søndag 27. januar 2013

Nytt innlegg, dog forsinket.

Godtfolk!

Som nevnt kort og konsist i mandagens korte innlegg falt min skallede nabos faste barberer død om mandag aften, efter plutselig å ha fått hjertestans. Han var født i 1987, 40 år efter undertegnede, men døde dog før denne giktbrudne skrotten. Akk, livet er sjelden rettferdig. Min skallede nabo er blant de hundredevis av mennesker som i tiden efter bortgangen har vist sin respekt ved å legge ned en blomsterkvast utenfor Fevang Barberstue i Øvre Holmgate. Avdøde har det siste halvannet året drevet barberstuen sammen med sin bror, 23 år gamle Kjetil Fevang, som naturligvis er i sin dypeste sorg efter dødsfallet. Man registrerer på Facebook at opptil flere kjente og ukjente fra det skeive miljøet kjente til avdøde og skriver sorgtunge ord i anledning det inntrufne. Hvil i fred, nok en ungdom.

Som nevnt i torsdagens innlegg, altså torsdag i forrige uke, var man invitert på vorspiel hos en venninne av Hildegunn på Storhaug, lørdag i uken som var. Gaten, hvor festlighetene foregikk, heter Jelsagata og leiligheten ligger i et hvitt hus omtrent der hvor nevnte gate krysser Saudagata, for eder som er kjent der oppe på Storhaug. Frk. Irene, som vertinnen het, viste seg å være en quinde man både har talt med og observert ved skeive tilstelninger før, men da uten å ha visst hva hun het. Foruten verinnen og bloggens O' store forfatterinde deltok følgende på vorspielet; Hildegunn, Turid, Jarlfrid, Anki, Elisabeth og Rosaria, sistnevnte med aner fra Argentina, av alle steder. Jarlfrid, som også bor på Storhaug - man har sågar postet bildet av huset hennes for et par års tid siden - og Hildegunn hadde med seg en kasse pils til vorspielet, som er fast takst når de skal herje. Selv hadde jeg med meg en lommelerke full med hjemmebrent og hadde på forhånd fått lovnader om at det ville bli servert svart kaffe, noe det også ble. Hva alle de andre drakk er jeg noget usikker på, men både rødvin, cider og vodka ble observert på bordet.

Man hygget seg stort hos Irene og fikk spesielt god kontakt med denne Rosaria, som var både røff og besatt meget god, dog noget grov humor. Da hun og Turid nærmest konkurrerte om å fortelle de røffeste vitsene var det både to og tre par med hengejur som ristet godt. Det skal med rette sies! Hildegunn lo og herjet så voldsomt da de groveste vitsene ble servert at sofaen knaket faretruende høyt og blusen måtte hun ta av seg allerede ved 22-tiden, fordi hun efter sigende ble svært så varm av all latteren. Den skallede var ikke med oss. Han valgte i stedet å takke ja til en sammenkomst hos kameraten Frits, hvor også kameratene Hansemann og Einar hadde meldt sin ankomst. Irene og Rosaria hadde visstnok sansen for diverse drikkeleker med kortstokk. Vi måtte blant annet trekke hvert vårt kort til alle de 52 kortene i kortstokken hadde havnet hos en eller annen av oss. På en liste sto det så hva de forskjellige kortene skulle bety, f.eks. kunne et kort bety at den eller den skulle ta seg en munnfull, at den eller den måtte tømme glasset i seg eller man skulle leke "gris" (en finger på bordet) o.s.v. Det hele var festlig nok, men det var også greit da man avsluttet og fortsatte med vanlig drikking igjen.

Ved midnatt eller muligens en 15-20 minutters tid efter midnatt vandret vi nedover til sentrum og HoT Open Mind. Den første puljen som vandret nedover i nattens bitende kulde var Anki, Turid, Elisabeth og undertegnede. Noget senere, i god tid før klokken passerte 01.00, ankom også de andre. Denne gangen var det ikke innehaveren som sto i døren, derimot en hyggelig quinde. I motsetning til forrige fredag var det denne aftenen full rulle og temmelig fullt i lokalet. Man slet sågar med å finne seg et ledig bord, men lyktes efter en tid med å finne et bord i en hyggelig krok foran baren. Ved bordet nærmest oss satt det en gjeng med engelsktalende quinder, som var både flotte å se til og hyggelige nok. Av mer eller mindre kjente man observerte eller talte med i lokalet denne natten kan nevnes; Heidi, Ingunn, Michelle, Julie, Unni, Britt, Hildegunns fiende nummer en, Elin, en annen Elisabeth enn den Elisabeth fra vorspielet, Christine, Bente, Bitten, Steffen med sin utkårede 19-åring (jaja, vaktholdet slapp han vel igjennom fordi han så flott ut), Ivar André med sin utkårede thaigutt, Kristian med en flott unggutt, Hans med sin utkårede thaigutt, Hansemann med nok en thaigutt, den skallede, Frits, Einar, Knut, Odd, Eirik, Rune, Magnus, Olav, Joar, Tommy og Jonas.

Innehaverene hadde sørget for nok underholdning denne natten. Allerede ved ankomst var det umulig ikke å legge merke til en vill quinde ved navn Hege som argumenterte sin sak med skrik og hyl da hun ble nektet inngang. Enkelte quinder eier verken dannelse eller selvrespekt. Jeg blir rett og slett flau på oss quinders vegne av slik oppførsel. Når man er så full at man nesten ikke har dekket til hengejurene og maskaraen har begynt å renne faretruende nær kinnposene, da bør man kanskje godta vaktenes anmoding om at man ikke slipper inn. Noget senere, muligens omkring klokken 01.30, braket det løs igjen, denne gangen i området rett nedenfor trappen. Ikke overraskende var det nu Hildegunns fiende nummer en som var i sving. Sjokkerende nok kunne vi observere at hun var i håndgemeng med den flotte unge mannen som er sammen med hennes sønn. Akk, slik en elendighet. Alltid steller det quindemennesket til spetakkel på et eller annet nivå. Man observerte både dytting, forsøk på slag og et glass som føk i luften og knuste i gulvet, men da kom heldigvis vaktene til for å rydde opp i tumultene. Enden på visen ble at både sønnen, kjæresten hans, Hildegunn (som hadde blandet seg inn for å hevne seg på quindemennesket for et og annet fra fortiden) samt en annen ung herremann måtte forlate lokalet.

Turid og jeg ble helt paffe av å se på oppstyret ved trappen. At Hildegunn blandet seg inn og rev i jakken til quindemennesket var intet annet en unødvendig og tullete, dog er det nu engang en stor skam av en quinde på over 50 år å krangle med sitt eget kjøtt og blod på en nattklubb. Himmel og hav! Eder lesere sitter vel snart igjen med et inntrykk av at det kun foregår taskenspilleri på HoT Open Mind, men det stemmer ikke. For det meste gikk praten om løst og fast på et høyst dannet vis. Turid og jeg holdt oss for det meste ved bordet vårt, mens vi myste utover folkelivet og nøt god drikke i glasset. De andre i følget vårt kom og gikk. Jarfrid forsvant sammen med et ukjent quindemenneske en stund efter Hildegunns selvforskyldte sorti. Elisabeth gikk også tidlig, men Irene, Rosaria og Anki holdt koken til langt utpå natten. Jeg så at både Irene og Rosaria hygget seg på dansegulvet mer enn en gang.

Det er en ting som er noget irriterende på HoT Open Mind for tiden, synes jeg. Det er at musikken er unødvendig høy i de rommene hvor folk ikke danser. Det er jo faktisk mange som liker å nyte en dannet samtale og således trekker seg unna bråket ved dansegulvet, men når store høytalere lager lurveleven i alle kriker og kroker av lokalet da blir det vanskelig å høre hva godtfolk taler om. Naboens kamerat Einar humret godt da naboen foreslo at de kunne skru ned høytaleren som var nærmest bordet vårt. Av en eller annen grunn lå det faktisk et skrujern i en krok rett bak oss - sikkert lagt igjen fra sist gang innehaveren skrudde på et eller annet - dog holdt jeg meg for god til å kaste bensin på det bålet den skallede var i gang med å stelle til, så det ble med forslaget.

Da klokken var omring 02.40 takket naboen og undertegnede for oss og vandret hjemover. Turid slo følge med oss til vi kom på torget, men da måtte hun gå mot Storhaug, fordi det var der mopeden hennes sto parkert. Det var bitende kaldt å gå hjem, men jeg foreslo at vi kunne hygge oss med stekt egg til nattmat når vi kom frem. Naboen, dog, hadde en bedre idé. Hadde hadde stående igjen noget kald gryterett fra dagen før, så vi gikk innom han og hentet den og fikk varmet den opp i mikrobølgeovnen min. Det ble herlig nattmatt og vi var fornuftige nok begge to til å drikke bare vann til. Klokken 03.30 gikk vi hver til vårt. En hyggelig aften og natt, med andre ord.

Akk, så kom søndagen...altså ikke i dag, men for en uke siden. P.g.a. at mor ble skral og at det har skjedd meget på skolen denne uken har man ikke hatt anledning til å vie tid til blogging. Dette beklager man på det sterkeste. Det skjedde forøvrig pent lite på søndag. Naboen var innom på en enkel middagsservering ved 16-tiden, dog sov man helt til klokken var nesten 11.00, så man ødela det meste av dagen til soving. Helsen var heller ikke på topp. Av og til slår fyllesyken sterkere inn dagen derpå med hodepine og verkende skrott enn hva som er sedvanlig. Denne søndagen var en slik dag. Ikke bare verket det fra topp til tå, man led også noget av nervebesvær. Efter naboen takket for seg og gikk vel hjem til seg selv igjen la jeg med til på sofaen for å titte på fjernsyn mens jeg følte meg ille til mote og nippet til en kopp med oppspritet salviete, for helsens skyld. Slik gikk nu engang denne dagen.

Helsen var ikke på topp på mandagen heller, så man ringte inn syk og sa at man måtte holde sengen p.g.a. giktsmerter og generell uggenhet. Skolens rektor begynte å arbeide 50% igjen sist uke, altså på mandag. Han skal arbeide henholdvis mandag-onsdag-fredag den ene uken og tirsdag-torsdag den neste, i alle fall skal dette vedvare til mandag 11. februar, da går sykemeldingen ut. Jeg besøkte mor på mandag og kunne konstatere at heller ikke hun var ved god helse. Tirsdag aften telefonerte sykehjemmet med bud om at mor hadde besøk av legen fordi hun var i dårlig forfatning. Rett før jeg skulle reise for å se til henne fikk jeg kontrabeskjed fra sykehjemmet om at mor skulle kjøres til sykehuset, så da måtte også jeg reise dit for å se til henne...

Jeg avslutter innlegget her, men lover å komme tilbake med mer.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter