tirsdag 11. september 2012

Rapport fra helgens inntak av sterkere saker og påfølgende elendighet

Ærede lesere!

Efter dagens lærergjerning var man innom Madla Damefrisør og fikk ordnet seg på håret. Jeg unnskyldte meg på skolen og løy om at min gamle mor lider meget for tiden og at jeg derfor måtte tidlig hjem til henne og således ikke kunne delta på eftermiddagens allmøte på lærerværelset. I stedet for å skjøtte mine plikter, som mine kolleger måtte gjøre, dro jeg heller til min faste frisørdame på Madla og fikk klippet og pyntet på håret. Jeg hadde ordnet meg med time der klokken 14.30. At min mor er syk er bare oppspinn, men jeg brukte den samme unnskyldningen da jeg ringte inn syk i går. Man kan simphelten ikke si at man er fyllesyk og lider av nervebesvær efter inntak av hjemmebrent. Da er det bedre å skylde på en senil quinde, som uansett ikke kan forsvare seg. Bank i bordet!

I går måtte jeg være hjemme, ikke bare p.g.a. av ustabile nerver og giktsmerter; like meget fordi det skulle komme en snekker hit for å skifte ut villaens ytterdør. Grunnen til at den måtte skiftes ut er intet annet enn den reneste lidelseshistorien, men døren ble i alle fall skiftet ut, selv om ny dør kostet 5000 kroner. Det er dyrt med dører, men jeg lærte meg en lekse av elendigheten. Akk og ve, kjære lesere, slik en elendighet som skal vederfares en aldrende quinde...

For å starte med begynnelsen må man tilbake til lørdag aften, omkring klokken 19.30. Man hadde da invitert følgende gjester på kalas til villaen; den skallede, Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Heidi og Frits. Strengt talt var også Anki, Bitten og Nina invitert, men de hadde alle akseptable unnskyldninger for ikke å komme. Grunnen til at man hadde invitert til kalas var at det var "Stavanger på skeivå" i helgen og lørdag aften skulle det være drikkegilde i regi av LLH på De røde sjøhus, nede ved kaien. Det er alltid kjekt å kunne invitere til kalas i forkant av drikkegildene til LLH, så det hadde jeg også gjort denne gangen. De fleste gjestene ankom mellom klokken 19.30 og 20.00, men unntak av Heidi, som ikke kom før klokken nærmet seg 21.00.

Som vanlig ble det inntatt meget forskjellig på drikkefronten i villaen, blant annet rusbrus, øl og hjemmebrent og kaffe. Naboen drakk naturligvis brunt brennevin, som seg hør og bør, mens undertegnede holdt seg til kaffe og hjemmebrent, i alle fall for det meste. Forøvrig både røyket jeg (rød mikstur) og koste meg med tyggetobakk (Oliver Twist) lørdagsaftenen. Til sammen inntok jeg 4 eller 5 kopper med kaffe og hjemmebrent i villaen, den siste trolig en røff blanding omkring 50/50. Jeg kan si først som sist at det ble så rent for meget av det sterke på lørdag, både i villaen og nede i sentrum. Såpass ærlig bør man tørre å være. Hildegunn og Jarlfrid drakk også meget og mer enn meget, men holdt seg til en kasse pils på deling, noe som skrottene på de to quindne er godt vant med fra før av, så de beholdt for det meste stødigheten i behold, selv efter midnatt.

Turid underholdt oss med grove vitser frem mot midnatt, men vi hygget oss også med diverse drikkeleker med kortstokken, blant annet en drikkelek hvor man trekker ett kort også skal en annen av deltagerene gjette på hvilket kort man har trukket. Sitter man f.eks. med et 4-tall i hånden og vedkommende gjetter på 10, så må det inntas 6 slurker med alkohol (10-4). Sitter man med 9 og det gjettes på 7, så skal to munnfuller svelges. Hvis vedkommende gjetter riktig er det den som sitter med kortet som skal drikke o.s.v. Drikkelekene ble ganske så festlige efterhvert som klokken passerte 23.00 og folk ble stadig mer berusede. ABBA, Tammy Wynette, Tina Turner og Loletta Franklin var blant artistene som sørget for god musikk i bakgrunnen. Jeg har ikke et spesielt flott anlegg å spille musikk på, men det duger så vidt til den typen sammenkomster som holdes hos meg.

Ved midnatt tok vi drosjer ned til De røde sjøhus for å hygge oss sammen med andre skeive fra fylket og utenfor. Det kostet 100 kroner å komme inn eller 150 for ikke-medlemmer av LLH. Skal jeg være helt ærlig med eder lesere så må jeg vel si som sant er at jeg var såpass bedugget da vi ankom festlighetene at jeg ikke husker verken hvem som sto i døren eller hvor vi satte oss da vi hadde sluppet innenfor. Dog husker jeg glimtvis fra noget senere på natten. Da satt vi nemlig oppe i annen etasje i lokalet, i alle fall naboen, Turid, Frits og jeg. Turid tok et bilde av meg fra der oppe, som hun sendte til meg på e-post på søndag eller i går. På det bildet sitter jeg med rødvin i den ene hånden og viser stolt frem pakken med den røde miksturen i den andre. Med andre ord fortsatte jeg det ville inntaket av alkohol også på LLH-festen, noe som forklarer hvorledes det har jeg at jeg bare husker glimtvise episoder fra festlighetene. I bakgrunnen på bildet kan jeg skimte herr Arne Morten og en ung thaigutt samt en annen thaigutt, men det er også det hele.

Det lille jeg husker fra De røde sjøhus innebærer en tur innom dansegulvet, et par runder bortom baren, et par turer ut for å røyke samt at vi altså satt oppe i annen etasje, hvor vi hadde utsikt ned mot dansegulvet. Jeg skulle ønske at jeg husket mer, men det gjør jeg dessverre ikke, så denne gangen kan jeg ikke referere fra hvem som var til stede i lokalet og ikke. (Sikkert like greit, da enkelte ikke liker at det ryktes at de har vært i festlig lag.) Det Turid dog har fortalt meg på telefonen i efterkant er at både Nina, Anki, Bitten, Elin, Elisabeth, Anne, Judith, Michelle og Tone var til stede i lokalene og en hel mengde med andre quinder. Det skal også ha vært flere nye ungjenter i lokalet, d.v.s. jenter mellom 20 og 25 år, som også trolig var lesbiske. Sikkert spennende for de som var oppegående nok til å få med seg noe.

Det jeg dog husker er at Turid, naboen, Frits og jeg tok drosje tilbake til villaen for å fortsette inntaket av sterkere saker der. Klokken var da omkring 02.00 - 02.15. Det skjedde meget som er noget flaut å fortelle om på dette stadiumet av natten. Jeg sendte ut følgende melding på Facebook fra elendigheten på søndag:

"Akk og ve, slik en elendighet. Å nei, å nei... Man er så redusert i dag at man ikke orker å gå ned for å møte mor. Det var meget spetakkel nu i natt. Man måtte bryte opp døren til villaen for å komme inn, efter nattens herjinger på De røde sjuhus. Og nede i sentrum mistet man både portemonéen og nøkkelen til villaen. Dessuten havnet man i klemmeri med Hildegunns fiende nummer en og ble forvist fra lokalene ved 02-tiden - sammen med Hildegunn og Jarlfrid. Maken til elendighet finnes ei!"

Kamerat Ketil fra hovedstaden, viss mor er 97 år gammel, kommenterte som følger på galskapen: "Motta min dypfølte sympati. Selv rakk jeg siste fly til Østlandet før elendigheten kulminerte. Var en tur i Øvre Homsegate på fomiddagen og nøt en kopp kaffe og bivånet et yrendende, skeivt folkeliv."

Herren der nede i Thailand kvitterte som sådan: "Og så i Deres alder... LOL! God bedring bedes."

Selv om jeg selv husker bare bruddstykker fra herjingene der nede ved kaien har både Hildegunn og Turid supplert med informasjon om hendelsen, henholdvis som med-kranglefant og vitne. I korte trekk kan det sies at Hildegunn og til dels også Jarlfrid kom i munnhuggeri med Hildegunns fiende nummer en. Turid og jeg skal ha observert det hele på nært hold og hendelsen skal ha funnet sted mellom baren og garderoben, altså ikke så alt for langt unna utgangen, slik jeg mener å huske at lokalet så ut. Munnhuggeriet utartet seg til hångemeng og det var visst da et quindemenneske ved navn Hege gikk forbi sammen med kameraten Thomas og blandet seg inn. Jeg har verken sansen for Hildegunns fiende nummer en eller Hege, så jeg blandet meg inn i oppstyret for å hjelpe Hildegunn, selv om Turid prøvde å argumentere mot å blande seg inn. Om det var Hildegunn eller jeg som gjorde det, skal forbli usagt, men Hildegunns fiende nummer en endte opp på gulvet, trolig ikke fordi vi var så hardhendte med henne, men det var det vaktene trodde, og dette hersens Hege-quindemennesket påsto at jeg hadde truet med å jule opp dem begge to. Akk og ve, for et oppstyr.

Enden på visen ble at både Hildegunn, Jarlfrid og undertegnede ble forvist fra lokalet. Jeg husker faktisk vagt at Hildegunn skjelte og smelte fordi vi ble kastet ut. For å komme oss inn i villaen måtte vi bryte oss inn med brekkjern, men den historien er så full av elendighet at jeg rett og slett lar den ligge. Det neste jeg husker er at vi sitter i villaen og hygger oss... Snakk om å ha hukommelsestap! For eder ringe lesere høres det vel ut som den reneste røverhistorien, dette, men akk, den gang ei... Det er heller ikke første gangen man havner i uføret p.g.a. alkohol og tull på byen. I villaen ble det også full rulle, det skal med rette sies. I tillegg til Hildegunn, Jarlfrid, Turid og undertegnede ankom også naboen, Frits, Steffen, Tommy, Fredrik og Martha villaen for å herje til den lyse morgen. Hildegunn og jeg hadde sikkert invitert både kjente og ukjente, kjenner jeg meg selv rett, men pytt sann. Det ble i alle fall moro.

Min skallede nabo ble meget viril av at vi fikk selskap av de unge herrene Fredrik, Steffen og Tommy. Og Martha viste seg å være i villaen for å herje med frk. Hildegunn. Det burde jeg ant på forhånd, men jeg blir like overrasket hver gang den virile og frivole quinden kaster blusen og viser frem bh-en sin, som bare delvis skjuler hengejurene. Jeg besitter selv en frodig skrott og relativt fyldige hengejur, men frøkenen fra Saxemarken går meg dog en god gang! I senere år har jeg skjønt at en del ungjenter tenner meget på modne quinder med en frodig skrott og "godt utstyr", men hvorledes Hildegunn klarer å finne de - nærmest hver eneste gang hun er i godt humør ute på byen - det er for meg komplett uforståelig. Jeg må si hun er temmelig frekk og freidig av natur, denne Hildegunn-karakteren. Tror dere ikke, ærede lesere, at hun dro frem en dildo og la på stuebordet mitt på lørdagsnatten. Hun nærmest skamlo mens hun ristet den frem og tilbake for å vise Martha at den var myk og smidig eller hva i himmelens navn det var hun ville frem til. For et quindemenneske, sier bare jeg.

Naboen og Frits oppførte seg heller ikke spesielt dannet. Den skallede hygget seg med Fredrik inne på toalettet og Frits satt i sofaen og tafset på Tommy, som bare delvis viste interesse tilbake. Steffen, derimot, talte med Turid og den lærde quinde og la ut i det vide og det brede om problemene på kjærlighetsfronten. Jeg husker at han talte om at han og kjæresten delte leilighet på Hundvåg og at det visstnok hadde vært utroskap inne i bildet. Steffen innrømmet åpent og ærlig at han innimellom pleide å ta seg en luftetur til Ullandhaugtårnet for å treffe andre kåte unggutter, men at han gjorde det fordi han hadde sterke mistanker til at kjæresten hans var utro med en unggutt ved navn Marius. Jeg må åpenbart ha gitt både ett og to råd til Steffen under våre mer eller mindre intime samtaler, dog husker jeg bare sånn passe når det kommer til detaljer. I alle fall telefonerte han meg søndag aften for å fortelle meg at han hadde gjort det slutt med kjæresten sin og at han satte pris på de gode rådene han hadde fått av meg den foregående natten. Han takket også for kaffekoppen med hjemmebrent, som jeg visstnok hadde bydd han på. (Dette husker jeg heller ikke!) Jeg ble nesten flau da han telefonerte, rett og slett fordi jeg ikke husker hvilke råd jeg ga han, men så lenge han ble fornøyd så skal jeg også si meg fornøyd.

Min skallede nabo talte også om folk som i disse tider opplever større eller mindre knuter på tråden. Hans god kamerat, herren Einar, skal ha fått beskjed om av sin utkårede at han har å slutte med å vandre ned til Bjergstedparken, hvis ikke kommer det til å bli huskestue i heimen. Det har seg visst slik at enkelte tror det hjelper å bedrive utroskap i ly av mørket og helst ved tårn og i dype parker, men det finnes alltid en flue på veggen (eller i treet) som kan rapportere videre, så det ender som regel ikke så godt som herrene håper på. Naboen mener også å vite at det er temmelig kjølig mellom innehaverene på HoT Open Mind for tiden og at forholdet nu er et rent fornuftsekteskap. Han nevnte også at flere av nordmennene som har thaikjærester lever i mer eller mindre kjærlighetsdøde forhold for tiden og at det kan komme både ett og to brudd før julenissen kommer på besøk. Bank i bordet for det!

Nei, den har det best den som lever som enslig og som slipper unna alle problemene som følger ved det å ha en ved sin side. Jeg har nok problemer som følge av usunn fyll, om det ikke skulle komme kjærlighetsproblemer på toppen av det igjen. Det overrasker vel ingen når jeg nu forteller at jeg led meget både søndag og i går. Amen og takk for oppmerksomheten.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter