torsdag 22. november 2012

Fra Oldboys ringe dagbok!

Godtfolk!

Inntil videre kan eder hygge eder med det siste innlegget fra Oldboys ringe dagbok (se fotnote) - direkte fra Thailand:

"Det er lett å gå i surr i navnene her. I går kveld chattet jeg lenge med en hyggelig fyr fra Lampang som heter Pom. Dessverre trodde han visst at jeg var femti år, ut fra sånn som jeg så ut i webcam (meget smigrende), og da han hørte jeg var 68 fikk han visst litt kalde føtter.
Poam uttales som kjent også Pom, men det er jo lett å skjønne forskjellen når man ser det skrevet. Poam chattet jeg også med i går kveld, da på Line. Skjønner ikke hvordan han henger sammen når han jobber så mye, men sånn var kanskje jeg også da jeg var ung. Jeg husker i hvert fall at jeg tok mange ekstravakter da jeg var sykepleierstudent – eller -elev het det visst på den tiden.

Jeg sovnet før halv ett og så sov jeg, med bare to oppvåkninger, til halv tolv. Var ganske tummelumsk da jeg sto opp, men jeg hadde jo mye søvn å ta igjen, så det var vel ikke så rart at jeg sov så lenge. Nå var jeg i hvert fall utsovet og fit for fight igjen.

Hyggelig å gå på vekta i dag, jeg hadde mistet 800 g siden i går morges og veier nå 70,6 kg. Har veldig lyst til å komme ned i 68, men får se hva jeg gidder. 68 er jo normalvekt når man er bare 170 cm høy, og livet er mye lettere når vekta er lav. Det er både sikkert og visst. Mye lettere å gå, blir ikke hoven i beina og i det hele tatt. Det kom vel på igjen litt i kveld siden jeg spiste og drakk så mye, men bare det går rette veien over tid så er det greit for meg.

Øystein har ringt flere ganger og fortalt om sine bravader. Blant annet hadde han holdt på å pusse vinduer til langt på natt natten til i dag! Herlighet, at han orker. Han har også vært på Immigration Office for å hente noen papirer, på Airport Plaza og kjøpt kakestykker, og skal visst også ha fatt i en skru-tvinge, av alle ting. Han vesner nå med så mye. Thanatip skulle visst komme tilbake fra Fang i kveld.

I ettermiddag har jeg sittet og lyttet til diverse romantisk musikk på YouTube, og har bestemt meg for at i min begravelse skal man spille «Gabriellas Sång» og «Kärlekens Tid», begge med Helen Sjöholm. Til orientering ligger begge på YouTube. Begge sangene er vakre og meningsfulle, i hvert fall for meg. Synd jeg ikke får høre det! Men det blir i så fall en stemningsfull begravelse. De brukes mye i Sverige i begravelser, har jeg forstått. Kanskje i Norge også for hva jeg vet.

Stakkars Poam skulle slutte på jobb klokka fire, og klokka seks var han fortsatt ikke kommet fra. Men så avtalte vi å gå ut og spise på Piccola Roma Restaurant, den potensielt eksklusive borte på hjørnet her. Vi skulle møtes klokka sju, for han skulle få noen til å kjøre seg direkte dit. Og, tenk, han var der fem minutter før og måtte ringe til meg for jeg var ikke kommet dit ennå. Jeg fikk suss og klem midt på fortauet, og der er jo sjelden kost her i landet.

Vi bad innehaveren, en skikkelig chef som er medlem i chef-lauget i Italia, om å få vite hva han anbefalte for aftenen, og vi fikk kjørt inn et stort trillebord med diverse ingredienser, hvorav han anbefalte hjemmelaget fersk pasta med assortert sopp. Vi bestilte bruchetta av mørkt brød med hakket tomat og basilikum på toppen. Hadde anbefalingen hans til hovedrett og tiramisu (selvsagt) til dessert. Og så hadde vi en god italiensk rødvin til forrett og hovedrett, samt latte og decaf til desserten. Positivt med varm melk til å ha i kaffen min.

Bruchettaen var meget god og i rikelige mengder, så Poam fikk halvparten av min porsjon. Pastaen med sopp smakte særdeles godt, med masse nykvernet pepper og rikelig parmesan drysset over. Vi klarte ikke spise alt og tok resten med oss hjem. Jeg klarte selvsagt ikke holde meg og spiste resten utpå natten da Poam var gått hjem. Tiramisuen var god, men jeg har faktisk smakt den bedre og jeg kan lage den like god sjøl. Den var imidlertid så svær at vi hadde rikelig av en på deling.

Alt i alt var det en hyggelig middag med god mat, dog synes jeg det kostet mer enn det smakte, selv om det etter norsk målestokk var et rimelig måltid, totalt kr 430 kroner med vin og alt. Men vi spiser like godt for langt mindre enn halve prisen på f.eks The River Market, og de har god service der også.

Poam har litt fornemme følelser og klagde over at glassene ikke var reine, noe de egentlig var men det var krystallet som var misfarget i oppvaskmaskinen, forklarte de. Og så fant han en død mygg på brikken under tallerkenen, men jeg fikk ham fra å klage på det, for det kan skje i de beste familier at det faller en død mygg ned et tilfeldig sted. Dog kunne de godt ha gått over bordene og ristet brikkene før gjestene begynte å ankomme. Skal det være eksklusivt så skal det være det. Men pytt pytt, sier nu jeg. Men leger er kanskje sånn... hehe.

Etterpå gikk vi opp til meg og ble han ble sittende helt til kvart over tolv, selv om han hadde vært på jobb til seks og hadde bare sovet tre timer i natt og et par timer i ettermiddag. Vi delte en flaske chilensk Cabernet Sauvignon, som smakte godt på tross av at den bare kostet 60 kroner. Vin koster ellers nesten det samme her som i Norge på grunn av at de har disse høye tollsatsene på importerte varer. Jeg overrakte ham en Dior Homme eau de toilette, for jeg visste at han likte den og jeg hadde en jeg hadde kjøpt på Kastrup, og han ble skikkelig glad for han hadde brukt den tidligere men var tom for sorten nå.

Stakkars Poam var helt gåen i beina etter å ha stått og gått det meste av dagen og jeg tilbød ham litt oljemassasje på legger og lår, noe han satte stor pris på og holdt på å sovne her han lå. Han er litt reservert og sjenert av seg siden han ikke kjenner meg godt, men tødde opp etter hvert. Men vi sitter jo fortsatt her som to gamle kyske jomfruer, og jeg presser ham ikke til noe han ikke vil. Alt kommer når det skal og jeg liker ham jo så godt at jeg kan gjerne vente. Det er en tid for alt, som Predikeren sier i den gamle bokji.

Det viser seg at vi liker mye av den samme musikken og i kveld spilte vi Mozart på YouTube. Han spiller jo fiolin og har spilt gitar i gamle dager, så da er det ikke så rart at han liker de gamle mestere. Dog er det meget beskjedent hvor mye han kan om samme mestere, så 0lboy holder kurs for ham. Jeg spilte også «begravelsesmusikken» min for ham, og skal gjenta avspillingen til han også liker dem!

Jeg fikk ellers vite at familien bor i en landsby omtrent 50 km fra Nan by, at faren er statstjenestemann og moren har dårlig helse, at han er enebarn og har en tante som er ladyboy og har gjennomgått det meste av diverse inngrep. Det er det jeg sier at sånt ligger til slekten og er arvelig. Og så er jeg invitert til å bli med ham hjem (selvsagt) og det kan jo godt hende at vi leier en bil og drar dit et par dager, for han har tidligere hatt en Honda Accord som han måtte selge, men han kan i hvert fall kjøre bil.

De som har fulgt med i dagboken en tid, vet at jeg har vært på jakt etter et charity-prosjekt som jeg kan støtte, der jeg vet at mitt lille bidrag kan gjøre en liten forskjell, og Poam har jobbet i et par slike prosjekter, så vi kan dra og se på vaksinasjonsprosjekt for småbarn og noen andre steder som han har vært innom og kjenner godt til. Det er jo mye ugjort i så måte, også her i byen. Mer enn jeg trodde! Han hadde masse bilder fra disse prosjektene og andre aktiviteter på facebookprofilen sin, men den oppdaterer han ikke lenger, sier han. Kollegaen som kjørte ham hit kom og hentet ham kvart over tolv, og så spiste jeg og her er dagboken fiks ferdig. Ha en strålende aften, for det har jeg hatt!"

Fotnote: Oldboy er kallenavnet til herren Ivar fra Stavanger, som holder luksusleilighet der nede i Thailand og som daglig publiserer innlegg i dagboken sin, med innsikt i hans gjøren og laten.

Toril

1 kommentar:

0ldboy sa...

Næmmen så hyggelig å bli sitert i sin helhet i en Lærd Quindes blogg, man bøyer seg i ydmykhet :-)

Site Meter