mandag 20. mai 2013

Aldrende tronfølgere, kaldt og varmt, Mami, rapport fra uken, Grand Prix!

Kjære landsmenn samt nordmenn i utlendighet!

Til høyre sees dronning Elizabeth II (87), prins Philip (91), prins Charles (64) og hertuginne Camilla (65). Det har knapt nok skjedd før at et såpass aldrende kronprinspar fremdeles har sittet på vent, i håp om engang å arve tronen. At britenes dronning gjennom 61 år fremdeles er ved bedre helse enn de fleste på sin alder gir et mer og mer klart bilde av en fremtid hvor Charles neppe vil få mer enn 10-15 år på tronen, før både han og Camilla faller fra.

Den britiske Dronningmoren døde da barnebarnet Charles allerede var 53 år gammel, mens hans Camilla var 54. Dronning Elizabeth II fylte 76 bare noen uker efter morens død. I slike situasjoner kan det fort være slik at begge de to efterfølgende generasjonene er døde innen 30 år har passert.

Aldrende tronfølgere har fra tid til annen preget historiebøkene før også. Høsten 1949 fylte kronprins Gustav Adolf av Sverige 67 år og han ventet da fremdeles på at faren skulle ta sin siste telefonsamtale. Danske kronprins Frederik feiret sin 62-års dag i 1905, samme år som han opplevde at den nest eldste sønnen ble konge av Norge, men selv hadde han ennu en far på 87 år og ventet fremdeles på at turen skulle komme til seg. I Storbritannia nærmet prinsen av Wales seg de 60 år før dronning Victoria omsider vandret heden i 1901, og i.o.m. at kong Edward VII, som han het som konge, ikke levde spesielt sunt fikk han bare 9 år på tronen før han døde, 68 år gammel. Den danske kronprins Frederik kom også på tronen til slutt, i 1906, men i likhet med sin engelske svoger falt han fra som 68-åring, i 1912.

Fra Tyskland kom det nylig budskap om at fyrstinne Eva-Benita av Schaumburg-Lippe er død, 85 år gammel. Avdøde måtte ty til rullestol efter en ulykke i 2007 og led en hel del i senere år. Hun ble født i Mecklenburg og skal gravlegges i Bückeburg, Niedersachsen, den 25. mai. Man kondolerer.

Det er alt for lenge siden forrige innlegg, men jeg skal gjøre mitt beste med å rekonstruere uken som har gått og starter med forrige helg.

Søndag var det elendig vær med regn og atter regn. Jeg tror aldri jeg har opplevd en kaldere og surere vinter og vår i Stavanger efter hippietiden. Det har vært kaldt og surt mer eller mindre siden forrige høst og når det fremdeles holder seg under 10 grader til langt ut i mai er det ikke morsomt å være siddis. Jeg kan telle årets dager med temperaturer over 10 grader på en hånd, kjære lesere. Det sier meget om de elendige forholdene vi lider under for tiden. Heldigvis kom det en kort varmebølge fra fredag til søndag, men allerede nu (mandag 20. mai) er det kaldere igjen.

Naboen kom innom utpå eftermiddagen søndag for å berette at han rotet seg borti meget spetakkel og havnet i håndgemeng på Mami natt til søndag. Jeg ble rent irritert på han da jeg fikk greie på at han hadde gått ned til sentrum igjen, til tross for at han sa til meg da han var her på kaffe tidligere på aftenen at han enten skulle bli hjemme eller bare ta seg en luftetur innom Bjergstedparken. Foranledningen var at han og Hansemann sto og talte utenfor Mami, sikkert mens de tok seg noget tobakk og speidet efter unggutter. Hansemann var full som en lerke og hadde allerede fått beskjed om "å lufte vettet" av Jan i baren, forøvrig en anmodning han ikke hadde efterfulgt før vakten i døren hadde vinket han i retning utgangsdøren. Mens de sto i regnværet og harselerte og spøkte med forbipasserende ankom Konrad, en viril herremann fra sør i fylket, sammen med Axel og Bjørn. Naboen er usikker på hva som ble sagt, men plutselig gikk Konrad løs på Hansemann, som svarte med å svi sigaretten sin mot armen til førstnevnte. Hansemann er forresten en røff mann; snekker, noget robust av natur og x-sjømmann, så hvis det er noen som kan gi en bonde svar på tiltale så er det han.

Meget spetakkel fulgte. Naboen prøvde å skille kamphanene før alvorlige slag ble tildelt, men endte opp med sprukket leppe før Bjørn og vakten i døren klarte å roe ned Konrad. Hansemann bare humret av at Konrad prøvde å gi han juling; det er en kar som har vært ute i en storm før. En røff quinde, som satt ved et bord på utsiden, skjelte og smelte og trodde nok det skulle hjelpe på situasjonen, men det gikk som det pleier. Verken Konrad eller Hansemann fikk komme inn igjen og da gikk Hansemann og naboen heller ned til HoT Open Mind, hvor vaktene tydeligvis ikke var informert om opptrinnet i Bakkegaten, for der slapp begge inn. Senere dukket også de andre herrene opp, men det ble ikke flere konfrontasjoner. Hvis jeg kjenner Hansemann og Konrad rett så var det nok krangel eller erting om unggutter som førte til opptrinnet. Naboen kunne ellers informere om at han trodde han observerte herr Øystein på byen, han trodde også han observerte mine unge venner Steffen med kjæreste. Tenk det, der fikk eder lesere en kortfattet rapport fra bylivet, til tross for at jeg ikke har vært ute denne helgen. All honnør til naboen for at han er dyktig til å referere fra hendelser han deltar i eller observerer!

Søndagen forløp stille og fredelig for seg i villaen. Min gamle mor fikk hjemmebesøk av presten en 45 minutters tid, det er jo ikke hverdagskost. Vi har en flott prest her i sognet, som prøver å besøke gamle og syke mennesker som ønsker det en eller to ganger i året. Han fortalte at han har en teologistudent i praksis hos seg for tiden og at denne skulle lede messen sist søndag. Således kunne presten avlegge intet mindre enn 4 hjemmebesøk. Han kom til mor ved 11.30-tiden og hun var nummer to på listen. Han telefonerte oss og varslet om planene for et par ukers tid siden, så jeg hadde gjort klart både kaker og kaffe til han ringte på døren. Før han kom hadde jeg også stelt mor; vasket håret og ansiktet hennes, kledd på henne stakk og fin bluse samt nye strømper og sprayet bittelitt parfyme på henne. Jeg skal ikke referere for meget fra prestens besøk. Det de to talte om og leste fra bør forbli privat, men jeg observerte at han likte kringlestykket han fikk.

Som takk for referatet fikk naboen være med å spise middag, kokt torsk på lefse med salt og pepper på. Mor ble plutselig ør og måtte legge seg nedpå rett før middagen, men kom seg såpass at hun klarte å innta noget mat på kammerset efterhvert. Jeg tror besøket av presten var en såpass stor påkjenning at hun fikk en reaksjon på det, kanskje kombinert med for lite væske i kroppen. Mor sliter med å drikke nok vann, brus og melk, derimot er hun glad i kaffe. Kaffe er dog ikke det beste å innta når man er i livets høst, i alle fall ikke hvis man ikke er flink til å drikke andre ting ved siden av. Maten smakte i alle fall fortreffelig. Torsk på lefse er meget fin mat, julemat for noen, men i min slekt har det alltid vært ansett for å være lørdag- eller søndagskost. Jeg spiser det ikke bare i helger, men mor og far mente at torsk var fint nok til å være helgemat.

Man syslet ellers med lesing, kryssordløsing, fjernsynstitting, internett og den slags resten av søndagen. Min søster Sissel telefonerte ved 19-tiden og det var alt den aftenen.

Mandag var man på Madla Amfi og hygget seg i butikker og på kaféen ved Mega. Jeg gikk ned til Madlaveien og tok bussen til Madla helt alene, rett og slett for å komme meg ut en tur. Man kan ikke sitte i ro inne hele tiden, selv om man nærmer seg de 66 år. Hjemmesykepleien skulle komme for å dusje mor, så det var i grunnen greit ikke å være til stede. Jeg handlet ikke så alt for meget på Madla Amfi, kun en genser, en flaske med eggelikør på det nye vinmonopolet samt det jeg kjøpte meg på kaféen. Det var i grunnen hyggelig å sitte og nyte rundstykke og kaffe mens man observerte folk som kom og gikk i gangen forbi der jeg satt. Det var lite kjentfolk å se, men det tror jeg kan forklares ved at de fleste jeg omgås enten arbeider i skoleverket midt på dagen eller fremdeles sover ut efter helgens herjinger på byen. Jeg kjenner ganske få personer som har for vane å vandre frem og tilbake på et kjøpesenter midt på dagen. Jeg har i grunnen mest yngre venner og det tror jeg er med på å holde meg yngre til sinns, selv om det ikke har så meget betydning for giktbruddenheten. Bank i bordet!

Efter mandagens middagsmat, som besto av hjemmelaget blomkål- og aspargessuppe, tømte jeg det meste av hjemmebrenten som var igjen på dunken over på 4-5 små flasker. Det lille som ble igjen lot jeg renne ned i sluket i kjelleren, før jeg så vasket og skyllet dunken grundig og gjorde den klar til ny bruk. Jeg har planer om å sette ny sats i løpet av denne eller neste uke. Jeg ryddet en del i kjelleren på mandag og sjekket tilstandene på diverse musefeller, både i kjelleren og høyere opp i huset, men det virker som den ene døde husmusen under sengen min var et unntak. Heldigvis. Aftenen gikk ellers med til å titte på fjernsynet, lese litt og slappe av.

Tirsdag ble viet baking av lefser og lomper. Man kjøpte inn 12 kg. med poteter og ingredienser forøvrig og laget potetlefser- og lomper. Både min søster Bente, naboen og Tove Johs-Castell pleier å kjøpe av meg litt eller få litt når jeg baker mye lefser. Det er tidkrevende og tidvis tungt arbeid å bake lefser og lomper, men så smaker da også det ferdige resultatet meget bedre enn det tilsvarende man får kjøpt i dagligvarekjedene. Mange bruker ikke poteter i lefsene sine, men jeg mener nu engang at det ikke blir skikkelig lefse hvis man dropper poteter i oppskriften. Jeg hadde ikke planlagt å bake, men fikk ideen spontant efter at jeg hadde lagt meg mandag aften og bestemte meg i sengen. Jeg har en stor takke som jeg bruker når jeg steker og huset har en tendens til å bli temmelig røykfylt under seansen, så jeg måtte ha kjøkkenvinduet oppe, selv om været var kaldt og begredelig. Den første leiven ble mislykket og ble kastet over til gravlunden, hvor måkene kom og laget fest av den, men man må si seg temmelig fornøyd med resultatet ellers. Jeg tror jeg vil beholde 2/3 av baksten selv!

Onsdag gikk med til å vaske ned kjøkkenet efter bakingen dagen før, dessuten hadde jeg time hos gynekolog klokken 13.30. Fru Sissel Andersen fant heldigvis ingen tegn på at noe kunne være galt med meg, men det er greit å undersøke understellet fra tid til annen når man har nådd min alder. Jeg viste henne også en kul jeg har fått i armhulen, men hun kunne fastslå at det trolig bare er tale om en midlertidig talgansamling, som mest sannsynlig snart vil forsvinne av seg selv. Jeg tror hun har rett der, jeg har nemlig hatt små kuler av lignende art før, både her og der, og det har vist seg at de enten har sprukket til slutt eller bare har forsvunnet av seg selv. Gynekologen min arbeidet som vanlig lege i 9 år før hun spesialiserte seg, så jeg stoler på hennes dom. For å være på den sikre siden, dog, samt for å få en generell helsesjekk skal jeg til fastlegen min onsdag i neste uke.

Jeg laget hjemmelaget lapskaus på onsdag, nok til både onsdag og torsdag. Når jeg lager hjemmelaget mat prøver jeg å bruke mest mulig grønnsaker og ikke for meget poteter, så jeg anslår at bare 30-35% av innholdet i lapskausen var poteter. Jeg brukte ellers oppskjærte biter av medisterkaker, for kjøtt må man ha med. Forøvrig forløp både onsdagen og torsdagen uten de helt store hendelsene.

Fra fredag til søndag så var det, som nevnt kort tidligere, supert vær med temperatur rundt 20 grader i skyggen og ennu mer i solen. Jeg orket ikke å sitte inne for å blogge når sommervarmen endelig kom, skjønt det bare er halve sannheten. Jeg led også av latskap i helgen, rett og slett, men bedre sent enn aldri. Jeg var meget ute i helgen, spesielt på lørdag. På fredag var jeg og handlet blomster på Håland gartneri på Stokka og brukte 2-3 timer av lørdagen til å plante blomstene i hagen samt til å få litt kustus på hagen generelt sett. Mor og jeg nøt også kaffe ute på altanen i det fantastiske været. Synd at slik vær kun kommer på korte besøk. Jeg ga blanke i 17. mai-feiringen på fredag, med unntakt av jeg jeg tittet på folketoget fordi unge herr Simon skulle gå fremst i toget i år, dog gikk man hjem igjen da mesteparten av folketoget hadde passert. Jeg pyntet meg ikke for den korte seansen. Hvilken flott ungdom!

Lørdag aften bivånet man Eurovision Song Contest (Grand Prix) i villaen sammen med mor, naboen og Turid. Vi heiet på Norge og var alle vel fornøyde med plass nummer 4. At Danmark vant var høyst fortjent, selv om også Irland, Belgia, Sverige og Nederland gjorde en meget flott innsats. Man konsumerte en del alkohol under seansen, men det var bare naboen som gikk ut efter at finalen var over. Turid ble sittende til omkring klokken 02.00 og jeg avsluttet en flott aften med nattmat ute på altanen, bestående av stekt bacon og bønner.

I går, søndag, gikk man tur i Sørmarka, man laget søndagsmiddag (stek med kostelig tilbehør) til naboen og mor, så på reprisen av noe av Grand Prix, leste litt, nøt finværet i hagen og ellers skjedde det ikke så meget å skrive om.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter