søndag 21. februar 2016

Referat fra kalas i villaen og påfølgende bytur!

God søndag!

I går aften var man vertinne for årets hittil røffeste kalas, i alle fall har det temmelig sikkert ikke foregått mer utagerende drikkegilder her i Torfæusgaten i år. Denne gaten er i sin alminnelighet en ganske rolig gate, beliggende delvis tett inntil Eiganes gravlund. Gamle Stavanger stadion ligger et par hundre meter vestover. Min ringe villa har dog et visst rykte på seg for å skape noget mer rabalder enn hva som ellers er vanlig her oppe, selv om man dog har roet seg ned opptil flere hakk de seneste par årene, grunnet helsebesvær. Før gjestene begynte å ankomme ryddet jeg det fint og dekket på i stuen. Gjestene skulle få boller med krem samt kaffe. Også var jeg på Facebook og herjet litt med gamle Siam-farer Einar, men han er så raus og flott en kar at han neppe tar den slags ille opp. De tilstedeværende i villaen var: Hildegunn, Jarlfrid, Turid og min skallede nabo.

Hildegunn og Jarlfrid kom samtidig, åpenbart kjørt opp hit av en drosje, dog hadde den rukket å kjøre før jeg fikk åpnet opp og tatt quindene vel i mot ute på trammen. Mellom seg bar de på en kasse med pils, som seg hør og bør. Alt annet enn en hel kasse er for lite når man er to personer, er mottoet til min frivole og virile venninne fra Saxemarken. Jarlfrid røpet at de hadde spist middag og smakt på noget hjemmelaget brennevin hos Hildegunn før de kom seg hit. Naboen ankom med en flaske konjakk, dog hadde han drukket noget av den fra før av. Turid ankom ikke før klokken var nærmere 21.00 og med seg hadde hun både rulletobakk, rusbrus, pils og en flaske med gin, dog var det neppe mer enn 1/3 av de opprinnelige innholdet igjen på flasken. Blandevann til ginen ville hun absolutt ikke høre tale om. En ekte innrøkt skinnjakke-lesbe på trygd behøver ikke å blande ut det sterke før det svelges ned!

Hildegunn ventet ikke til hun var full med å klaske en strap-on ned på salongbordet mitt. Hun lo så hun freste mens hengejurene disset i utakt og hun håpet åpenbart at Turid og jeg skulle bli både provosert og pinlig berørt, dog observerte jeg at Turid nøyde seg med å slå hånden "oppgitt" ut i luften mens hun humret og rullet seg en sigarett i fanget. Naboen humret også godt, men holdt et fast grep om pipen i munnen, for å unngå at den skulle seile sin egen sjø og havne på gulvet, som så mang en gang før. Dog kommenterte han hvorvidt Hildegunn hadde planer om å innvie sitt nye leketøy i Bjergstedparken. Hildegunn refererte fra dildo-partyet hun hadde kjøpt leketøyet sitt og fortalte at det hadde vært både gifte quinder i 30-års alderen og enslige quinder, som henne selv, i 50-års alderen i denne noget ko-ko forsamlingen av nysgjerrige quindemennesker. Hun fortalte videre at det visstnok er en kollega av henne på Haugåstunet sykehjem, en hjelpepleier i slutten av 40-års alderen, som arrangerer disse dildo-partyene. Nevnte quinde skal selv ha en betydelig samling av leketøy, og Hildegunn har fått se inn i kottet hennes i gangen der hun bor og det var fullt av diverse sex-leketøy av alle tenkelige og utenkelige slag.

Jeg minnet mine gjester på de mange store quindelige contrystjernene fra USA som ikke lenger er blant oss (Tammy Wynette, June Carter, Lynn Anderson, Maybelle Carter o.s.v) og fikk raskt gehør for å sette på flott fest-musikk anno 1960- og 1970-tallet. Hildegunn og jeg svingte oss sågar til rytmene av "Stand by your man" foran fjernsynet på et eller annet stadium av kalaset. Naboen informerte oss om at han de seneste dagene hadde fått invitasjoner til vorspiel hos både Einar og Jan Anton, men at han efter en viss betenkningstid og p.g.a. noget podagra-besvær hadde takket nei til begge to og mente at det var noget jeg som vertinne burde ta til meg som positivt. Det er jo ikke hver gang at en homofil herremann på 70 år takker nei til to vorspiel hvor det begge steder potensielt sett kan dukke opp unggutter, til fordel for en helaften med utagerende lesbiske quindmennesker. Selv om jeg innerst inne hadde på følelsen at det var mer podagraen enn oss quindene som holdt han i Torfæusgaten takket jeg han så ydmykt for at han valgte oss foran "dem". Skål!

Det som er så meget bra med sammenkomstene i villaen, i alle fall når det er disse 4 gjestene som beærer meg med sitt nærvær, er at det meste som skjer er forutsigbart, noget som gir oss opp i årene trygghet når alkoholen bruser som verst i blodet. Det er for eksempel fast takst at Turid bedriver høytlesing fra en av sine mange vitsebøker med grove vitser, og gårsdagen var intet unntak. At Hildegunn drasser med seg pilskasser og dildoer så det holder lenge og lenger enn lenge og senere blir både utagerende i oppførsel og sprog er heller ikke uvanlig når hun er gjest i min ringe villa. Naboen blir ofte svært så pratsom efterhvert som effekten av konjakken når øverste etasje og slarver verre enn verst om de mange homofile kameratene han kjenner mer eller mindre godt. Både Hansemann, Jan Anton, Knut, Einar, Frits, Odd, Hugo, Tore, Johan, Bjørn, Leif, Jan, Marvin, leieboeren i Murgaten, Thomas, Reidar og Eirik får sine seneste eskapader kringkastet rundt salongbordet mitt. Jarlfrid vet man aldri hvor man har og hun byr ikke like meget på seg selv som de andre, men hun er heller ikke kjent for å spytte i glasset når det er helg og kalas.

Selv hygget jeg meg med eggelikør og tyggetobbak som oppvarming de første par timene, før jeg gikk over til kaffe/hjemmebrent og rød mikstur. Jeg skal ærlig innrømme for eder lesere at jeg drakk for meget i går aften, men jeg unngikk i alle fall å få hukommelsestap. Praten gikk om det meste og det var ikke bare naboen som slarvet om ikke-tilstedeværende personer. Vi lesbiske quindene hygget oss også stort til de siste nyhetene fra lesbemiljøet, som i all hovedstad Hildegunn sto for refereringen av, selv om også Turid hadde et og annet å komme med. Den som stort sett sitter inne om dagene med bøker, broderier og kryssord på beste Eiganes og kjenner på giktsmertene får ikke med seg så meget. Da er det godt med trofaste venninner som kan oppdatere en stakkars krok på det som rører seg i vårt skeive miljø.

Vi fikk tak i en drosje som var stor nok til oss alle 5, men måtte vente noget ekstra p.g.a. vårt ønske om å kjøre sammen. Dog ankom vi HoT Open Mind allerede før klokken var 00.30. Vaktene i døren slapp inn hele gjengen, selv om vi sikkert var i en tilstand da man kunne funnet på å kroppsvisitere oss først. (Heldigvis ble det innen kroppsvisitering og lommelerken ble med trygt inn.) Innenfor dørstokken var det Jan (som før arbeidet på Mami) som satt og tok i mot betaling. Jeg var i det rause hjørnet i natt og betalte inngangen for både naboen, Turid og meg selv, dog måtte de resterende to (med bedre økonomi enn Turid, som har trygd) betale for seg selv. Det skal sies at naboen delvis betalte meg tilbake ved at jeg fikk et glass med rødvin av han så fort vi hadde funnet oss bordplass. Bar-Ingrid var ikke å se i natt, dog kan det jo være at hun ikke arbeider der lenger, for alt jeg vet. Det er i så fall synd, for hun er både flott å se til og dyktig i sitt embete bak baren.

Innehaveren lider for tiden av skrantende helse og støttet seg til en krykke. Han bar sterkt preg av diverse lidelser og det var med nød og neppe at han klarte å kare seg oppover trappen, men han har det jo med å gå opp og ned den trappen atskillig mange ganger i løpet av en gjengs lørdagsnatt. Han liker nok å ha kontroll både nede i lokalet og oppe ved inngangspartiet. Naboen minnet meg på at han skal ha hatt minst ett hjerteanfall i senere tid, dessuten har det nok vært en påkjenning med alt spetakkelet rundt inndragningen av skjenkebevillingen i vinter. Man skal haller ikke se bort i fra at han kan ha falt og skadet seg på den måten, men jeg fikk meg rett og slett ikke til å spørre han direkte. Dog ga jeg han en god og viril klem den første gangen jeg så han.

Den første timen vi var der var det få kjentfolk å tale om, stort sett bare yngre folk og trolig en del heterofile. Dog observerte jeg at det også har kommet til nytt friskt homo-blod i lokalet, i alle fall minst tre noget feminine gutter som jeg aldri har sett der før. Naboen påpekte at han sikkert kunne fått plass til dem alle på fanget sitt, om det skulle bli tale om noget hygge, men så vidt meg bekjent ble det en dårlig natt for både naboen og andre virile og alderstegne herrer. Det var flere unge lesbiske jenter som vandret frem og tilbake i lokalet også. Vi satt slik til at vi hadde bordet vårt mellom deres bord og dansegulvet. Således gikk de forbi oss en hel rekke ganger og undertegnede fikk tatt de fleste av dem nærmere i øyesyn. En av disse jentene heter Marianne, kunne Hildegunn informere meg om. Hun kjente også til at hun opprinnelig kommer fra Sandnes. Hildegunn og Jarlfrid var ikke så urolige i natt, som de ofte er, men jo senere det ble jo mer tid tilbrakte de på eller ved dansegulvet. Selv bar jeg bare bortom der for å titte på de danseglade ved et par anledninger.

Jeg observerte at herren Glen svingte seg med ungguttene på dansegulvet og på et eller annet stadium av natten falt Jarlfrid over ende der inne og holdt på å rive over ende både nevnte herre og flere andre. Jeg tror det var da hun la danseskoene på hyllen, for denne gang. Selv inntok jeg 4 glass med rødvin i natt, minst ett for meget. Jeg ble temmelig ør utover natten, men det er jo da naboen og jeg taler som mest og virkelig hygger oss. Turid ble også sittende mer eller mindre sammen med meg, men både naboen og Turid gikk "rusleturer" for å oppsøke og tale med kjente. Turid og jeg var også ute for å røyke sigaretter en 5-6 ganger og den ene gangen ble vi rett og slett jaget inn igjen p.g.a. en særdeles kraftig regn- og haglbyge. Det var åpenbart at opptil flere vorspiel-verter- og vertinner omsider fikk kastet sine gjester på dør, for når klokken nærmet seg 01.30 rant det inn med kjente fjes; Hansemann, Knut, Tore, Frits, Reidar, Eirik, Odd, Bjarne, Jan Anton og gamle Siam-farer Einar, for å nevne noen. Elisabeth og Sissel var allerede på plass da vi ankom, mens Anki innfant seg på samme tid som de mange kjente herrer. Hildegunns fiende nummer en dukket heldigvis ikke opp.

Gamle Siam-farer Einar hadde på seg en meget spesiell hatt i det han ankom. Vi lurte først på hvem det var som gjemte seg under den hatten, men straks efter snudde vedkommende seg og da så vi at det var nevnte herre som formodentlig hadde sitt eget private karneval i anledning natten. Naboen slo av en prat med herr Reidar, som informerte oss om at han nylig har gått av for aldersgrensen der oppe på universitetet, efter årevis med innsats for å skolere realister. Han skrøt også meget av at han har fått sitt eget senior-kontor der oppe nu og at han kan komme og gå som han vil, selv om han er pensjonist. Dog kan han ikke lenger påtvinges undervisningsansvar. Naboen humret godt da han spurte Reidar om også herren der nede i gamle Siam har sitt eget senior-kontor der oppe på Ullandhaug, og mente i så fall at da må det være svært så støvete på det kontoret nu. Jeg sto nær nok til å overhøre samtalen og humret så hengejurene ristet og vinglasset skvulpet over av alle de festlige kommentarene de to herrene liret av seg. Reidar trengte en rask påminnelse om hvem denne herren der nede i gamle Siam er, men gjenkjente straks hans rette navn og kunne berette for oss at han har kjent til herren helt siden de var kolleger på universitet på 1990-tallet, men at de aldri ble nære venner. Reidar tilføyde også at dette med senior-kontorer og såkalte senior-stillinger utelukkende er forbeholdt pensjonert undervisningspersonell samt forskere som har blitt fritatt for undervisningsplikt p.g.a. sin høye alder.

Naboen og jeg talte noget om at det ikke er helt det samme i det skeive miljøet nu lenger da verken herrene i gamle Siam (Oldboy og Øystein), Thomas (Over There) eller Bitten lenger frekventerer festlige sammenkomster. Sistnevnte er jo død og Thomas har i lang tid valgt å holde seg svært så fornemt tilbake. At herrene der nede i gamle Siam ikke kan være både her og der på en og samme tid er forsåvidt forståelig, men hva som er så gjevt der nede at de velger å bosette seg permanent i utlendighet er mindre forståelig. Jeg spurte både Reidar og Frits i natt hvorvidt de går med planer om en tilværelse i eksis, men de mener at Stavanger har mer enn nok å by homsene på. Dessuten foretrekker de å reise på ferieturer hit og dit, fremfor å bosette seg permanent i utlandet. Naboens kamerat Einar foretrekker Spania når han skal feriere med samboeren, mens enkelte andre herrer (som Hansemann, Arne Morten, Odd og Knut) gjerne ferierer i gamle Siam, men selv de kunne ikke funnet på å slå seg opp hus der nede med det mål for øyet å gro fast.

Hildegunn hadde med seg strap-on-leketøyet sitt inn på HoT Open Mind. Jeg ville antatt at hun lot det ligge trygt i vesken, som jeg vet hun hadde plassert hos vakten i garderoben, men hun har nok vært og hentet det. Turid og jeg satt akkurat og slarvet om diverse quinder og ante fred og ingen fare da Anki plutselig kom bort til bordet vårt og spurte om vi hadde fått med oss at Hildegunn sto og danset inne på dansegulvet mens hun ivrig og urytmisk svingte rundt på dette hersens leketøyet sitt, som hadde en slags reim eller belte festet til seg. Vi skottet bort mot det dunkle og blinkende dansegulvet, men bare Turid lusket bortom for å bivåne galskapen. Jeg valgte å passe på bordet vårt, dessuten har jeg sett både Hildegunns dansetrinn og dette leketøyet før. Turid kom relativt raskt tilbake og kunne bekrefte Ankis observasjoner. Vi humret godt begge to. Mon tro hva ungdommen mener om Hildegunns mange festlige påfunn. Hun elsker å sjokkere!

Anki var uheldig og knuste ølglasset sitt mens hun sto midt på gulvet og konverserte med Turid og det resulterte i at buksen til Turid ble gjennomvåt av øl. Heldigvis anså vaktene det hele som et hendelig uhell og lot Anki få innvilget fortsatt opphold i lokalet, dog har folk blitt kastet ut for mindre før. Turid og jeg konkluderte med at det er alt for få lesbiske quinder fra 40 år og oppover som kommer seg ut på byen i helgene. Det var neppe flere enn 7-8 quinder i den aldersgruppen i lokalet, samtidig som det yret av avdankede herrer helt opp i omkring 70 år. Det var minst 20 herrer over 40 år på HoT Open Mind i natt, muligens 25-30. Det er synd at det ikke finnes flere quinder av Hildegunns kaliber. For all del, det er kjekt å skue på de mange flotte ungjentene som hygger seg på nattklubben, men skal man føre en skikkelig samtale med folk bør de være voksne i både sinn og skinn. Heldigvis var jeg ute med tre gode venninner. Hadde det ikke vært for de tre så hadde jeg trolig ikke blitt sittende helt til 02.40, som klokken var da jeg omsider bestemte meg for å komme meg på hjemvei.

Naboen ville være igjen i lokalet for å prøve fiskelykken litt lenger, mens Turid (fremdeles kliss våt av øl) anså det som best å ta nattoget til Sandnes. Det passet meg i grunnen utmerket at jeg var alene da jeg kom hjem. Jeg følte meg både ør og uggen efter all rødvinen, og før det, hjemmebrenten. Bedre ble det ikke av at jeg gikk hjem i duskregn. Heldigvis hjalp det å kaste innpå to brødskiver med stekt egg samt noget kulturmelk og vann. Jeg la meg en eller annen gang mellom 03.00 og 03.30 og sov helt til klokken var over 12.00 i dag. Jeg sov ikke hardt de siste par timene, men valgte å bli liggende p.g.a. hodepine og giktsmerter. Nu har helsetilstanden omsider bedret seg en smule, men jeg har fremdeles vondt i skrotten. Jeg merker også at jeg har røkt for meget i natt. Jeg har pådratt meg en heller lei hoste, dog får man håpe at det hele går over.

Verre er det at jeg tror jeg har klart å tygge ut av meg deler av en tannfylling i natt, trolig fordi jeg tok med meg tyggetobakk inn på HoT Open Mind. Jeg glemmer av og til å tygge forsiktig når jeg blir bedugget og antar at uhellet må ha skjedd en eller annen gang i natt. Jeg merket ikke noe før jeg sto opp i dag og er fremdeles usikker på hvor alvorlig elendigheten er. Jeg tror i alle fall at det bare er tale om deler av fyllingen heller enn hele. Jeg får se det an utover aftenen og evt. ta kontakt med tannlegen i morgen. Verken dette eller nyheten om at Donald Trump har vunnet nok en delstatsnominasjon har hjulpet på humøret mitt i dag. Fra før av er jeg irritert på at jeg drakk for meget og alt dette andre attpåtil. Er den gjengse amerikaner totalt blottet for innsikt?

Toril

2 kommentarer:

0ldboy sa...

Man takker for hyggelig omtale, men vil påpeke at noe seniorkontor aldri har vært på tale for oss som ikke var involvert i forskning på avansert nivå ved UiS, det er forbeholdt personer på professornivå og tilsvarende. Personlig var man tilfreds med å si takk og farvel til UiS da man kunne trekke seg tilbake med pensjon ved 62 års alder, og slippe skjenke universitetet en tanke mer. Man synes hele ordningen smaker en smule av snobberi dersom vedkommende som pensjoneres ikke er konkret involvert i forskningsprosjekter i regi av UiS i det man går av. Selv var jeg mer opptatt av den friheten man får ved å gå av som pensjonist, noe jeg står fast ved etter nærmere ti års frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg vil absolutt anbefale nyslåtte pensjonister, som er raske og rørige og ikke bundet til å holde seg hjemme på grunn av gamle og skrantende foreldre eller andre de føler forpliktelser overfor, til å komme seg ut og se litt av verden før alderdommens herjinger setter inn for fullt. Jeg har alltid ment, og mener fortsatt, at det er sjelden grunn til å angre på det man har gjort, derimot er det god grunn til anger og ruelse over ting man IKKE har gjort mens man hadde helse til det. Som herr Torgersen så ofte påpeker, så kan man da i det minste sitte på sykehjemmet, eller hvor det nå er, og tenke tilbake på hyggelige minner fra fjern og nær, i stedet for å gremme seg over alt man ikke gjorde når man kunne. "Hvis man ikke våger å ta neste skritt, blir man stående på ett ben resten av livet".

Toril sa...

Tusen takk for en virkelig flott, innholdsrik og lærerik kommentar! Jeg visste virkelig ikke at kravene for å få innvilget senior-kontor er såpass strenge. Med tanke på hvor meget tid nevnte herremann tilbringer i festlig lag, både her og der og sent og tidlig, kan jeg ikke tenke meg at han er involvert i så meget viktig forskning. Kanskje man har senket kravene noe nå, f.eks. hvis få har takket ja i senere år og det er mange ledige slike kontorlokaler? Ikke vet jeg, men han ga inntrykk av å ha inntatt et sådan kontor.

At De vet å hygge Dem - og det til fulle - har jeg visst i mange år! Det var nok et klokt valg for Dem å gå av mens helsen fremdeles var og er god. Det er nok opptil flere som burde gått av tidligere enn hva de har funnet ut selv. I 2007 sendte jo UIS ut følgende triste kunngjøring:

"Direktør Odd Leren er død

Odd falt om under lunsjen i Kitty Kiellands hus fredag 4. april. Kolleger som var tilstede reagerte resolutt, og ga livreddende førstehjelp. Han ble kjørt til sykehuset, men kom ikke til bevissthet igjen før han døde om kvelden mandag 7. april. Jeg berømmer innsatsen kollegene gjorde for å redde livet hans.

Per Ramvi"

Jeg antar nevnte herre med fordel kunne gjort som Dem i stedet for å dø på sin post.

Toril

Site Meter