torsdag 18. februar 2016

Kalas til helgen?, nei takk til UIS, Stavanger arbeidsgård, Patrioten bistro, super-hundreåringer, huslige sysler, lakking, raking, dødsannonser m.m...

Godtfolk!

Søndag aften skjedde det lite å skrive om. Som nevnt i forrige innlegg skulle jeg telefonere min venninne Turid i Sandnes og det gjorde jeg. Da fikk jeg vite at hun hadde vært på fest sammen med Hildegunn og flere andre i helgen, på Storhaug, men ikke hos Elisabeth denne gangen. Det var visst Hilde som holdt sammenkomst i anledning at hun fylte 42 år. Jeg føler at jeg går glipp av så meget når jeg ikke deltar i disse festlige sammenkomstene, så Turid og jeg avtalte at vi skal prøve å få til et realt kalas i villaen nu førstkommende lørdag! Jeg tipper at både Hildegunn og Jarlfrid blir hoppende glade når jeg slår på tråden for å invitere de i morgen, skjønt jeg tror nok at jeg bare informerer Hildegunn, så får hun ta det videre. Skål!

Efter en god frokost mandag morgen telefonerte jeg dekan Elaine Munthe og ga henne beskjed om at helsen min dessverre ikke tillater at jeg lenger deltar i arbeidslivet. Dog understreket jeg at bestemmelsen ble tatt efter grundige overveielser samt at jeg følte meg svært så ydmyk og beæret over i det hele tatt bli spurt om å tre inn i en vikar-stilling ved selveste universitetet. Jeg tillot meg også å foreslå et par mulige kanditater jeg selv mener er egnet til å kunne steppe inn på kort varsel. Jeg kunne sikkert foreslått ennu flere, dog er herren der nede i gamle Siam såpass langt unna rent geografisk at en rask tiltredelse neppe ville vært mulig, og min skallede nabo er temmelig indisponert for tiden, grunnet podagra. Hildegunn er sykemeldt og Turid lønnes jo av NAV på permanent basis, så jeg nøyde meg med å foreslå to navn, som jeg ikke skal nevne her og nu.

I anledning at man avbildet gamle Stavanger arbeidsgård for et par innlegg siden kommenterte herren der nede i gamle Siam at det store huset foran arbeidsgården ble revet senhøstes 1987. Man takker for informasjonen. Det er temmelig spesielt at arbeidsgården i seg selv, som jo er en gammel murbygning fra det første tiåret av 1900-tallet, fremdeles står støtt mellom Åsen og Auglend i Stavanger. Fru Reidun Halvorsen (58) leder i dag et kommunalt dagsenter for psykisk utviklingshemmede i bygningen. Nevnte quinde var i ungdommen for øvrig venninne med min yngste søster, Anne-Grethe. Mandag kjørte naboen og jeg bort til arbeidsgården for å ta den nærmere i øyesyn. Det er årevis siden jeg sist passerte i nærheten av arbeidsgården, men skal sant sies så ser den temmelig lik ut nu som før. Den er helt hvit i disse dager og det var den jo ikke før. Den pleide å være ganske grå, i alle fall da jeg var ung og sprek.

Et quindemenneske ved navn Margrethe, som antageligvis har sitt daglige virke i bygningen, kom tilfeldigvis ut av en dør der mens vi sto og bivånet murbygningen. Hun spurte oss om vi hadde et bestemt ærend der og hvorvidt hun kunne bistå, men da vi fikk forklart at vi kun var interessert i å kikke på arkitekturen ble hun ivrig og la ut om både det ene og det andre. Hun dro oss til og med inn i bygningen på en rask omvisning. Nu er det både heis, elektrisitet og skikkelige klosetter i arbeidsgården, fasiliteter som de gamle og fattige beboerene på Stavanger arbeidsgård anno hine hårde dager garantert ikke hadde tilgang til. Rundt arbeidsgården ligger det nu haugevis med trygdeboliger og omsorgsboliger samt Haugåstunet sykehjem, hvor Hildegunn kunne hatt sitt virke, hvis hun ikke var sykemeldt. Tiden har ikke stått stille på Åsen, ærede lesere!

Naboen og jeg benyttet anledningen til å innta en tidlig middag på Patrioten bistro i Hillevåg da vi følte oss ferdige med å luske rundt på Åsen. Bistroen ligger bare noen steinkast unna, og selv om klokken knapt nok var 13.30 da vi satte oss ved et bord der var det allerede en 15-20 andre i lokalet som også var sultne på middag. Naboen ble noget skuffet over at den kjekke unggutten fra sist gang ikke var på jobb, men han røpet at han har spionert på han på Facebook siden sist. Vi bestilte oss kjøttkaker, begge to. Derefter hver vår kopp med svart kaffe. Naboen og jeg talte om hvor lenge det kan være siden dette stedet åpnet for første gang og vi ble skjønt enige om at det må ha skjedd en eller annen gang mot slutten av 1980-tallet, dog er vi ikke absolutt sikre. Et raskt søk på internett har heller ikke bekreftet vår skjønne enighet, ei heller avkreftet den. Kan det være så at herren der nede i gamle Siam vet dette også?

Vel hjemme igjen satte jeg meg ned for å studere super-hundreåringer igjen. Jeg satte meg fore å finne ut av hva som er rekorden for eldste barn med mor eller far fremdeles i live. Efter en tids studier av forskjellige kilder kunne jeg konkludere med at intet barn har vært eldre enn 96 år. Dog er det flere personer som har oppnådd den anselige alderen av 96 år og som har kunnet glede seg over å ha sin mor i live på den store dagen. Det har variert hvorvidt det har vært opphavet eller avkommet som har vandret hen først og ødelagt for ytterlige rekorder. Kathryn Sullivan fra Pennsylvania, USA, var 96 år da hun mistet sin 119 år gamle mor den 30. desember 1999. Selv ble hun 101 år gammel. Da Virginia Call fra Illinois, USA, var 113 år gammel døde hennes 96 år gamle datter. Selv ble gamlemor efterhvert 115 år. Bettie Wilson (født 1890 - død 2006, 115 år gammel) efterlot seg en 96 år gammel sønn da hun døde. Han ble 98 år før han gikk bort. Studiet av super-hundreåringer er meget spennende og anbefales på det sterkeste!

Fra Maryland, USA, har det i dag kommet budskap om at Helen Wheat er død, 113 år gammel. Hun var USAs tredje eldste person og efterlater seg en svært så stor slekt med over 100 efterkommere i utallige ledd. Helen, viss egen mor ble 93 år, har vært pleietrengende i en årrekke, men var ved svært så robust helse til hun nærmet seg de 100 år. Hun arbeidet til hun var i 90-års alderen og kjørte bil til hun var 93. Hvil i fred!

Aftenen ble stort sett tilbrakt foran fjernsynet med broderiene mine i fanget og kaffe og kaker på bordet. Jeg var også på nettbanken for å betale et par regninger og innom Facebook. Der kunne jeg konstatere at gamle Siam-farer Einar nok en gang har hatt hviledag efter en strabasiøs helg, som antagelig delvis ble tilbrakt på HoT Open Mind. Nevnte herremann kunngjør sine hviledager på Facebook hver eneste søndag, men er noget mer beskjeden hva angår hans gjøren og laten på HoT Open Mind.

Tirsdag og i går viet jeg meget tid til huslige sysler, begge dagene. Jeg vasket alle gardinene i villaen samt alt av sengeklær og det utgjorde tre vaskemaskiner. Derefter strøk jeg alle gardinene før jeg så hang de på plass igjen. Siste rest av julepynt ble også fjernet, selv om det ikke var tale om mer enn adventsstaken i kjøkkenvinduet samt adventsstjernen i et av stuevinduene. Jeg har støvsugd sofaene og stolene i stuen og tørket støv av stolene, vinduskarmene og hyllene i stuen. Alle lampene i stuen har også fått seg en liten omgang med en våt fille i løpet av disse dagene. Parafinkaminen i stuen har fått seg en støvtørk samt påfyll av ny parafin. Jeg bestilte meg forresten påfyll av parafin til parafintønnen på tirsdag og allerede i går kom det en stor tankbil og fylte på, så de herrene der gjør virkelig en god og effektiv jobb! I skrivende stund kommer det en deilig lunk fra parafinkaminen i stuen, noget som gjør godt nu når det blåser frisk bris og er kaldt ute.

Tirsdag aften lakket jeg opp igjen kjøkkenbordet, som i lang tid har sett temmelig stygd og slitt ut. Jeg angret litt på at jeg ikke bar det ned i kjelleren først, for lukten av lakk kan sitte temmelig lenge igjen i et rom det har blitt utført lakking i, men gjort er gjort. Først pusset jeg det med sandpapir der jeg følte at det burde gjøres. Derefter lakket jeg hele overflaten samt bordbenene; kun bordets underside lot jeg være som den var. I går var det de 4 kjøkkenstolene som skulle til pers, men da hadde jeg forstand nok til å utføre lakkingen nede i kjelleren. Jeg har alltid brukt tynne puter oppå de harde trestolene, men likevel har stolene blitt preget av at man har sittet meget på de. Ett strøk med lakk gjorde dog susen. Om det ikke ser nytt ut igjen så ser nu i alle fall både kjøkkenbordet og stolene bedre ut nu enn de gjorde før jeg lakket de. Lakk-boksen fikk jeg for øvrig fra min skallede nabo, som har liggende det utroligste i kjelleren sin.

Jeg har også bakt meg to grovbrød samt 22 deilige boller, disse dagene. Fastelavn er jo for lengst over - det falt seg jo slik at årets fastelavn kom meget tidlig - men boller med nypisket krem kan man jo unne seg hvilken som helst helg, mener nu engang jeg. Selv har jeg tenkt å diske opp med boller og krem på lørdag, hvis det blir kalas i villaen. Blir det ikke kalas så blir det mer boller på naboen og meg. Naboen har for øvrig vurdert Oslo-helg, førstkommende helg, men jeg forstår det nu dithen at planene er lagt på is fordi han heller vil være med på drikkegilde i Torfæusgaten. Listen over huslige gjøremål har vært lang som et vondt år, denne uken. Efter bakingen i går satte jeg meg ned ved symaskinen i annen etasje for å få orden på tre bukser tilhørende min skallede nabo. Den ene hadde rett og slett revnet bak og naboen ønsket at jeg skulle forsøke å reparere den. Han er ikke den som bruker for meget med penger på klær! De to andre buksene var enklere å rette på - de skulle bare sys noget her og der i sømmene - men det krevde sin quinde å få sydd sammen igjen den siste buksen. Det er klart at det synes godt, men det advarte jeg naboen om at det kom til å gjøre, men han ble nu fornøyd i alle fall.

I dag har jeg vært en hel del ute i hagen og raket sammen løv og gamle kvister. Det blåste temmelig hardt i går og i natt og efter slike omganger med kuling blir det alltid ekstra ille på plenen i hagen min, for ikke å glemme på altanen og foran trammen. Kjellertrappen min ned til den utvendige kjellerinngangen så ut som en eneste stor løvhaug, full av kvister, løv og annet rusk og rask. Efterhvert som jeg rakte sammen den ene haugen efter den andre fikk jeg det oppi matavfallsdunken, og da den ble full havnet resten borte på gravlunden, så får vaktmesteren der borte ta seg av problemet. De har jo et sted hvor de samler den slags der borte, uansett, således merkes det neppe at det kommer til et par ekstra trillebåre-lass med rusk og rask fra min flotte hage. Den ble i alle fall noget flottere nu enn den var før jeg tok mot til meg og fikk satt i gang. I hele dag har temperaturen holdt seg stabil på omkring en 4 grader, men noget vind og tidvise regnbyger har gjort det temmelig ufyselig til tider. Dog er det godt for alt som er gjort, og jeg hadde på meg en real og varm anorakk samt støvler og ullsokker, og da holder man varmen gjennom både blåst og skurer.

Til middag stekte jeg meg pannekaker, som jeg inntok med jordbærsyltetøy på samt henholdvis melk og kaffe til. Det smakte fortreffelig. I formiddag skumleste jeg Stavanger Aftenblad ved frokostbordet. Efter middagen gikk jeg mer grundig til verks og fikk lest de fleste artiklene i avisen samt leserinnleggene og dødsannonsene. Det var ingen som jeg har kjent personlig som var nevnt i dødsannonsene, men dessverre et par stykker som ennu ikke hadde fylt 60 år. Også observerte jeg at faren til herr Tore - han som vanker en del hos naboens kamerat Einar - hadde kastet inn årene, men han var en gammel mann. I aften har jeg stort sett slappet av med romanen til Lars Mytting - "Svøm med dem som drukner" - eller foran computeren, hvor jeg har lest i nettavisene, vært innom Facebook og ellers lest de siste nyhetene fra Europas kongelige familier.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

4 kommentarer:

0ldboy sa...

Hva vet man ikke i Gamle Siam... Patrioten Bistro ble helt riktig startet opp på slutten av åttitallet, nærmere bestemt i 1989. Dog har man ikke suget dette av eget bryst, det står nemlig på Patrioten Bistros side på Facebook, men man må lete litt før man finner det.

Toril sa...

De vet jo absolutt alt man måtte lure på. De er et vandrende leksikon! Takk så meget! Toril

0ldboy sa...

Bare hyggelig. Det er jo en av fordelene med å være pensjonist, da kan man gjøre det man vil når det måtte passe en.

Toril sa...

Man lover nytt innlegg i dag!

Site Meter