mandag 1. juni 2015

Mer Joni, Bente får hjerteinfarkt, mor nærer sin ende(?), naboen på konjakk og røverhistorier, vi drikker bort våre sorger, gammel og tåpelig mann i Bjergstedparken.

Ærede lesere!

Til høyre, Joni Mitchell nok en gang, nå på et bilde fra 2011 sammen med Jane Fonda. Man krysser fingrene for hennes helbred og ønsker alt godt for rekonvalesensen!

Meget og mer enn meget elendighet later til å skulle vederfares en allerede giktbrudden og utslitt quinde! I dag fikk man telefon i villaen fra min niese i Sverige som dessverre måtte underrette oss om at vår søster Bente har blitt innlagt på sykehus i Göteborg i morgentimene i dag med mistanke om hjerteinfarkt. Hun skal ha følt seg uvel i går aften og i løpet av morgentimene i dag skal hun ha blitt dårlig med brystsmerter og kvalme. Niesen min har lovet å telefonere villaen med ytterligere informasjon om helsetilstanden i løpet av dagen, men så langt har man intet hørt.

Sissel og jeg har besøk mor i dag også. Hun er ikke verre enn hvorledes det sto til i helgen, snarere er hun hakket bedre. Sissel og jeg fikk i henne en brødskive med hjemmelaget bringebærsyltetøy i dag og da sa mor at hun syntes det smakte veldig godt. Hun drakk også noen svelger med helmelk. Likbilen ankom Stokka sykehjem i det vi skulle reise derfra. Noen har åpenbart avgått ved døden i løpet av natten eller formiddagen. I dagens Stavanger Aftenblad kunne man lese dødsannonsen efter en 104-årig quinde på Jæren. Slekt skal følge slekters gang, heter det i ordtaket, og det synes jeg passer spesielt godt i dag.

I aften var naboen innom - egentlig stakk han innom for å avlevere en bukse som jeg skal legge opp for han - og da gikk det som det ikke burde. Vi ble sittende å innta sterkere saker for å drukne våre sorger og vår elendighet i syndens fluidum. Naboen mistet tidlig sin mor og i anledning at min mor (som efterhvert har oppnådd en meget anseelig alder) later til å nære sin ende nu begynte han å legge ut om morens sykeleie på 60-tallet; om inkompetente leger, farens avmaktsfølelse over hustruens begredelige tilstand og sin egen sorg, dog skulle man helst ikke vise sorg på den tiden. Naboen ble spesielt nær sin far efter at moren hadde gått bort og var heldig som gikk ha han helt til han selv var 58 år gammel. Nu er naboen 70. Sissel serverte oss eggedosis og hjemmebrent blandet 80/20 efter en oppskrift fra svigerfaren. Ikke verst! Vi kunne naturligvis ikke innta for meget av den slags, men jeg kastet innpå to små glass!

Naboen humret godt da han refererte fra Bjergstedparken igjen mens han smattet på pipen og nippet noget til konjakken. Sissel ser underholdningsverdien i å høre fra naboens sene lufteturer, akkurat som jeg har gjort i nærmere 20 år. Han la spaserturen innom nevnte park en eller annen aften i helgen, men fortalte at han måtte gjøre vendereis da han kom over en over 70 år gammel mann som sto bøyd fremover mot et tre med buksen dratt ned på knærne. Milde himmel for et syn det må ha vært! I følge min skallede nabo er denne karen mer eller mindre fast inventar i parken og bryr seg mindre om hvem som tar den aktive rollen (gammel eller ung, bare han får være passiv) så lenge det klasker godt. Naboen anslår at det kan være tale om så mange som 8-10 avdankede menn over 50 år som har mer eller mindre fast tilhold i parken efter mørkets frembrudd. I tillegg slenger det også innom en og annen nykommer eller sjelden gjest samt en og annen ennu sjeldnere nysgjerrig unggutt, og det er ungguttene som pirrer naboen. Bank i bordet!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter