lørdag 27. februar 2016

Fru Tafjord, Hildegunn refererer, min sønn telefonerer, Jean Kennedy, Odins soldater, virile herrer, "oljekrise", kunstutstilling og teatertur, Kvadrat, besøk i aften...

Godtfolk!

Til høyre er det i dag relativt nyvalgt leder av Stavanger SV som er avbildet. Hun heter Turid Tafjord og har i en årrekke drevet med politisk kamp for venstresiden. Fru Turid er gift med en undervisningsinspektør fra Stavanger og undertegnede har kjent de begge i nærmere 20 år.

Fru Tafjord er en meget flott og dyktig quinde. Hennes innsats for byens skeive befolkning kan neppe overvurderes. Ved siden av herren der nede i gamle Siam, som i en årrekke åpnet sin ringe villa i Murgaten for skeive som trengte et sted å hygge seg sammen med andre skeive, er fru Turid utvilsomt den som har gjort mest for byens skeive befolkning. Hun har stått på barrikadene siden 1970-tallet og har arbeidet meget hardt politisk for oss som er lesbiske og homofile. Honnør til Dem, kjære quinde!

Tirsdag aften telefonerte jeg frk. Hildegunn for å få nytt fra helgen, men for en gangs skyld hadde det faktisk roet seg for henne og Jarlfrid efter stengetid på HoT Open Mind, dog var visstnok de to blant de aller siste som ble anmodet om å forlate lokalet av vaktene. Hun mente at klokken nærmet seg 03.30 da de vaklende (og antageligvis noget utagerende) karet seg mot torget for å kjøpe seg kebab til nattmat på et av de stedene som selger den slags i det området. Stort mer fikk jeg ikke ut av henne fra natten, bortsett fra at hun innrømmet til meg at hun må ha danset for meget. Hun hadde nemlig vondt i foten dagen derpå og måtte halte rundt i leiligheten på Saxemarken. Hun informerte meg også om at hun skal ha sin første arbeidshelg på sykehjemmet siden sykemeldingen gikk ut, denne uken, med vakt både lørdag og søndag. Da blir det i alle fall ikke telefoner fra henne med kjas og mas om drikking og festligheter akkurat denne helgen. Jeg talte forresten også med min søster Sissel på tirsdag, men intet var nytt under solen.

Onsdag telefonerte min sønn fra Göttingen i Tyskland og vi talte i over 20 minutter. Det er sjelden jeg hører fra han, men i motsetning til tvillingsøsteren i hovedstaden gir han i alle fall lyd fra seg i ny og ne. Han trives godt med jobben sin, sa han, og alt er vel med både samboeren og datteren. De håper at de kan besøke meg i sommer og ikke minst at helsen min tillater besøk. Det ble jo så tåpelig i romjulen, men det lar vi ligge her og nu. Det viktigste for meg er at han aksepterer meg såpass for den jeg er at han ønsker å ha kontakt med meg, selv om kontakten mellom Tyskland og Norge naturlig nok må bli noget beskjeden. Det er langt å reise og det forstår jeg.

Jean Kennedy Smith fylte 88 år i helgen og har dermed oppnådd samme alder som hennes søster (Eunice Kennedy Shriver) hadde da hun døde i 2009. Ingen andre av de 9 Kennedy-søsknene har oppnådd en høyere alder enn Jean og Eunice, og med tanke på at Jean er den eneste gjenlevende er det nu opp til henne å sette en evt. ny rekord i søskenflokken. Mor, Rose Kennedy, gikk i sitt 105. år da hun døde i januar 1995 og hennes mor igjen (Mary Josephine Fitzgerald) ble 98. Joseph Kennedy, Jeans far, var 81 år da han døde i 1969, men han satt i rullestol i 8 år efter et slagtilfelle som 73-åring.

Man registrerer at grupperingen "Odins soldater" er i ferd med å innta gatene i flere norske byer. Grupperingen sier selv at de har som mål å holde orden i gatene, altså skal de ha en noenlunde lignende funksjon som Natteravnene. Dog er det visstnok mistenkelig mange rasister blant medlemmene, og opptil flere av herrene - det er visst flest av de, men også noen quinder - skal være dømt for vold eller lignende. Mange sosialister, sosialdemokrater og selverklærte liberalere er sterkt i mot "Odins soldater", som de mener har en ganske annen agenda enn "ro og orden i gatene". Påstandene om rasisme, vold og tette bånd til nazismen i det gamle Tyskland hagler mot grupperingen. På høyre-siden i norsk politikk er dog kritikken noget mer moderat. Grupperingen finner også sine støttespillere på høyre-siden, selv om ikke alle som foretrekker høyre-siden i norsk politikk automatisk omfavner nattens nye voktere.

Undertegende har skrevet et aldri så lite dikt i anledning denne nye grupperingen!

"De brave menn og quinder
de vokter våre gater,
de ser innom våre hager,
de skuler morskt.

Atter skal man føle seg trygg.
Odins soldater, de brave menn!
Vik fra oss, muhammedanere!
Vik fra oss, sosialisme og gaterusk - og rask!

Tøffe i trynet og ville i skjegget,
det er Odins soldater.

I krig mot Muhammed, den voldens profet!
I krig mot uro i våre gater.

Når mørket faller på tør intet
spøkelse mer å spøke nu."

Hildegunn og jeg har for øvrig vurdert å gjenoppta vårt virke i "Bjergstedparkens allianse", som er vår egen private gruppering, viss eneste mål er å rydde Bjergstedparken for virile menn. Inntil vi får summet oss er det formodentlig ingen umulighet å be "Odins soldater" om å spasere standhaftig og i samlet flokk gjennom parken et par ganger hver aften og natt de likevel er ute på vandring. Jeg antar at en slik gjeng vil klare å skremme vekk selv den mest spenstige herren på få strakser. Synet av desperate og livredde herrer rundt livets middagshøyde og ennu høyere opp i alder som febrilsk drar på seg sine respektive bukser i en fei og tar de noget skrøpelige beina fatt - strakeste vei ut av parken og hjem til mor, kone eller nok en ensom aften med onanering mens man bivåner profiler av langt yngre på gaysiren - kan neppe overvurderes. Jeg hadde vel humret meg til døde av slikt et syn, så det er godt at jeg neppe får oppleve det.

Denne uken, som i ukene før nu i vinter, har det stått meget om den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet her i byen. Nu kan man nærmest hver eneste dag lese i avisene om elendigheten i oljebransjen, om boligpriser som (omsider) har begynt å falle, om utflytting og over-skolerte ingeniører som opplever sjokk over å miste jobbene sine (og millioninntekten.) Mange av ingeniørene og andre ansatte i oljebransjen har tjent mellom 50 og 80% mer i året enn oss vanlig dødelige med "vanlige" jobber. Nu opplever mange av disse å kjenne på følelsen av å ikke ha 900.000+ i årslønn og både villaer, luksushytter i Sirdal, båter, biler og ferier står i fare. Det har ikke vært uvanlig at en "oljefamilie" med en eller begge ansatte i oljeindustrien har hatt 2-3 biler, 2-3 hytter, båt, stor hage og dyre vaner i hverdagen. Hvis man har en samlet inntekt i en husstand på godt over en million i året, men fremdeles ikke har klart å legge til sides noget til dårligere tider da er det rett og slett ikke synd i dem! Selv da jeg tjente 250.000 (efter skatt, rikig nok) klarte jeg å spare minimum 4000 kroner hver måned.

Mister man sitt arbeid i oljerelaterte virksomheter er det bare å heve hodet og finne på noe annet å gjøre. Her er noen gode forslag:
- Overta en nedleggingstruet bondegård
- Starte sexsauna for virile menn (virile menn vil alltid finnes!)
- Starte en torgbod med salg av noget som folk vil ha
- Omskolering til lærer(inde)
- Kjør taxi eller jobb på sykehjem (før det bare blir folk av utenlandsk opprinnelse i de yrkene)
- Søk jobb hos Hugo på HoT Open Mind

Torsdag eftermiddag var jeg med Tove Johs-Castell for å se på en kunstutstilling i regi av Sissel Oma. Hun deler atelier med blant annet Ingunn Fyllingen og Rosa Dahl. Sissel er en bekjent av Tove, dog en del yngre, og viste frem for oss en hel mengde med flotte malerier. Hun har atelieret sitt nedenfor Bjergstedparken, der hvor det heter Sandvigå. Jeg så flere fine bilder som jeg kunne tenkt meg, men dessverre har jeg ikke råd til å betale 4.500 kroner for et maleri, og det var på det nivået eller høyere de fleste lå. Efter en spisepause på kafeen på Kulturhuset gikk vi i teateret for å se på "Et dukkehjem" i moderne versjon. For meg var det få kjente med i stykket, med unntak av Even Stormoen, men Tove pekte ut og hvisket meg i øret navnet på minst et par av de yngre quindene på scenen. Tove mente stykket hadde stått til terningkast 5 i enten Rogalands avis eller Stavanger Aftenblad, men jeg tenker vi sier 4. Og med 4 mener jeg at stykket kan være verdt å se, men det er likevel ikke det beste stykket jeg har vært på. Jeg følte at de gjorde stykket alt for relevant til vår egen tid og at noget av det Ibsen'ske dermed forsvant. Og man må aldri glemme at det var Henrik Ibsen som skrev "Et dukkehjem" på 1800-tallet.

I går skjedde det lite å skrive om, det har det i grunnen gjort hele uken. Det var mest på torsdag at jeg fikk oppleve noget annet enn det sedvanlige. Det eneste jeg kan nevne er at naboen og jeg var en tur på Kvadrat (sammen!) på onsdag. Naboen ville ha hjelp til å kjøpe seg et par nye skjorter samt en ny bukse og i den anledning ble jeg med han. Jeg synes det er trivelig å rusle litt rundt på Kvadrat og har likt å gjøre det i de 20-30 årene kjøpesenteret har eksistert. Nu driver man med nok en utviding av det allerede gedigne kjøpesenteret, men ikke verre enn at mesteparten av senteret dog holder åpent. Det er i den enden som jeg anter vender sørover eller muligens i retning sør/vest at det nu bygges. Efter å ha hjulpet naboen med de innkjøp han skulle gjøre satte han seg ned på en benk mens jeg ruslet rundt for meg selv en 30-40 minutters tid. Derefter gikk vi på Peppes pizza og nøt et måltid sammen med ungdommer og travle småbarnsforeldre. Jeg bestilte meg to stykker med pizza samt ett glass med cola. Vi hadde det rent så hyggelig der på Kvadrat, faktisk, men det eneste jeg kjøpte meg ellers var sokker og en bluse.

I aften kommer Turid og naboen på besøk, så får man se hva som kommer ut av akkurat det...

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter