lørdag 11. mai 2013

Editha, Kristi himmelfartsdag, Anne-Grethe, ikke hagestell, ungdomsskolen, naboen på middag, kalas avlyst, lesing, prinsesse Irene m.m...

God lørdag!

Prinsesse Editha av Bayern (bilde til høyre) er død i Tyskland, 88 år gammel. Avdøde var datter av kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955), viss far var Bayerns siste regjerende konge. Hennes mor kom fra Luxembourg og var søster av storhertuginne Charlotte, noe som gjør avdøde til kusine av 92 år gamle x-storhertug Jean av Luxembourg. Editha, som var gift to ganger og efterlater seg et utall efterkommere, kom fra en sterk slekt; faren ble 86 år, bestemoren ble 81 og oldefaren (kong Luitpold av Bayern) ble 91. Hun tilbrakte den siste tiden på en klinikk i München. (Se fotnote!)

På Kristi himmelfartsdag gikk det rolig for seg i villaen. Min gamle mor, som er mer gudelig av seg enn undertegnede, hørte på messe i radion i anledning helligdagen og jeg serverte henne kaffe og kaker inne på kammerset under seansen. Jeg spiste forøvrig ikke frokost før ved 10.30-tiden. Det var rett og slett nydelig å ligge lenge. Jeg visste jo at det ikke skjer noe spesielt på en rød dag, så jeg satt oppe meget lenge natten før og så på en krimserie på NRK1. Natt til Kristi himmelfartsdag, forøvrig, oppførte russen seg meget udannet og kjørte forbi villaen med tut og kjør opptil flere ganger. Nu er det bare en knapp uke igjen med galskap og taskenspill fra de rød- og blåkledte, så jeg håper de gjør mest mulig ut av det. Det hadde vært festlig om de slo opp telt i Bjergstedparken eller møtte mannsterke opp på HoT Open Mind f.eks.

Min søster Anne-Grethe var innom en 45 minutters tid sent på eftermiddagen. Mor og jeg hadde spist kokte poteter, stekte koteletter med erter og brun saus til middag og oppvasken sto ennu på kjøkkenbenken da hun kom. Jeg serverte oss en skvett med kaffe samt banankake, men hun hadde det ganske travelt og hastet videre så fort hun hadde sett til mor og inntatt kaffen og kakestykket. Jeg liker ikke at hun er så stresset at hun ikke tar seg tid til å ta seg av sin mor. Jeg synes en quinde på snart 57 burde tenke mer på sin mor, men, dessverre, alt som står i hodet hennes er bondegården på Klepp og disse hersens Syvenedags Adventist-folkene. Både Anne-Grethe og Bente er enker, mens jeg er enslig, så kun Sissel har ennu en mann å kunne skryte av. Begge mine svogere døde av hjertesvikt, begge lenge før sin tid, men slik er det nu engang i denne verden. Noen dør tidlig, andre ikke. Forøvrig skjedde det ingenting verdt å nevne denne dagen.

I går regnet det til den store gullmedalje, så alle planer om å få hagen på stell ble utsatt. Man hadde i utgangspunktet planlagt å reise til et gartneri for å kjøpe inn både blomster, jord og planter. Hagen til villaen var i fordums tid en av de 10 flotteste hagene på Eiganes, men det var før undertegnede kom i eie av den. Dog prøver man så godt man kan å få hagen til å blomstre i mai hvert år. Hagen er ikke den største på Eiganes, dog stor nok til at det krever sin quinde å skulle holde den i ørene. I.o.m. det begredelige været valgte jeg heller å utsette hage-prosjektet, inntil videre. I stedet tok jeg meg en tur bort til Tasta for å hilse på mine x-kolleger og min tidligere sjef. Jeg kom akkurat den dagen den nye undervisningsinspektøren ved skolen hadde sin første arbeidsdag, faktisk, men det var helt tilfeldig. Jeg ante ikke noe om når nevnte quinde skulle sette i gang. Vi tre satte oss inn på lærerværelset og tok oss en kopp med svart kaffe. En og annen fra kollegiet ellers kom også bortom for å hilse på, men de fleste hadde jo undervisning og var opptatt på hver sine kanter. Min skallede nabo var opptatt med fysikk inne på naturfagrommet, fortalte rektor. Jeg visste egentlig det, fordi at jeg memoriserte jo timeplanen hans hvert år vi arbeidet sammen, men når tiden går glemmer man fort. Det var kjekt å se igjen skolen og kollegene, men gudene skal vite at jeg ikke savner pliktene det innebærer å være ansatt i skoleverket.

I går stekte jeg fleskepannekaker til mor. Jeg inviterte også naboen på middag, klokken 15.45, og fortalte han samtidig at jeg hadde vært på arbeidsplassen hans! Ryktene hadde visstnok allerede nådd han. Det at den lærde quinde ikke lenger er på skolen merkes godt. Det har naboen sagt før, det sa han i går og det sa rektor i går. Jeg var kjent for min gammeldagse stil og den strikte måten jeg holdt ro i klassen på. Ikke mange lærerinder tømte utover sekken til ulydige elever utover gulvet, for så å be vedkommende elev om å plukke opp sakene og forlate klasserommet. Ved å holde meg til den strikte 60-talls måten å undervise på oppnådde jeg bedre kustus i klasserommet enn de fleste av mine kolleger. Det gikk visst tidvis rykte om meg i hele Stavanger-skolen fordi jeg underviste efter pekestokk-prinsippet, selv efter de to store skolereformene på 90-tallet. Bank i bordet! Efter middagen laget jeg kaffe og serverte mor, naboen og meg selv kringle og banankake. Vi hadde det rent så trivelig og naboen ble værende i to og en halv time før han gikk hjem til seg selv.

Jeg leste ut "Fru Inés" av Amalie Skram i går og begynte på en ny roman. "Innlandshete" er en spenningsroman, skrevet av Kristine Storli Henningsen, og handler om et ektepar viss datter forsvinner under mystiske omstendigheter på en ferietur. Jeg har allerede kommet til side 31, så her går det unna! Jeg var også meget ivrig på kryssord i går og hadde hele tre prosjekter gående parallelt; kryssordene i Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad samt et større kryssord fra et kryssordblad jeg har kjøpt meg. Sistnevnte er jeg ennu ikke ferdig med, men de to andre er jo relativt små og sjelden for vanskelige for en quinde av min rang og med min utdannelse. Når jeg løser kryssord skjer som regel det ved kjøkkenbordet, av og til med selskap av mor ved bordet. Lesingen, derimot, skjer helst i godstolen i stuen eller på sengen i annen etasje, men i går leste jeg faktisk en del på kjøkkenet også. Jeg er en quinde som sjelden kjeder meg. Jeg trives godt i mitt eget selskap, spesielt til en god bok, et kryssord eller når jeg kan sitte på internett å kommunisere med bekjente fra fjern og nær. Jeg er heller ikke den som unngår fjersynet, spesielt er jeg glad i nyheter, dokumentarer og krim!

Hildegunn telefonerte i går aften for å fortelle at aftenens planlagte drikkegilde hos Jarlfrid er avlyst p.g.a. at den røffe fistekvinnen fra Sauda har fått magesjau og inntil videre har flyttet inn på badet i hjemmet sitt. Nevnte quinde skulle feire bursdagen sin i leiligheten til Jarlfrid på Storhaug, men nu er altså opplegget utsatt til neste helg. Jeg ser da for meg en kollisjon med Grand Prix-finalen fra Malmö, så det er ennu noget uvisst hvorvidt jeg kommer til å delta eller ei. Jeg er ingen personlig venninne av Hilma, derimot er jeg ihuga fan av alt som har med Grand Prix (Eurovision) å gjøre og pleier selv å holde kalas når musikkonkurransen herjer. Jeg spurte Hildegunn litt ut om dette quindemennesket fra Sauda og fikk greie på mer enn jeg ønsket å vite. En mer udannet og pervers quinde finnes neppe, så jeg forstår ikke helt hvorledes det har seg at Hildegunn og Jarlfrid synes hun er så gild. Er det kanskje slik det fungerer at jo mer toskete man er, jo mer populær blir man i lesbemiljøet? Hvorfor ikke helle prise dannelse, vennskap, trofasthet og respekt for godtfolk?

I dag har jeg vært på Prix og handlet. Det var ikke all verden hva vi trengte, så jeg handlet bare for 223 kroner. Jeg påtraff Helge Dahlmann i butikken. Han var mors fastlege før han gikk av for aldersgrensen for noen år siden og nu har han kjøpt seg en leilighet på Kampen. Personlig synes jeg ikke Kampen er det beste valget å kjøpe seg noe som helst på, i alle fall ikke når man har god økonomi (som en 72-årig tidligere fastlege sikkert har), dog får nu engang folk gjøre sine egne valg. Kampen består av gamle hus, blokker og Misjonshøgskolen, men mange av husene leies eller eies i dag av herremenn i utlendighet, altså nye landsmenn, som noen velger å kalle dem. De fleste som bor på Kampen stemmer KrF eller Ap (tør jeg påstå). Man skal ikke bevege meget langt på seg (til Eiganes eller Vestre Platå) før standaren øker både ett og to hakk.

Jeg hadde naboen på middag i dag også. Jeg sterke kylling og laget hjemmelagede slottspoteter, som jeg serverte med bernaisesaus til. Jeg krydret potetbitene med både det ene og det andre og må si meg svært så fornøyd med resultatet. Under middagen, som ble inntatt på kjøkkenet, fortalte mor at da hun voksne opp så hadde foreldrene hennes både høner og kyllinger gående rundt i hagen der de bodde. Det var ikke alle som hadde råd til egg på den tiden, så familien til mor var relativt priviligerte. Mor satte gebisset fast i kyllingen ved to anledninger i dag og måtte innta meget små biter for i det hele tatt å få i seg maten. Da gebisset løsnet fra munnen den første gangen humret den skallede lenge og vel, men han holdt opp da han ble oppmerksom på mors myndige blikk. Slik en elendighet!

Naboen gikk hjem igjen efter middagen, men jeg inviterte han til å komme tilbake ved 19-tiden. I mellomtiden telefonerte jeg blant annet min x-kollega Ingeborg, mitt reisefølge nedover til Nederland i sommer. Ingeborg talte med prinsesse Irene på telefonen senest på tirsdag og kunne fortelle at prinsessen ser frem til vårt avslappende besøk i sommer. Prinsessen har oppholdt seg hos sin søster i Amsterdam en del dager nu i forbindelse med abdikasjonen, men har nu returnert til Wijk bij Duurstede. Prinsesse Christina var ventet nu til helgen. Hun nyter å kunne besøke sin søster i den fredelige byen, som Wijk bij Duurstede jo er. Jeg falt selv pladask for denne vakre byen med de koselige handlegatene da jeg var der. Jeg forstår godt at prinsessen foretrekker å holde villa der, i stedet for i en av de hektiske storbyene i Nederland. Dog skal det - med rette - sies at hun også eier en leilighet i Ridderkerk og en villa i Sveits, så det er en holden dame man skal besøke. Skål for det!

Ved kaffehyggen i aften røpet min skallede nabo at han gikk ned i Bjergstedparken for å hygge seg ved 23-tiden i går aften, dog uten resultat. Han gikk så ned til byen og tok seg en dram på Mami, hvor han talte med Jan, Jan Anton og en lesbe ved navn Bjørg. Han satt bare en halvtimes tid, men sørget for å gå forbi Hot Open Mind på hjemveien og observerte da både Hugo og Tomas i døren, dog var de neppe på jobb i døren begge to, men det var i alle fall der de oppholdt seg i det naboen passerte. Jeg spurte naboen om han skulle ned for å titte på ungguttene i natt også, men han insisterte på at han bare skal innom Bjergstedparken sent i aften. Dit men ikke lenger, med andre ord. Dårlig vær stopper ikke virile herremenn fra å frekventere byens cruisingområder i ly av aftenmørket.

Nu skal jeg se om NRK eller TV2 har noget å by på i aften, hvis ikke kommer jeg til å se på en eller to episoder av konge-serien i 6 deler som jeg har anskaffet meg. Det er en dokumentar om Christian IX og hans efterkommere. Jeg har også planer om å tygge noget tobakk i aften og kanskje renske opp halsen med en skvett hjemmebrent.

Toril

Fotnote: Prinsesse Editha og ektemannen havnet i en bilulykke den 13. juli 1954, mens de var på vei til søsterens bryllup. Edith havnet på sykehuset, mens ektemannen havnet på kirkegården. Moren til Edith, 54 år gamle kronprinsesse Antonia, som allerede led av helseproblemer, fikk sjokk da nyheten om det inntrufne nådde henne og ble sengeliggende. Bryllupet måtte utsettes og den 54 år gamle prinsessen trakk sitt siste sukk bare to uker efter ulykken.)

Ingen kommentarer:

Site Meter