mandag 4. januar 2016

Man skal visitere prinsesse Irene, skrantende søster og død moster, Hildegunn og Hildegunns sortkledde fiende nummer en, naboen på middag, park-gjengeri, Anne-Grethe og Syvenedags Adventistsamfunnet, huslige sysler m.m...

Ærede lesere!

Til høyre har den nederlandske ringreven Pieter van Vollenhoven (født 1939) tatt et godt grep om både sin hustru, prinsesse Margriet (født 1943) og hustruens eldre søster, prinsesse Irene (født 1939). Bildet er fra det herrens år 2014.

Undertegnede O' store bloggforfatterinde fikk i går, nærmere bestemt søndag eftermiddag ved 15.15-tiden, en meget spesiell og særdeles hyggelig forespørsel på telefonen fra x-kollega og venninne Ingeborg. Førstkommene fredag formiddag skal hun fly fra Sola flyplass og like ned til Amsterdam for å besøke prinsesse Irene av Nederland og hun vil svært gjerne ha med meg som følgesvenninne!

Det har seg nemlig slik at søsteren til Ingeborg, pensjonert tannlege Inger Karin Trønnes (77), skulle være med Ingeborg ned til Nederland på denne lenge planlagte langhelg-turen, men nu har det seg slik at selv pensjonerte tannleger kan bli rammet av drypp og det er nettopp det som har vederfartes nevnte quinde. Sist uke ble hun innlagt med mistanke om blodpropp i den ene foten og nu på fredag skal hun ha hatt en "fikt", som Ingeborg kalte det, eller et drypp med påfølgende ørhet og generell svekkelse av helsen. Verken Inger Karin selv eller Ingeborg ser det som forsvarlig å skulle reise med fly slik ting er nu og i hennes tilstand, men det skal ikke stå om livet og Ingeborg synes det vil være dumt om hun må kansellere hele sulamitten. Hun forklarte meg grundig situasjonen i går og spurte meg om jeg kanskje hadde tid og anledning til å steppe inn, mot at jeg bare betaler 60% av flybiletten. Ingeborg vil betale resten i bytte mot mitt gode selskap og jeg har allerede svart et rungende ja!

Jeg må simpelthen fortelle om en noget trist hendelse som fant sted sommeren 2000 da Inger Karin fremdeles drev sin tannlegepraksis i Sola kommune - hun pensjonerte seg omkring år 2003 - og Ingeborg og undertegnede ennu strevde som slaver i skoleverket. På den tiden levde ennu søstrenes 92 år gamle moster og i juli eller august den sommeren hadde Inger Karin tatt med mosteren på en kjøretur utover langs Jær-strendene. De hadde sågar stoppet ved Friluftshuset på Orre for å nyte kaffe og vafler - den slags selges jo der i sommervarmen - og mosteren lot til å være i full vigør. Da de var på vei nordover igjen og nærmet seg Solastranden oppdaget Inger Karin at mosteren ikke lenger svarte på spørsmål som ble stilt henne og hodet hang til høyre mot vinduet på bilen. Da hun ikke lyktes med å få kontakt med henne svingte hun bilen inn til siden for å undersøke hva som foregikk med den gamle quinden, men da var hun allerede død. Da hadde hun altså sovnet stille og fredelig inn mens hun nøt en flott biltur i sommersol med utsikt utover havet. I efterkant ble det konkludert med at hjertet bare hadde stoppet opp sånn helt uten forutgående varsel. Denne historien viser at ingen kan vite hvor lang tid vi har fått innvilget her på denne jorden. Det er viktig å leve i dag, for i morgen kan man være død og det er neppe like morsomt som å leve!

Jeg har vært med til Wijk bij Duurstede og prinsesse Irene ved tidligere anledninger, men denne gangen kom det hele temmelig brått på. Jeg tror det er første gangen jeg reiser ned dit som helt og fullt pensjonist. Ingeborg har også vært pensjonist en del år - lenger enn meg i alle fall - men også prinsessen i Nederland er pensjonist, skjønt hun har vel aldri vært i full jobb, slik som f.eks. søsteren Margriet. Grunnen til det er at hun ble fratatt prinsesse-tittelen sin da hun inngikk ekteskap med en katolsk prins på 1960-tallet, og så lenge hun ikke er bra nok for de styrende i Nederland har hun heller ikke følt seg forpliktet til å yte 100% for fødelandet sitt. Prinsesse Margriet, som nærmest giftet seg med en menigmann fra gaten, fikk derimot beholde sin prinsesse-tittel. Forstå denne uforstanden, den som vil.

Det jeg vet om turen er at vi skal være i Nederland i 4 netter (fredag - tirsdag) og at vi skal ha prinsessens meget flotte villa som base for mange hyggelige utflukter og turer. Jeg mener ikke å skryte nu, men jeg tror nok ikke prinsessen lar hvermannsen fra de lavere lag av samfunnet trø inn og ut av hennes private gemakker! Hvis det passer seg slik skal jeg ta bilder av både hus og prinsesse...

I går aften talte jeg personlig med frk. Hildegunn og denne gangen var hun faktisk noget spak. Hun ville ikke engang komme med alle detaljene fra nyttårs-herjingene i Bakkegaten, men hun sa nu i alle fall at Hildegunns fiende nummer en hadde prøvd å ta "krokfot" på Hildegunn og at det hadde blitt så rent for meget for henne da hun observerte at både nevnte quinde og Oddbjørn humret av opptrinnet. Og Jarlfrid hadde kastet en god skvett med et eller annet alkoholholdig midt i trynet på den sortkledde quinden. Eieren av leiligheten, Mona, som er et quindemenneske med dialekt fra sørfylket, og Else Britt hadde invitert den sortkledde til leiligheten fordi hun skal ha hatt en affære med Mona for meget mange år siden og visstnok fremdeles skal være en fjern bekjent av henne.

Min personlige mening er at den som frivillig ønsker å være bekjent av å omgås Hildegunns fiende nummer en må jo vitterlig være helt uten forstand i øverste etasje. At hun har vært en ruvende skikkelse i sine glansdager med et temmelig stort harem av lesbiske tilhengere og mer eller mindre venninner skal jeg ikke bestride. De første gangene jeg observerte henne i full sving på Hotel Alstor og ganske snart på Handelens hus og Sting lot hun til å være en slags lederskikkelse blant lesbene, i alle fall ville "alle" kline med henne i fylla. Forstå det den som kan! I senere år har hun falmet noget og befinder seg nu i første halvdel av 50-års alderen, selv om hun kler seg og sminker seg som om hun er 20 år yngre. I 2011 eller 2012 havnet hun sågar i håndgemeng med sin egen svigersønn i lokalene til HoT Open Mind og det er jo ganske enkelt henne i et nøtteskall. Hun er nemlig utelukkende ute efter bråk og elendighet. Turid har også hørt meget negativt om personligheten hennes, blant annet av Anne-Louise, Janne og Nina, som alle ikke kan fordra henne.

Jeg hadde forøvrig naboen på sen middag i går. Vi spiste pannekaker med stekt flesk og syltetøy til. Jeg talte meget og sikkert mer enn meget om den kommende turen til Nederland mens naboen stilltiende lyttet og slafset i seg pannekake efter pannekake. Han ble dog mer pratsom når det kom til å skryte av de seneste bravadene i Bjergstedparken. Lørdag aften hadde han stått pal i nesten en hel klokketime før det endelig hadde kommet snikende en mørk skygge i naboens retning, men så var det bare Jan Anton og det hele hadde blitt en smule pinlig... Litt av en bommert(!), dog kom bedringen raskt da en yngre person ankom noget senere. Denne gangen ble det full klaff og til da hadde Jan Anton for lengst evakuert slik at det gikk an å få privatliv. Jeg vet ikke om jeg skal beundre eller humre oppgitt over virile herrer som trosser to-tre varmegrader og vind for å jakte i den hersens parken, men en ting er i alle fall sikkert. Det blir verre enn det er nu! I morgen er det meldt -1 grad og påfølgende dag kan det bli -3 grader og da kan jo både det ene og det andre fryse...

Jeg fikk også lest videre i Linn Ullmann-boken i går aften også fikk jeg sett "Tore på sporet" på computeren, som hadde gått på fjernsynet dagen før, men da glemte jeg at det skulle gå. Litt husarbeid ble også unnagjort i løpet av gårsdagen, både klesvask og gulvvask. Jeg talte også med begge mine søstre på telefonen fra østlandet. Det var jo egentlig litt meningen at en av de skulle komme hit en tur i romjulen, men det ble kansellert, dog kommer det jo flere muligheter.

I dag talte jeg med min yngste søster, Anne Grethe på Klepp. Hun har sagt ja til å kjøre Ingeborg og meg ut til flyplassen fredag formiddag, mot at jeg lover å tale vel om henne til de kongelige. Hun smilte lurt når hun sa det, omtrent som om hun var rett ved å skulle humre, men så ble hun straks noget mer alvorlig og la ut om de mange pliktene hun har i januar i forbindelse med sine aktiviteter innen Syvenedags Adventistsamfunnet. De sysler med både bingoer, pengeinnsamlinger til sykehuset, basarer og annet kjas og mas, dessuten møtes de hver eneste måned for å drikke salviete og for å lese diverse antall bibelvers. I februar skal en delegasjon fra Syvenedags Adventistsamfunnet på Jæren helt til Hønefoss for å delta i et anti-økumenisk møte. Det har seg nemlig slik at medlemmer av Syvenedags Adventistsamfunnet har både et og annet i mot andre kirkesamfunn og synes at for mange dialogmøter mellom de ulike trossamfunnene i regi av blant annet den økumeniske bevegelse er en uting. Det er bare Syvenedags Adventistsamfunnet som sitter på sannheten og ingen andre! For øvrig er man i de kretsene temmelig opptatt av å forstå profetiene i Bibelen, særlig profetiene i Daniels bok og Johannes’ Åpenbaring. Disse anses som vesentlige kilder til å forstå hva som vil skje i tiden før Jesus kommer igjen. Også drikker man meget salviete og avstår fra både alkohol og kaffe, men en god begrunnelse på det har jeg aldri fått av min søster.

Før jeg satte meg ned for å blogge i dag har jeg vært nede i kjelleren for å sjekke musefellene mine og der var det heldigvis ikke fangst, men i romjulen fikk jeg fangst i en musefelle utenfor villaen. Det var en vanlig mus som hadde endt sine dager i fellen. Rottegiften som naboen har lagt ut har sikkert tatt livet av en rotte eller 5, den også, men noe kadaver har man ennu ikke funnet. Det illeluktende rottekadaveret jeg fant for noen uker siden var i grunnen ille nok for lang tid fremover, men det er jo klart at jeg helst skulle sett at enhver rotte på hele Eiganes hadde gått hen og dødd. Mest jobb der nede i kjelleren hadde jeg med vannpumpen, som jeg tømte helt for vann, før jeg lot den fylle seg opp igjen. Det var høyst nødvendig å gjøre denne lille operasjonen nu fordi motoren gikk alt for ofte, noe som tyder på at det var for meget luft og for lite vann på trykktanken, noe som delvis korrigeres ved å tømme hele tanken. Det er naboen som lærte meg å gjøre dette for 20-30 år siden. Jeg tror nok så gjerne at min far hadde greie på slike ting, men jeg kunne overhode ingenting om trykktanker og vannpumpe-motorer før jeg fikk ansvaret for villaen efter fars død. Mor var i grunnen "sjef" de første 10 årene, men jeg begynte å gjøre "vaktmester-ting" lenge før hun skrantet hen og ble fastboende på kammerset.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter