onsdag 30. april 2014

Prinsesse Armgard, herlig søndag, besøk av naboen, (gammel)griseri, vedarbeid, hine hårde dage, Tove Johs-Castell, lesing av utkast, Kvadrat, Hildeginn refererer, varmen borte m.m.

Ærede lesere!

Til høyre har jeg lagt ved et bilde fra begravelsen efter prinsesse Armgard av Lippe-Biesterfeld i den nederlanske byen Goor, anno 30. april 1971.

Dronning Juliana hadde opprinnelig lagt planer for feiringen av sin 62-års dag, denne dagen, men de planene ble kansellert da svigermoren døde av lungekreft i Diepenheim tirsdag den 27. april. Også hennes sønn, prins Bernhard, døde av lungekreft og førte Nederland ut i en bunnløs landesorg, dog skjedde det først 33 år senere, 1. desember 2004, og da var han 93 år gammel.

Søndag eftermiddag laget jeg fiskeboller med poteter og hvit saus til, noe mor satte meget pris på. Det er lenge siden jeg har sett henne innta så meget middagsmat! Min skallede nabo var ikke invitert på mat, dog inviterte han seg selv på aftenskaffe ved 19.00-tiden og fikk da også servert nylaget semulepudding med rød saus til. Puddingen hadde ikke rukket å bli skikkelig kald en gang, dog var sausen iskald, for den hadde jeg ikke laget selv, denne gangen. Vi så på Dagsrevyen og slutten av fotballkampen Start - Viking, som forøvrig endte med seier til Viking. Min gamle mor var også innom stuen for å smake på semulepuddingen, men det ble en del søl av å ha henne sittende der. Først sølte hun kaffe på bordet, riktignok ikke meget - rett skal være rett - men da puddingskålen havnet på gulvet ble det mer å tørke opp. Naboen og jeg bivånet også en spennende dokumentar om David Suchet og hans skuespillerprestasjoner som mesterdetektiven Hercule Poirot.

Ved 22.30-tiden humret naboen lenge og vel, før han omsider tok pipen ut av munnen og ba om unnskyldning for at han nu måtte svikte meg til fordel for en spasertur ned til Bjergstedparken. Min skallede nabo later visst ikke til å bekymre seg nevneverdig over at avisene stadig skriver om usømmelighetene i parken. Så sent som i forrige uke sto en illsint quinde frem i avisen og fordømte handlingene som foregår i buskene i parken i ly av skumringen og nattemørket, og uken før der igjen observerte man intet mindre enn to leserinnlegg om problemene rundt dette med forsøpling og åpenlys onanering i det som engang var byens mest velstelte park. Det er en kjent sak i vårt skeive miljø at det foregår meget usømmelig og udannet oppførsel i nevnte park, både i form av onanering og blotting, men også i form av forsøpling, horeri, gammelgriseri, taskenspilleri og sodomi. Vennligst beherk eder, skeive herremenn fra Stavanger by!

Det gode været fortsatte utover mandagen også, selv om temperaturen nok sank med en grad eller to i forhold til den fantastiske søndagen vi hadde. Jeg viet nesten hele formiddagen og deler av eftermiddagen til å få i hus resten av vedlasset, som ble tilkjørt her fra Revheim sist uke. Min skallede nabo var også med meg en halvtimes tid, men måtte gi opp tidlig p.g.a. podagra-smerter. I en alder av 69 år har naboen for lengst innsett at glansdagene ligger bak han, men med tanke på at faren ble 84 år så tror jeg nok at jeg kommer til å ha gleden av hans naboskap gjennom både fyll og edruelighet i mange år ennu. Efter meget møye og noget besvær kunne jeg til slutt konstatere at all veden nu var vel inne i vedskjulet. Flere ganger under arbeidet med å kaste inn veden hadde jeg observert at mor tittet ut på meg gjennom vinduet på kjøkkenet, dog er det slutt på den tiden da hun kunne ta i et tak ved behov.

Mandag og tirsdag sto det hjemmelaget blomkålsuppe på middagsmenyen. Jeg laget en full kjele av to blomkålhoder på mandag, nettopp med tanke på at det skulle holde til to dager. Jeg stekte opp litt småflesk til og serverte det med rundstykker. Både mor og jeg liker godt blomkålsuppe, kanskje fordi vi pleide å dyrke blomkål i hagen da jeg var ung. Generelt sett var mor og far flinke til å dyrke grønnsaker i hine hårde dage, til tross for at far var privatpraktiserende lege og tjente relativt godt. Rike var vi dog aldri og far var ganske sparsommelig anlagt av natur, men sett i forhold til mange andre siddiser på 1950- og 1960-tallet - og særlig nu i retrospektiv - så var vi nok relativt sett noget holdne. Ved sammenligning med skipsreder Larsen med hustru og advokat Anda-Søyland og hans mor, som henholdvis bodde to og tre hus bortenfor oss den gangen man var ung, så var nok fars inntekt sett på som heller moderat. I en gate noget nærmere Løkkeveien, dog fremdeles på beste Eiganes, bodde fars gode kamerat Lars Stangeland, og i samme gate (dog husker jeg ikke navnet på gaten) bodde lege Reidar Bøe, også en kamerat av far. Jeg husker at begge disse herrene hadde såkalte fine fruer, som ikke ville menge seg med menigmann i gaten. Både familien Stangeland og familien Bøe hadde quinder som var innom for å stelle i huset, slik at fruene ikke ble møkkete under neglene. Det var tiden sin, det!

Tove Johs-Castell kom på uventet visitt mandag aften. Jeg hjalp akkurat mor med å gjøre sitt fornødende på innedoen hennes på kammerset da det ringte på døren, men heldigvis forsto Tove hva som foregikk og gikk rett inn i stuen, hvor straks efter jeg også gikk. Tove fortalte meg at hun tilbrakte nesten hele påsken på Lista, hvor hun har hytte og hvor også jeg har vært med på hyttetur før. Hun hadde med seg en hel haug med utkast til forskjellige dikt og kortprosa-skriverier, som hun ønsket at jeg skulle lese igjennom. Jeg hadde ikke sjanse til å komme gjennom alt i løpet av de to og en halv timene hun var her, men leste og kommenterte noen av diktene samt en kort novelle. Jeg kom både med grammatiske og spesifikke syntaktiske innspill, men det Tove var mest interessert i å høre min mening om var selve innholdet (tematikken) samt hvorledes jeg følte at rim og rytme fungerte i diktene. Novellen handler om en mann som er uheldig og faller ned i en kum midt i Stavanger sentrum og om forviklingene som oppstår i det nysgjerrige tilskuere flokker seg rundt kummen. Jeg humret lenge og vel av de fantastiske skildringene av all toskenskapen som kom frem i lyset når nysgjerrigheten tok overhånd. I stedet for å hjelpe den stakkars mannen står både menigmann i gaten, medlemmer av borgerskapet og et medlem av geistligheten og titter forskrekket ned i kummen aldri så lenge... Jeg håper virkelig denne novellen kommer ut ved neste korsvei!

Tirsdag var jeg på Kvadrat, hvor jeg hadde en avtale om å møte en x-kollega fra skoleverket over en kopp kaffe med et og annet søtt til. Magnhild er 61 år og ble uføretrygdet da hun var i midten av 50-års alderen, grunnet vond rygg, vonde skuldre og tidvis isjias. Jeg husker at jeg likte dårlig da hun takket for seg i skoleverket, den gangen i 2007 eller 2008, rett og slett fordi vi hadde en meget god tone. Dog hadde hun vært helt og delvis sykemeldt i lang tid før hun endelig slapp unna elevene og alt det andre herket med skoleverket. Moren hennes døde visstnok da hun var 88 år og faren var i 70-års alderen da han gikk bort, så det er neppe noe livstruende som vederfares henne, bare smertefulle lidelser. Vi gikk hver til vårt efter en times tid, men jeg benyttet anledningen til å handle med meg hjem både klær og sko, i.o.m. at jeg først var på et kjøpesenter. Jeg bevilget meg selv et meget flott sommerskopar til 440 kroner, slike som man kan bruke sokker i, uten å se ut som en gammel grandtante. Jeg kjøpte meg også tre bluser, en bukse, sokker, undertøy samt et nytt skaut. Alt i alt handlet jeg vel for nærmere 1.900 kroner, men det skal også sies at jeg bruker lite penger på sko og klær, generelt sett. Jeg har vel en 4-5 stakker, som jeg bruker opp igjen og opp igjen.

På hjemveien havnet jeg i en saktegående kø på E39, som viste seg å komme av en bilulykke ved Auglendstunnelen. Det var visst tale om en personbil som hadde havnet i grøften, rett før tunellen. Jeg tenkte mitt, der jeg satt. Hvis vedkommende hadde kjørt ut av veien bare noen sekunder senere kunne det endt med fronten inn i tunellen og pluselig død. Det så i alle fall ut som om det hadde gått bra med både sjåføren og evt. andre involverte. Jeg observerte i alle fall verken likbil eller blodflekker, dog så jeg en politibil og en redningsbil ved stedet. Jeg låner alltid naboens Saab når jeg er ute på slike kjøreturer og ennu har jeg ikke havnet i uføret når jeg er ute og kjører. Bank i bordet for det!

Hildegunn telefonerte meg på et eller annet stadium av tirsdagsaftenen. Hun ga meg referat fra festlighetene og eventyret hun og Jarlfrid hadde havnet oppi i helgen. De drakk først i leiligheten til Hildegunn i Saxemarken, forøvrig i samme blokk-område som både Tore, Bjarne og Elisabeth bor, før de gikk på Mami i Bakkegaten for å hilse på diverse lesbiske quinder og ungjenter. Videre gikk ferden til HoT Open Mind, men det var visst ikke så lenge de var der p.g.a. at Hildegunn ble beskyldt for å være overstadig beruset av en vakt og dermed forlot de lokalet, begge to. Skikkelig moro ble det visstnok ikke før de fant seg et nachspiel på Våland, hvor det på et eller annet tidspunkt var nærmere 20 stykker innom. Foranledningen var at Hildegunn og Jarlfrid påtraff Heidi og opptil flere andre ved torget og de inviterte med seg de frivole og virile quindene til Våland, hvor det ble temmelig heftig utover natten, skal man tro Hildegunn. For å gjøre et langt referat kort så ble det både bading i en badestamp i hagen, jurmassasje, servering av ekte champagne og festforbud i regi av onkel politi, men da var visst klokken nærmere 05.00 på morgenkvisten. Jeg elsker når Hildegunn refererer fra galskapen hun og Jarlfrid havner oppi! Hun klarer å fortelle ting på en slik livaktig og festlig måte at jeg kan bare drømme om å gjengi det like godt her i min ringe blogg. Amen.

Tirsdagen gikk ellers med til å lese litt i en roman jeg holder på med for tiden, løse kryssord, stelle litt for mor, vaske og legge på plass nyinnkjøpte klær samt betale et par regninger på nettbanken, for å nevne noe. Jeg bevilget meg også et par-tre timer foran fjernsynsapparatet. Urolighetene i Ukraina preger fortsatt nyhetsbildet og det blir neppe ro der før noen setter Putin på plass en gang for alle. Forøvrig kan jeg nevne at kulden nu har gjeninntatt Stavanger og det til gagns!

I dag skal jeg følge mor til fastlegen og det kommer til å kreve sin quinde!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter