fredag 25. april 2014

Gamle Siam, Sissel og mor, middagsgjester, kalas, HoT Open Mind, fyllesyke, irriterende kirkeklokker, Ingeborg, mor syk, vedlass m.m...

Godtfolk!

Torsdag eftermiddag i forrige uke hadde man en hyggelig passiar med herren der nede i Thailand, som kunne oppdatere en giktbrudden skrott fra Eiganes om hva som rører seg i Chiang Mai-området for tiden. Han kunne opplyse om at to korpulente og livsglade herrer fra byens skeive miljø har ankommet gamle Siam for å feste med innfødte og nordmenn i eksil samt for å avlegge opptil flere besøk hos en eller annen tannlege der nede, grunnet tannproblematikk av ukjent karakter. Herrene har visstnok også medbrakt en røff quinde fra byens lesbemiljø, formodentlig for å vise frem det yrende "go go bar"-livet der nede samt for å stille noget mer mannsterke opp på diverse vorspiel. Herrene har tatt med seg meget mat fra gamlelandet, så pinnekjøtt-aften har visst også vært på tapetet, ble jeg opplyst om. Fra før av befinner også herrene Ivar André og Tom seg der nede, så meget tyder på at herren der nede i Thailand har nok av besøk for tiden.

Sissel, mor og jeg spiste fleskepannekaker til middag og hygget oss stort utover eftermiddagen og aftenen. Selv om mor er ved skrøpelig helse og nesten ikke lenger klarer å gå har hun en vilje av stål og klarte ved hjelp av støtte fra Sissel å kare seg inn til stuen for kaffe og kaker ved 18.45-tiden. At det går an å bli så gammel og skrøpelig før man vandrer hen er et mysterium for meg, men nu tar vi en dag om gangen og det som skjer i morgen får bare bli som det vil. Vi har nu hjemmesykepleiere som er innom hver formiddag og de har også ansvaret for å gi mor de medisinene hun skal ha. Man taler her om både 4 og 5 forskjellige slag, men så lenge de ordner opp kan jeg konsentrere meg om å gi mor mat samt hjelpe henne på den mobile innedoen hun har stående inne på kammerset. Vi så på "Emil i Lønneberget" på TV2 og slappet av til den gode samtale.

Hildegunn ankom ved 20.30-tiden for å være med på planleggingen av festlighetene den påfølgende aftenen og fikk smake både rullekake og kringle med kaffe til. Hun hadde med seg en flaske pils, som hun dro opp av lommen fra jakken og fortalte ivrig at hun hadde resten av kassen stående i gangen i leiligheten på Saxemarken, klar til kalas. Sissel og Hildegunn er gode makkere når de treffes i forbindelse med drikkegilder her i villaen. Vi ble enige om å invitere naboen, Turid, Jarlfrid, Anki og Heidi samt anmode naboen om å ta meg seg en eller to kamerater, efter eget ønske. Så fort Hildegunn hadde forlatt villaen kastet jeg meg på telefonen og informerte Turid og naboen om planene. Hildegunn påtok seg ansvaret for å gi lyd til de andre. Turid befant seg fremdeles på Heng, en øy tilhørende Strand kommune, men lovet å ta båten over i anledning denne festens aften.

Fredag for en uke siden hadde man altså et tett program. Dagen startert med frokost, efterfulgt av spasertur tur/retur sentrum sammen med Sissel. Ikke før hadde man ankommet villaen igjen før man fikk telefon fra Göttingen i Tyskland. Min sønn på 44 år bor der nede sammen med sin utkårede og mitt barnebarn. Han ringte for å høre hvorledes det sto til med mor og meg samt for å ønske god påske. Han vurderer å ta seg en tur til Stavanger på forsommeren, men ingenting er fastlagt riktig ennu. Sissel og jeg brukte en del tid på å forberede stuen i forkant av middagen, som skulle finne sted utpå eftermiddagen, og når det var gjort var det selve middagen som skulle gjøres klar. På menyen sto gåsestek med det kosteligste tilbehør til, inkludert hjemmelaget brun saus med noget sjy fra steken i seg. I tillegg til poteter og friske grønnsaker hadde man også rødkål til steken. Mor skulle også ikles noe annet enn morgenkåpe, hvis ikke hadde jeg gitt henne "husarrest" inne på kammerset. At sikringen gikk fordi vi overbelastet kursen til komfyren forsinket prosessen en smule, dog ikke nevneverdig.

Klokken 15.15 ankom min søster Anne-Grethe fra Klepp sammen med datteren sin og innen klokken var 16.00 satt vi til bords alle 5. Anne-Grethe er med sine 58 år den yngste av oss 4 søstrene. Som tidligere nevnt befinner fjerdemann (Bente) seg i Israel, denne påsken. Middagen ble en suksess. Maten smakte godt, samtalen gikk vel for seg og mor hadde et hyggelig siste måltid. Neida, forhåpentligvis følger mange flere måltider for oss alle! Min niese oppholder seg vanligvis i hovedstaden, hvor hun har fast følge med en stram, ung herremann, men er hjemme på Klepp både titt og ofte. Jeg har ennu ikke hatt æren av å påtreffe følgesvennen hennes, men stoler på min søster når hun beskriver han som en staut kar. Jeg serverte sjokoladepudding med vaniljesaus og krem til dessert. Derefter ble det kaffe og kaker i sofakroken. På kakefatet lå det kringle, rullekake, sjokoladekjeks og banankeke.

Ved 19-tiden takket Anne-Grethe og datteren for serveringen og reiste hjemover igjen. Ikke før hadde vi fått ryddet vekk efter gjestene og skiftet inn i festantrekk så begynte gjestene til mitt ringe vorspiel å dukke opp; Hildegunn, Turid, Jarlfrid, naboen samt Frits. De andre som var bedt hadde dessverre ikke anledning, grunnet diverse påskeplaner. (Heidi var i Sirdalen, faktisk, snømangelen der oppe til tross) Vi ble i alle fall 7 stykker samlet til kalas eller vorspiel, som man skal kalle slike sammenkomster nu til dags.

Når vi samles er det en god gjeng med meget historie og fortid sammen, som samles. Vi har kjent hverandre i årevis, riktignok ikke helt tilbake til ungdommens glansdager, dog har vi vel mer eller mindre møttes over sterkere saker siden en eller annen gang på 1990-tallet. Jeg setter alltid på gode, gamle slagere for å piffe opp stemningen når jeg har kalas. Slagere av røffe quinder à la Tammy Wynette, Loletta Franklin og Tina Turner er fast innslag når Hildegunn, Turid og Jarlfrid er på besøk. Av og til setter jeg også på en kassett med country-sanger av vår egen Cowboy-Laila (enkefru Laila Nygjerdet fra Løten), som blant annet har turnert sammen med Sven O. Høiby og Sputnik. Cowboy-Laila var fast innslag på 1990-tallet, den gangen undertegnede reiste rundt på countryfestivaler rundt omkring i det ganske land.

Turid hadde ikke medbrakt vitseboken med grove vitser, denne gangen, men Hildegunn sørget for å servere oss flere saftige histrier fra virkeligheten, d.v.s. fra lesbe-virkeligheten her i byen. Akk og ve, så meget elendighet hun hadde å berette. Sagaen om de røffe quindene på Haugtussa (ved Ullandhaug) fortsetter og det er ikke måte på hvor meget elendighet som vederfares skinnjakke-lesbene der i gården. Et vedvarende trekantdrama later til å være hovedkjernen i elendigheten, men sykehusinnleggelse, husbråk med onkel politi på døren samt utkastelse og fra HoT Open Mind og Mami (visstnok på en og samme aften) er også hendelser fra de aller siste ukene. Jeg forstår ikke hvorledes det er mulig å rote seg så inn i så mange problemer når utgangspunktet er to lesber som er i et eller annet slags forhold, noe som i seg selv burde være en positiv affære. Dog tror jeg det inntas for meget alkohol der i gården, som i mang en krets av vårt skeive miljø.

Jeg nøt, som sedvanlig er, kaffe og hjemmebrent under sammenkomsten sist uke. Dog spedde jeg på med noget eggelikør innimellom, for magens skyld. Hildegunn og Jarlfrid drakk pils, Turid drakk litt forskjellig, mens herrene inntok brunt brennevin samt noget øl. Min søster Sissel var også med oss og hygget seg stort, dog ville hun bli igjen i villaen for å se efter mor. Et kvarters tid over midnatt fikk vi en maxitaxi, som bestilt, og ferden kunne gå mot Skagen og HoT Open Mind. Da vi omsider kom oss innenfor var det rikelig med ledige bord og sitteplasser å oppdrive, dog er det nu engang som regel slik når man er ute i god tid. Dog multipliserte antallet gjester seg både to og tre ganger før festlighetene var over og døren stengte klokken 03.30.

Denne gangen fant vi oss et bord med plass til hele gjengen, og for en stakket stund ble vi sittende og hygge oss alle 6, dog forsvant efterhvert Hildegunn og Jarlfrid i retning dansegulvet og resten av natten så vi bare sporadisk noe til nevnte quinder. At Hildegunn og Jarlfrid er glade i å danse og herje med ungjentene på dansegulvet har jeg ingenting imot, dog sømmer det seg nok ikke for en pensjonert lærerinde på 66 år å vifte med stakken mens lyset blinker i alle regnbuens farger og bassen smeller i veggene. Jeg setter meget mer pris på den gode samtalen, gjerne ved et bord som er såpass langt unna dansegulvet at det faktisk er mulig å høre hva folk sier. Dessuten setter jeg pris på å myse på folk som kommer og går i lokalet...

Turid og jeg talte meget med Laila, Vivi, Annelinn og Elisabeth utover natten. Alle 4 er lesbiske quinder i 30-års alderen, og selv om de er tidvis noget utagerende vil jeg ikke definere noen av de 4 som typiske traktorlesber. Hildegunns fiende nummer en befant seg også i lokalet, det samme gjorde Anki, Elin og Janne. Man observerte også en og annen ringrev, inkludert naboens kamerat Einar, Reidar, Jan Erik, Marvin, Bjørn, Gunnar, Glen og Konrad. Laila fortalte meg at hun pleide å feste sammen med Konrad for en 10 års tid siden og hun bekreftet at han ofte havner i håndgemeng når det inntas for meget av det sterke, dog har jo undertegnede sett en slik episode med egne øyne en gang. Jeg mener det var Anders han prøvde å banke opp den gangen for 5-10 år siden og åstedet var De røde sjøhus. Skål for galskapen!

Natten forløp ellers som seg hør og bør. Undertegnede gikk i skytteltrafikk mellom baren, bordet og røykeplassen utenfor inngangsdøren. De ville og virile quindene kom bortom bordet for å invitere oss med på nachspiel ved 02.15-tiden, dog takket både Turid og jeg høffelig nei, før Hildegunn og Jarlfrid forsvant sammen med en temmelig utspjåket og noget herjet quinde omkring de 45 år, som åpenbart hadde bleket håret sitt og som visstnok hadde en veranda med tak over og pils i mengder... Akk, de om det... Turid og jeg valgte heller å rusle hjemover en halvtimes tid senere, dog uten naboen, som ble med Frits hjem til Einar. Da vi kom hjem til Torfæusgaten laget jeg nattmat til begge to; stekte medisterkaker og egg, som jeg serverte med brødskiver og melk til. Det smakte fortreffelig. Jeg inviterte Turid til å overnatte på et av gjesteværelsene, men hun valgte å fyllekjøre hjem til Sandnes på mopeden.

Søndagen var preget av redusert helsetilstand, naturligvis på grunn av inntaket av hjemmebrent og kaffe i villaen med påfølgende vin og øl på byen. Jeg var oppe og spiste frokost sammen med Sissel og mor, dog måtte jeg gå å legge meg igjen midt på dagen p.g.a. hodepine og giktsmerter. Utpå eftermiddagen fikk jeg også nervebesvær og sto ikke opp igjen før mot aftenen. Slik en elendighet! Min stakkars søster ble sittende med mor hele dagen lang, dog klarte vi å avverge at vår søster fra Klepp kom på besøk utpå eftermiddagen. Hun hadde antydet et lite besøk den eftermiddagen, men Sissel fikk ringt og avlyst. Til aftensmat disket Sissel opp med makrell, laks, eggerøre, rundstykker, meierismør, kaffe, melk og herlige kakestykker. Til tross for en heftig fyllekule ble det i alle fall en flott og hyggelig avslutning på søndagen.

Mandag, som var 2. påskedag, reiste Sissel ganske tidlig avgårde mot østlandet igjen. Selv viet jeg dagen til huslige sysler. Helligdag eller ikke, når man holder villa på beste Eiganes er det bare å bite tennene sammen og sette igang med vasking, banking av støvete gulvtepper, støvsuging og stell av mor inne på kammerset. Jeg synes hjemmesykepleierene, som daglig er innom, gjør for lite inne på kammerset. De er her for å stelle for mor og burde således også vaske over kommoden og gulvet der inne i ny og ne, mener nu engang jeg. Kirkeklokkene har irritert meg i påsken. De har ringt hver eneste røde dag og mer enn en gang daglig. Da jeg lå fyllesyk på søndag ringte det to ganger og nesten en halvtime hver gang. På mandag ringte det da og. Med tanke på at under 10% av byens befolkning er kirkegjengere burde kirkeklokkene ringe både kortere og sjeldnere. Det kommer ikke flere folk i kirken på messe selv om det ringes aldri så meget. Hvis geistligheten og byens klokkere tror det er ved kirkeklokkeklang man skal fylle opp igjen de tomme kirkebenkene, er man ute på villspor. Jeg talte med min venninne og tidligere kollega Ingeborg forleden dag og hun fortalte meg at hun fulgte en gammel faster til messe i Hundvåg kirke på formiddagen Langfredag, og det var neppe mer enn 25-30 sjeler i kirkerommet, mente hun.

Ved nærmere eftertanke var det på mandag jeg talte med min x-kollega. Hun telefonerte og inviterte seg selv på kaffe og kaker sent på eftermiddagen og ble sittende i nærmere tre timer. Vi talte, som nevnt, om dette med kirkeklokker og messer, men også om ugudelighet, islam og hvorledes det må ha vært i riktig hine hårde dage, før kristendommen kom til Norge. Den gangen feiret man jo heller ikke jul, selv om man hadde visse hedenske tradisjoner om vinteren, som forsåvidt kunne minne litt om jul. Ingeborg informerte meg også om siste nytt fra de kongelige kretsene i Nederland. Hun talte med prinsesse Irene på telefonen den 15. april og fikk fyldig referat fra prinsessens besøk i Afrika nu på senvinteren. Prinsessen er visstnok meget engasjert i enkelte prosjekter der nede, i forbindelse med natur og miljø-saken. Prinsessen kunne også berolige oss her i Norge med at helsen er på topp, noe som også gjelder hennes tre søstre, dog så vi jo med egne øyne at prinsesse Beatrix var i storslag under Holmenkollrennet i mars, sine 76 år til tross. Da gjestet hun, som tidligere nevnt, de kongelige gemakkene her til lands.

På tirsdag og onsdag var jeg meget opptatt med baking og hagearbeid, og på toppen av det hele ble min mor syk og kastet opp, både tirsdag aften og onsdag eftermiddag. Dette stakk kjepper i hjulene for min planlagte blogging en av disse dagene, noe eder faste blogglesere sikkert er temmelig irritert over. Man beklager i ydmykhetens navn! Jeg måtte vie meget tid til å stelle mor, spesielt natt til onsdag, noe som gjorde at jeg fikk lite søvn selv og ble både ør og trøtt de påfølgende par dagene. Heldigvis ble mor bedre igjen, til slutt, men i skrivende stund er hun ennu noget ekstra redusert p.g.a. at hun mistet såpass meget væske og næring. Mor må ha sterkt hjerte, som overlever alle disse tørnene med sykdom av forskjellig slag. Er det ikke det ene, så er det dog det andre. Hun er aldri helt frisk.

Torsdag fikk jeg et lass med ved levert på gårdsplassen her. Jeg bestilte meg ved for et par uker siden, men ble ikke informert om at det ville bli levert allerede denne uken. Da jeg telefonerte for å bestille anslo herren i andre enden at jeg ville få vedlasset i løpet av mai måned. Forøvrig kan jeg nevne at veden kommer fra en gårdbruker på Revheim. Min skallede nabo hjalp meg med å få inn i vedskjulet nesten halvparten av veden i løpet av torsdagen. Resten får ligge til over helgen. Jeg kjenner på skrotten at jeg trenger helgen til å slappe av og hvile meg til nye krefter. Man skal heller ikke se bort i fra at det blir en støyt av det sterke i helgen.

Country-stjernen Dolly Parton ble intervjuet på fjernsynet i løpet av påskehøytiden. Jeg mener det var TV2 som sendte intervjuet med den spreke 68-åringen. Youtube har et festlig innslag med den da 42-årige Dolly Parton anno 1988 der hun synger på fjernsynet sammen med sin da 88 år gamle bestefar, Jake Owens. Også moren til Dolly var en habil sangerinde før hun falt fra i 2003, 80 år gammel. Bestefaren forgudet sitt berømte barnebarn og mange mener det var fordi han ville følge karrieren hennes at han holdt seg i live såpass lenge. Han døde en eller annen gang i løpet av første halvdel av 1990-tallet, visstnok godt opp i 90-års alderen.
Link til innslaget: https://www.youtube.com/watch?v=1CY-Sy9fZ5o

Takk for oppmerksomheten for denne gang!

Toril.


Ingen kommentarer:

Site Meter