onsdag 3. februar 2016

Om mor, uteligger på Eiganes, oldemor med pipe, man spaserer, Kari Mills, LLH-fest anno 2001, Patrioten bistro, viril nabo, rolig søndagsaften, Sissel er borte en tur, Bergen m.m...

Godtfolk!

Søndag unnet vi oss å ligge frempå og sto ikke opp før klokken var omkring en 10.30. Hadde vår mor levd og holdt til på kammerset kan jeg tenke meg at hun hadde latt oss få høre det, slik vi mang en gang fikk høre det hvis vi sov "for lenge". Det er rart å tenke på at mor ikke lenger er med oss. Hun sovnet stille inn på Stokka sykehjem den 19. juni i fjor og ble gravlagt ved Eiganes gravlund, rett over gaten her, 30. juni. Mor ble 95 år og helt siden hun ble rammet av slag som 82-åring var hun mer eller mindre pleietrengende, selv om hun kunne klare seg alene i noen få timer om gangen. Jeg pleide jo å gå på jobb på dagtid, selv om jeg strevde med henne i villaen resten av døgnet. Og ikke før hun var 94 år måtte jeg gi opp, å skaffe fast plass til henne på sykehjem. Bank i bordet!

Sterke quinder er varemerket her i slekten! Min søster Sissel slang døren midt i fleisen på vår mor mang en gang i ungdommen, spesielt hvis hun ble nektet å gå på dans på Vaulen eller på sjøhusene i sentrum. Og jeg glemmer aldri hvor sint mor ble da hun (i 1966?) oppdaget at jeg hadde kjøpt to ølflasker til Sissel og venninnen hennes. De var jo begge 13 år på den tiden, så man kan forsåvidt forstå at det ble hurlumhei ut av det, men jeg var mest sint fordi Sissel hadde røpet meg, selv om avtalen var at hun "hadde fått de av en uteligger på gravlunden". Det var nemlig en uteligger - vi kalte han i alle fall det - som vandret meget rundt her på Eiganes på 1950- og 1960-tallet. Om somrene kunne han finne på å overnatte under blå himmel på gravlunden, og mang en gang satt han på et steingjerde ved gravlunden og hygget seg med øl eller sterkere saker.

I godt voksen alder spurte jeg ut mor om denne snodige og noget stusselige karakteren av en mann og fikk da vite at han egentlig het Hermod og at han var bare en to-tre år eldre enn far og at far hadde gått i skolen sammen med en yngre bror av han. Far hadde fortalt mor at han kom fra et brokete og mindre møblert hjem og at det var flere slektninger av han som hadde det med å drikke for meget. Faren hans hadde arbeidet et eller annet sted i østre bydel, men drakk så fort han hadde en ledig stund og særlig i helgene. Moren til Hermod hadde dødd av det som trolig var brystkreft allerede på 1930-tallet, men den slags sykdom talte man jo ikke om på den tiden. Far kjente godt til bestemoren til denne fyllefanten. Hun var husholderske hos en noget velstående handelsmann med røtter fra Bergen. Denne handelsmannen var ofte bortreist og bodde i et stort hus et eller annet sted i nærheten av Løkkeveien, dog visste ikke mor eksakt hvor og i hvilken gate. Bestemoren losjerte hos arbeidsgiveren sin. Det var nok på en eller annen måte i forbindelse med at hun holdt hus her mot Eiganes at Hermod og faren hadde flyttet hit, for mor mente de opprinnelig hadde holdt til i nærheten av der bybruen går i land fra Hundvåg i dag. Dog mente mor å huske at far hadde sagt at Hermod, broren og faren bodde temmelig tarvelig til, visstnok i en rønne som opprinnelig hadde vært bryggerhus i hagen bak villaen hvor bestemoren arbeidet.

Hva som egentlig skjedde med denne Hermod efter at jeg selv ble voksen og flyttet ut av Stavanger for en periode vites ikke sikkert, dog talte Sissel og jeg meget om både han og andre gamle minner på søndag og Sissel mente at vår far en eller annen gang skal ha sagt at han til slutt endte opp med å få kost og losji på den nu for lengst nedlagte Stavanger arbeidsgård, på Åsen. Når han døde har jeg ikke klart å få tak i informasjon om - selv naboen har blitt konferert - dog kan jeg aldri tenke meg at han overlevde 1980-tallet, om han i det hele tatt nådde 1980-tallet. Den siste beboeren på den gamle arbeidsgården flyttet i alle fall fra stedet på slutten av 1980-tallet. Det husker jeg å ha lest i et gammelt avisutklipp i senere år, og han het ikke Hermod.

Den gangen jeg fikk en overhøvling av mor omkring det herrens år 1966 fikk jeg beskjed av min andre søster Bente om at det var til pass for meg og at hun håpet far fikk greie på det, slik at jeg ble nektet å gå videre på skole. Dog fikk aldri far greie på dette, trolig fordi mor ikke ønsket å hisse han opp, men allerede den gangen var altså Bente den ordentligste av oss tre eldste jentene. Sissel og jeg elsket å sette mor og far på prøve, men Bente var og er fremdeles dannelsen i egen høye person. Apropos det med sterke quinder i slekten vår... Jeg husker fremdeles min da over 80 år gamle, gråhårede oldemor slik hun pleide å sitte og smatte på pipen sin. Hun skal ha vært en spenstig og tøff dame i sin ungdom og skal ved en anledning ha møtt keiserinne Eugenia av Frankrike! Siste sommeren hun levde ble hun sengeliggende med bronkitt og det ble dessverre hennes bane, men mormor fortalte meg mange en gang om de mange banneordene kun kunne lire ut av seg, spesielt hvis det var et og annet hun var misfornøyd med eller det var noen hun var sint på.

På tross av temmelig kald vind, knapt 4 varmegrader og stor fare for regn og/eller haglbyger gikk vi ut efter frokosten og spaserte en 40 minutters tur her oppe på beste Eiganes. Vi gikk forbi (men ikke gjennom!) gravlunden og spaserte såpass langt ned i retning sentrum som til villaen til Kari Mills. Vi var også innom mange gamle gater i området, blant annet Erling Skjalgssons allé, Alexander Kiellands gate og Tordenskjolds gate. Og vi beundret villaen til Stangeland-familien! Da vi kom hjem viste jeg Sissel et klipp fra NRKs arkiv anno 1990 med Kari Mills i hovedrollen. Selv hadde jeg kommet over klippet ved en tilfeldighet bare noen dager tidligere, under et av mine internett-maraton. Klippet kan sees her:
http://www.nrk.no/rogaland/kari-mills-si-jul-i-1990-1.11421515

Siden vi allerede var i gang med å kikke på gamle klipp fant jeg frem en dvd-plate som jeg fikk av naboen for noen år siden. Den er full av filmklipp fra diverse anledninger for omkring en 15-20 år siden, blant annet har naboen filmet en LLH-fest på Handelens hus i november 2001. Det er svært vanskelig å se hvem folk er i halvmørket og man hører for det meste bare musikk i bakgrunnen. På et stadium av filmklippet hører man Opus X synge "Loving you girl". Senere i klippet er det tyske Scooter som dundrer i bakgrunnen. Man kan dog tydelig se ansiktet til diverse herrer ved baren og sammen med naboen har man tidligere identifisert både Tore, Henning (som han het den gangen, dog skiftet han senere navn), Sølve og Sveinung samt Stig. Det sitter også flere quinder ved et bord i halvmørket, men kun Nina lar seg identifisere, så jeg er ikke spesielt imponert over filmingen til den skallede. Desserre takket filmkameraet hans for seg omkring år 2003 og siden har han ikke filmet, men jeg husker godt hvor stolt han var da han kjøpte seg filmkameraet som julegave til seg selv. Det må ha vært i 1996 eller 1997. Dessverre visste han ikke hvor grensen burde gå og filmet også undertegnede og mor, blant annet i julen 1999, og på det klippet sitter mor i en stol og ser noget ukomfortabel ut (sikkert p.g.a. at hun vet hun blir filmet) og bak henne, i åpningen mellom stuen og kjøkkenet, står jeg med en kaffekopp i hånden og ser ennu mer ukomfortabel ut. Man kan høre Per Aabel tale på fjernsynet i bakgrunnen.

Vi fikk med oss den skallede og nøt middag på Patrioten bistro i Hillevåg alle tre. Klokken var vel omkring en 14.30-14.45 da vi ankom spisebulen. Sissel og jeg kjøpte oss kjøttkaker, mens den skallede bestilte seg burger med tilbehør. Det er i tidligeste laget å spise middag før klokken er 15.00, dog er det noe eget med å innta middag noget tidligere på søndagene. Dessuten er det utrolig deilig å slippe unna middagslaging samt den påfølgende oppvasken. Patrioten bistro er kjent for sine gode middager og betjeningen er alltid hyggelig. Naboen ble svært så betatt av en ung, flott gutt ved navn Stian som arbeider der. Han oppfattet navnet fordi en av kollegaene tiltalte han med navn i nærheten av bordet vårt, og dermed var han røpet og naboens jakt kunne starte på Facebook. Maken til viril ringrev skal man lete lenge efter! Stakkars ungdommen, sier nu en gang jeg. Så lenge det finnes virile herrer over 50 år i byens skeive miljø kan ingen unggutter føle seg trygge. Både Sissel og jeg lo godt da naboen spurte om vi kunne droppe desserten slik at han kunne komme seg raskt hjem til computeren og Facebook. Dog satte jeg foten temmelig bestemt ned - jeg hadde nemlig sett meg ut et herlig stykke oreokake borte ved disken - og Sissel var skjønt enig. Hun ville ha marsipankake og kaffe.

Det skjedde ellers ikke stort å skrive om søndag. Når to quinder, begge i 60-års alderen, treffes for å tilbringe tid sammen ender det nok ofte opp med at man bare setter seg til rette i sofaen foran fjernsynsapparetet, og det var nettopp det vi gjorde store deler av søndag aften. I og med at vi både hadde spasert tur og vært ute og spist tidligere på dagen føltes det helt greit å slappe av da aftenen omsider slo inn over Eiganes. Jeg stekte egg til oss, som vi inntok på brødskiver til aftensmat. Flere ganger gikk vi bort til vinduet for å skue ut på voldsomme haglbyger som kom og gikk. Sissel er jo ikke vant til slik vær, hun som har bodd i Oppland i nærmere 40 år nu. Den kraftigste bygen gjorde altangulvet helt hvitt og dekket av små iskuler. Det er i slike stunder man takker, bukker og neier for at livet har fart såpass vel med en at man har både tak over hodet og vegger attpåtil. Stakkars byens løse fugler når Tor med hammeren raser som verst!

Mandag var Sissel ute av villaen alene i flere timer. Hun skulle først til en lampebutikk i nærheten av Bjergsted, for så å rusle ned til sentrum, hvor hun ble plukket opp av en gammel venninne. Sammen kjørte de ut til Hommersåk. Det er der venninnen har tilhold. Selv hadde jeg time hos fastlegen min klokken 10.50 og lånte bilen til naboen til og fra. Det ble ikke konstatert dødelig sykdom denne gangen heller, men det ble tatt nye blodprøver samt at blodtrykket ble sjekket. Mens Sissel var ute slappet jeg av med litteratur, dagens aviser og kryssord. Også inntok jeg et beskjedent måltid, bestående av tre lefser med meierismør og brunost på samt kulturmelk og kaffe til. Middag ble det ikke. Da Sissel dukket opp igjen, omkring klokken 16.45, hadde hun spist middag der hun kom fra og da så jeg ikke poenget med å skulle kokke noe til meg selv heller.

Vi ble sittende å tale om at det kunne vært stas med en tur til Bergen, denne uken. Og vips satt vi foran computeren i annen etasje og kikket på billettpriser, hotellpriser og diverse severdigheter i gamle Bjørgvin by. I stedet for å dvele over vår elendige økomomiske situasjon gikk vi til verks og fikk ordnet oss billetter med fly til Bergen i eftermiddag med retur fredag eftermiddag. Derefter bestilte vi oss hotellrom ved et hotell i Bergen som heter Scandic Neptun. Og nu er det ingen vei tilbake!

I går gikk mesteparten av dagen med til planlegge vår lille tur. Vi har veldig lyst til å ta den kjente Fløibanen opp på et av fjellene med utsikt ned til sentrum. Kanskje vi er tøffe nok til å komme oss opp på Ulriken også! Men der er taubane eller føtter eneste mulighet opp og med tanke på min gikt og skrekk for slike taubaner kan det jo vise seg å bli en utfordring. Vi kunne også tenke oss innom et eller flere museer, hvis det er noe som er åpent nu midtvinters.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter