tirsdag 19. mars 2013

Ny pave, senile paver, AFP, bananlikør i anl. min siste dag, død prinsesse, diverse sladder m.m...

Godtfolk!

Da har konklaven talt. Den nye paven heter Frans (se fotnote) og er 76 år gammel. I de kardinale kretser anses en 76-åring for å være den reneste ungfolen med flere gode år igjen på denne jord. Mange av de nuværende kardinalene er i 80- og 90-års alderen og de skrøpeligste lider enten av brokk og forkrøplende revmatisme eller er så senile at de har glemt ut sine kardinale plikter og har måttet reise "til fjellene" for å vie resten av sine liv til "bønn og meditasjon", som naturligvis er et skalkeskjul for sengeleie og meget elendighet.

Pave Frans heter egentlig Jorge Mario Bergoglio og var inntil utnevnelsen sist uke erkebiskop av Buenos Aires. Få hadde tippet at han ville overta som ny pave, men i sin tid som erkebiskop har han rukket meget - inkludert å tale mot homofili samt å verne om den tidligere argentinske militærjuntaen - egenskaper som hans kolleger i konklave-forsamlingen åpenbart fant tungtveiende. Det var nok ingen som hadde trodd at det ville komme en liberal pave ut på ballkongen onsdag aften, til det er kardinalene for konservative alle mann, dog var det nok en og annen som øynet et visst håp om en mer handlekraftig mann bak roret. Som erkebiskop ble han oppfattet som temmelig tafatt da militærjuntaen herjet som verst. Han mener også at quindens plass er bak kjøkkenbenken.

Helsetilstanden til pave Frans later til å være god - han gikk sågar ut på ballkongen uten å måtte leie en av sine undersåtter - dog vites det at skrotten kan gå fra å være i god stand til å bli meget ugrei på kort tid i den alderen. Efter at pave Paul VI sovnet inn den 6. august i det herrens år 1978 ble en 65-åring fra Italia valgt til hans efterføler av kardinal-kollegene den 27. august. Dog, efter bare 33 dager som overhode for verdens katolikker ble den nye paven, Johannes Paul I, funnet død i sengen sin av en nonne en tidlig morgenkvist. Efter denne elendigheten valgte den neste konklaven en robust 58-åring fra Polen (pave Johannes Paul II) til å lede dem, i håp om at en såpass sprek geistlig (blant annet kjent for sine lange fotturer i naturen) ville kunne forbli robust i en årrekke fremover. De fleste av oss husker vel neppe denne paven som oppegående heller, i alle fall ikke i fysisk forstand. Allerede på 80-tallet ble han krokrygget og giktbrudden og på begynnelsen av 90-tallet fikk han diagnosen Parkinson. Da han omsider vandret heden, 84 år gammel, hadde han vært helseløs i nærmere 10 år. Det er ikke uten grunn at enkelte onde tunger hevder at den generelle helsetilstanden på innbyggerene i Vatikanet er på nivå med beboerene på et gjennomsnittelig norsk eldresenter.

Tiden har gått siden mitt forrige innlegg her i min ringe blogg. Dog må jeg ærlig si at det har vært godt med en pause fra de nærmest daglige pliktene som blogg-forfatterinde. Det krever sin giktbrudne quinde å skulle holde eder lesere med nytt lesestoff opptil flere ganger i uken. I perioder har jeg rett og slett følt presset for å skrive såpass sterkt at både skrivesperre, nervøse rykninger og forbitrelse har oppstått. Stadige forespørsler angående min ringe blogg har kommet fra både skeive og mindre skeive tilhengere; mest efterlysninger, men også ros og godord i fleng. Akk, at en tarvelig blogg skulle føre til så meget oppmerksomhet hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å skrive om mitt liv og levnet for 10 år siden. Riktignok startet man med dagbok på gaysiren, dog fant man efterhvert ut at det beste ville være å ta skriveriene til en blogg i stedet, rett og slett for å unngå for meget sensur og innblanding fra de mislykkede herrene i redaksjonen der i hovedstaden. Ingen sensurerer en lærd quinde!

Fra og med 1. mars har man hatt æren av å være med i en meget priviligert forsamling av voksne herrer og quinder, kalt AFP. Man forlot en skole med visse utfordringer foran seg, dog kan jeg ikke si at jeg bryr meg så alt for meget om hva de har å streve med der borte på Tasta for tiden. Det var meningen at man skulle være med rektor å intervjue kandidater til undervisningsinspektør-stillingen på mandag sist uke, men p.g.a. skrantende helse måtte man melde avbud. Sist uke og helgen før led man nemlig mer enn meget av et temmelig aggressivt mage-virus, som til tider nesten lot til å skulle ta knekken på en stakkars skrott. Verst var det mellom fredag og mandag, men jeg er ennu ikke 100% frisk igjen, selv om jeg er meget bedre. Jeg har vært redd for at mor skulle bli smittet av elendigheten og forsøkte å få henne til å takke ja til kriseplass på Stokka sykehjem, men da ble hun så arg at hun slo knyttneven med gifteringen vendt ned i metallstangen på sengen så det sang i veggene på kammerset. Jeg ga opp og gikk opp igjen og la meg.

På min siste arbeidsdag, torsdag 28. februar, spanderte jeg sjokoladekake, marsipankake, brus og bananlikør på mine kolleger på lærerværelset. I anledning dagen og som en siste hilsen til elevene fikk alle fri efter klokken 13.30, slik at vi i kollegiet skulle kunne kose oss i fred og ro på lærerværelset. Jeg fikk mangt et godord servert midt i fleisen av mer enn en kollega, og rektor talte i hele 10 minutter om vårt virke sammen, selv om jeg på forhånd hadde gitt han munnkurv. Min skallede nabo reiste seg også opp og humret godt mens han forsiktig hintet frempå at den ekstra fritiden som nu ville komme meg til gode, neppe ville komme nattesøvnen til våre naboer oppe på beste Eiganes til gode. Da lo man godt rundt langbordet, ærede lesere. Jeg tror nok ryktene om mine aktiviteter på fritiden har kommet de fleste av mine x-kolleger for øret, selv om få har kommenter særlig meget. Det ble også sunget et par sanger rundt langbordet, selv om jeg personlig hater allsang like meget som messer.

Selv deklamerte jeg følgende egenskrevne dikt til forsamlingen:

"Tiden er moden nu, gode kolleger,
for at forlate den grå hverdagen.

Hva annet forventer jeg nu av fremtiden
enn fest og sene aftener?

Her kan nevnes en stadig mer vissen farve på håret,
ei heller skal glemmes å nevne at gåstol og stokk
må bestilles til neste periode med hålke.

Jeg sier til eder nu i dag, kolleger:
- Storm ikke ut i jubel i det jeg kjører fra parkeringsplassen.
- Ta ikke på festhatten.
- Min efterfølger har ennu ikke meldt seg;
av eder kan hvem som helst havne i den sorte gryten.
Pass bare opp, kolleger!

Jeg takker av nu i dag og hver en dag fra nu av
kommer man til å savne det som var,
spesielt de mange gode kollegene rundt seg.

Takk og takk!"

I går var jeg innom skolen for å rydde opp efter meg. Rektor kunne da informere meg om at han har besluttet hvem som skal overta stillingen min, men at vedkommende dessverre ikke kan tiltre før i juni. Det skal visst være tale om et quindemenneske, mer vet jeg ikke. At hun ikke kan begynne på dagen kommer vel av at hun har sitt virke et annet sted nu og at hun må arbeide ut oppsigelsestiden sin. Stavanger kommune har de senere årene hatt en ambulerende rektor som har kunnet gå inn i vakante rektor- og undervisningsinspektør-stillinger på kort varsel, men hun gikk visst av for aldersgrensen før jul, fortalte rektor meg, så der var det heller ikke lenger hjelp å få, dog mener han at han skal kunne klare å dra lasset alene, i alle fall inntil videre. Jeg har i alle fall sagt meg uvillig til å bidra noget mer. 40 år i skoleverket holder lenge nok. Bank i bordet!

Fra Sverige kom sørgebudskapet om prinsesse Lillian' bortgang søndag den 10. mars. Nyheten sjokkerte neppe særlig mange. Den 97 år gamle prinsessen hadde vært sengeliggende i månedsvis og har siden 2009 lidt av Alzheimer. I fjor kunne prinsesse Birgitta (76), svenskekongens søster, fortelle at hun hadde vært innom den senile quinden, men at hun ikke kjente igjen sin niese. Dog kan jo også det skyldes at Birgitta har blitt meget gammel av utseende den senere tiden, men det vil hun naturligvis ikke innrømme. Prinsesse Lillian påtraff prins Bertil allerede under krigen, men hans strikte farfar nektet sin sønnesønn å gifte seg med en quinde av det britiske folk. Da faren (kong Gustav VI Adolf) tiltrådte i 1950 valgte også han å nekte sin sønn å få gifte seg med quinden han elsket, således ble prinsesse Lillian gående i kulissene som en slags selskapsdame for prinsen helt til 4 år efter at den gamle kongen la i hop i 1973. I det herrens år 1977, dog, hadde paret blitt 65 og 62 år gamle og Lillian la ikke skjul på den bitterheten hun følte over at hun aldri hadde fått barn. Man kondolerer kongefamilien. Prinsessen skal ha blitt bisatt i helgen som var.

Til slutt vil jeg ta med noget sladder fra øst og vest. Hildegunn har i to uker nu hatt en heftig affære gående med en 26 år gammel lesbisk quinde fra Bryne-kanten. Affæren skal for det meste kretse rundt dobbeltsengen og rundt pilskassen, men det er i alle fall ingenting som tyder på at noen av partene synes det er en nedtur. Fra Thailand ryktes det fra anonyme kilder at herren med villa i Murgaten skal ha kastet ut følgesvennen gjennom de senere uker, efter å ha avslørt vedkommende som en taskenspiller av ypperste klasse. Her kjenner man til enkelte detaljer, men de forbeholdes de få utvalgte gjester som får æren av å beære min neste sammenkomst med sitt nærvær. Naboens kamerat Frits fikk 2.500 kroner i fartsbod for 2-3 uker siden, efter å ha gasset på vel hardt i Løkkeveien. Man skulle tro at herren hadde lært - hans mor ble sågar påkjørt og drept i Løkkeveien på 1990-tallet - dog er det enkelte som har vanskeligere for å lære en lekse enn andre. Herrene Hansemann, Arne Morten, Marvin og Klaus, alle mer eller mindre bekjente av min skallede nabo, er for tiden på ferie i Thailand. Kun de to sistnevnte reiser sammen, de to andre reiser henholdvis alene og sammen med sin utkårede. Dog er det ikke bare de homofile herrer opp i årene som reiser for tiden. Bente ferierer visstnok i skrivende stund i Hellas, mens Anki kom tilbake fra Island-tur i helgen som var.

Takk for oppmerksomheten.

Toril


Fotnote: Paven valgte seg pavenavnet "Frans I", dog ble dette senere omgjort til bare "Frans", efter en hissig debatt mellom lærde katolikker i Vatikanet. Detaljene forøvrig er man anmodet om å holde skjult for menigmann i gaten.


Ingen kommentarer:

Site Meter