fredag 11. desember 2015

Bloggen går, selvmedisinering med dram, rydding på kammers og vask av villa, Tove Sandemo †, Hildegunn, kalas i villaen...

Lesere fra fjern og nær!

Det er nok fremdeles mange som ikke er informert om at min ringe blogg atter er oppegående, dog er det nu engang slik at man aldri kan vite hvor lenge det går i min alder. Slik sett er det sikkert greit at man ikke kunngjør for Gud og hvermann at man har tatt opp igjen "skrivepennen". Jeg har slitt en del med helsen i senere tid og det er aldri godt å vite hvilken dag man faller død om i trappen på vei ned for å sette over morgenkaffen. Det er svært så diffust å sette ord på helseplagene. Noget er fysisk, som tidvise fotblemmer, noget røykhoste og hodepine, men nu for tiden er det vel så meget nervebesvær som stikker kjepper i hjulene for meg. Nervøse rykninger, moderat angst og asosialitet har i lengre tid vært en del av hverdagen her i Torfæusgaten. Dessuten har jeg opplevd lettere angina-smerter opptil flere ganger, men legene mener ikke at det kommer til å ta livet av meg med det aller første. Akk og ve, hvilken elendighet!

På grunn av alle helseplagene blir det en del selvmedisinering i form av dram, gjerne kaffe og hjemmebrent eller eggelikør. Jeg har også prøvd å kombinere valium med sterkere saker eller globoid og valium uten sterkere saker. Dessverre selger man ikke lenger globoid og undertegnede er nu på den nest siste pakken, innkjøpt på apoteket i 2011. Jeg forstår ikke hvorledes det kan ha seg at globoid er en saga blott. Jeg har selv hatt stor helsemessig gevinst ved inntak av globoid, helt tilbake til 1960-tallet. På apoteket sies det nu at man kan kjøpe paracet i stedet, men jeg føler at paracet har mildere effekt på både nervebesvær, hodepine og giktbruddenhet. Efter to globoid og en skvett med hjemmebrent kunne jeg slukne på sofaen i opptil 6 timer, en effekt ikke engang 4 paracet har på meg.

Efter at min gamle mor omsider vandret hen i sommer, 95 år gammel, har jeg latt kammerset stå mer eller mindre urørt. Dog ble det en forandring på det i slutten av november da min søster Bente kom på besøk fra hovedstaden. Hun ba meg ta meg sammen og i samarbeid fikk vi ryddet ut og ordnet opp en hel del der inne. Sanitetsforeningen har fått tilbake spesialsengen som vi fikk låne i en årrekke; i stedet har vi nu fått satt inn en vanlig seng der. Bente og jeg kastet også en hel del av mors klær. Jeg bar rett og slett hele sulamitten bort til containeren på gravlunden og kastet klærne oppi der. Jeg tror Herren tilgir meg, hvis det nu skulle vise seg at vi møtte på hverandre på den andre siden en gang i fremtiden. Bente skrukket noget på nesen da det gikk opp for henne at jeg utnyttet gravlunden til den slags, men hun om det. Vi bar også et skatoll ned i kjelleren og kastet ut noget skrot fra skatollet, kommoden og hyllene der inne. Nye gardiner fikk vi også på plass. De kjøpte vi nede i sentrum tidligere samme dagen. Det ser ganske pent og ryddig ut der inne nu, men samtidig ganske tomt og vemodig.

Bente hjalp meg også med husvask da hun var her, den såkalte julenedvasken, rett og slett, dog tok jeg den ikke så alvorlig i år som enkelte tidligere år. Både Bente og jeg er noget helseløse for tiden - Bente arbeider ikke lenger som lærerinde efter hjerteproblemene i vår - således må vi ta det med ro når vi vasker og stuller på. At hun var her og hjalp meg betydde dog veldig mye. Uten hjelp hadde jeg ikke kommet i havn nu i år. Potetlefser og potetlomper klarte vi også å få til mens hun var her!

Fra Skillinge i Sverige kom det dødsbudskap for en tid tilbake. Datteren til Margit Sandemo (91), Tove Sandemo, gikk bort efter meget sykdom, 66 år gammel. Hun ble slagrammet i fjor og kom aldri helt til hektene igjen efter det. Moren har fortalt at datterens hovedbeskjeftigelse gjennom 50 år var sigarettrøyking og den slags fører, som kjent, til meget elendighet og tidlig død. Mor og datter bodde sammen i et flott hus der i Skillinge, hvor først Margit flyttet som enke rundt årtusenskiftet, for så å få følge av datteren et par års tid derefter. Før Skillinge-perioden bodde Margit og ektemannen Asbjørn i Valdres, men som ung pike bodde Margit delvis i Sverige, hvor moren kom fra. Moren var sågar av adelsslekt, men var temmelig helseløs og ble ikke mer enn 75 år gammel. Den sterke helsen har Margit fra sin far, som ble 93, og fra hans mor igjen, som ble innpå 88. Snåsamannen har spådd at Margit skal bli hele 102 år gammel, så fremdeles kan det altså komme flere nye bøker fra quinden bak blant annet "Sagaen om Isfolket". (Dog har han spådd sin egen alder til 107, men allerede nu - 89 år gammel - ligger han til sengs på et sykehjem, så det spørst om han ikke har fortalt den godtroende og overtroiske Margit en skrøne eller 5.)

Min gode venninne Hildegunn er for tiden sykemeldt p.g.a. "utslitt rygg" og "revmatiske smerter", som det står i papirene hennes. Jeg mener hun er inne i sin 4. uke som sykemeldt nu. Hildegunn har 29% stilling ved Haugåstunet sykehjem og har i tillegg arbeidet enkelte ekstravakter i ny og ne, men nu går hun altså hjemme på fulltid og nyter det gode liv med pils og såpeserier på fjernsynet. Det er typisk for folk innen helse- og omsorgssektoren å få diverse plager med rygg, nakke, hofter o.l. når man kommer opp i 50-års alderen. Den O' så virile og frivole Hildegunn nærmer seg jo slutten av 50-års alderen nu og da er det neppe overraskende at det begynner så smått å skorte på god helse. Hildegunn var lenge usedvanlig sprek og sprelsk, det skal hun ha, men nu later det altså til at alderen også er i ferd med å innhente henne. Hva angår Jarlfrid står hun fortsatt i 80% arbeid på samme kantine som i "alle år", visstnok et sted på Forus. Dog er hun bare en ungdom rett over 50, så det skulle da bare mangle!

For å muntre opp Hildegunn har jeg invitert både henne, Jarlfrid, Turid og naboen på dram og hygge i villaen i aften fra klokken 19.30. Det gleder jeg meg stort til. Vi samles ikke lenger så ofte nu for tiden, i alle fall ikke hvis man sammenligner med glansdagene mellom årene 2000 og 2010, men fremdeles forsøker jeg å invitere en gang eller to i løpet av et kvartal, noen ganger ennu hyppigere. Hvis vi blir riktig så gode i gassen kan det jo hende at vi inviterer oss selv til leieboerens julegilde i Murgaten når det nærmer seg midnatt. Det skulle vært morsomt og tatt gjestene nærmere i øyesyn, selv om naboen og jeg forsvåvidt begynner å få en viss kontroll på gjestelisten nu. Da jeg talte med Hildegunn i går for å invitere henne m.m. nevnte jeg at vi kanskje burde gå på HoT Open Mind ved midnatt, men nu er det sannelig min hatt ikke godt å si hvorledes det går med nattklubben i Skagen... Jeg antar at det ikke er tale om øyeblikkelig stenging, men uansett hvorledes det blir så kommer det vel gradvis noget mer informasjon med tid og stunder...

Skål!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter