torsdag 17. desember 2015

Ingeborg på visitt, snart teater, semulepudding, Kjell skranter, viril nabo, Hildegunn, Rocke-Lill, julelunsj, rydding utendørs m.m...

God aften, nye og gamle lesere!

Bloggen går videre...dog skjer det ikke spesielt meget spennende i livet mitt for tiden, så den som er ute efter meget tant og fjas, røffe fortellinger og rapport fra spennende og innholdsrike dager kan først som sist slutte å lese. Mitt 68-årige liv er så uendelig tomt og kjedelig og min helse er akk så svekket nu mot før. Jeg savner travle dager i klasserommet og sene netter i festlig lag på Handelens Hus og De Røde Sjøhus. Jeg har for lengst innsett at mine glansdager er passe.

Mandag aften hadde jeg dog et lite besøk av min x-kollega og gode venninne, Ingeborg, som forøvrig og nevnt mang en gang før, er venninne med prinsesse Irene av Nederland. Jeg burde kanskje holdt munn, men noe av det første jeg refererte til henne var rotte-historien fra dagen før. Jeg fortalte om hele elendigheten fra den ene ende og til den ganske annen. Hun skrøt svært av min skallede nabo, som hun oppfattet hadde ryddet opp og reddet dagen, noe hun naturligvis har helt rett i. Min skallede nabo er og blir den beste nabo en enslig og tidvis hjelpeløs quinde kan tenke seg. Ingeborg talte om løst og fast - nevnte prinsessen i Nederland også, men det var kanskje jeg som spurte nytt efter henne - om helsen sin, juleforberedelser, datteren som skal ankomme til jul med begge sine barn o.s.v. Jeg disket opp med kaffe og nystekte vafler til min gjest, men hun tok bare en omgang med vafler med jordbærsyltetøy på, dannet og forsiktig som hun er. Selv forsynte jeg meg hele tre ganger og ble så stappmett at jeg bare orket et eneste knekkebrød med sild og majones til aftensmat den dagen.

Ingeborg lurte på om jeg kunne tenke meg å være med henne i teateret førstkommende lørdag for å se stykket "A Christmas for Carol" klokken 18.00 og det takket jeg ja til. Jeg aner fremdeles ikke hva slags teaterstykke det er, bortsett fra at jeg antar det må ha en viss tilknytning til julen på en eller annen måte; dog sa Ingeborg at en venninne av henne hadde vært og sett stykket i helgen som var og hun skrøt visstnok meget og mer enn meget av stykket og anbefalte på det sterkeste Ingeborg å gå. Fordelen med å ha venninner som Ingeborg er at man kommer seg ut og får oppleve noget kulturelt i ny og ne. Mine lesbiske venninner er jo bare interessert i pils og tull, og det kan bli både monotont og helseskadelig i det lange løp. Med Ingeborg, og forsåvidt også Tove Johs-Castell, får jeg oppleve både teaterforestillinger, kunstutstillinger og dannet konversasjon på kafeer! Alt med måte, altså, og for all del. Jeg liker begge deler, både kulturelle innslag og utagerende fyll, men eftersom årene går kjenner jeg at det blir mer og mer flott med noget mer kultur og noget mindre desperat drikking.

Jeg fortsatte med broderiene mine da jeg ble alene og ble sittende til nærmere midnatt med håndarbeidet mens jeg slappet av til god musikk av Cowboy-Laila og Jenny Jensen med flere. Ikke all norsk musikk er dårlig, selv om kanskje ikke Sputnik alltid får det til. Til slutt holdt jeg på å sovne i sofaen, men bråvåknet da jeg kom på at jeg hadde glemt å lage semulepudding. Da ble jeg rett og slett noget forbannet på meg selv, men fant ut at det var for sent å begynne med det klokken 23.45. I stedet tok jeg med meg biografien til Ingrid Espelid Hovig og gikk til sengs - via en kort tannpuss - hvor jeg leste en halvtimes tid eller kanskje litt lenger, før jeg sovnet.

Tirsdag sto jeg opp ganske så nøyaktig klokken 09.20, efter å ha blitt vekket av min søster Sissel, som kunne fortelle at Kjell hadde blitt kjørt til sykehuset, men at alt sto bra til, efter forholdene. Hun ville bare at jeg skulle høre det fra henne, og ikke via en av mine andre søstre. Jeg inntok en frokost bestående av 2 knekkebrød med sild og majones samt en tynn skive med smør og salami. Til maten drakk jeg svart kaffe og halvannet glass med kulturmelk. Det er jo en del fett i kulturmelk, men det gjør godt for magen og helsen min generelt. Det merker jeg. Jeg dusjer ikke hver dag, men gjorde det denne morgenen, før jeg så kokte semulepudding og rød saus, som jeg satte til avkjøling på kjøkkenbenken. Etterpå bakte jeg to grovbrød samt 12 grove rundstykker. Alt dette var ferdig stekt og kjøkkenet var ryddet rent og pent før klokken slo 12.00. Slettes ikke verst, om jeg så ydmykt kan få lov til å si det.

Jeg inviterte naboen på lunsj ved 13.15-tiden og disket opp med både ferske rundstykker og det kosteligste pålegg. Jeg serverte oss også kruttsterk kaffe og appelsinjuice. Naboen repliserte med å referere fra et aldri så lite besøk han hadde hatt av en unggutt aftenen før. Skjønt, unggutt er vel kanskje å dra det noget langt når man taler om en herremann på 23 år, men det blir jo så altfor ungt i forhold til en på 70, i alle fall. Dog skal jeg innrømme at jeg humret godt da han refererte fra all heteropornografien han måtte snurre på computeren sin for å få 23-åringen viril nok til å gjennomføre hva det nu en gang var som skulle gjennomføres. Joda, jeg fikk da vite litt, men jeg synes ikke slik prat egner seg i en blogg av mitt kaliber. Dessuten har jeg svært lite til overs for poppers og det bruker den skallede hver gang han hygger seg i ungt selskap. Jeg tror naboen synes det er for kaldt i Bjergstedparken nu for tiden. Det går i alle fall lenger og lenger mellom hver gang han nevner stedet.

Tirsdag fikk jeg også endelig Hildegunn i tale, som fortalte at hun hadde vært hos legen og fått ytterligere to ukers sykemelding samme dag, men dette skulle visst også være den siste perioden med 100% sykemelding, hadde legen sagt. Han mener hun må prøve seg med gradert sykemelding snart. Stakkars Hildegunn, kanskje hun må begynne å arbeide 50% av sin 29% stilling om to uker? Det kan jo bli så rent for meget! Forøvrig kunne Hildegunn informere meg om at hun hadde vært innom både Garmann og HoT Open Mind natt til lørdag, men uten at det hadde skjedd noget nevneverdig. Hun hadde vært hjemme igjen ved 03.30-tiden, mente hun, og det regnes for tidlig i Hildegunn-målestokk. Det hadde vært mest herremenn og utlendinger hos Hugo og Tomas, sa hun, men hun kunne i alle fall bekrefte det gamle Siam-farer Einar allerede har bekreftet, nemlig at nattklubben ikke har stengt riktig ennu. I følge loven må inndragningen av skjenkebevillingen skje innen 4 uker efter vedtak, altså innen 10. januar. Den eneste felles kjente hun hadde talt med var for øvrig Anki, som attpåtil gikk veldig tidlig hjem.

Jeg kokte meg bare havregrøt til middag og det sier vel det meste om resten av dagen. Jeg leste litt utover eftermiddagen og aftenen, løste kryssord, talte med min søster Sissel på telefonen igjen (og forøvrig fremdeles alt noenlunde vel med Kjell) også så jeg lørdagens episode av "Tore på sporet", som jeg glemte så rent ut da den gikk på lørdag fordi jeg da satt oppslukt i slektsgranskning og super-hundreåringer. Det er sannelig godt at man har en velfungerende computer og honnør til NRK for at de legger ut sendingene sine på internett i efterkant. Denne gangen handlet "Tore på sporet" om Rocke-Lill fra Stavanger og hvem husker vel ikke den vill-quinden fra slutten av 50-tallet, men akk slik en sørgelig ende hun fikk på sitt liv... Jeg ante ingenting om hvorledes det hadde gått med henne. Hun forsvant jo nærmest sporløst på begynnelsen av 1960-tallet! Da jeg først satt der med computeren kikket jeg også på en dokumentar om Judy Garland på internett og jeg konverserte med mer eller mindre dannede herremenn på Facebook. Det er visst mange som synes det er stas at jeg blogger igjen, både herrer og quinder, men påfallende nok er det helst herrene som er i ekstase.

I går var jeg invitert til ungdomsskolen, hvor jeg arbeidet de siste årene av min karriere i skoleverket. Det er tradisjon der i gården at pensjonerte lærere og lærerinder inviteres på julelunsj sammen med nuværende ansatte ved skolen. Dette er en tradisjon som går like tilbake til 1990-tallet og muligens ennu lenger. Man var invitert til klokken 11.15 og ble servert både rundstykker, smørbrød, kaker og kaffe samt noget saft. Jeg ble overrasket over at det hadde blitt ny undervisningsinspektør siden jeg sluttet. Jeg trodde faktisk at jeg fremdeles hadde relativt god oversikt over hvem som leder hvilke skoler her i byen, men det er åpenbart at jeg er i ferd med å falle av lasset. Den unge herren på bare 31 år ble visstnok ansatt f.o.m. 1. august. Jeg registrerer at dagens skoleledere blir stadig yngre og jeg velger å stille meg skeptisk til denne trenden. Jeg tror det er feil av de som har ansvaret for å ansette rektorer, undervisningsinspektører og mellomledere ellers at man går for de yngste og mest uerfarne kandidatene. Det er uklokt å fase ut modne og kloke lærere og lærerinder i 40- og 50-års alderen på denne måten. Skal det plutselig være slik nu at de som er over en viss alder, selv om de er godt under 55, skal anses for å være for gamle til å lede? Det sier seg selv at en "ungdom" på 31 mangler en del erfaring i forhold til f.eks. en lærd quinde på 50. I min tid ansatte vi ingen under 40 i skoleleder-stillinger!

Jeg visste at Ingeborg ikke kom til å være til stede, for hun har aldri sett seg tilbake efter at hun oppnådde pensjonsalderen, men både Tove Johs-Castell, Vibeke, Gunn, Greta og Halldis var til stede. Alle disse sluttet før meg og er, med unntak av Vibeke, eldre enn meg. Jeg ble sittende i halvannen time og hadde en meget hyggelig stund med mine gamle kolleger. Jeg talte også med noen nye fjes, men jeg har ikke så meget til felles med unge folk jeg ikke kjenner fra før av. Da jeg fikk høre at de ikke lenger opererer med seksjonsledere ved skolen ble jeg noget paff, men nu da jeg er ute av dansen får de holde på akkurat som de finner det fort godt for mitt vedkommende. Gunn inviterte meg forøvrig opp til hytten i Sør-Trøndelag til sommeren og det var jo hyggelig av henne. Min skallede nabo var ikke med, men så tilhører da heller ikke han de mest sosiale av oss. Før vi gikk hjem avtalte Tove Johs-Castell og jeg å ringes en dag med det første, med det for øyet å avtale et besøk hit eller dit.

På veien hjem var jeg innom gravlunden og kunne blant annet konstatere at rotten var borte. Da jeg kom hjem tok jeg på meg arbeidshansker og ryddet og rakte litt rundt villaen. Jeg kastet flere store kvister i matavfallsdunken eller over til gravlunden, men jeg så verken rotter eller mus i hagen. Naboen kom også ut en tur, sikkert fordi han så at jeg var i full sving. Det var bra at han kom for jeg trengte hjelp til å bære et skap ned i kjelleren. Det hadde bare stått ute, efter at Bente og jeg fikk det ut av kammerset. Jeg vet ikke om jeg skal kaste eller beholde det, men tror nok det blir kastet med tid og stunder. Efter en 45-50 minutters tid gikk jeg inn for å hvile noget, før jeg så ordnet meg fleskepannekaker til middag. Så sovnet jeg på sofaen og våknet ikke før det hadde gått nesten to timer.

Aftenen bød ellers ikke på noget spesielt. Jeg leste litt i dagens aviser, løste kryssord, drakk kaffe, kikket på fjernsynet og forøvrig syslet jeg med de ting man typisk gjør en onsdag aften. Jeg satte på en maskin med klær og endelig var lukten av død og fordervet rotte en saga blott! Dog lukter det ikke akkurat blomster av eddik heller, men det er nu likevel langt bedre enn alternativet. Jeg spiste 4 knekkebrød til aftensmat; to med sild og majones og to med jalapeno-ost, som er smøreost på tube fra Kavli. Det smake i grunn og bunn meget godt og ble inntatt sammen med kulturmelk, litt vann samt en kopp kaffe. Jeg la meg rundt 23.15 og sovnet kanskje en halvtimes tid senere.

I dag har jeg støvsugd og vasket gulvet. Det gjorde jeg med en eneste gang jeg sto opp og i bare nattkjolen. Ved 10-tiden inntok jeg to skiver med kokt skinke og smør samt to glass lettmelk og et halvt glass med kulturmelk. Etterpå ble det svart kaffe mens jeg leste dagens Stavanger Aftenblad ved kjøkkenbordet. Jeg må innrømme at jeg har gjort ganske lite etterpå. Nu har det jo blitt et stykke utpå eftermiddagen, men jeg har for det meste kastet bort tiden på Facebook, youtube og på diverse nettaviser. Det er ikke særlig klok bruk av fritiden og den har jeg meget av nu som jeg har rukket å bli 68 år.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter