at det har vært lite tid til å blogge den senere tiden skyldes at han og jeg har et meget omfattende prosjekt på gang, skjønt det ennu er i planleggingsfasen. Naboen har nemlig tenkt å pusse opp villaen sin samt å bygge den om innvendig, slik at det kan bli 4 flotte hybler der borte. Det er jo bare tull å skulle sitte på en nedslitt villa i hans alder. Videre har vi planer om å gjøre om to av villaens tre gjesteværelser til et stort sove- og computerrom, slik at den skallede kan flytte inn hit og dermed tjene store penger på utleie av egen villa. Det er hele 5 rom i annen etasje her; tre gjesterom, mitt eget soverom samt et kontor, hvor undertegnede har sin computer stående. Det holder lenge med ett gjesteværelse her i villaen, dessuten har vi avtalt at om dette går i orden så skal den skallede betale 3000 kroner måneden i leie til undertegnede, mot at han nærmest blir en likeverdig beboer i villaen. Å få 3000 kroner ekstra inn på kontoen hver måned kommer til å komme godt med når man forhåpentligvis blir pensjonist neste år, dessuten er det jo hyggelig med selskap i villaen. Min gamle mor kommer neppe til å leve særlig meget lenger, så da så...

Naboen selv har tenkt å leie ut villaen sin for 14.000 kroner i måneden, delt på 4 leietakere, så efter å ha betalt leie til undertegnede kommer han til å sitte igjen med et pent overskudd, selv om det riktig nok kommer en del utgifter de første månedene, i forbindelse med oppussingen og det som ellers må gjøres, men i det lange løp er dette helt klart en vinn-vinn situasjon for både den skallede og for undertegnede. Da vi la slagplanen for dette sist uke humret han godt da han "på spøk" foreslo å gjøre om villaen sin til et rent homo-kollektiv, dog håper jeg da inderlig at han ikke har slike snuskete planer for prosjektet. Bank i bordet for likeverdig behandling av kjønn, sexuell legning og for dannelse!

Min søster Bente reiste forøvrig tilbake til hovedstaden på søndag. Datteren og datterens flotte kjæreste (en herremann på 32 som nylig ble ferdig utdannet tannlege nede i Tyskland) kom til Stavanger i herrens bil på lørdag. Jeg disket opp med meget godt lørdag aften og søndag morgen, før de reiste. Datteren ville ikke at moren skulle reise med tog, i.o.m. at hun har vært meget syk, derfor slappet hun av hos mor og meg helt frem til sist helg og nøt god forpleining. Onsdag, torsdag og fredag, da jeg begynte å arbeide igjen, hadde mor også selskap hjemme, så det var godt for alle parter, tror jeg, at Bente ikke stresset med å komme tilbake til Ellingsrudåsen. Hun skulle egentlig ha begynt igjen på torsdag, sist uke, men er sykemeldt t.o.m. fredag denne uken. Jeg antar at hun blir helt eller delvis sykemeldt en stund til, hvis hun da ikke selv insisterer på å arbeide for fullt. Det får tiden vise.

Det har vært lite tid og ork til festing i det siste, men det tror jeg både Hildegunn (som jo var innom kasjotten forleden, efter en fuktig natt) og Jarlfrid (som mistet sin nevø tidligere i sommer) har tatt med stor ro. Så vidt meg bekjent har ingen av de vært ute de siste to helgene heller, men min skallede nabo var en tur ute sist fredag, efter først å ha vært på kalas hos kameraten Einar, blant annet sammen med Frits, Hansemann og Lars Jonny. Han kunne rapportere om nesten fulle lokaler på HoT Open Mind og runking inne på herretoalettet (dog nevnte han ingen navn...)

Her forleden dag kom man over den reneste blotter-manualen i Stavanger Aftenblad. Alt skjedde visstnok i løpet av samme døgn. Jeg gjengir herved galskapen til glede for eder lesere:

"Klokken 16.30 ble en 67 år gammel mann anmeldt etter melding om blotting overfor mindre barn på badeplassen Gådå i Egersund.

Drøyt 40 minutter senere ble en 57 år gammel mann kjørt til arresten i Stavanger for identifikasjonssjekk. Han ble der anmeldt for blotting overfor mindreårige jenter på Gamlingen.

Klokken 17.23 kom nok en melding om blotting. Denne gangen var en eldre mann blitt observert mens han blottet seg på stranden. (red. anm: Orrestranden, visstnok) En politipatrulje foretok søk etter mannen, men uten resultat.

Klokken 17.32 ble en naken mann observert i en bil mens han onanerte. Mannen kontaktet en jente for å spørre etter veien. Han kjørt etter kort tid fra stedet. Verken mann eller bil er foreløpig funnet, melder poltiet klokken 21.06."

(Kjære herremenn i livets høst: Det går an å holde tissefanten i trusen, selv om viagraen har slått til for full musikk! Det er faktisk ikke spesielt bra for eldre menn at enkelte gir standen et slikt dårlig rykte. I det skeive miljøet er det en kjent sak at det er de eldre menn som er mest pågående, potensproblemene sine til tross, men det får da vitterlig være grenser!)

Med disse ord avsluttes herved dagens innlegg.

Toril Z.

Ingen kommentarer:

Site Meter