torsdag 21. mars 2013

Ut med SV, NRK, super-hundreåringer, nytt om HoT, huslige sysler, lesing og uhell på kammerset.

Kjære lesere!

Til høyre sees (fra venstre) prinsessene Margaretha (78), Birgitta (76) og Desiree (74), Tord Magnuson (71), prinsesse Christina (69), prins Carl Philip (33), prinsesse Astrid (81) og prinsesse Madeleine (30). Bildet ble tatt i forbindelse med prinsesse Lilian' begravelse.

Som enkelte av eder lesere allerede vet (via min Facebook-profil) så har man blitt uvenner med SV, efter å ha gitt de sin stemme i nærmere 30 år. Det er tale om flere saker hvor man ikke lenger er på bølgelengde med det engang så moderne og "kule" partiet, men dråpen som fikk begeret til å renne over kom nu i helgen: SV bestemte seg for å kjempe for skjenkestopp klokken 02.00. Fra før av er KrF og Sp på den samme linjen, mens de resterende partiene, klokelig nok, mener at det er galskap å skulle blande seg borti hvor lenge en brun pub eller en skeiv nattklubb skal få skjenke øl og vin. Jeg er ikke bare oppgitt, men direkte skuffet over at et parti for unge velgere legger seg på en slik gammeldags linje. Selv har jeg få gleder igjen nu i livets høst, men en av de få er da vitterlig å kunne nyte sterkere saker i festlig lag ute blant folk mellom klokken 02.00 og 03.00. Den gleden skal ikke SV få ta fra meg. Det hele er skammelig!

Hvem som nu kommer til å få min stemme ved høstens stortingsvalg er uvisst. Ap er jo det partiet som ligger nærmest SV, dog er det ingen selvfølgelighet i at det blir Ap som får æren av å "vinne" min stemme. Både Venstre og FrP har enkelte aspekter ved sin politikk som fenger, men FrP er noget drøye når det kommer til kristenkonservatisme og utlending-skepsis. Venstre oppfatter jeg som noget vinglete; engang liker de Høyre, en annen gang forbanner de både bananer og pannekaker og sverger ved humanismen på at de aldri skal samarbeide med Høyre-siden, så der i gården kan meget skje. Sp er mest opptatt av sau og ulv, så det de driver med er uinteressant for en lærd quinde. Nye partier, à la Piratpartiet og Verdipolitisk parti, kan også være festlig å lese et og annet om, men å stemme på den komplette galskap er jo like dumt som å stemme blankt, så da kan man i så fall like gjerne sitte på klosettet på valgdagen. Man må vie en del tid fremover på å finne ut nok til at man blir enig med seg selv om hvilket parti man skal forholde seg til herefter. Tiden vil vise hvor man ender opp.

For 2-3 uker siden sendte man en e-post til NRK med forespørsel om hvorvidt man har planer om å dekke dronning Beatrix' abdikasjon den 30. april. I slutten av forrige uke fikk man endelig svar på e-posten, hvor det sto at NRK skal dekke begivenheten, men at det ennu ikke er bestemt eksakt hvor meget sending det vil bli fra Nederland. Honnør til NRK for at man har skjønt hvor viktig en slik hendelse er! Det er jo ikke bare tale om at en dronning skal gå av for aldersgrensen. Like meget, om ikke mer(!), er det tale om at Europa får en ny konge. Hans majestet kong Willem-Alexander, hvis han da ikke velger seg bare ett av navnene. Sannelig min hatt er man glad for at man nu er pensjonist, slik at man kan nyte denne festdagen i fred og ro her i villaen. Synd at det ennu er ganske mange uker frem i tid, dog, den som venter på noget godt, venter jo ei forgjeves...

Under den perioden hvor man har latt bloggen ligge i dvale - spesielt efter at man gikk av med AFP og rett før man ble syk av mage-virus - har man viet den påkrevde tid til studiet av super-hundreåringer, som sømmer seg hvis man skal kunne skryte av å besitte kunnskap på emnet. Blant annet har man lest en hel meget om enkefru Augusta Bunge Pagel fra Wisconsin, USA, som nærmet seg 110 år gammel da hun døde utpå forsommeren i 1989. Augusta opplevde i løpet av sin tid på denne jorden det som skulle være umulig, nemlig å se sitt eget tipptipptippoldebarn (født i januar 1989.) I anledning denne sensasjonen klarte familien å samle sammen alle generasjonene, slik at man fikk tatt et bilde av begivenheten. Bilde havnet efterhvert både i "Life Magazin" og i "Guiness Book of World Records". Datteren til Augusta, enkefru Ella Sabin, var 89 år gammel da denne begivenheten fant sted og måtte hentes på et aldershjem for å kjøres til morens aldershjem et annet sted i Wisconsin for å få samlet alle de 7 generasjonene. Tippoldemor Anna Wendlandt var 70 år gammel i januar 1989; hun levde til 2003.

Verdens 5 nulevende eldste personer er som følger:
1) Jiroemon Kimura (herremann fra Japan, født 19. april 1897)
2) Misao Okawa (quinde fra Japan, født 5. mars 1898)
3) Maria Redaelli (quinde fra Italia, født 3. april 1899)
4) Elsie Thompson (quinde fra USA, født 5. april 1899)
5) Jeralean Talley (quinde fra USA, født 23. mai 1899)

Førstnevne, som nærmer seg 116 år, holder hus med svigerdatteren på 83 og svigerdatterens svigerdatter på 59, som begge er enker. Enkefru Misao, som også er 115 år, har en sønn på 90 år. Han sier at han er glad for at han har arvet noe av morens gener, men han tviler på at han har mange gode år igjen.

Min skallede nabo var innom på kaffe i eftermiddag. Vi ble sittende å tale om løst og fast ved kjøkkenbordet i nærmere to timer, lenge nok til at jeg måtte by han på en dram før han gikk hjem. Naboen fortalte meg at han var innom Mami i går aften, hvor han blant annet påtraff kameraten Frits. Herren Jan i baren informerte naboen og Frits om at innehaverene av Mami og HoT Open Mind, herrene Hugo og Tomas, har utvidet lokalene på HoT Open Mind, med tanke på at dette kan ha positiv effekt når det kommer til å dra ungdommen til utestedet. I hvilken etasje og i hvilken retning utvidelsen skal ha blitt gjort er dog noget diffust. Personlig ser jeg ikke helt hvor man kan ha funnet en plass til en utvidelse der nede i kjelleren i alle fall, med mindre man har slått ut veggen i en eller annen retning, hvor man har trodd at det var intet og atter intet, for så å finne et nytt rom? Kanskje har man bygget om kjøkkenet (bakrommet ved baren) til et nytt festlokale? Naboen mener vi bør stikke innom der i helgen, rett og slett for å ta utvidelsen i nærmere øyesyn. Jeg holder det ikke for umulig at man kan ta seg en liten tur.

Naboen ville også at jeg skulle hjelpe han med hårpomaden mens han var her. Både det og mange andre gjøremål ble gjort unna i dag. Det har i grunnen vært en del plikter å sysle med både i går og i dag. I går vasket jeg gulvene i hele huset, noe som tok tre timer, inkludert annen etasje. I min alder går gulvask i det tempoet giktsmertene tillater, så da så. Jeg vasket også sengeklærne og håndkledet til mor i går. I formiddag bakte jeg grovbrød og wienerbrød. Jeg har ellers ryddet en hel del oppe i annen etasje, med tanke på den kommende ombyggingen der oppe, og jeg har tømt trykktanken i kjelleren for vann. Trykktanken til vannpumpen må tømmes et par ganger i året, p.g.a. at trykket kommer i ulage hvis man ikke gjør det. Det som hadde skjedd nu, og som forsåvidt alltid skjer til slutt, er at vannpumpen må gå alt for ofte hvis man ikke tømmer tanken for vann og luft i ny og ne. Det er jo for galt at pumpen må starte bare man tapper ned i klosettet.

Da jeg lå syk og led meget av magevirus begynte jeg på en roman av Margaret Dontineau, kalt "Sommerfuglens siste reise", som handler om en gammel dame som reiser tilbake til et sted som betydde meget for henne i ungdommen. Veldig spennende bok! Jeg holder også på med "Vi skal arve vinden", en kriminalroman av Gunnar Staalesen. Man kan trygt si at dette er to vidt forskjellige romaner. At jeg i tillegg har liggende Gotha-kalenderen på nattbordet mitt gjør lesestoffet mitt temmelig variabelt. Jeg tviler på at det er mange av bloggens lesere som leser så vidt som undertegnede, dog er ikke det viktigste hva man leser, men at man leser. Om sexnovellene i Cupido er det eneste man gidder å lese, så er det bedre det enn at man aldri leser.

Min 93 år gamle mor hadde et uhell på kammerset i natt. Jeg våknet av et dunk ved 04-tiden og var på vei ned trappen da mor trykket på ringeknappen på veggen sin for å vekke meg. Det viste seg at hun hadde veltet innedoen sin (av plast) så det rant både vann og det som verre er utover gulvet der nede. Til alt hell klarte hun så vidt å holde seg på føttene, men jeg fikk litt av en ekkel drittjobb å ta fatt på, før jeg kunne legge meg igjen. Jeg ble temmelig irritert på det senile quindemennesket, fordi jeg har sagt fra til henne før at hun bør vekke meg de gangene hun må på do i løpet av natten, men så steller hun altså heller til en brudulje av slik en karakter, i stedet for å ringe på meg. Akk...

Ydmykt, Toril.

Ingen kommentarer:

Site Meter