tirsdag 29. desember 2015

HoT, julaften feires, fyll og atter fyll, Hildegunn kommer, fyllesyke og meget elendighet, avlyser besøk, handletur 4. juledag, naboen kolliderer, gamle Siam...

Godtfolk!

Følgende korte og konsise bulletin (se bilde til høyre) ble sendt ut fra innehaverene av HoT Open Mind nu på søndag: "Sorry we are closed From 20.12 Till 17.01" Det er altså offisielt at HoT Open Mind tar seg en velfortjent pause fra utelivsarenaen i Stavanger. Honnør til både Hugo og Tomas for den hittil 6 1/2 år lange innsatsen de har lagt ned i byens skeive uteliv!

Julaften startet godt for min skallede nabo og meg med god mat, deilig dessert, kaffe og kaker. Vi mesket oss med ribbe, medisterkaker, mandelpoteter, hjemmelaget brun saus, surkål og erter. Medisterkakene hadde jeg selv laget, som nevnt i et tidligere innlegg. Middagen ble servert allerede omkring klokken 17.15, som har vært tradisjon her i villaen helt siden jeg "fikk makten" for omkring en 15 års tid siden. Den gangen mor bestemte var det ikke middag før klokken 18.30, altså efter kirkegangen mellom 17 og 18. Mor pleide jo alltid å være med i kirken da man ringte inn julen før i tiden, noget jeg aldri har brydd meg om.

Til dessert serverte jeg hjemmelaget riskem med rød saus til. Derefter satte jeg frem kaffe og 3-4 kakeslag, før naboen og jeg utvekslet gaver. Naboen fikk gavekort på Vinmonopolet av meg (se tidligere innlegg!), mens jeg fikk både bukett med roser og en pakke rød mikstur med papir til av han. Min skallede nabo er en raus og snill mann. Riktignok er han viril som få og tenker alt for meget på unggutter efter min smak, men når han først er her som venn og nabo så er han til gjengjeld helt og fullt tilstede! Jeg åpnet flere gaver også, blant annet fra mine søstre og fra x-kollega Ingeborg og fikk meget fint.

Dessverre klarte vi å ødelegge julefeiringen med hjemmebrent og konjakk, så ærlig må jeg nu engang få lov til å være. Det falt seg bare slik. Vi begynte i det små efter kaffekosen og innen klokken var 23.00 hadde jeg inntatt to kopper med 60/40 kaffe/hjemmebrent samt 4-5 små glass med eggelikør. Naboen helte nedpå brunt brennevin til den store gullmedalje og da Hildegunn telefonerte noget senere var ingen av oss vonde å be. Før vi rakk å få sukk for oss sto Hildegunn på trammen med 6 ølbokser, en flaske eggelikør (til meg, antagelig) og godt humør. Julegjestene hennes (barna, altså) hadde reist ut på en eller annen fest og Hildegunn ville ikke være dårligere enn de. Jeg tror aldri jeg har inntatt så meget sterkere saker på en julaften før, men en gang må være den første for alt.

Vi ble sittende å hygge oss svært så meget til langt på natt. Dessverre huskes bare bruddstykker fra nattens herjinger i villaen - man lider av uttalt hukommelsestap - dog har både naboen og Hildegunn skrytt svært så voldsomt av mine vertinne-egenskaper i efterkant av denne ville julenatten. Akk og ve, slik en dårskap! Hildegunn har det jo med å skryte mer av en vertinne som faller i søvn på sofaen p.g.a. utagerende fyll enn en vertinne som sitter dannet i sofaen og underholder sine gjester i tråd med Toppen Bechs anbefalinger. På et eller annet stadium av natten, trolig mellom 04.00 og 05.30, sovnet jeg i alle fall på sofaen og våknet ikke opp igjen før ved 09.00-tiden 1. juledag. Tenk det, ærede lesere! Tre foreldede, forfallene og mer eller mindre tragiske menneskeskjebner klarer altså å ødelegge Jesu' fødelsesdag med hjemmebrent, konjakk og pils! Slik en skam!

På grunn av det usunne inntaket av sterkere fluidum ble jeg mer eller mindre sengeliggende hele 1. juledag. Det eneste jeg klarte å få i meg av fast føde var 3 knekkebrød med sild og majones samt 2 paracet. Forøvrig inntok jeg noget kaffe og vann, men helbredelsesprosessen tok svært så lang tid, denne gangen. Jeg klaget min nød på telefonen til Hildegunn sent utpå eftermiddagen og hun mente at jeg burde innta noget mer alkohol for å "bøte på" skadene fra foregående natts drikkegilde. Ikke vet jeg hva som skjedde men før man fikk sukk for seg sto Hildegunn på trammen og ringte på døren. Gjett om jeg ble overrasket. Jeg låste henne inn og gikk inn på badet for å kattevaske meg noget. Jeg lot vaskekluten gå noen runder under armene mine og noget frem og tilbake nedentil, tok på deodorant og en dæsj med parfyme. Jeg fikk på ny truse, rene sokker, bluse og stakk. Håret tullet jeg inn i et skaut, rett og slett for å skjule hvor rotete og bustete hårmanken var efter timesvis på sofa og i seng.

Hildegunn viste svært så meget til omtanke for meg. Hun kokte et egg til meg, som hun ba meg salte og pepre før jeg svelget det ned uten noe til. Hun "tvang" meg også til å drikke en kopp med oppspritet appelsinjuice og det gikk faktisk bare en halvtimes tid før jeg følte meg noget bedre. Selv hadde hun med seg 6 flasker med juleøl samt en halv flaske med galliano-sprit. Hildegunn har troen på at alkohol er den beste medisinen mot fyllesyke og jeg gikk rett i fella. I løpet av aftenen inntok jeg både hjemmebrent og kaffe, galliano og kaffe og eggelikør, og det er klart at slik sterk kost kurerer både gruff og det som verre er. Hildegunn forlot meg ved halv ett tiden på natten fordi hun skulle på byen for å møte Jarlfrid m.fl. Da var jeg full igjen! Slik en elendighet!

2. juledag sto jeg opp ved 12-tiden og følte meg temmelig uggen og redusert, for å si det mildt. Da min søster Sissel telefonerte berettet jeg om elendigheten og selv hun, som nyter alkohol selv, rådet meg til å ta en pause. Efter å ha talt med Sissel og spist en brødskive med stekt egg og noget julesylte til kastet jeg innpå 2 paracet, 1 ibux og en valium, som jeg svelget ned med en kopp eggelikør. Siden har jeg ikke smakt en dråpe alkohol og i dag skriver man 5. dag jul! Stolt bank i bordet!

Dessverre har jeg vært meget ustabil i nervene efter all alkoholen og har således tatt livet med ro nu i romjulen. Min skallede nabo kom på middag sent på eftermiddagen 2. juledag og fikk servert kokt torsk på lefse med salt og pepper til, slik vi hadde avtalt på forhånd. Da hadde vi noen hyggelige timer sammen. Senere på aftenen kikket vi på fjernsynet og hygget oss med kaker og kaffe mens vi mimret litt fra hine hårde dager og talte litt om ting som rører seg nu om dagen.

3. juledag led jeg meget av diverse helsebesvær. I flere timer hadde jeg såpass ille hodepine at jeg måtte gå til sengs igjen og da det var vel over ble jeg så dårlig i nervene at jeg ringte til min sønn i Tyskland og forklarte han at jeg dessverre ikke kan motta besøk av han og familien i julen p.g.a. influensa. Det er jo ergerlig at jeg ikke har helse til å ta imot besøk, men samtidig vet jeg at verken de eller jeg får det noe hyggelig hvis jeg blir liggende på sofaen og de blir sittende og kjede seg. Dessuten er jeg redd for hva han kunne finne på å si hvis han skjønte at influensaen egentlig er noget annet. Jeg tror det er til alles beste at han reiser direkte til Oslo og sin søster i stedet for å bivåne elendigheten her i villaen først. Her er alt så miserabelt og patetisk for tiden at det beste nok ville vært om jeg fikk drukne i min egen eggelikør...

Dessverre er det ikke stort mer å si om de tre første juledagene, men i går følte jeg meg heldigvis såpass i form igjen at jeg tilbrakte nesten to timer i sentrum, hvor jeg blant annet var innom butikker i Arkaden, i Søregaten og i Kirkegaten. Salget hadde ennu ikke startet, men jeg fant meg en fin overtrekksbukse i en butikk som bare kostet 599 og den kjøpte jeg. Jeg hadde tenkt på å kjøpe meg overtrekksbukse i lengre tid fordi den jeg har er så elendig og tynnslitt efter 15-20 års bruk. Det er godt å ha en slik bukse liggende til de få gangene man skal spasere ute i kulden vinterstid. Da er det for lite å bare ha på seg truse, strømpebukse og stakk. Jeg har opplevd å bli veldig kald enkelte ganger jeg har gått turer nu i høst og den gamle overtrekksbuksen min oppleves som møllspist, rett og slett, selv om den neppe er det, da jeg har vært flink til å legge klær fra kottet i insektsvann sånn hvert 5. år.

Jeg var innom mange butikker i går, sikkert 8-9 stykker, men det eneste jeg kjøpte annet en det jeg allerede har nevnt var en bok, "De urolige" av Linn Ullmann. Jeg har hørt at Linn skal skrive om farens dødsleie, om savnet etter moren, om sin sterke farmor o.s.v. i den boken; ingredienser jeg kan like! Kanskje jeg også får vite hvor gammel farmoren ble? Man har jo, tross alt, sære interesser her i gården.

I går inntraff en alvorlig episode som involverte min skallede nabo. Jeg var i sentrum akkurat da ting foregikk, så jeg ante lite og ingenting om de pågående begivenhetene, og takk for det. Hvis jeg hadde stått i kjøkkenvinduet og bivånet det hele kunne jeg risikert at jeg fikk slik et sjokk at hjertet stoppet - for godt. Jeg skal ikke holde eder ærede lesere på pinebenken lenger. Naboen var på vei til butikken for å kjøpe inn et og annet og hadde nettopp kjørt ut fra porten og var på vei bortover gaten da han frontkolliderte med en søppelbil som var på vei opp gaten akkurat der gaten heller noget nedover fra retning villaen. Det er ikke så enkelt å se hvorvidt det er biler på vei opp akkurat der, i alle fall ikke før man er ganske nærme. Dessverre var det nullføre og svært glatt og naboen hadde ingen muligheter til å få stoppet bilen på den glatte veien. I efterkant refererte han at han neppe holdt mer enn 15-20 kilometer i timen da han traff søppelbilen og han mente at søppelbilen hadde klart å stoppe nesten helt opp. Dog ble bilen såpass ødelagt at den måtte hentes av en redningsbil, men det som verre er må sies å være det faktum at naboen har fått nakkesmerter efter sammenstøtet. Han nekter å oppsøke legen fordi han mener at sammenstøtet ikke kvalifiserer til legevisitt, dessuten har han vært sysselsatt med å tale med forsikringsselskapet og diverse andre på telefonen både i går og i dag. Det er visst noget uklart hvem som har skylden, men det var naboen som var mest over på feil kjørebane, dog var det nødvendig p.g.a. parkerte biler på den siden han kjørte. Hvor dette ender vites ennu ikke, men jeg priser Herren for at man ikke er midt i planleggingen av begravelse nu. Amen!

Jeg hadde naboen på aftensmat i villaen i går og disket opp med eggerøre, kalde ribberester, lefse, spekemat og flatbrød. Jeg ønsket å gjøre noe hyggelig for han siden han hadde hatt en ubehagelig dag, dessuten hadde jeg normal matlyst igjen jeg også i går. Sønnen min telefonerte midt under etegildet for å høre om jeg var bedre, men jeg kunne ikke annet gjøre enn å hoste og harke som best jeg kunne. Det er synd at jeg ikke orker besøk, men orker man ikke, så orker man ikke og dermed basta! Naboen og jeg satt og koste oss med maten i halvannentime før jeg ryddet og satte frem twist, kaker og kaffe. Jeg tror vi ble sittende til nærmere 23.00 før jeg ble alene og da tok jeg frem Gotha-kalenderen for å hygge meg frem mot sengetid.

I dag har vært den store telefon-dagen. Både Bente, Sissel og Turid har vært på tråden. Sissel pleier Kjell for tiden og de skal visst få besøk av Bente i morgen, men hun blir bare til neste dag. Ellers ingen store nyheter fra den kanten. Turid ville vite om vi skal innta sterkere saker nyttårsaften og kunne ellers berette at vi evt. kan være med Hildegunn og Jarlfrid hos en av deres venninner. Jeg informerte Turid om den forfyllede julen jeg har hatt og ba om betenkningstid. Det er sikkert lurt å ikke drikke mer i 2015!

Da jeg talte med den skallede i eftermiddag fikk jeg høre at han hadde hørt fra kameraten Frits at julefeiringen hos herrene i gamle Siam hadde blitt ødelagt av dødsfall på selveste julaften. En god kamerat av Ben (fast følgesvenn til herren der nede i gamle Siam) kjørte seg glugg i hjel seg på moped eller motorsykkel og ringte således julen inn med smell, dunk og skrik samt meget møye og stort besvær. Hvilken elendighet! Naboen mener å vite at antallet moped- og motorsykkeldrepte i gamle Siam årlig utgjør innbyggertallet i flere norske kommuner. Man har sikkert en annen kjørekultur der nede. Man kjører i blinde til det smeller og håper man overlever. Man har ennu ikke hørt fra herren selv og venter ennu på detaljer fra elendigheten. Man antar at hele julefeiringen ble ødelagt, men pinnekjøttet ble sikkert inntatt med sorte sørgeklær på og påfølgende utskeielser ble antagelig flyttet til herr Øystein, som nylig skiftet over fra sorte til vanlige klær selv, efter at også han hadde sørget i lengre tid.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter