onsdag 28. november 2012

Mor har drypp, huslige sysler, skolen, besøk av Tove Johs-Castell, naboen slarver...

Godfolk!

I går hadde jeg fri og godt var det, for min gamle mor fikk et drypp på formiddagen og vi hadde både hjemmesykepleien og mors fastlege på hjemmebesøk. To hjemmesykepleiere - den ene var sikkert lærling eller student - var innom ved 09-tiden, men måtte komme tilbake ved 11-tiden, fordi jeg ville ha hjelp til å finne ut om mor hadde hatt et drypp en eller annen gang mellom klokken 10.00 og omkring klokken 10.40. Mor ble noget ør mens hun satt oppe i stolen sin på kammerset og klagde over at hun bare så skygger gjennom øynene sine, dog fikk hun delvis tilbake synet igjen innen lege ankom klokken 12.25. Både hjemmesykepleierene og legen mente at mor hadde hatt et aldri så lite drypp og det ble bestemt at man skulle se an situasjonen utover mot aftenen, før en evt. sykehusinnleggelse. Heldigvis ble det ikke nødvendig med innleggelse, men legen ga mor en ekstra dose med blodfortynnende medisin, i tillegg til det faste hun går på.

Når man er 92 år gammel - nesten 93 år faktisk - og har hatt såpass mange drypp og slagtilfeller som det mor har hatt så er det ganske liten vits i å legge vedkommende inn på sykehuset "bare" p.g.a. et lite drypp. Mor hadde et lite drypp da hun var 78 år gammel og fikk slag da hun var 82 år; siden har hun hatt en hel rekke med mindre slag eller drypp, men ingen har vært så harde som det hun hadde da hun var 82 år. Denne slag-sykdommen er garantert en arv hun har fått efter sin far. Min morfar døde av slag da han var 72 år gammel, mens min mormor ble innpå 102 år gammel. Mormor led av Alzheimers fra hun var omkring den alderen mor er i nu, men hun klarte å gå med stokk til hun hadde passert 99 år!

I.o.m. at mor skrantet i går avlyste jeg det planlagte besøket hos Tove Johs-Castell. I stedet syslet jeg med diverse mer eller mindre selvpålagte arbeidsoppgaver i villaen, blant annet vask av badet, støvsuging av hele første etasje, vask av restavfallsdunken ute samt noget klesvask. Til middag serverte jeg mor og meg selv tomatsuppe fra Toro, dog med ekstra makaroni oppi. Aftenen forløp stille og rolig med fjernsynstitting, kryssordløsing samt lesing av aviser og i en roman. Til aftensmat bevilget jeg meg selv to knekkebrød med sild og meget majones på samt en halv plate med kokesjokolade, som ble i det meste laget. (Man fikk tendenser til magebesvær ved sengetid.) Man inntok ellers en kopp melk samt en kopp svart kaffe til aftensmaten.

Fra vinduet mitt på kjøkkenet observerte jeg at naboen drev og tittet under panseret på bilen sin sent i går aften. Hvorledes det hadde seg at han mente det sømmet seg å drive og rote under panseret ved 22-tiden, da det var bekmørkt ute, vites ei, dog gikk jeg ut på trammen for å høre hva som sto på. Han uffet seg stort fordi han hadde sølt noget olje ned i motoren, men det forgikk visst ikke annet en peiling av olje samt påfylling av olje og spylevæske. Jeg er glad han ser efter Saaben sin. Det kommer jo også meg til nytte at den går som den skal, så det så.

I dag arbeidet jeg fra klokken 07.30 og til klokken var 14.00. Jeg ville tidligere hjem p.g.a. mor og sa at jeg heller kommer og arbeider et par timer ekstra i morgen, som egentlig er en fridag. Herren på 31 år, som ringte inn syk på mandag, er sykemeldt ut uken, akkuret som jeg ante. Heldigvis er rektor på plass resten av uken og kan vikariere i en og annen av timene hans, det samme kan sikkert jeg gjøre på fredag, men timene i dag hadde allerede blitt delt ut i går, så jeg fikk hele dagen på kontoret mitt i dag. Jeg benyttet en del av arbeidsdagen til å rydde ut av den ene skuffen på skrivepulten min, slik at jeg kunne få plass til personlige eiendeler der nede. Nu ligger det både lommelerke, en pose kaffe, en pose med selviete, et forstørrelsesglass, et par lommetørkler, nyeste Se og Hør og en pakke med dispril i skuffen, for å nevne det viktigste. Jeg har også tatt meg tid til Facebook i dag, men for all del; 80% av arbeidsdagen har man brukt til de ting som seg hør og bør når man er nestkommanderende ved en skole.

Jeg ble noget arg i dag fordi skolens sekretær fremdeles ikke har fått skrevet ferdig referatene fra de siste seksjonsmøtene, selv om de fant sted på tirsdag i forrige uke. Jeg slo neven min ned i bordet hennes i dag og sa at jeg umulig kan få gjort jobben min skikkelig hvis ikke hun gjør sin. Dessverre blir jeg tidvis noget arg og det kommer ofte brått på, dog kjenner jo folk til meg og vet at jeg innerst inne er god som kråkesølv. Skolens sekretær er forøvrig av thailandsk opprinnelse, men jeg har aldri våget å spørre om hun er adoptert eller om hun kom hit som ungdom. Hun taler i alle fall godt norsk og holder visstnok villa på Trones i Sandnes, selv om hun bare er 29 år gammel. Dog er hun gift med en oljemann og da kan man naturligvis holde både en og to villaer, om så er. Hun heter i alle fall Kim Le, som kan tyde på at hun ikke er adoptert, men på den andre siden taler hun jo i bunn og grunn perfekt Sandnes-dialakt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om nevnte quindes opphav...

I dag kom Tove Johs-Castell på middag i villaen. Egentlig skulle jo jeg spise hos henne i går, men nu da mor er syk igjen føler jeg meg tryggere når jeg er mest mulig tilstede i villaen. Middagen ble servert klokken 16.30 og på menyen sto medisterkaker i hjemmelaget brun saus med kokte poteter, erter og surkål til. Det var en relativt enkel middag å lage, dessuten er det jo meget godt med medisterkaker. Tove synes medisterkaker minner henne meget om barndommens jul. På 1950-tallet serverte nemlig hennes bestemor medisterkaker på julaften til ungene og andre som ikke ville spise av lutefisken, men ribbe har hun dog ikke et forhold til. Bestemoren laget visst medisterkakene selv, men det gjør jo også jeg. Det var min mormor som lærte opp meg. Jeg tror jeg lærte meg kunsten allerede i 1963 eller 1964. Jeg serverte oss kaker og kaffe efter middagen og Tove tok seg god tid i aften. Hun ble sittende til klokken nærmet seg 20.30. Mor fikk servert middagen på kammerset i dag, men satt i stolen sin da hun inntok maten.

Jeg inviterte naboen over på aftensmat ved 21.30-tiden i aften, rett og slett fordi vi ikke har fått snakket skikkelig sammen denne uken. Vi spiste brødskiver med diverse pålegg på og drakk hver vår kopp med kaffe mens vi talte om både det ene og det andre. Naboen refererte naturligvis fra siste nytt i byens homofile rekker, blant annet hadde han vært innom dagboken til herren der nede i Thailand, denne uken. Som vanlig humret han godt da han refererte fra galskapen og jeg kunne ikke annet enn å humre med, jeg heller. Det skjer vitterlig meget i livet til den pensjonerte universitetsmannen der nede i Thailand, hvor han nyter sitt otium - og det til fulle. Her forleden hadde han visst lagt vinglassene sine i fryseren, efter råd fra x-Mami-bartender Øystein. Hvorvidt rådet var gitt i bedugget tilstand eller ei, visste naboen lite om, men i alle fall hadde herren selv glemt ut at vinglassene lå til kjøling og forbannet vaskekonen sin, som han mente måtte ha stukket av med glassene for å selge dem på gaten i Chiang Mai. Akk, slik et opplegg! For tiden nyter han fast forhold med en eller annen lege eller legestudent i 20-års alderen og vedkommende skal så godt som ha flyttet inn i herrens ringe leilighet. I følge naboen festes det visstnok flere ganger i uken der nede hos herrene Oldboy og Øystein, i alle fall gir dagboken et sådan inntrykk.

Naboens kamerat Hansemann møtte ikke opp for å snekre i dag, p.g.a. at han har blitt så forkjølet, men Jan Anton møtte opp med en polakk omkring de 30 år, så noe ble vel gjort. Jeg synes dog herrene har vel korte dager. De pleier å avslutte ved 13.00-tiden, i alle fall aldri efter 13.30, selv om de ikke begynner før ved 07.30-tiden. Naboen og jeg talte en del om dette prosjektet vårt i dag; mest om de rent praktiske tingene relatert til vegger, tak, romstørrelse og den slags, men jeg spurte også naboen om hva han betaler herrene i lønn. Hansemann og Jan Anton får 140 kroner i timen, svart, mens polakken får 110 kroner i timen, svart. Når den tiden kommer at huset hans er ferdig ombygget er tiden moden for å gjøre et og annet i villaens annen etasje, men den tid, den sorg...

Toril

2 kommentarer:

0ldboy sa...

Det er hyggelig å bli omtalt i humoristiske vendinger, men jeg må be den skallede om å være mer etterreettelig i sine referater. For det første legger jeg IKKE vinglass i fryseren, men derimot drammeglass til Jägermeisteren. En meget utbredt praksis.
For det andre er legen forlengst fylt 25 og det er langt fra at han bor her. Ikke tror jeg det varer heller, så "fast" kan man ikke si det er.
For øvrig har han rett i at det festes både tidt og ofte, og det skåler vi for!

Toril sa...

Beklager så meget. Lover full oppreisning i neste innlegg. T.

Site Meter