mandag 2. desember 2013

Mor lever ennu, Bente ankommer, naboen refererer fra Haugesund, sladder og atter sladder, Ethel Kennedy, Herbjørg Wassmo, det danske kongehuset, Patrioten bistro m.m...

God mandag!

Først en oppdatering på mors helsetilstand. Legene ved hospitalet her i byen oppdagen omsider at mor lider av en form for anemi og at det kan forklare de senere ukers skrantenhet, i alle fall delvis. Mor har vært usedvanlig slapp og ør siden oktober og har ikke orket særlig meget mer enn å gå til og fra toalettet i villaen. Legene mener hun lider av en form for anemi hvor tarmen ikke klarer å ta opp ønskelig mengde med jern. Behandlingen er enkel, hvis jeg har forstått det korrekt, og går ut på at mor må ta en sprøyte med et eller annet diffust innhold hver 3. eller 4. uke. I tillegg fikk hun i går tilført 3,5 dl. med blod og skal allerede føle seg noget bedre. I løpet av helgen har hun også fått tilført noget væske intravenøst, noe som også kan ha bidratt til at hun ikke lenger føler seg så kvalm og slapp i skrotten.

Anne-Grethe og jeg var begge på besøk hos henne i går eftermiddag og da spiste hun også et lett måltid, bestående av en halv potet med to fiskeboller og noget hvit saus til. Hvor lenge hun får være på hospitalet og hvorvidt hun vil mellomlande på et av byens sykehjem før hun sendes tilbake til kammerset henger ennu i luften. Min søster Bente ankom med morgentoget fra hovedstaden i går eftermiddag, men hun har først i dag vært på visitt hos mor. Jeg serverte forøvrig Bente hjemmelaget potetmos med hjemmelaget brun saus, hjemmelagede medisterkaker og erter i går eftermiddag. Det tenkte jeg fikk være kost bra nok. Aftenen tilbrakte vi ved å spasere en tur i gatene her oppe på Eiganes og ellers var vi i ro i villaen. Det blåste ganske heftig i går, men det regnet i alle fall ikke, noe det har gjort det meste av uken ellers.

Jeg gikk innom naboen en snartur i går aften, under påskudd av å skulle hente noget der, så Bente ikke skulle lure på hvorfor jeg forsvant. Naboen ga meg en røff oppdatering fra Haugesund - han kom tilbake sent søndag eftermiddag - både om hvem som var der oppe og litt om hva som foregikk i de mange krikene og krokene. Av de undertegende kjenner til, og som var der oppe, kan nevnes; Einar og Einar, Hansemann, Odd, Frits, Knut, Bente og Elisabeth. Min skallede nabo kunne rapportere om en skuffende aften for de fleste av herrene, som alle reise opp i håp om å få en unggutt på fanget, men som skuffende måtte innse nederlaget da klokken passerte 02.00. Naboen, dog, mener det uansett var verdt å ta turen oppover fordi han hygget seg stort med en god gjeng herrer i 40- og 50-års alderen. En av herrene, en viss Peder fra nordfylket, spanderte sågar sprudlevann på alle som satt rundt bordet. Naboen svingte seg litt rundt noen yngre gutter på dansegulvet, men det ble ikke så vilt og utagerende som han hadde håpet på.

Naboen, Einar og Frits talte visstnok meget om forskjellige små og store hendelser fra byens skeive miljø, lot jeg meg fortelle. Einar sladret meget om Hugo, Jan, Ingrid og om enkelte godt voksne stamgjester på HoT Open Mind og Mami. Jeg tror sannelig min hatt at både Einar og Frits tidvis glemmer at de selv er for godt voksne stamgjester på nevnte etablissementer å regne, dog bryr de seg vel mindre om den slags trivialiteter når sladderen går for full gass. Herrer à la Dag, Helge, Bjarne, Sveinung, Jan Anton og Glen fikk også sine pass påskrevet. Jeg synes generelt sett det spres for meget ondsinnet sladder når enkelte herrer i vårt skeive miljø setter sine hoder sammen for å innta det sterke, men på den annen side har kanskje enkelte lite annet å leve for enn ryktespredning om ikke-tilstedeværende homofile herremenn og en og annen lesbisk quinde? Min skallede nabo er skjønt enig i at man bør holde seg for god til å humre bak ryggen på mer eller mindre tragiske karakterer fra byens skeive miljø, men han poengterer at han selv kun taler om det som sømmer seg innenfor rimelighetens grenser.

Lesbiske quinder er forøvrig ikke særlig meget mer dannet når det ringes inn til kalas en sen fredag aften, dog, der herrer sprer mer eller mindre usanne hiv-rykter, som vanligvis oppstår når en eller annen vil hevne seg på noen, eller de spekulerer i hvem som vanker i Bjergstedparken eller hvem som sikler efter ungdommen, så er røffe skinnjakke-lesber mer rett på sak. Jeg har selv overhørt mang en ivrig diskusjon mellom virile og utagerende lesber, som baksnakker den og den fordi noen har gått til sengs med x-kjæresten til venninnen eller har klint med bestevenninnen til x-kjæresten o.s.v. Byens lesbiske miljø har dessverre helt siden 1990-tallet vært preget av at alt for mange har rotet med eller ligget med de samme quindene. Slik blir det spetakkel ut av. Er det noen som er kjent for å bruke nevene når det skal bestemmes hvem som skal vinne en diskusjon, så er det røffe lesbiske quinder. Herrene i miljøet er mer raffinerte og foretrekker å "avsløre hemmeligheter" som relativt ofte ikke har røtter i sannheten. Spesielt foregår det meget av den slags når herrer som Frits, Einar, Frode, Hansemann, Reidar og kretsen rundt disse samles.

Jeg vasket gulvet før Bente ankom i går, likevel spurte hun meg om jeg hadde kontroll på julevasken, som om det ikke var bra nok slik det er her nu. Jeg lot være å svare. I går aften hygget vi oss i sofaen med kaffe og enkle kaker til. Bente hadde med seg et par broderier fra østlandet på toget, som hun tok frem og syslet med i går aften. Vi bivånet en spennende dokumentar om Ethel Kennedy (85), enken efter Robert Kennedy, som ble skutt og drept i 1968. Dokumentaren er laget av hennes yngste datter og viste mange gamle og aldri tidligere viste klipp av moren og andre Kennedy-slektninger. Pikenavnet til Ethel var Skakel og faren gjorde gode penger på gruvedrift, dog omkom både han og moren til Ethel i en flyulykke og sorgen var stor. Med tanke på elendigheten i Skakel-familien - en bror falt også fra tidlig, som 46-åring, - passet Ethel glimrende inn i Kennedy-klanen, hvor de falt fra som fluer i tiår efter tiår. Sissel telefonerte også i går aften og ble lettet da jeg sa at mor viste ørsmå tegn til forbedringer. Svogeren min, Kjell, er krank i ryggen for tiden og ligger mer på sofaen og titter på sport enn han sitter på normal måte. Sissel fortalte at hun hadde kjørt datteren til fjells, slik at hun fikk stått slalom for første gang denne sesongen på lørdag.

Bente hadde også med seg en roman i bagasjen. Hun er minst like belest som bloggens O' store forfatterinde og holder for tiden med på romanen "Hundre år" av Herbjørg Wassmo, som langt på vei er historien om forfatterindens egen mor, mormor og oldemor. I følge Bente så handler romanen om det som er typisk for slike historiske slektsromaner skrevet av quinder; om tapt kjærlighet, hardt arbeid, noget elendighet og barnefødsler. Jeg kommer sikkert til å lese den selv med tid og stunder, men først må jeg i alle fall bli ferdig med den romanen jeg selv er langt på vei i. Det er trivelig at Bente har ankommet nu. Hun har tatt permisjon for å være her noen dager.

Da jeg skulle legge meg i går, omkring 23.15, tok jeg med meg noget lektyre på sengen. Jeg holder nemlig på med en biografi om det danske kongehuset for tiden og i går leste jeg om 70-tallet. Dronning Margrethe og prins Henrik hadde noen vanskelige år på begynnelsen av tiåret. Elendigheten startet allerede i januar 1972 da Margrethe mistet sin far, kong Frederik IX. Kongen ble 72 år gammel og hadde blitt syk av lungebetennelse ved juletider. Senere samme år døde prinsesse Sibylla av Sverige, bare 64 år gammel. Den avdøde kongen og den nu avdøde prinsessen var begge gift med barn av kong Gustav VI Adolf av Sverige, som tok det svært hardt at svigerbarna lot til å falle fra som fluer. Året efter, i 1973, la kongen seg til sengs og sovnet stille inn, kort tid før han ville fylt 91 år. Det var dog ikke bare dronning Margrethe som mistet besteforeldre i 1973. Prins Henrik mistet sin 93 år gamle farmor det samme året, og som om det ikke skulle være nok, så valgte også hans mormor å forlate denne verden, i 1974, 91 år gammel. I løpet av to år mistet altså det danske regentparet en far og tre besteforeldre. Maken til elendighet skal man lete lenge efter.

Dagen i dag har naturligvis vært viet besøk hos mor på sykehuset, som nevnt tidligere i blogginnlegget, men Bente og jeg har også vært ute og spist middag. Vi kjørte til Patrioten bistro i Hillevåg og inntok hver vår porsjon med kjøttkaker og poteter med tilbehør ved 16.30-tiden. Ingen ringere enn selveste Sally Nilsson satt ved et bord og inntok en porsjon med middagsmat i lokalet. Quinden, som delte bord med henne, var ikke Gretelill Tangen. Kanskje det kunne være en annen kollega fra teateret? Min søster anmodet meg om ikke å stirre for meget på fru Sally og venninnen, så jeg ga opp å finne ut hvem bordvenninnen var. Til dessert nøt vi hvert vårt kakestykke med noget is til.

I.o.m. at man har besøk får man avslutte nu og heller skrive videre senere i uken.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter