mandag 11. mai 2015

Jeanne, Jeralean, Elisabeth og Jenny, man blogger, naboen 70 og syk, dog feststemt, kalas, Mami, drittvær...

Godtfolk!

Til høyre er Jeanne Calment fra Arles i Frankrike avbildet i anledning sin 117-års dag.

Jeanne var verken redd for en god sigarett eller noget godt og sterkt i glasset. Sigaretten og alkoholen var hennes følgesvenn livet igjennom, men hun satt naturlig nok ikke i sofaen og inntok 35 sigaretter daglig. Nyter man det livet har å by på med forstand og et visst måtehold tar ingen sin død av det!

Jeanne var 122 år gammel da hun døde stille og fredelig 4. august 1997. Ingen person - verken før eller siden - har levd like lenge som henne. Mange har hevdet å være både 130 og 140 år gamle, men når røverhistoriene verken styrkes av fødselsattester, treff i folketellingene eller beviselig gamle barn eller andre slektninger blir slike påstander for ren humbug å regne. Jeanne mistet sin eneste datter i 1934 og sitt eneste barnebarn i 1963 og hadde således ingen gjenlevende slektninger de siste 34 årene av sitt liv. De døde begge da de var 36 år. Det fantes andre gamle slektninger i Calment-slekten, men ingen av de passerte 100 år. Faren ble 93, moren ble 86 og en bror skal ha blitt 97 år.

Verdens nålevende eldste person er Jeralean Talley fra Michigan, USA. Hun nærmer seg 116 år. Norges eldste person er 110 år gamle Elisabet Julie Ekenæs fra Oslo, tett fulgt av 110 år gamle Jenny Lindefjell fra Kvinesdal i Vest Agder. Jenny har allerede rukket å begrave de 3 eldste barna sine!

For å lese mer om 110-års dagen til Jenny i april kan man følge denne linken:
http://www.lister24.no/nyheter/Jenny-110-er-Norges-nest-eldste-296866.html

Nu er det lenger enn lenge siden man satte seg ned for å blogge! Tiden siden sist har ikke fart vel med undertegende. Helsebesvær blir en stadig større del av tilværelsen, men man er i ferd med å finne trøst i alderdommen og de plagene som følger med. Røykhoste, giktsmerter og tidvis migrene later til å være en del av det å være 67 år og 7 måneder gammel. I mars hadde jeg også et lettere tilfelle av angina, mitt første anfall på nærmere 10 år.

Min skallede nabo fylte 70 år nylig, men feiret ikke i det hele tatt. Min akk så arme nabo ble operert for prostatakreft akkurat den uken han skulle hatt huset fullt av feststemte gjester. Jeg var dog innom sykehuset på bursdagen med rundstykker, kake og kaffe! Det tror jeg han satte pris på. Han humret i alle fall godt da jeg refererte fra de seneste ryktene fra byens skeive miljø, som jeg selv hadde fått servert på telefonen fra Hildegunn aftenen før. Det er viktig å poengtere at naboen later til å være på bedringens vei nu, så det er ingen grunn til å ta på vei. Prostatakreft eller andre problemer med prostataen er alt annet enn uvanlig for herrer omkring de 70 år. Dessuten føler jeg meg trygg på at han har mange gode år igjen. Hans far var i alle fall 84 år da han døde for drøye 10 år siden. Foreløpig skal naboen innta cellegift i moderate doser i form av tabletter, som skal inntas to ganger for dagen og forøvrig kan han gjøre hva han måtte ønske. Legene har naturligvis anmodet han om å kutte ned på pipetobakk og konjakk - noe han også har sagt seg villig til, for ikke å virke som "en vanskelig pasient" - men vi som kjenner han godt vet at han kommer til å dø med pipen for hånden og neppe mer enn 3-4 meter unna skapet med konjakkflaskene.

Førstkommende lørdag skal jeg forresten holde kalas i anledning nevnte 70-års dag, selv om det er noen uker siden selve datoen passerte. Det blir ikke full rulle med 10-15 homofile herrer, slik naboen hadde planlagt å feire seg selv før han ble syk, men jeg har invitert både Frits, Jan Anton, Einar, Odd og Morten. Hansemann sitter for tiden inne, p.g.a. en dom i forbindelse med besittelse av ulovlig pornografi. For mitt eget selskaps skyld har jeg også invitert Turid, men naboen har bedt svært så pent om at jeg holder quinde-andelen på et lavt og "levelig" nivå og det er det minste jeg kan gjøre når det er tale om hans store dag, så det blir nok bare Turid og meg samt nevnte herrer. Hvis været tillater det og alt klaffer er planen at alle som en skal beære HoT Open Mind med vårt nærvær!

Naboen er forresten invitert på drikkegilde helgen derefter også, i forbindelse med at det er Eurovision/Grand Prix og kalas hos kameraten Einar! Dog vil han se an formen før han evt. takker ja, men jeg har latt meg informere om at blant annet Arne Morten, Tore, Petter og Harald, Morten og Martin samt Eirik er på gjestelisten. Selv har jeg også planer om å invitere til kalas den helgen, men neppe flere enn Turid, Hildegunn og Jarlfrid, skjønt kanskje Nina blir telefonert med informasjon om klokkeslett. Jeg orker ikke lenger å ha 15-20 ville quinder i hus på en og samme tid. Til det er helsen rett og slett for ustabil, men nu som mor i lengre tid har bodd på sykehjem har jeg i alle fall ikke hatt henne å ta hensyn til. Det ironiske er dog at da mor havnet på sykehjem og tiden var moden for fullt hus hver helg, så skrantet helsen. Min helse, altså. Jeg har knapt nok arrangert et enste drikkegilde i hele vinter, med ett eller to hedelige unntak. Heldigvis later det til å gå noget bedre nu når solen er i ferd med å vende tilbake. Jeg har i alle fall bestemt meg for å leve livet så lenge helsen holder. Det blir neppe mange anledninger til fest og moro i graven...

Nettopp nu i dag kom det meg for øret at herr Øystein, som vanligvis holder til der nede i gamle Siam, i skrivende stund befinner seg på Storhaug her i Stavanger. Herren pleide å arbeide på Mami, den skeive baren som lå i Bakkegaten, men efter at han takket av og emigrerte begynte det å gå dårlig for baren. I januar i år var det kroken på døren for godt! Hvorvidt de ansatte (inkludert den alltid like blide herren ved navn Jan) har fått seg nye jobber eller har måttet ta hatten i hånden og gå innenfor dørstokken hos NAV vites ei. At det skulle gå nedenom og hjem for den trivelige baren var i alle fall alt annet enn hyggelig. Heldigvis later det til at Hugo og Tomas klarer å holde HoT Open Mind over vannet, i alle fall så vidt. En viss annen herre der nede i gamle Siam later til å leve livet til fulle og har det bedre enn de fleste 70-åringer! Daglig massasje, fast følge med en flott ung mann, stabil inntekt, flott leilighet og god helse er bare noen av stikkordene man kan nevne. Min skallede nabo pleier å si at: "Herren i Thailand må ha skutt gullfuglen eller så er han bare smartere til å ordne seg enn oss andre."

Jeg var forresten på Håland hagesenter på Stokka i dag og handlet inn blomster og planter samt en pose blomsterjord for over 400 kroner til sammen. Dog er det ikke vær til å gjøre noe med det riktig ennu. Det har øst og pøst i hele dag!

Takk for oppmerksomheten!

Toril

3 kommentarer:

Hommer Sand sa...

Hei!
Utrolig kjekt å lese dine skriblerier igjen!
Trist å høre angående din og din nabo sin helse, men det kan lett gå godt! :-)

Stor klem fra en ivrig leser
Thomas

0ldboy sa...

O hvilken lykke, tenk at man igjen kan fordype seg i Den lærde quindes betraktninger om livet, samt hennes gjøren og laten. De ønskes hjertelig velkommen tilbake fra Deres eksil.

De aller beste lykkeønskninger med Deres comeback, noe som bejubles fra alle hold.

Hilsen Oldboy

0ldboy sa...

For øvrig kan De informere den skallete om at jeg ikke har verken skutt gullfuglen eller innrettet meg smartere enn andre. Min lille hemmelighet er at jeg bestemte meg for å gjøre virkelighet av en av mine drømmer. Det synes jeg for øvrig at alle burde gjøre mens man er i stand til det. Jeg ønsker ikke å ligge på sykehjemmet og angre på alt det jeg ikke gjorde. Derimot har jeg tenkt å humre over alt det jeg gjorde!

Site Meter