søndag 21. april 2013

Helsen gjenvunnet, dronning fyller år, snekring, man leser, HoT Open Mind, mor m.m...


Godtfolk!

I dag feirer britenes monark gjennom 61 år, Elizabeth II, sin 87-års dag. Feiringen, som er av privat karakter, foregår på Windsor Castle, hvor hele familien er samlet. Den offisielle feiringen vil, tradisjon tro, finne sted i London i juni. På bildet, fra 1990-tallet, sitter hun sammen med sin mor.

Så sent som onsdag i denne uken deltok dronning Elizabeth og hennes 91 år gamle gemal i begravelsen efter tidligere statsminister Margaret Thatcher, som døde av hjerneslag den 8. april, efter årevis med svekket helse. Hun ble 87 år gammel. Foreldrene døde begge da de var i 70-års alderen; søsteren ble 82; ektemannen, Sir Denis Thatcher, ble 88; svigermoren (død 1985) ble 96.

Efter flere ukers helseproblemer (influensa, bronkitt, giktsmerter m.m.) er man endelig restituert, men det skulle til både sykehusopphold, 6 dagers hvile på Sanitetsforeningens hvilehjem samt ytterligere en ukes rekonvalesens i villaen, under oppsyn av min søster Sissel. Min senile mor har under hele denne elendigheten oppholdt seg ved Bergåstjern sykehjem på Åsen i Stavanger, hvor hun fikk innvilget opphold under mine lidelser. Fredag, dog, telefonerte sykehjemmet og truet med å sende hjem mor i løpet av uken, så jeg regner med at hun snart ligger inne på kammerset igjen, tross at jeg protesterte både myndig og med en røff tone på telefonen. Det er jo ikke bra at en skrantende pensjonist skal måtte ta vare på en usedvanlig urgammel og senil quinde.

Jeg orker ikke å skrive så meget fra sykdommen, rett og slett fordi jeg er lut lei av helseplager, sykehus, leger, medisiner, hosting og sengeleie. Dog kan jeg si - med rette - at jeg har lidt mer enn meget de senere ukene.

Man har begynt å snekre i annen etasje nu, skjønt selve snekringen holder jeg meg lenger enn langt unna. Min jobb er å organisere det hele, kommandere snekkerene slik at det blir som jeg vil samt å rydde litt her og der. Som eder lesere sikkert har fått med dere for lengst så er planen at min skallede nabo skal flytte inn i villaens annen etasje, mens hans eget hus skal gjøres om til utleiebolig. Arbeidet pågår for fullt også hos naboen, men meget gjenstår. Det er slitsomt å ha et såpass stort og omfattende prosjekt pågående i ens eget hjem, men tanken på det ferdige resultatet gjør det hele noget levelig.

Under sykdommen har man lest meget, både i biografier og i romaner. Nu har jeg snart lest ferdig "Bunnløst begjær" av Katherine Webb og da står "Fru Inés" av Amalie Skram for tur. Parallelt med skjønnliteraturen har man holdt på med både Gotha-kalenderen og bind 5 i Tor Bomann-Larsens praktverk om vårt kongehus. "Æresordet" tar for seg 30-tallet samt begynnelsen av krigen og beskriver blant annet i detaljrikdom hvorledes dronning Mauds sykeleie forløp høsten 1938. Den norske dronningen oppholdt seg, slik kutymen var, i England da hun ble dårlig i begynnelsen av november. Det startet med fordøyelsesbesvær, men da legene undersøkte henne fant de en mystisk kul i magen hennes. En operasjon viste at dronningen led av fremskredende magekreft og at det var lite håp om bedring. Britiske leger ga den snart 69-årige dronningen få måneder igjen å leve, men det er uvisst om hun selv ble informert om tingenes tilstand. Hennes plutselige død av hjertesvikt den 20. november sparte henne for uker eller måneder med lidelser, dog kom dødsfallet som et sjokk på både kongefamilien og menigmann i gaten.

På fredag hadde min skallede nabo og jeg en sjelden luftetur nede i sentrum. Vi startet med å innta sterkere saker i villaen ved 20.30-tiden og ved midnatt befant vi oss plutselig på HoT Open Mind. Sånn kan det gå, ærede lesere. I.o.m. at jeg ikke har hatt helsen med meg i senere tid var det ukesvis siden sist jeg kunne herje noget sammen med min skallede nabo. Således var det ekstra stas å få seg en tur innom byens skeive nattklubb igjen. Ryktene om at innehaveren har holdt seg svært så fornemt tilbake i senere tid velger man å så noget tvil om. Herren var i alle fall på plass da undertegnede var der - og det i fullt monn! Man tok også utvidelsen av lokalet nærmere til øyesyn og kan ikke annet si enn at man er strålende fornøyd. Skjønne og flotte Ingrid, kjent fra Mami som den O' store sangerinden, sto og strålte i baren og ga meg et godt smil da bestillingen av ett glass rødvin ble avlevert. Akk, tross at man befinner seg i livets bitre høst smelter man fremdeles over synet av vakre quinder.

Det var generelt sett mange flotte quinder og ungjenter i lokalet denne natten, skjønt man mistenker at en del av de ikke var lesbiske. Herrene, som frekventerte lokalet denne natten, dog, var verken spesielt flotte eller dannede. Man kunne skrevet meget her i denne ringe bloggen om både to og tre tidligere omtalte homofile herrer, som oppførte seg som de reneste uskolerte taskenspillerene denne natten. At en myndig quinde m.fl. satt og observerte galskapen lot ikke til å virke hemmende på oppførselen til visse herrer. Enkelte klarte ikke å holde seg på føttene, mens andre ga en lang blanke i sin intetanende samboer i hjemmet. Herren der nede i Thailand har fått fyldig referat fra eskapadene til nevnte herrer, dog velger man (denne gangen) å holde tilbake det man så, rett og slett for å gi visse personer en ny sjanse til å beherske seg. Man vet at leserkretsen til denne bloggen inkluderer deler av byens homofile miljø, således vil det man skriver bli spredd rundt til ganske mange. Neste gang, dog, blir det neppe sensur. Vokt eder, virile herremenn!

Naboen var med innom sykehjemmet og hilste på mor i dag. Vi var hos henne fra omkring 12.00 til omkring 13.20. Da vi kom holdt hun sengen, men i det hun ble oppmerksom på oss reiste hun seg opp og satte seg på sengekanten, ikledd morgenkåpe. Jeg hjalp henne med å få på et mer dannet antrekk slik at vi kunne ta oss en prat samt noget kaffe i dagligstuen. Det satt blant annet en 98 år gammel enke (!) i dagligstuen da vi satte oss inne der. Mor informerte oss om hvem hun var og at hun blant annet er mor til en datter på 77 og en sønn på 74. Ektemannen var visstnok stasjonsmester i sin tid. Det er åpenbart at hun og mor har talt bak ryggen på mange andre, og jeg har sikkert også fått mitt pass påskrevet, men nok om det. Man hadde med seg kringle fra villaen og fikk servert kaffe av en hyggelig sykepleier omkring de 40 år, som fortalte at hun kjente meg igjen fra ungdomsskolen, hvor hennes sønn gikk ut i fjor. Jeg tror ikke han var i min klasse. Mor spurte om jeg vet noe mer angående når og om hun skal hjem, men det kunne jeg dessverre ikke svare sikkert på, dog sa jeg at jeg tror hun skal hjem snart.

Efter sykehjemsbesøket laget jeg middag til naboen og meg, bestående av fiskepinner med poteter og grønnsaker til. Til dessert ble det suksesskake, kaffe og bjørnebær! Jeg hjalp naboen med bilvask og støvsuging av bilen hans i solen senere i eftermiddag, dessuten støvsugde jeg inne i villaen med. I aften har man - nok en gang i selskap av den skallede - kost seg med fotball på fjernsynet og godsaker på bordet; eggelikør, sjokoladebiter, kaffe o.l. Det så lenge ut til at Sandnes Ulf skulle dra i land 3 poeng, men rett før kampslutt skåret Hønefoss og da slo undertegnede neven så hardt i bordet at selv naboen skvatt til og måtte humre noget. I går gikk det dårlig for Viking, med tap, dog er det morsommere å heie på Sandnes Ulf, som klarte å rykke opp til øverste divisjon efter 2011-sesongen.

Naboen har planer om å lufte vettet i Bjergstedparken i aften, som han sa til meg før han gikk. Selv skal jeg bare slappe av, vekselsvis foran fjernsynet og computeren. Skål!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter