mandag 14. april 2014

Jenny snart 109 år, super-hundreåringer, herren der nede i Thailand, naboen, rolig helg, påskepynt, bakst, Sissel og mor...

God påske, godtfolk!

Til høyre har man i dag valgt å publisere et bilde av enkefru Jenny Lindefjell fra Kvinesdal, slik hun så ut i desember 2013. Anledningen er at Jenny vil kunne få oppleve sin 109-års dag på Skjærtorsdag. Quinden til høyre på bildet er hennes 79 år gamle datter, enkefru Martine Tjomsland.

Jenny ble enke allerede i 1969, da hun fremdeles var en stram 64-åring med helsen til en ungjente. Til tross for at hun går i sitt 80. år er Martine av de yngre i søskenflokken. Jennys eldste sønn falt fra allerede i 1997, 73 år gammel. Siden den gang har ytterligere en sønn og en datter forlatt Jenny, dog godt opp i årene begge to. Jenny er i dag Norges nest eldste person, bak 109 år gamle Elisabeth Julie Ekenæs fra Oslo. Verdens eldste nålevende person er 116 år gamle Misao Okawa fra Japan.

Man har lest meget om super-hundreåringer i vinter og føler seg nu like skolert på emnet som de såkalte professorene innenfor dette med geriatri, genetikk, genealogi og gerontologi, hvorav undertegnede er spesielt interessert i sistnevnte fagfelt. Man ble noget paff for en to ukers tid siden da man - via en kontaktperson i USA - ble informert om at Donna May Brown hadde vandret hen i Michigan, 87 år gammel. Man hadde nemlig store forhåpninger om at nevnte quinde skulle bli særdeles gammel, kanskje godt over 100 år. Grunnen til disse naive forhåpningene ligger i det faktum at hennes bestemor døde så sent som i 2002, altså for bare 12 år siden, og hun var da hele 115 år gammel. Donna var altså 75 år da hun mistet sin egen bestemor! (Se fotnote!)

Jeg har i dette blogginnlegget gleden av å kunngjøre at herren der nede i Thailand (Ivar) har informert undertegnede om at han akter å ankomme gamlelandet og Murgaten i løpet av juli måned, efter et to år langt fravær. For eder uinnvidde så kan man opplyse om at herren dere nede i Thailand i sin tid arrangerte de heftigste og mest utagerende drikkegildene byens skeive miljø noen sinne har opplevd. I over 10 år var sammenkomstene i Murgaten en nærmest ukentlig affære og efterhvert gikk ryktene om det som foregikk i villaen og i bakgården langt utenfor Stavangers kommunegrense. Disse drikkegildene er sagnomsuste den dag i dag og tales ofte om når byens skeive befolkning møtes for å innta det sterke i Skagen, i Bakkegaten eller på andre adresser. De senere årene er det sommersamlingene i bakgården som er mest kjent. Hvorvidt herren kommer til å invitere til sommersamling i år også, gjenstår å se, dog blir det neppe innført alkoholforbud i den gaten så lenge jeg lever, i alle fall...

Min skallede nabo var innom villaen i går aften for å avlegge rapport fra besøket i hovedstaden. Jeg fikk vite både et og annet fra det han og Frits har bedrevet på London Pub og Hercules sauna i helgen, men lite av det han liret ut av seg egner seg på trykk her i min ringe blogg. Dog ble jeg noget sjokkert da jeg fikk vite at han har svidd av nærmere 2000 kroner der borte, og da regner jeg verken med flybillettene eller prisen for å bo på hotellet. Han er nok en spandabel herremann, godhjertet og tidvis dumsnill, dog understreket han i alle fall at 350 av kronene gikk med til innkjøp av en ny pipe.

Selv har jeg lagt bak med en stille og rolig helg. Jeg tror Hildegunn og Jarlfrid var ute på byen i helgen, men jeg har ikke talt med de og kan således ikke informere om hva de evt. har opplevd eller bivånet. Lørdag aften tilbrakte jeg foran fjernsynet, delvis med bøker og diverse kryssord i fanget. Jeg nøt både to og tre sjokoladekakestykker før det ble sengetid og fikk litt uggen mage utpå natten, men jeg sovnet til slutt. I går besøkte jeg min gamle og senile mor, som for tiden er til avlastning på Stokka sykehjem. Planen er at jeg skal hente henne hjem på onsdag. På onsdag får jeg også besøk av min søster Sissel fra østlandet. Hun skal være her til søndag og vi har store planer om å hygge oss med noget sterkt i koppen, kanskje både torsdag og fredag. Mor er nu såpass skrøpelig at jeg muligens kunne fått fast plass til henne på et eller annet sykehjem i byen, dog liker jeg selskapet hun byr på. Det er ikke særlig moro å skulle gå her alene, dag efter dag, nu da jeg er pensjonist og ikke lenger får lov til å undervise. Det irriterer meg litt at naboen ikke vil flytte inn hit ennu, dog ønsker han muligens å vente til mor har forlatt oss, slik at han ikke skal tråkke henne på tærne.

Selv om jeg har levd et latmannsliv deler av helgen har jeg også ryddet, vasket og støvsugd. I går fant jeg dessuten frem en del gammel påskepynt. Jeg orker ikke lenger å pynte like meget, som før, dog synes jeg det er på sin plass med litt gul pynt i stuen samt en påskeduk på kjøkkenbordet. Dessuten er mor opptatt av tradisjoner, så jeg har allerede pyntet til påske inne på kammerset. Jeg har lagt på en gul påskeduk på kommoden hennes, satt frem tre påskekyllinger og to påskeegg på kommoden og det lille runde hjørnebordet, og jeg har pyntet med 4 gule stearinlys der inne. Jeg har forresten også satt frem litt gule stearinlys i stuen. Noen vil kanskje si at jeg burde gjort mer ut av at påsken er over oss, men det kommer jeg sikkert til å gjøre også. Jeg har planer om å handle inn meget god mat til de røde dagene setter inn samt meget godteri, sterkere saker og tobakk. Jeg har litt lyst til å invitere Hildegunn, Jarlfrid, Turid og naboen på kalas Langfredag, men jeg får nok telefonere min søster først. Turid har allerede spurt om hvorvidt jeg kommer til å ringe inn til påskekalas.

I dag har jeg bakt grovbrød, kringle og rullekake med bringebærsyltetøy inni. Jeg synes det er greit å ha litt hjemmebakst når det er påske. Spesielt siden mor og Sissel også blir her. Min andre søster på østlandet har valgt å feire påskehøytiden i Israel i år. Hun har visst begynt å engasjere seg i Palestina-saken og liker å oppleve nye kulturer. I aften skal jeg på kaffebesøk hos min tidligere kollega, Tove Johs-Castell.

Toril

(Fotnote: Donna May Brown var født 5. august 1926 i Branch County, Michigan, og døde 26. mars 2014 i Calhoun County, Michigan. Hennes bestemor (farmor) var ingen ringere enn Maud Farris-Luse, som var verdens eldste person og hele 115 år gammel da hun døde 18. mars 2002. I det herrens år 2000, da Maud var 113 år gammel, flyttet søsteren til Donna inn på det samme rommet på gamlehjemmet hvor også bestemoren bodde. Charlotte Lyon var da 72 år gammel og led av Alzheimers sykdom. Hvorvidt Charlotte og Maud husket at de var bestemor og barnebarn av hverandre de to årene de delte rom, vites ikke. I følge et barnebarn husket Charlotte knapt nok sitt eget navn på den tiden. Jeg kan forøvrig meget og mer enn meget om denne slekten og kan utgi ytterligere informasjon på direkte oppfordring.)

Ingen kommentarer:

Site Meter