onsdag 8. mai 2013

Midt i uken!

Lesere fra fjern og nær!

Til høyre sees Maud Farris-Luse fra Michigan, USA, sommeren 2001, da hun var 114 år gammel. Quinden i rullestol var Mauds eneste gjenlevende barn (av i alt 7), 72 år gamle Lucille Bull, som i likhet med alle sine søsken tidlig slet med helsen og falt fra flere tiår før hun oppnådde morens høye alder.

Lucille karet seg så vidt forbi sin 75-årsdag (som hun feiret i sengen!) før hun kastet inn årene bare noen dager derefter. En bror og en søster døde som barn, mens den eneste søsteren som nådde voksen alder døde av sykdom, kun 27 år gammel. De tre brødrene døde da de var henholdsvis 82, 77 og 73 år gamle (og det med kun to års mellomrom, 1986-1988.) Maud Farris-Luse døde 18 mars 2002, 115 år gammel.

På mandag sørget jeg for å gjøre unna såpass meget husarbeid at jeg skulle kunne slappe noget mer av i går og i dag. Jeg laget middag for tre dager (hjemmelaget lasagne i en stor ildfast form), bakte to nye brød (selv om man fremdeles har igjen nesten et helt brød fra sist uke), støvsugde, tok ut søppel, sopte altanen og trammen og jeg fikk omsider vasket vinduskarmene på kjøkkenet og soverommet mitt slik at jeg fikk limt på borrelåsen og klistret på nettingene. Jeg er nemlig lei av at det kommer veps og annet faenskap inn i villaen på sommerstid! Snekrene møtte ikke på post på mandag. Jeg ble så meget forbannet at jeg telefonerte denne Hansemann-karakteren personlig og informerte han om at verken han eller polakk-pakket hans trengte å vise seg i villaen mer. Min gode venninne Hildegunn har allerede vært i kontakt med fetteren sin, som allerede i går kom for å bivåne prosjektets gang. Han har lover å ferdigstille det taskenspillerene har påbegynt.

Jeg holdt meg ikke for god til å telefonere min skallede nabo heller, og i likhet med Hansemann konfirmerte jeg han så det holdt! Jeg vet at naboen på sett og vis er usyldig, dog var det han som gikk god for Hansemann som snekker og fagmann. Det har irritert meg i dagesvis at både han og de to unge polakkene han har i jobb har kommet og gått som de har villet, i stedet for å arbeide med annen etasje til det ble ferdig der oppe. Jeg vet fra før av at Hansemann har lite annet enn unggutter, thaier, HoT og pornografi i øverste etasje, men at han også opptrer som en uskolert taskenspiller når han er ute på snekker-oppdrag var ukjent for meg. Jeg trodde ikke at man kunne opptre toskete og dvaskt når man er snekker, men det er åpenbart snekkers marked i byen her nu.

Mandag aften slappet jeg av med god litteratur, kaffe, solo, noget sjokolade samt 6-7 røde mikstur-sigaretter. Jeg ringte også mine to søstre på østlandet for å høre siste nytt fra der de holder til. Kjell, mannen til min søster Sissel, falt stygt i kjellertrappen i helgen og nu er ryggen, om mulig, ennu verre enn før. Jeg antar at han snart kommer i mål og oppnår full trygd, som jo har vært hans mål de siste 3-4 årene. Skål for det!

Tirsdag ble det strålende sol og 14 varmegrader i skyggen, som er ny varmerekord for 2013. Tenk at det måtte bli 7. mai før gradestokken rundet 14 grader! Jeg benyttet anledningen til å stelle noget i hagen. Jeg raket løv, luket bort ugress og annet jeg ikke villa ha stående, saget ned et halvråttent epletre, riktignok et som ikke var fullvokst, og jeg sopte vekk spindelvev og støv fra vegger, kriker og kroker på huset. Jeg bestemte meg også for at jeg skal dra for å handle inn litt blomster og planter nu førstkommende fredag. Hagen til naboen ser ut som et takras. Han kom bortom meg en tur i går og da sa jeg som sant var at han kanskje burde få polakker til å stelle med hagen hans også, siden de allerede driver med snekring der. Mens vi sto og talte ble vi enige om å bli venner og vel forlikte igjen, til tross for denne Hansemann-karakteren og hodebryet han har påført meg i vår. Naboen er forøvrig fremdeles virksom som lektor på ungdomsskolen, dog er han for tiden 30% sykemeldt, grunnet podagra. Han kommer til å forbli sykemeldt frem til han går av for aldersgrensen i juni.

Jeg gikk meg en spasertur på 40-45 minutter i nærområdet sent på eftermiddagen, blant annet forbi villaen til fru Kari Mills (67). Man observerte mange av kattene hennes ute i bakgården. Det gikk et quindemennesket rundt i bakgården og klappet på kattene, men det lignet ikke til å være fruen i huset. Jeg husker ikke når ekteparet Mills kjøpte den gamle murvillaen på Eiganes, men antar det må ha vært en eller annen gang på 80-tallet. I alle fall kan jeg ikke huske at hun har bodd noen andre steder, dog har jeg lest at hun bodde på Våland i sin yndige ungdom. Kari måtte fjerne et bryst for noen måneder siden, grunnet kreftsykdom, men verre er det at også ektemannen har fått kreft. Selv har jeg aldri hatt kreft, til tross for at jeg både røyker, tygger skråtobakk og drikker hjemmebrent fra egen kjeller. Jeg har sikkert arvet min mormors sterke gener, mens Kari formodentlig har arvet anlegg for kreft fra noen av sine forfedre. Slik er naturen, ærede lesere, den gjør forskjell på folk.

Hildegunn telefonerte utpå aftenen for å tale om helgens festligheter. Nok en gang ligger det an til full rulle for undertegnede og kretsen rundt kommende helg. En venninne av Hildegunn og Jarlfrid, Hilma fra Sauda, skal feire sin 50-års dag med åpent hus hos Jarlfrid på Storhaug fra klokken 19.00 kommende lørdag. Det er tale om at det kan dukke opp så meget som 20 lesbiske quinder fra diverse steder i Rogaland, så dette er en sammenkomst jeg har lyst til å få med meg. Jeg vet at denne Hilma-quinden er noget udannet av natur, men jeg tror likevel det kan bli et festlig lag. I følge Hildegunn er både Turid og Anki invitert samt trolig opptil flere andre man kjenner til fra byens skeive miljø. At man ender opp på HoT Open Mind er ikke utenkelig. Så var det sagt. Aftenen ellers forløp uten dramatikk i går, til lesing av gårsdagens lokalaviser samt kryssordløsing. (Man klarte ikke å løse det lille kryssordet i gårsdagens Rogalands Avis, skammelig nok. Sjelden har et så lite kryssord vist seg såpass kinkig.)

Dagen i dag startet med strålende sol, dog begynte det å skye til midt på dagen. Ved 13-tiden kom den første regnbygen og mot aftenen ble det stadig mer regn. Slik et elendig vær! Jeg har brukt dagen til å kjøre mor til fastlegen hennes for en rutinesjekk, handle litt på Madla Amfi (mens mor satt igjen i bilen, efter eget ønske) og kjøre en tur slik at mor skulle få se seg litt om. Vi kjørte fra Madla Amfi mot flyplassen, så til Tananger, Kvernevik og tilbake til Eiganes, via Tasta-området. Efter middag og kaffe ved 15.30-tiden var jeg innom naboen for å slå av en prat om helgen. Jeg har ellers lest litt, både i dagens aviser og i romanen jeg holder på med, dessuten har jeg løst både kryssordet i Stavanger Aftenblad og kryssordet i Rogalands avis. Nu skal jeg sitte oppe å se på "Tause vitner" på NRK1, som ikke starter før efter midnatt, men som er en god krimserie.

I morgen er det Kristi himmelfartsdag, godtfolk!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter