lørdag 31. august 2013

Ernestine og Susie Gibson, folk i harnisk over LLH-kritikk, Oldboy, borgerlig flertall?, jobbe eller ikke jobbe, livet i villaen...

Godtfolk!

Fra Alabama, USA, har det kommet sørgebudskap om at Ernestine McCullar Gibson er død, 91 år gammel. Ernestine var gift med James W. Gibson, som døde i 1987, 65 år gammel. Ernestine havnet i medienes søkelys da hennes svigermor, Susie Gibson, fylte 114 år i 2003. Egne helseproblemer til tross, Ernestine gjorde sitt beste for å gi mediene informasjon om svigermoren og tillot ved opptil flere anledninger at journalister og fotografer fikk lov å komme inn på sykehjemmet der super-hundreåringen hadde bodd siden 1994. Ved svigermorens 115-års dag i 2004 og ved 116-års dagen i 2005 tiltok interessen fra mediene eftersom Susie nærmet seg tittelen "verdens eldste person".

Den 16. februar 2006 fikk Ernestine, da 84 år gammel, telefon fra sykehjemmet om at svigermoren hadde lagt igjen øynene for siste gang. Først efter begravelsen til Susie Gibson - 51 år efter at hun selv hadde mistet sin 71-årige ektemann - fikk Ernestine omsider ro og fred fra pågående journalister. Forøvrig kan nevnes at svigermoren hadde arvet sin sterke helse fra sin egen mor, Mary Potts, som nærmet seg 103 år da hun døde i 1963.

Ernestine McCullar Gibson (1922-2013) sammen med
sin svigermor, Susie Potts Gibson (1889-2006) og
datteren Nancy Paetz, i anl. 115-års dagen.

Susie Gibson var et fantastisk quindemenneske. Hun satte seg ikke ned for å sture da hun i en alder av 65 ble enke, ei heller da hun mistet sin eneste sønn da hun var 96. Hver gang familien ymtet frempå at hun kanskje burde flytte på gamlehjem sporet hun galant samtalen inn på andre temaer. Dog, en dag i 1994 telefonerte hun plutselig svigerdatteren og sa at nu var tiden moden for å flytte. Hun informerte om at huset allerede var solgt og at hun hadde ordnet seg med et rom på et hyggelig sykehjem i nærheten, dog trengte hun noen til å kjøre seg dit. Akk, hvilken quinde, hvilken quinde!

Bloggens O' store forfatterinde gjorde seg selv til skyteskive denne uken da man tok til orde for å kritisere "Stavanger på skeivå" og de siste 5 LLH-styrene. Både Unni, den skallede, Thomas (Over there) og herren der nede i Thailand har i større eller mindre grad gitt råd om selvbeherskelse. Unni var sågar noget krass i tonen, dog har undertegnede ennu til gode å bli skjelven i stakken av at kortklipte skinnjakke-lesber bruser seg opp og truer med både det ene og det andre. Den slags skjer da vitterlig på månedlig basis i vårt skeive miljø og er således ikke noe å frykte. Tullete lesbiske quinder burde efter mitt skjønn gå under jorden eller flytte permanent til Sør-Jæren.

Det må være legitimt å kritisere LLH-Rogaland når styret selv ber om innspill fra medlemmer og andre. Hvis man kun ønsker seg ros, dog aldri ris og gode råd fra lærde quinder og andre med meningers mot i miljøet, da bør man vurdere sin sitteplass i styret, mener nu engang jeg. Jeg har funnet følgende på hjemmesiden til LLH-Rogaland:

"Tone Dalum fortsetter som leder i LLH.
Magnus Nordbø er ny nestleder.
Morten Vestvik fortsetter som økonomiansvarlig.
Styremedlemmer er Christina Storm og Werner Rasmussen.
Varamedlemmer til styret er Vidar Lund, Christiane E. Osestad-Schiz og Kim Stian Tjelta Ellingsen."

Jeg har hatt æren av å påtreffe både Morten Vestvik og Kim Stian Tjelta Ellingsen i festlig lag ute på byen. Hvem de andre er, dog, vites ei. Sitter man i LLH-styrene da har man også plikt til å menge seg i miljøet, slik at godtfolk vet hvem som sitter i styret. Hvis man helst unngår HoT Open Mind og De røde sjøhus så burde man nok også unngå LLH-styret. Jeg avslutter herved alle mine skriverier omkring LLH og den slags og håper på ro og fred i helgen.

Herren der nede i Thailand (med villa i Murgaten) kunngjorde denne uken at han er i fast følge med en flott gutt der nede i Chiang Mai. Torsdag kunne han også feire sin 69-års dag med sterk kaffe, gode kaker og et par drammer, sikkert sammen med den heldige utkårede og kanskje kameraten Øystein og dennes kjæreste? I alle fall har det vært meget å feire der nede, denne uken. Naboen og undertegnede feiret begivenhetene i Thailand med hver vår dram i går, forøvrig lot vi det være med en dram, denne gangen. Gratulerer igjen!

Registrerer forøvrig at nok et partibarometer viser stort flertall for de borgerlige partiene. At det skulle være slik uforstand ute blant folk overrasker meg noget. Det er da vitterlig den fornuftige økonomiske politikken til Ap med kompanjonger som har gjort at Norge har kommet seg såpass vel igjennom den økonomiske krisen de siste 5 årene, en krise som nærmest har ødelagt både Spania og Hellas, men som også har blitt meget mer merkbar i land som Tyskland og Frankrike enn her i Norge. At Jern-Erna som statsminister og Siv Jensen som finansminister kan gjøre en bedre jobb enn de sittende, tviler jeg sterkt på. Hvorledes de to partiene i det hele tatt skal bli enige - vel og merk hvis FrP skal holde de viktigste lovnadene til velgerene sine - er komplett umulig for meg å forstå. Jeg tviler i alle fall på at Venstre og KrF vil finne fornuft i å regjere sammen med FrP. Akk og ve, slik et sirkus dette kommer til å bli. Glem Hotel Cæsar og andre såpeserier. De kommende to ukene vil by på mer enn nok dramatikk i Dagsrevy-tid.

Erna Solberg har forøvrig sendt ut tiggerbrev til uskyldige borgere, selv om Høyre er imot tigging:
http://radikalportal.no/2013/08/28/brev-til-erna-solberg/

Torsdag eksploderte en eller annet transformator på Stokka og mørkla både Stokka, Eiganes, Vestre Platå og deler av Kampen og Byhaugen. Strømmen forsvant ved 11-tiden og var borte i nesten halvannen time. Det var ganske ergerlig at det skjedde akkurat da, for jeg drev akkurat og skulle røre sammen to grovbrød samt en banankake, men fordelen var i alle fall at da strømmen omsider fant det for godt å komme tilbake så kunne stekingen begynne umiddelbart. Jeg viet meget av torsdagen til huslige sysler. Badet ble vasket, det samme ble kjøkkenet og gulvene i alle rom i første etasje. Jeg var også innom gravlunden og stelte med gravene til far og morfar og mormor. Mot aftenen ble min gamle mor dårlig og kastet opp to ganger. Første gangen gikk det meste i sengen med dertilhørende ekstraarbeid og elendighet, men da runde to fulgte på hadde jeg gjort klart en bøtte ved siden av sengen hennes. I løpet av natten ringte mor på meg to ganger, henholdvis for å få hjelp til å komme seg på do og for å få noget solo i glasset sitt. Til neste morgen var hun heldigvis bedre.

I går formiddag telefonerte min gamle sjef for å be på sine knær om at min styrende hånd må returnere til ungdomsskolen. Maken til kjas og mas! Skolens undervisningsinspektør har falt syk og det ligger an til langvarig sykemelding der i gården. I følge rektor, som unnlot å gi meg innsyn i elendigheten - på tross av at han vet at jeg elsker sladder - er det nærmest umulig å få tak i gode folk som kan tre støttende til på såpass kort varsel. Stavanger-skolene opplever for tiden visstnok en skoleleder-krise få har sett maken til. Det er rett og slett mangel på rektorer, undervisningsinspektører og avdelingsledere. Jeg vet om hele 5(!) pensjonerte rektorer og undervisningsinspektører som har mottatt telefon de siste to ukene med forespørsel om å ta opp igjen sine pliker som skoleledere. To har takket ja og er allerede i sving. Vi tre andre er i tenkeboksen. Man må jo, tross alt, veie giktsmertene opp mot lønnen. Skål!

Gårsdagen gikk ellers for det meste med til en handletur i sentrum samt til lesing og avslapping med kryssord og gårsdagens aviser. Man lånte bilen til naboen i går, slik at man fikk kjøpt seg vannkoker samt mikrobølgeovn på Elkjøp i sentrum. Man tittet også på komfyrer, fordi den man har er både halvgammel og stygg. Nytt kjøleskap og ny fryser står også på ønskelisten, men akk så dyrt det er med hvitevarer. Jeg må nok konferere med min gamle mor før jeg kjøper den slags, i håp om at hun kan spytte i to eller tre tusen. Mor er sjelden vanskelig å be når det kommer til penger, sikkert fordi hun setter stor pris på å få holde sengen her i villaen, kontra å måtte ånde ut for siste gang på et sykehjem. I mai fikk jeg 400 kroner å handle blomster for til gravlunden, og ofte når det gjøres storhandel stikker hun en 500-lapp i hånden min før naboen og jeg reiser avgårde. Det er dårlig med parkering ved siden av Elkjøp, skjønt det problemet gjelder store deler av sentrum, men jeg fikk da tingene inn i bilen, takket være en hjelpsom og flott jente omkring de 20-25 år.

I dag har det ikke skjedd mer ennu enn at det har blitt servert frokost ved kjøkkenbordet. Mor kom seg bort til bordet ved egen hjelp, dog er det heller ikke langt fra kammerset til kjøkkenbordet. Selv inntok jeg to skiver, en med jordbærsyltetøy og en med litt smør samt hvitost og sylteagurk på. Man drakk kulturmelk og svart kaffe til, men nu er sannelig tiden moden for litt mer svart kaffe. Jeg har også lyst på en rød mikstur. Takk for oppmerksomheten!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter