mandag 15. oktober 2012

Rapport fra helgens 65-års feiring

God mandag!

Dagens bilde i min ringe blogg viser William og Nancy Ellen Fullingim fra Oklahoma, USA. Bildet er tatt en eller annen gang efter at de i 1947 omsider overlot ansvaret og driften av bruket de drev til sin da 67 år gamle sønn, Will (James William) Fullingim. William og Nancy Ellen var da 92 og 87 år gamle. På bildet er de nok ennu noen år eldre.

Sønnen Will var stadig forundret over foreldrenes sterke helse og gikk i årevis og bekymret seg for at de snart skulle falle fra. Dog skulle det vise seg at han selv skulle vandre først - i 1962, 82 år gammel. Da var foreldrene 107 og 101 år gamle. Nancy Ellen Fullingim vandret hen i 1964, 103 år gammel. William Fullingim døde i 1965, vel 110 år gammel. De hadde da vært gift i 84 år. Parets andre sønn, John Frank Fullingim, overlevde sine foreldre, men allerede i 1967 måtte han og hustruen flytte inn på gamlehjem, hvor han døde i 1971, 86 år gammel. Den eneste datteren i familien, dog, levde til 1989 og ble 97 år.

På lørdag feiret man at man skulle fylle 65 år den påfølgende dagen. Det var ikke tale om en storslått feiring med åpen villa, dog kom naboen og Turid på visitt for å nyte noget av det sterke sammen med undertegnede. Det var hyggelig med besøk av de to. Naboen hadde med seg en helflaske med eggelikør til meg, mens Turid hadde med seg en flott orkidé, som på et eller annet underlig vis hadde overlevd mopedturen fra Stavanger sentrum og opp hit. (Orkidé er forøvrig en plante i marihandfamilien.)

Jeg serverte påsmurte rundstykker med svart kaffe til samt en pose med Maarud potetskruer til mine to gjester. I anledning denne noget intime sammenkomsten hadde jeg gått til innkjøp av en helt ny cd, med musikk av Gloria Gaynor. Jeg har sansen for røffe quinder à la Tina Turner, Loletta Franklin, Elsie Bull, Cowboy-Laila o.l. Dog er det lenge siden sist jeg kjøpte meg en ny cd, så man kan vel si at det nu var på høy tid! Vi talte en hel del om forskjellige hendelser fra vårt skeive miljø mens vi helte nedpå henholdsvis kaffe/hjemmebrent, konjakk og boksøl. Eder lesere kan jo selv gjette på hvem som inntok hva. Turid mente blant annet å vite at Unni er fri og frank igjen, mens naboen la ut i det vide og det brede om sauna-planene han og Frits fremdeles driver og sysler med på fritiden. Jeg talte for det meste om helseproblemene mine, om oppholdet på nervesanatoriet, om det å fylle 65 år og om det elendige været som vederfares oss her på vestlandet for tiden.

Da klokken nærmet seg midnatt hadde hjemmebrenten ført til ønsket effekt og alt så meget lysere ut enn på aldri så lenge. Plutselig ble det til og med en god idé med en bytur! Slik kan det gå, ærede lesere, dog kan det skje verre ting enn at man tar seg drosje ned til sentrum en sen lørdag aften. Som seg hør og bør når en skallet homofil mann i livets høst og to lesbiske quinder, en i 40-års alderen og en i 60-års alderen, tar seg en bytur går naturligvis ferden til HoT Open Mind. Vi ankom lokalet ved 00.20-tiden og da var det allerede full rulle og bare opptatte sitteplasser i alle kriker og kroker. Det var veldig mange lesbiske quinder å se i lokalet, noe som var en hyggelig overraskelse for oss som trives i den slags selskap. Turid og jeg fant oss efterhvert et ledig bord, dit kom også den skallede til slutt, men han gikk rundt og talte med mer eller mindre virile herremenn en god stund først.

Hildegunn og Jarlfrid dukket opp ved 01-tiden og jeg fikk en røff klem av Hildegunn i anledning dagen og gjensynet. Dog hadde ikke hun tid til å tilbringe for meget tid med oss. Hun hadde nemlig gjort en avtale om å danse med en ungjente på dansegulvet og hastet derfor videre inn i det blinkende lyset i danserommet. Av andre lesbiske quinder man enten talte med eller i alle fall observerte kan nevnes Anki, Heidi, Sissel, Bente, Anne, Janne, Judith, Sandra, Cecilie, Nina og Elisabeth. Det var også en del kjente fjes å spore blant det homofile klientellet. Jeg nevner i fleng; Hans og Isagani (naturligvis meget staselig antrukket begge to, naboen utvekslet sågar noen ord med eldstemann), Hansemann, Frits, Odd, Bjørn, Knut, Øyvind, Eirik, Audun, Ivar Andre (meget bedugget, jmf. ryktene), Jørgen, Steffen (alene og på jakt!), Kristian, Bjarne, Roahr, Emil og Arne Morten, sistnevnte i kompaniskap med en viril thaigutt med sving på dansefoten. Generelt sett var det mange thaigutter i lokalet, sikkert nærmere 10 stykker. Dog ikke en eneste thaijente.

Jeg kjøpte meg to glass med vin før jeg takket for meg, ett av hver farge, men rødvinen smakte noget surt, denne gangen. Det er synd at man ikke kan holde seg til friske rødviner der i baren. Klokken var omkring 02.15 da Turid og jeg vandret hjemover igjen. Naboen skulle komme efter, men det skjedde aldri. (Han innrømmet i går at han ble "heftet" i Bjergstedparken.) Turid ble sittende i villaen en halvtimes tid for å innta nattmat sammen med meg, før hun tok mopeden fatt og fyllekjørte tilbake til Sandnes. Jeg stekte opp medisterkaker og egg, som vi nøt på hver vår brødskive med melk til. Det smakte fortreffelig og gjorde sikkert sitt til at fyllesyken ble mildere på søndag. Jeg gikk og la meg nøyaktig klokken 03.07. Bank i bordet!

I går, søndag, var den store dagen. Jeg fylte 65 år og kan nu offisielt kalle meg for en gammel grisepurke. Huff og atter huff, det er alt annet enn gøy å bli så gammel. Dagen startet for meg ved 10-tiden, med frokost ved kjøkkenbordet. Jeg bevilget meg et stort rundstykke, som jeg hadde på mengder med majones, meget kokt skinke og noen agurkbiter. Til frokosten drakk jeg h-melk. Neste post på menyen var et stort sjokoladekakestykke med svart kaffe til. Herlig! Min søster Bente telefonerte ved 11-tiden og ønsket meg alt vel på den store dagen. Jeg skal visstnok få gave av henne neste gang når hun kommer på besøk. Jeg ryddet og vasket litt der det trengtes, leste litt i lørdagens aviser, tittet litt på fjernsyn og så dro jeg for å hente mor ved 14.30-tiden. Jeg lånte bilen til naboen og da jeg ankom sykehjemmet satt hun faktisk og ventet på meg rett innenfor utgangsdøren.

Mor, naboen og jeg nøt brokkoli- og blomkålsuppe med raspet ost og stekte baconbiter til ved 16.00-tiden. Noget før klokken passerte 18.00 ankom min søster Anne-Grethe og temmelig nøyaktig på slaget 18.00 ankom Tove Johs-Castell, og det var i grunnen alle gjestene jeg hadde invitert på kaker og kaffe. Jeg serverte sjokoladekake, bløtkake, kringle og kaffe. Anne-Grethe hadde med seg en flott potteplante til meg. Av Tove Johs-Castell fikk jeg den nyeste Sigrid Undset-biografien og jeg takket så ydmykt. Det ble en flott stund med mor og gode venner i går aften, det må jeg virkelig si. Den gode samtalen gikk om løst og fast. Anne-Grethe oppdaterte oss på gårsdriften der nede på Jæderen og om det som skjer hos Syvenedagsadventistene for tiden. Tove talte blant annet om sitt nyeste lyrikk-prosjekt og slik gikk nu aftenen, og plutselig var klokken 21.00 og da måtte jeg anmode alle om å gå hjem, rett og slett fordi jeg skulle kjøre mor tilbake til sykehjemmet. Enden på visen ble at Anne-Grethe tok seg av den biten, mens jeg i stedet ryddet opp efter kalaset.

Jeg har som mål å prøve å skrive mer enn ett innlegg i uken fremover, men det kommer helt an på om helsen spiller på lag eller ei.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter