onsdag 24. oktober 2012

Rose Kennedy, AFP?, nytt fra lærerværelset, tur til Sokndal, lesing o.s.v.

Godtfolk!

Rose Kennedy, moren til USAs 35. president (John F. Kennedy, som ble skutt og drept i 1963), ble i 1984 rammet av hjerneslag og havnet i rullestol. Hun skulle leve i ytterligere 11 år og bli innpå 105 år gammel. I løpet av denne tiden sørget datteren Eunice (gift med Sargent Shriver) for at moren fikk regelmessige turer ut i frisk luft.

På bildet er de to fotografert sammen med en av quindene som hjalp familien med å pleie den aldrende Kennedy-matriarken på 80- og 90-tallet. Euncie (som forøvrig var svigermoren til Arnold Schwarzenegger) var selv 73 år gammel og ennu noget stram (dog meget rynkete) da moren omsider vandret hen, men da hun var 84 år gammel ble hun rammet av både hjerneslag og hoftebrudd på kort tid og havnet (som moren) i rullestol. Eunice utviklet også av Addison sykdom og led meget. Selv om hun (i motsetning til moren) klarte å reise seg fra rullestolen igjen tilstøtte stadig nye helseproblemer (bl.a. flere slag, åreforkalking, lungebetennelse og stadige Addison kriser) og i august 2009 sovnet hun stille inn, 88 år gammel. Til dags dato har ingen av hennes 8 søsken blitt eldre (og kun Jean Kennedy Smith, 84, lever igjen.)

Livet i villaen går sakte, men sikkert fremover. Det er noget kjedsommelig å være 65 år gammel og sykemeldt, men hva som er verst - å være 65 år gammel eller sykemeldt - kan diskuteres. Herren der nede i Thailand muntret meg dog noget opp i går aften. Man utvekslet noen ord med han over Facebook og han kunne berette at tiden aldri faller han lang der nede, selv om han jo er pensjonist på heltid nu. Kanskje er det jeg som ikke gjør nok ut av tilværelsen som hjemmeværende i villaen. Jeg diskuterte forøvrig med naboen på mandag om dette med avtalefestet pensjon (AFP). Han er 67 år gammel og går av for aldersgrensen når inneværende skoleår er en saga blott. Jeg vurderer for tiden seriøst om jeg skal søke om AFP jo før jo heller. Jeg ser for meg tre senarioer:
1) Jeg holder ut til jeg har passert 67 år.
2) Jeg går av med AFP samtidig med naboen.
3) Jeg søker om AFP så fort som mulig og går av i løpet av vinteren.

Jeg aner virkelig ikke hvor lenge jeg må vente på å få innvilget AFP fra den dagen jeg leverer en evt. søknad, men om jeg hadde levert søknaden den dag i dag hadde det nok tatt noen måneder, vil jeg tro. Jeg kommer til å tenke grundig over saken før jeg tar en bestemmelse innen få dager. Mest trolig må jeg vel arbeide ut skoleåret, uansett hva, dog kan det jo hende at jeg kan slippe unna med å arbeide f.eks. til vinterferien eller der omkring, hvis jeg søker snarest. Mor og naboen må tas med når en såpass viktig bestemmelse skal tas, så i morgen eller fredag vil jeg innkalle begge to til råd ved kjøkkenbordet - over en kopp svart kaffe.

Naboen refererte fra siste nytt fra lærerværelset i går. En av våre kolleger, Lill, har tatt permisjon ut året, p.g.a. sin uregjerlige tenårsingssønn, som visstnok volder henne meget bekymring for tiden. Jeg visste at han har vist taskenspiller-takter før, det har hun selv innrømmet, men at det står så ille til at hun ikke engang kan skjøtte sine plikter i skoleverket, det er nytt for meg. Jeg har selv vikariert for henne en gang, fordi hun måtte inn til samtale med sønnens klassestyrer, og jeg visste at hun titt og ofte er i dialog med skolen, men nu har visst sønnen rømt hjemmefra to ganger på en og samme uke og vår kollega mener at hun ikke klarer å følge han opp på en god nok måte hvis hun selv står i fullt arbeid. I.o.m. at hun er gift med en oljemann, som tjener 900.000 kroner i året, valgte hun - klokelig nok - å søke om permisjon uten lønn og dermed kan rektor leie inn vikar, uten å bekymre seg for røde tall i budsjettet sitt. Det skal ikke være lett her i verden.

I dag var naboen og jeg på kjøretur nedover i fylket vårt. Målet for kjøreturen var Jøssingfjord i Sokndal kommune og mer konkret ville vi bivåne de to små husene som ligger under berget innerst i fjorden der. Den gamle husmannsplassen ble fraflyttet på 1920-tallet, men ennu står to skrale hus igjen på husmannsplassen og de husene ligger bokstavelig talt under bergefjellet, i ly for regn og sikkert også delvis i ly for vind. Veien ned til Jøssingfjord minner litt om Trollstigen og er alt annet enn trivelig å kjøre. At det i det hele tatt har bosatt seg mennesker i dette karrige området er for meg komplett uforståelig. I det hele tatt synes jeg det er noget underlig at folk gidder å bo i Sokndal, men enhver er jo engang sin egen herre, så vel bekommen. Vi kjørte innom Egersund på veien tilbake og kjøpte oss hvert vårt horn med ost og skinke inne på en hyggelig kafé. Egersund er en ganske koselig by, i alle fall noget mer intim og geografisk samarbeidsvillig enn f.eks. Hauge i Dalane (Sokndal), som heller ikke var så meget å skrive hjem om.

Da vi kom så langt som til Ålgård på returen sto trafikken bom stille, dette visstnok grunnet en trafikkulykke med dødelig utgang. Heldigvis visste ikke vi det da vi omsider fikk lov til å kjøre forbi bilvrakene ved 14.30-tiden, men da vi var vel hjemme hørte vi om elendigheten på radioen. Nede i Stavanger sentrum hadde det også vært en dødsulykke i eftermiddag. En buss kjørte på en 88-årig quinde og den ulykksalige vandret hen på sykehuset en times tid senere. Akk, slik en elendighet. Det har i grunn og bunn skjedd meget trist de senere dagene. Journalist Marit Anderssen ble funnet død i en privat hage her forleden dag, bare 59 år gammel, og i går (tirsdag) kom budskapet om at en homofil herremann ved navn Helge hadde vandret hen, omkring de 60 år. Jaja, for oss andre går livet videre...

I aften begynte jeg så vidt å lese i en ny roman, som jeg kjøpte inn så sent som denne uken. Den heter Orkideens hemmelighet og er skrevet av en quinde ved navn Lucinda Riley. Boken handler visstnok om en gammel kjærlighetshistorie og befinner seg i sjangeren "slektsdrama". "Kit Crawford er arving til godset og er i gang med å pusse opp eiendommen. Funnet av en gammel dagbok blir nøkkelen til en kjærlighetshistorie som i sin tid nesten ødela Wharton Park." Hvem får ikke lyst til å ta fatt på en bok som beskrives på denne måten? Jeg har også løst kryssord i dag, intet mindre enn to stykker. Mor driver også med den slags; lesing og kryssordløsing, dog holder hun seg nu til dags for det meste til dagens aviser, når det kommer til lesing.

Nu skal jeg ta meg en rød mikstur, dagens fjerde sigarett. Det blir noget tobakk når man går hjemme. Jeg har også tygget to klyser med tobakk i dag, men alkohol har jeg holdt meg unna.

Toril



Ingen kommentarer:

Site Meter