onsdag 4. desember 2013

Rapport fra livet i villaen m.m.

Skolerte og uskolerte!

Til høyre sees artisten Nancy Sinatra sammen med sin mor.

Nancy er datter av legendariske Frank Sinatra. I dag er hun 73 år gammel, men efter 4 timer med oppstramming, bleking og kjemming, sminking, noget yoga og en god dose botox følte hun seg nylig presentabel nok til å kunne være sin 95 år gamle mors selskapsdame ute på byen.

Nancy nekter å innse at efterkommerene allerede har satt henne opp på venteliste for en seniorleilighet i Bel Air, Los Angeles, og fornekter hardnakket at hun feiret 70 år med brask og bram for tre år siden. Moren kan lite annet gjøre enn å riste på hodet over sin uregjerlige datter, som nekter å bli voksen. Moren har ved flere anledninger anmodet datteren om å ikle seg side stakker og diskré bluser, men gang efter gang tropper hun opp på trammen for å ta med seg moren ut, ikledd skinnjakker, tettsittende dongeribukser og nybleket hår. Alt hva en gammel krok må gjennomgå av sin pensjonerte datter...

Mandag aften bivånet Bente og jeg en dokumentar om eldrebølgen, som er i ferd med å feie inn over det ganske land. Dokumentaren er en serie på flere episoder og handlet denne gangen om det å få dø hjemme når livet nærer sin ende. Vi fikk møte opptil flere herrer i livets bitre høst, inludert en kreftsyk 84-åring, viss eneste ønske i livet var å få vandre stille hen i egen villa. Det fikk han lov til, men det er slettes ikke alle som får det ønske oppfylt. I Norge er det bare omkring en 15% av de som dør, som befinner seg i eget hjem når livets reise ender. Til sammenligning er tallet på de som sovner stille inn i eget hjem over 40% i Nederland. Bente og jeg var skjønt enige om at mor skal få lov til å komme tilbake til kammerset når hun blir utskrevet fra sykehuset. Det blir sikkert ikke hyggelig å finne henne død i sengen en tilfeldig morgen, men å sende henne permanent til et sykehjem i byen er langt under hennes verdighet.

Aftenen forløp ellers fredelig for seg. Bente og jeg talte en hel del om ting som har skjedd i livene våre siden sist vi var under samme tak. Jeg satt med kryssordene mine for hånden, mens Bente broderte og hygget seg med en kopp salviete. Bente mener Kjell, han som er gift med vår søster Sissel, burde vært innlagt på en eller annen rehabiliteringsinstitusjon i.o.m. at han er liggende på sofaen med vond rygg dag efter dag. Sissel har innrømmet på telefonen at han nekter å gå til kiropraktor fordi han mener kiropraktikk er humbug, på nivå med kvakksalveri à la akupunktur og naprapati. Visstnok har han vært hos fysioretapeut en og annen gang, så vel som hos fastlegen, men når situasjonen begynner å bli plagsom for vår kjære søster så burde han ta seg selv i nakken og være fornuftig nok til å prøve en eller annen form for behandling. Den kuren han selv har trodd meget på - sofaleie med sjakk og sport på fjernsynet samt dram i glasset - later i alle fall til å være uten virkning. Akk og ve, slik en elendighet som vederfares vår kjære søster.

Tirsdag formiddag var Bente og jeg hos mor på hospitalet. Mens vi satt der ankom også vår søster Anne-Grethe fra Klepp, andpusten og stresset som vanlig. Hun berettet for oss om planene for dagen. Syvenedagsadventistene på Jæren skulle ha bibelstudier med salviete og rundstykker til på gården hos Anne-Grethe samme aften, så hun hadde mer enn meget å forberede før klokken 18.00. En sykevisitt hos sin gamle mor tok hun seg dog tid til, men efter ganske nøyaktig en halvtime måtte hun haste videre. Bente og jeg tok oss bedre tid og ble værende i godt og vel halvannen time. Mor er noget bedre nu, men en ting er sikkert og det er at glansdagene ligger bak henne. Vi var innom kantinen og kjøpte med oss et rundtstykke med egg og laks, som vi tok opp til henne før vi takket for oss. Jeg disponerer bilen til naboen nu da min søster er her. Naboen har sjelden ærender med bilen uansett, annet enn en og annen tur innom matvarebutikken eller vinmonopolet. Riktignok brukte han bilen mandag aften for å hjelpe Frits med å hente en gammel kommode nevnte herremann hadde kjøpt billig på internett, men det er heller sjelden han er ute å kjører.

Bente hjalp meg med å rydde vekk noget kvist og annet rusk og rask i hagen utpå eftermiddagen. Det har blåst kraftig i flere dager nu og da faller det til bakken meget fra trærne. Jeg rakte og ryddet tidligere i høst, men det skulle man ikke trodd når man gikk ut i hagen i går. Bente, som selv bor i blokkleilighet, synes det er en hyggelig avveksling å få være med på litt hagearbeid en sjelden gang. Vi holdt ikke ut veldig lenge i den sure vinden, men jeg tror vi hadde vært ute en knapp time før vi kapitulerte og gikk inn for å lage middag. Bente hadde ønske om fiskesuppe og da ble det fiskesuppe i går. Mens hun tilberedet suppen - jeg hjalp også til litt - laget jeg semulepudding og rød saus, som jeg satte ned i kjelleren for avkjøling til aftenskos. Vi spiste klokken 15.30.

Da oppvasken var unnagjort foreslo Bente at vi skulle ta oss en tur ned til sentrum. Hvorfor ikke, tenke jeg. I sentrum hadde man allerede ringt julen inn - det skjedde sikkert på søndag - med juletrær, julelys og julepynt i øst og vest. Stavanger er kjent for å pynte byen til randen når adventstiden er et faktum. Herren Tomas fra HoT Open Mind hastet forbi oss i det vi gikk inn på Arkaden. Nevnte herremann er nok en aktiv kar som ofte haster hit og dit. Jeg har observert han i sentrum ved flere anledninger tidligere, men han er alltid så fokusert på målet sitt at han aldri oppnår øyekontakt med undertegende, som han mest trolig hadde kjent igjen og hilst på om han ble oppmerksom på det. Undertegnede må sies å være en god kunde på byens skeive etablissement. Jeg overdriver neppe om jeg anslår at jeg har lagt igjen mellom 5000 og 10.000 kroner der siden starten i Kirkegaten for drøye 4 år siden.

Bente og jeg ruslet rundt i forskjellige butikker på Arkaden og i gatene i sentrum. Bente fant seg både klær og julegaver, men jeg kjøpte meg verken stort eller smått. Jeg var med som selskapsdame, rett og slett. Vi kjøpte oss kaffe og noget søtt på et konditori i en av gatene i nærheten av Kulturhuset.

Min tidligere kollega og gode venninne, Ingeborg, telefonerte for å slå av en prat i går aften. Jeg fortalte henne om situasjonen i villaen - med mors innleggelse, besøk av min søster o.s.v. - og Ingeborg repliserte med å referere fra elendigheten i det nederlandske kongehuset. Prinsesse Irene tilbrakte nylig to døgn på et hospital i Utrecht p.g.a. et infisert sår på den ene foten, som ikke ville gro. Prinsessen pådrog seg et lite sår under hagearbeid tidligere i høst og til slutt gikk det infeksjon i det med påfølgende elendighet. Prinsessen skal ha fortalt at hun er noget bekymret for sin eldste søster, som har gått fullstendig i hi efter sønnens bortgang i august. Prinsesse Margriet måtte insistere meget sterkt for å få henne med på besøk til prinsesse Irene da sistnevnte holdt middag i midten av november og hun skal vise enkelte tegn på depresjon. Det er kanskje ikke unaturlig at en quinde på 75 år, som både har blitt pensjonist og har mistet sin sønn på under ett år, blir noget tilbaketrukken - prinsesse Wilhelmina gikk også i hi efter sin abdikasjon i 1948 - dog er det viktig at man ikke setter seg ned i gyngestolen for så å bli sittende. Da blir man ikke gammel, dessuten har prinsesse Beatrix seiglivede foreldre å strebe efter. Man må ikke glemme at både prins Bernhard og prinsesse Juliana fremdeles levde for 10 år siden!

I dag har Bente og jeg var hos mor igjen og vi har vært på Kvadrat. Om ikke det var nok så har vi også vært innom Helgø Meny på Eiganes vest, som Helgøs matsenter nu skal hete. (Jeg kommer sikkert til å kalle det Helgøs matsenter mang en gang ennu...) Det skjer meget når Bente er på besøk i villaen.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter