lørdag 30. mai 2015

Joni Mitchell skranter, vedvarende internett-problemer, hyttetur til Lista, kunstutstilling, Lindesnes fyr, Eurovision, mor syk m.m...

Godtfolk!

Til høyre sees den canadiskfødte artisten (sanger, tekstforfatter og maler) Joni Mitchell sammen med sin far, Bill (William Andrew) Anderson i anledning hans 100-års dag sommeren 2011. Den andre aldrende herren på bildet er onkelen til Joni, Gordon Anderson. Nevnte herrer hadde norske foreldre!

I månedsskiftet mars/april ble Joni Mitchell (71) funnet liggende bevisstløs på gulvet hjemme i sin leilighet i Los Angeles. I skrivende stund er hun fremdeles innlagt og tilstanden skal være alvorlig, men ikke umiddelbar livstruende. Joni skal ha blitt rammet av et hjerneslag og har problemer med taleevnen og ganglaget p.g.a. blodproppen. Det skal ha gått en viss tid fra ulykken inntraff til hun ble oppdaget, noe som kan ha forverret tilstanden. Til tross for gode gener på både farens- og morens familietrær - moren ble sågar 95(!) - skulle altså dog Joni bli relativt tidlig helseløs. At Joni har vært glad i sigaretter og en god dram er dog ingen hemmelighet. Hun skal ha røkt over 30 sigaretter daglig like inntil sykehusinnleggelsen og den slags kan, som kjent, føre til at blodårer lettere tetter seg igjen. Man ønsker god bedring og alt vel!

(Spesielt interesserte kan finne hennes anetre med norske forfedre her: http://look.no/anita/slekt/webcards/wc73/wc73_481.htm)

Fremdeles har man problemer med internett, ærede lesere, men min skallede nabo har nu ordnet det slik at jeg inntil videre kan "låne" hans trådløse internett, selv om forbindelsen fra hans hus og hit er noe dårligere enn mitt eget nett, dog er det bedre med et ustabilt nett enn ingen nett overhodet. Jeg har lite greie på hvorledes man kobler seg opp på naboens internett, men naboen selv er skarp og ordnet dette på et øyeblikk i går, efter at jeg hadde klaget min nød over at problemet ikke blir ordnet.

Man trodde at det bare var modemet ene og alene som var problemet - i alle fall gikk det i svart sist uke - men nytt moden som lyste og lot til å være i orden førte ikke til at internettet kom tilbake. I går hadde man endelig en reperatør i hus, som brukte god til og undersøkte både modemet, ledninger, koblinger og uttaket i veggen. Jeg forklarte den unge herren at det kom et slags lite sus fra modemet akkurat i det modemet gikk i svart og at jeg derfor antok det kunne være tale om en kortslutning, noe herren heller ikke så bort i fra. Efter meget møye og stort besvær - uten å finne noe galt med det nye modemet eller dertilhørende ledninger o.s.v. - begynte herren å følge ledningen fra veggen for å se hvor den endte opp og av en eller annen årsak fant han ut at ledningen endte opp under altenen og det attpåtil i en heller kaotisk ledningklynge som var teipet sammen i en kobling med ledninger hit og dit. En ledning hang sågar i løse luften uten å være koblet inn i noe som helst. Han brummet alvorlig da han observerte dette virvaret av ledninger, teip, koblinger og annen elendighet og mente å vite at det trolig er her det er noe falt fatt. Jeg trodde de ledningene, som henger så vidt synlig utenfor altanen på den ene kanten, bare er ledninger til antennen min, men hvis det nu viser seg å ha med internett å gjøre kan jo løsningen være nær. Dessverre rakk han ikke mer i går, men lovet å komme tilbake på mandag for å fortsette feilsøkingen. Bank i bordet for det!

Siden forrige skikkelige innlegg har jeg altså tilbrakt en aldeleles nydelig langhelg på Lista, nærmere bestemt på hytten hos Tove Johs-Castell. Jeg var der fra fredag til mandag og vi hadde det meget hyggelig sammen. Været kunne vært bedre. Det regnet en hel del, men vi gikk likevel fottur på lørdag og trosset altså det elendige været. Vi gikk til Vauleskogen, hvor vi drakk kakao og spiste hjemmebakte boller i ly for været under et slags skur. Det er visst 4H som egentlig bruker dette skuret når de er på utflukter eller har aktiviteter i området, mente Tove å vite. Fredag aften serverte Tove ris og kylling med god saus samt noget salat til. En kusine av Tove, Magna Engh, var innom en tur fredag aften og det var meget hyggelig å treffe på henne. Hun er en slik dame som tydeligvis trives best til fots og skrøt meget av alle fotturene hun hadde vært på i vinter og vår. Hun skal visstnok ha arbeidet hos NAV og dets forgjengere i mange år og hadde man ikke visst bedre så kunne man tatt henne for å være lesbisk. Hun hadde en noe maskulin fremtoning, grått og trist hår, slitt dongeribukse og ankom i allværsjakke. Da vi hadde blitt alene igjen bekreftet dog Tove at søsteren hadde vært gift med en mann, men at han døde for over 10 år siden. Det er ikke alltid lett å skille lesbene fra de røffe og godt voksne ut-på-tur-aldri-sur-quindemenneskene!

Lørdag aften bivånet man Eurovision Song Contest på et lite fjernsynsapparat i hytten, dessverre uten den beste kvaliteten (bildemessig), men lyden var grei nok og vi fikk med oss det meste. At Sverige vant over Russland må sies å ha vært det beste med hele konkurransen og lenge så det skummelt ut. Russland ledet store deler av første halvdel av avstemmingen, men så snudde trenden. Norge kom på en 8. plass og det var høyere opp på listen en jeg hadde trodd på forhånd. Jeg likte både det svenske og det norske bidraget, men også bidragene fra Storbritannia og Spania, men de kom jo svært så langt ned på listen, dessverre. Storbritannia hadde jo en meget flott "gladsang", men det er kanskje ikke det folket vil ha, da? Til musikken nøt vi god middag, bestående av viltgryte med hjemmelaget potetmos til! Man fikk også servert rødvin, både til og etter maten. Det er lite å utsette på Tove som vertinne!

Søndag var vi på kunstutstilling i Spangereid (i Lindesnes kommune), hvor blant annet Toves gode venninne Aslaug Haa samt Ingunn Fyllingen og Greta Bodin stilte ut sine respektive malerier samt annen kunst. Jeg synes det er meget interessant å besøke kunstutstillinger, men gjør det nok for sjelden. Derfor var det spesielt kjekt at Tove dro meg med ned til Spangereid. Efter besøket på utstillingen kjøpte vi oss kaffe og vafler på en søndagsåpen kafé i nærheten. Etterpå kjørte vi biltur mot Lindesnes fyr og spaserte ut mot fyret for å se på den vakre naturen på Norges sydspiss. Det blåste friskt ved fyret og da regnet også begynte gikk vi tilbake til bilen for å kjøre tilbake til hytten. Vi filosoferte noget og talte om pinsehøytiden under bilturen, men var skjønt enige om at det neppe finnes bedre måter å feire pinse på enn slik vi gjorde. Dette med kirkegang er heller ikke noe Tove er spesielt ihuga på, men hun fortalte meg at hun nylig hadde deltatt i en katolsk messe i Stavanger og at det var svært så vakkert.

Tove stekte ørret, som hun serverte oss med kokte poteter og kokte gulrøtter til da vi var vel tilbake på Lista. Jeg ble mektig imponert over all den gode maten hun serverte meg hver dag, det må jeg virkelig si! Til dessert disket hun opp med sjokoladepudding og vaniljesaus, men det var butikk-kjøpt! Det eneste Tove ikke kan er å koke sterk kaffe, derfor tok jeg selv kontrollen over kaffekjelen efter desserten. Hun hadde nemlig servert meg noget svak kaffe både fredag og lørdag, så nu skulle det være slutt på den slags, sa jeg. Tove humret godt da jeg slo i bordet og fortalte at kruttsterk kaffe er det eneste som kurerer gruff her i gården. Utover aftenen løste vi kryssord, kikket på Dagsrevyen og stilte hverandre spørsmål fra et 1990-talls geni-spill. Da vi var lei av gamle spørsmål begynte vi å spørre hverandre spørsmål fra de siste årene, som vi fant på der og da. Tove trodde nok hun skulle sette meg i saksen da hun grillet meg om surrealistiske malere og norske lyrikere, men jeg hang ganske godt med. Det skal med rette sies! Selv satte jeg henne fast på opptil flere spørsmål rundt Europas kongelige familier.

Vi kjørte hjemover igjen mandag formiddag og i det vi satt i bilen telefonerte sykehjemmet med bud om at mor var innlagt på sykehuset med mistanke om lungebetennelse. Således ble det til at Tove kjørte meg direkte til SUS, hvor jeg sporenstreks oppsøkte avdelingen hvor mor lå for å få siste nytt. Hun lå på dobbeltrom med en 95 år gammel mann fra Jæren, som led av meget og mangt. Men han kunne man i alle fall tale med, mens mor bare lå der og var forvirret. Akk og ve, hvilken elendighet!

Jeg reiste hjem igjen, fikk dusjet og skiftet og reiste så tilbake til SUS ved 16.00-tiden. Mens jeg var hjemme telefonerte jeg også Bente (og ba henne om å informere Sissel) samt Anne-Grethe. Sistnevnte søster kom også til SUS mens jeg var der. Hun bor til vanlig på Klepp og da er det jo bare 35 minutter å kjøre inn til Stavanger. Vi fikk talt med en lege mens vi satt der, som informerte oss om at mor var satt på antibiotika fordi de antok at hun led av lungebetennelse i den ene lungen. Han sa også at mor godt mulig ikke ville overleve uken.

Jeg velger å avslutte for denne gang og fortsetter med referat fra resten av uken efterhvert.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter