søndag 18. august 2013

Den O' lærde quindes blogg gjenoppstår!

Godtfolk!

Til høyre sees Ethel Lang fra Storbritannia i forbindelse med sin 113-års dag. Quindemennesket til høyre på bildet er hennes 89 år gamle datter, enkefru Margaret Bates. Lang-familien er preget av sterke folk; ektemannen til Ethel ble selv innpå 92 år; det samme ble moren til Ethel. En oldemor ble også 92.

Foruten en annen quinde, som også er 113 år, er Ethel i dag den eneste personen født i Storbritannia under dronning Victorias styre, som ennu lever. Ethel bodde alene til hun passerte 105 år. Man gratulerer!

I dag kom den triste, dog neppe overraskende nyheten om at den folkekjære skuespilleren Rolv Wesenlund har lagt inn årene. Den 76 år gamle skuespilleren ble født i Horten, som sønn av Helge Wesenlund (død 1976, 69 år gammel) og Mary Olausen (død 1969, 61 år gammel.) Faren emigrerte til Australia og så seg aldri tilbake. Verken faren eller moren opplevde sine 70-års dager, men 3 av 4 besteforeldre passerte 80 år; farfar Wesenlund ble sågar innpå 88 år.

Nederland opplever fremdeles landesorg efter at prins Friso (Johan Friso av Oranien-Nassau) døde stille og fredelig den 12. august, efter å ha ligget i koma siden februar 2012. Efter å ha ligget på et privathospital i London i godt over ett år bestemte tidligere dronning Beatrix i juli at tiden nu var moden for å hente hjem sønnen. Hun tok han i hus på slottet Huis ten Bosch i Haag og vek ikke fra hans side frem til han sovnet inn. Hans mor pleiet han daglig, med hjelp av sykepleiere og med tilsyn av hofflegen samt en spesialist fra hovedsykehuset i Haag. Hvorvidt man skrudde av respiratoren eller ei, skal forbli usagt, men hele den nederlandske kongefamilien var samlet i Haag da prins Friso forlot denne verden.

Den 16. august ble prinsen gravlagt i en høyst privat seremoni i en kirke i nærheten av slottet Drakensteyn i byen Lage Vuursche. Kong Harald V deltok i seremonien. Dronning Beatrix skal selv holde hus i Drakensteyn nu i sin enke- og x-dronningstand. Beatrix abdiserte som kjent som Nederlands dronning den 30. april i år, efter å ha regjert landet i 33 år. Hennes ektemann, prins Claus, døde i 2002, 76 år gammel, efter å ha skrantet over flere år. I 2004 døde også hennes gamle foreldre, henholdsvis av Alzheimer og kreft. Prinsesse Beatrix har opplevd noen tøffe år efter tusenårsskiftet. Under Dronningens dag i 2009 ble hun utsatt for et attentatforsøk, som krevde flere menneskeliv. Måtte de resterende årene bringe fred og ro i livet til prinsesse Beatrix Wilhelmina Armgard (75).

Nu, noen ord fra sommerens ferietur til Tyskland og Nederland:

Man ankom Göttingen 26. juni og gleden var stor over å få møte igjen min sønn og hans utkårede samt å få se mitt skjønne barnebarn. Min sønn holder leilighet i 3. etg. i en 80-talls blokk og svigerdatteren min gjør flid i å holde blomsterkassene på ballkongen i sin skjønneste orden. Jeg foræret henne en urne med eplerose i gave, som hun satte bort i det ene hjørnet på ballkongen.

Den første dagen i Göttingen var det spetakkel i nabolaget p.g.a. at en flokk med geithamser hadde gått til angrep på bikubene til en birøkter i nabolaget, noe som førte til at det krydde med illsinte geithamser og honningbier ved ballkongen. Undertegnede løp inn på badet for å unngå en konfrontasjon med de hissige insektene, mens min sønn fikk stengt døren. Senere fikk vi høre at flere personer hadde blitt stukket denne dagen. Jeg mener nu engang at det grenser til idioti å bedrive birøkting i en by, men det tyske folket er jo kjent for å være både eksentriske og gjerrige, så det er vel viktig med lett tilgang på det søte...

Min sønn og hans utkårede, frøken Kaisa, var meget flinke til å ta meg med ut for å vise meg Göttingen da jeg var der nede. Mitt lille barnebarn, Elida Marie Klemetsen, var med på flere av utfluktene. Jeg var spesielt interessert i å se det gamle universitetsbygget i byen samt å få tatt bilder av noen av de gamle kirkene i og rundt Göttingen. Hver eneste dag nøt vi mat ute, enten lunsj eller middag. Jeg mener nu engang at man lever kun en gang og således bør man unne seg god mat på steder som serverer den slags når man får lyst på det. Barnebarnet mitt holder seg ennu til mammas pupp, dog skal de ganske så snart begynne å friste henne med barnemat fra glass.

I fjor var Angela Merkel på ferie i byen sammen med sin senile mor, fortalte Kaisa meg. Göttingen ligger i Niedersachsen, men det er Hannover som er hovedstaden i delstaten. I likhet med forbundskansleren, da hun var i Göttingen, likte Kaisa å innta brunch da jeg var hos de, i stedet for vanlig frokost. I.o.m. at både min sønn og Kaisa hadde ferie ble det første måltidet om dagen brunch, som hun kalte det, servert omkring klokken 10.30 eller 11.00. Selv er jeg en frodig quinde og synes det blir for lenge å vente til langt utpå formiddagen før skrotten får mat, så jeg inntok som regel en pølse eller noget frukt ved 09.00-tiden. En typisk brunch à la Kaisa besto av tysk bondebrød og loff med omelett, diverse pølser, noget syltetøy, smør og "snurring", sistnevnte en slags hjemmeblandet kjøtt- og grønnsaksmiks. Til drikke var det både melk og saft og få samt svart kaffe.

Jeg talte meget varmt om Norge og Stavanger, både til min sønn og til Kaisa, dog tviler jeg på at jeg har klart å friste dem til å flytte nærmere meg. Sønnen min, som er 43, har funnet seg meget godt til rette der nede i Tyskland, efter 13 år. Kaisa er jo født der, selv om farmoren skal ha kommet fra Polen. Som tidligere nevnt lever ikke hennes mor lenger, så hun har sagt at hun setter stor pris på at jeg fremdeles er i full sving. Faren hennes, dog, er omkring 70 år og bor fremdeles for seg selv. Han fikk jeg ikke treffe fordi han bor i Oldenburg, et godt stykke unna Göttingen. Kaisa har også to søstre; Sandra, som er mentalt redusert og bor på en institusjon et eller annet sted i Tyskland, samt Kathinka, som arbeider som lærerinde i Northeim, en by nær Göttingen.

Den 30. juni tok jeg fly til Amsterdam og videre med tog til Wijk bij Duurstede i Nederland, hvor min gode venninne og x-kollega Ingeborg møtte meg på togstasjonen. Gjennom henne har jeg blitt kjent med prinsesse Irene, søsteren til tidligere dronning, nå prinsesse Beatrix. På aftenen den 30. juni var det storslått middag i villaen til prinsessen med mange viktige gjester. Følgende 7 deltok i middagen, foruten prinsessen selv, Ingeborg og undertegnede; hoffdamene Anna Jacoba og Griet Leclerc Wijnemaalen, baronesse Evelyn Drory van den Eynde, tidligere rektor ved kunstskolen i Wijk bij Duurstede, Annika Antwort, fru Marijke Kloos, frøken Janna Reedwijk samt prinsesse Christina, vertinnens yngste søster. På menyen sto kokt kjøtt, friske grønnsaker, poteter og saus med rødvin og vann til. Som dessert fikk vi servert kaffe med svisker, iskake og brownies til.

Jeg føler meg meget beæret som har blitt tatt inn i varmen i kretsen rundt prinsesse Irene. Min x-kollega Ingeborg ble kjent med prinsessen da de begge var unge studiner omkring det herrens år 1960. Siden har de beholdt kontakten og begge reiser og besøker hverandre fra tid til annen, avstanden til tross. Prinsessen har sågar satt sine føtter i villaen, dog bare så vidt.

Når man er i kongelig selskap får man også en god dose kongelig sladder, få forunt. Baronesse Evelyn Drory van den Eynde fortalte meg at hennes mormor var spanskfødt, fra Mora-slekten, hvor også dronning Fabiola av Belgia kommer fra. Mormoren vokste opp på et gods i nærheten av Mora-slottet og var en god venninne med dronning Fabiola' mor, Blanca de Mora y Aragón. I sin enkestand ble Blanca meget eksentrisk og brukte store deler av arven efter sin far på det dronning Fabiola mente var "tull og tøys". En eller annen gang på midten av 1960-tallet hadde Blanca gått til innkjøp av en eldgammel og nærmest ubrukelig lysekrone, som hun hadde kommet over på et bruktmarked i Madrid. Via sin søster fikk dronning Fabiola høre om galskapen og tok en meget krass telefon til Mora-slottet. Efter dette ble forholdet mellom mor og datter meget anstrengt.

På 1970-tallet begynte Blanca å ta inn løshunder og løskatter på Mora-slottet. Hun beordret tjenerstaben til å kjøpe inn dyrefor samt stelle med dyrene, men til slutt ble det så rent for meget at flere av undersåttene søkte avskjed i nåde eller førtidspensjonerte seg, rett og slett fordi det var katter og hunder i alle rom på slottet, noe som gjorde det meget ubehagelig å oppholde seg der. Det luktet også kattepiss i korridorene. Mormoren til baronesse Evelyn Drory van den Eynde døde på 1970-tallet, men rakk å referere meget fra galskapen på Mora-slottet til sitt barnebarn før hun sovnet inn. I flere år var kontakten mellom dronning Fabiola og moren temmelig beskjeden, men efter at Blanca ble skral de siste par årene av sitt liv bedret forholdet seg mellom de to. Blanca utåndet i 1981, 89 år gammel, og som et bevis på at hun hadde blitt venner igjen med datteren efterlot hun henne en leilighet i Paris, som hun i sin tid hadde gått til innkjøp av for å ha et sted å være når hun var på handletur til Paris.

I dag er dronning Fabiola selv skral. I følge prinsesse Irene, som så henne senest i sommer, er hun nu avhengig av rullestol for å komme seg rundt. Hun er fremdeles klar i toppen, men skrøpelig fysisk. Prinsesse Irene talte også om hvorledes hun mener Nederland går foran som et godt eksempel for sine naboland. Hun mener moren og mormorens abdikasjoner er årsaken til at man også har begynt å trekke seg tilbake i Luxembourg og Belgia. Jeg spurte også meget om sykdommen til prinsesse Irene' mor, som døde av Alzheimers. Jeg fikk greie på at prinsesse Juliana oppførte seg meget tullete en gang hun og prins Bernhard ble intervjuet av nederlandsk fjernsyn. Hun skjelte og smelte, mens prins Bernhard humret av galskapen. Efter dette fikk Juliana taleforbud av sine barn, i alle fall når det kom til mediene. Det man ikke visste da, men som kom frem noget senere, var jo at prinsessen led av Alzheimers, og personer med den lidelsen forandrer ofte personlighet, blir lett arge og forvirrede. Ofte oppstår den slags før selve glemsomheten inntrer. Akk, slik en elendighet.

I løpet av dagene i Nederland var jeg med på handleturer, restaurantbesøk, dagstur til Ridderkerk og hageselskap, for å nevne noe. Ingeborg er en meget god venninne og som reisefølge kunne man ikke fått med seg noen bedre. Jeg glemte helt ut min skrøpelige mor på Stokka sykehjem da jeg var på ferie. Jeg nøt hvert et sekund, både av Göttingen og Wijk bij Duurstede. Nederland er et flott land på alle måter! Jeg kunne rett og slett tenke meg å bosette meg der nede, dog blir det vel med tanken. Jeg har jo både naboen og mor å tenke på, så jeg må nok bli ved min lest. Jeg lar det bli med dette fra ferieturen til Tyskland og Nederland, i alle fall foreløpig.

Prosjektet med å bygge ferdig villaens annen etasje har krevd meget av en giktbrudden quinde nu i juli og august, men nu er man snart ferdig. I løpet av en uke eller to vil det være klappet og klart her oppe, slik at min skallede nabo kan flytte inn hos meg. Planen er at han skal leie ut sin egen villa til flotte unggutter (fortrinnsvis studenter), samtidig som han selv skal bo i villaens annen etasje. Min gamle mor på 93 år og 8 måneder lever ennu, men det er ingenting ved hennes helsetilstand som tyder på at hun vil bli særlig meget eldre. Når mor en eller annen gang i (den nære) fremtiden vandrer hen vil det komme til å bli ekstra trivelig å vite at man ikke er alene i villaen. Naboen ble pensjonist i juni, så nu er vi begge ferdige i skoleverket, efter alt for mange års slit, kav og mas. Jeg har ett godt råd til ungdommen: Ikke kast bort livet deres i skoleverkets tjeneste! Det fører bare til utakknemmelighet fra elever og overordnede, giktbrudden skrott og er en snarvei til livets bitre høst.

Min gamle mor kom hjem fra sykehjemmet i begynnelsen av august, efter å ha vært på "kriseplass" der noen uker. Det overrasker vel ingen å høre at helsen min har hatt sine opp- og nedturer nu i sommer - inkl. bronkitt og magebesvær - men de 2-3 siste ukene har helsen vært ganske god. Min skallede nabo har også vært hos legen mer enn en gang i sommer, først p.g.a. urinsyregikt og senest sist uke, grunnet et dypt kutt i hånden, som følge av et uhell i vedskjulet. Da det skjedde ble det hektisk aktivitet her oppe på Eiganes, ærede lesere, men heldigvis gikk alt bra til slutt.

I går aften hadde jeg besøk av både naboen og Turid. Efter å ha inntatt en passe mengde fluidum tok vi drosje nedover til sentrum, med kurs for HoT Open Mind. (Det striregnet, så drosje var i grunnen det eneste fornuftige i går.) Med unntak av en eneste gang i juli var nattens herjinger den eneste gangen man har vært i festlig lag ute på byen i sommer. Dog, ukers fravær til tross, lite var nytt på HoT Open Mind. Innehaverene var på plass, som seg hør og bør, det samme var frøken Ingrid i baren. Herremenn à la Glen, Einar, Frits, Tore, Hansemann, Hans, Odd, Bjørn og Arne Morten lusket frem og tilbake mellom baren og dansegulvet, åpenbart på jakt efter ungdommer eller kanskje ungdomskilden - hvem vet? Quindene var også på plass, f. eks. Hildegunn og Jarlfrid, Unni, Michelle, Karen, Sissel, Bente og Liv Randi.

Vi fant oss et bord i nærheten av baren. Således hadde vi mer eller mindre full oversikt over hvem som kom og ikke. Selv kjøpte jeg meg to glass med alkohol, henholdvis øl og Gin Bitter Lemon, sistnevnte en spennende drink, som ble meg anbefalt av naboens kamerat Frits. Det var et yrende liv i lokalet i natt, spesielt var det mange nye fjes i aldersgruppen 20-25 år, dog var nok ikke alle homofile og lesbiske. Frk. Hildegunn fant seg tidlig en ungjente og forsvant ut av lokalet før klokken hadde passert 01.30. Jarlfrid, dog, hadde mindre hell med seg og endte til slutt opp ved bordet til naboen, Turid og meg, som en mer eller mindre slagen quinde. Jeg beroliget henne med at ingen kan leve opp til Hildegunns utagerende livsstil, selv ikke en god nummer to. Bank i bordet for det!

En av de få gangene man var ute og nøt rød mikstur - sjeldnere enn vanlig i natt, p.g.a. et forferdelig regnvær med tidvis røffe vindkast - ble man stående å tale med en ung herremann ved navn Øyvind, som er frisør. Han var ute sammen med en hel gjeng, bestående av både homofile gutter, heterofile jenter og minst en heterofil gutt. Det var en festlig gjeng, skjønt hun som kalte seg Louise kunne med fordel inntatt noget mindre alkohol, vil jeg tro. Hun holdt seg i alle fall ikke på føttene, men fikk lov til å komme innenfor igjen, likevel. Kristian, Steffen og Tommy var også ute på livet, Steffen uten sin utkårede, som ikke kunne fordi han skulle arbeide. Kristian ble noget flau da jeg minnet han på episoden med han og naboen inne på villaens klosett, en hendelse som fant sted under et utagerende vorspiel i 2009 eller 2010. Jeg mener man skal stå inne for det man har gjort av fri vilje, selv om man angrer seg aldri så meget. Skål for det!

Ved 02.15-tiden, i alle fall før 02.30, gikk vi ut og ordnet oss en drosje hjemover i det ufyselige været. Turid fikk sove over i villaen, men reiste hjem på mopeden tidlig i morges, innimellom regnbygene. Vi hadde ikke noe nachspiel, heldigvis og klokelig nok, således var jeg klar for frokost sammen med mor allerede ved 09.30-tiden i formiddag. Selv inntok jeg en beskjeden frokost, bestående av to knekkebrød med meierismør og hvistost, noget juice samt en kopp svart kaffe. For første gang siden hun kom hjem fra Stokka sykehjem kom mor inn til kjøkkenbordet i morges og spiste der. Hun inntok en halv brødskive med eplesyltetøy samt en halv brødskive med meierismør og brunost. Jeg er glad hun har det godt, nu i livets siste fase. Til sammenligning er mor 15 år yngre enn Norges nulevende eldste person, men neppe ved bedre helse.

I aften har man invitert den skallede på kaffe og rundstykker samt fotballkamp på fjernsynet. Før det skal man rydde, ta oppvasken og lese litt i Gotha-kalenderen.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter