søndag 14. februar 2016

Roberta fyller 104, presidentvalget i USA, dekan telefonerer, UIS kaller på den lærde quinde, brann i seng, dyr tobakk, legetime, naboen på besøk, man drikker og hygger seg, countrystjerner, viril mann må punge ut med kroner 1000, man leser m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees Roberta McCain i anledning sin 104-års dag sist søndag. Roberta er mor til senator og x-presidentkanditat John McCain fra Arizona (79). Hun sitter nu i rullestol efter et fall da hun var omkring 100 år gammel. Hennes egen far ble 96, mens moren ble 87. Tvillingsøsteren døde da hun var 99 år.

Det er med stor iver man fortiden følger med på den amerikanske president-valgkampen. På republikansk side later klovnen Donald Trump (69) til å lede på enkelte meningsmålinger, dog skal det være visse variasjoner fra stat til stat. Hans hovedutfordrer blir sagt å være Jeb Bush (63), viss helseløse far (nu 91 år) og bror (nu 69 år) begge har vært republikanske presidenter i USA. Bush-familien holdt for det meste til i Texas, mens Donald Trump er fra Queens i New York. På demokratisk side står kandidaturet mellom Hillary Clinton (68) og Bernie Sanders (74). Sistnevnte mener mange kritiske røster at er for gammel, dessuten kommer han fra en helseløs slekt - ingen av foreldrene passerte 60 år - dog har han rukket å bli svært så populær og vant nettopp klart over hovedmotstander Hillary i staten New Hampshire. Dog vant Hillary med knappeste mulige margin i staten Ohio og mange stater gjenstår ennu, før man får vite hvem av de to som blir demokratenes kandidat til presidentvalget i høst. Bernie Sanders skal være sosialist eller i alle fall sosialdemokrat av overbevisning.

Onsdag formiddag fikk jeg en svært så overraskende telefon fra Universitetet i Stavanger. Jeg ante fred og ingen fare da telefonen kimte og ble svært så overrasket da quindemennesket på andre enden presenterte seg som Elaine Munthe fra Universitetet i Stavanger. Jeg har jo påtruffet nevnte quinde ved enkelte anledninger før, men vil ikke si at jeg kjenner henne personlig. Elaine gikk rett på sak og fortalte meg at man har havnet i litt av en knipe der oppe på Ullandhaug nu. Intet mindre enn to av de fagansvarlige for lærerstudenter ute i praksis har av ulike årsaker måttet melde avbud dette semesteret og nu trenger de sårt en vikar som kan dekke opp noget av arbeidsoppgavene til disse to resten av semesteret. Elaine ble tipset om meg av Elisabeth Hamler, som er en venninne og tidligere kollega av Elaine, og som ved flere tidligere anledninger har samarbeidet med undertegnede i forbindelse med at man deltok i kursing av grunnskolelærere ved Universitetet i Stavanger, og også den gangen det het Høgskolen i Stavanger. Det var jo flere år man samarbeidet med Elisabeth, Sylfrid Faukstad og flere til for å kurse norsklærere i litteratur, grammatikk og didaktikk.

Elaine informerte meg om at det er tale om en 40% stilling t.o.m. 20. juni og at jeg vil få ansvaret for å følge opp studenter som er ute i praksis dette semesteret, hvis jeg takker ja. Jeg skal oppsøke studenter ute i praksis, tale med deres respektive veiledere og skrive kortfattede rapporter på hver og en av de jeg får ansvaret får. Jeg skal ikke ha undervisning, dog noget veiledning der det behøves og hvis studenter ber om det. Noget kontakt med lærere som har ansvaret for studentene på de respektive skolene de er ute i praksis i må også påregnes. Vi ble enige om at jeg skal tenke på det til over helgen, men det er vel ikke stort å tenke på. Jeg føler at jeg har vært ute av undervisning og lærerjobben for lenge nu, i tillegg sliter jeg med stadig skrantende helse.

Torsdag leste jeg om gamle quinder fra hine hårde dager på internett og kom blant annet over det tragiske endeliktet til Elizabeth Woodson Allison fra Texas i USA. I februar 1924, 99 år gammel, klarte hun å rote det til inne på kammerset slik at det tok fyr i sengen hun lå i. Trolig hadde den senile quinden rotet med fyrstikker da ulykken inntraff. Da svigersønnen kom til sto både svigermoren og sengen i lys lue. Han klarte å slukke flammene før kammerset og huset brant ned, men svigermoren og sengen var det lite håp for. Hun brant rett og slett opp, i alle fall ble hun såpass ille tilredt at svigersønnen kun fikk ut av henne noget jamring og grynting før hun åndet ut. Tenk å leve inn i sitt 100. år, for så å brenne opp i sin egen seng? Hvilken ulykke! Året før hadde svigersønnen mistet sin hustru, den senile quindens datter. Hun ble bare 65 år, men slapp i alle fall å oppleve morens tragiske endelikt.

Man var ellers på Prix og handlet inn matvarer for omkring 450 kroner, inkludert en pakke rød mikstur, som jo koster meget og mer enn meget nu for tiden. Jeg kan ikke forstå hvorledes staten kan se seg selv i speilet med rak rygg med det avgiftsnivået som finnes på både tobakk og alkohol her til lands. Det er en skam uten like! Jeg kan aldri tenke meg at det finnes maken i noe annet land. Visst er jeg glad for at vi har et velfungerende velferdssystem basert på inntekter fra skatter og avgifter her til lands, men det får da være måte på til galskap! I det herrens år 2008 var statens inntekter fra tobaksavgiften på over 7 milliarder kroner!

Fredag var jeg nok en gang innom fastlegen min for å ta diverse prøver, men nu blir det flere uker til neste gang, ganske enkelt fordi alt ser bra ut. Noget høyt blodtrykk, gikt-problematikk og røykhoste har jeg hatt lenge, med det later i alle fall ikke til å være noget komplikasjoner i forbindelse med blodproppen jeg fikk da jeg var i Nederland. Jeg har også vært flink til å gå små turer i nærområdet de siste ukene og det skal jo være bra å bevege på seg efter en blodpropp. Det forebygger visst nye blodpropper, dessuten går jeg også på noget blodfortynnende, dog meget lave doser.

Jeg inviterte min skallede nabo på middag klokken 17.00, bestående av stekte koteletter med hjemmelaget brun saus, kokte poteter, kokt brokkoli og erter til. Jeg serverte to koteletter til hver av oss og hadde rikelig med tilbehør, så begge spiste seg gode og mette - og vel så det. Til dessert ble det ikke semulepudding, denne gangen, bare svart kaffe med sjokolade.

Naboen gikk hjem til egen villa ved 18.45-tiden, men vi avalte at han skulle komme tilbake noget senere, og det gjorde han, omkring klokken 20.30. Han hadde med seg en flaske med konjakk. Selv kokte jeg opp en full kanne kaffe og gikk ned i kjelleren og fylte en tom cola-halvlitersflaske omkring halvfull med hjemmebrent. Naboen og jeg har det aldri så hyggelig som når vi sitter og inntar sterkere saker i villaens stue mens vi diskuterer det lesbiske og homofile miljøet i Stavanger. Jeg spurte han om han hadde meget i mot at vi hørte på noget countrymusikk av røffe amerikanske quinder à la Lynn Anderson, Tammy Wynette, Dolly Parton og June Carter, men naturligvis hadde han ingen innvendinger mot at villaeieren fikk sette musikk-agendaen. Jeg blir nemlig i svært så god stemning av god country-musikk. Naboen mener det skyldes at jeg er lesbisk, dog mener jeg selv det skyldes min gode musikksmak. Det finnes i alle fall meget god countrymusikk fra USA.

Vi talte en del om det røffe livet mange av USAs store countrystjerner har levd. Tammy Wynette var f.eks. bare 55 år da han døde mens hun tok seg en eftermiddagslur på sofaen i eget hjem. June Carter ble 73 år, mens Lynn Anderson døde av hjerteinfarkt i fjor sommer, bare 67 år gammel, til tross for at hennes egen far på nærmere 90 år fremdeles lever i beste velgående. Jeg tror det drikkes og røykes for meget i country-kretser, dog kan vel det samme sies om mine sammenkomster. 3 av de 4 besteforeldrene til Tammy Wynette passerte 80 år og 2 ble over 90, så det sto neppe på genene. Det må ha vært det utagerende livet med medisinbruk, sigaretter og alkohol som tæret ned hennes skrott før tiden. De mannlige countrystjernene i USA klarer heller ikke å passere 60-års alderen i god form, dessverre, dog med et og annet hederlig unntak.

Forøvrig humret naboen godt da han refererte fra de seneste eskapadene til opptil flere av kameratene. Frits skal ha klart å rote seg borti en horegutt fra Jæren sist uke og endte opp med å måtte betale 1000 kroner for en hyrdestund han i utgangspunktet trodde skulle være gratis. Ikke forstår naboen hvorledes Frits kan ha misforstått ungguttens virkelige intensjoner med å treffe en nærmere 50 år eldre mann, dog har i alle fall Frits ikke fått med seg at unggutten har som hobby å betjene eldre menn mot en anselig kompensasjon. Denne unggutten, som er omkring en 20 år gammel, er viden kjent blant den eldre garden av homofile herrer i Stavanger. Flere av de har nytt godt av tjenestene han tilbyr, men den o' så naive Frits trodde åpenbart at det var en viss fetisj for eldre menn, snarere enn lommeboken, som var ungguttens agenda, men den gang ei. Selv har naboen ikke benyttet seg av det stadig stående tilbudet fra Jæren, men han påstår at han kjenner til 4 herrer som har vært borti han, dog skal ingen nevnes her og nu.

Da jeg ryddet tidligere på dagen kom jeg over et innlegg fra en blogg, som jeg hadde skrevet ut på skriveren min for 3-4 år siden og som hadde blitt liggende i en haug med papirer inntil jeg omsider fikk ryddet litt. Jeg viste frem skriveriene til naboen og da humret han godt. Det står det blant annet:

"Aftenbladet har greid å dokumentere påstandene de viderebringer. De har riktig nok truffet noen som sier at det er synd at det er slik, men verken Dag Terje Klarp Solvang, Elisabeth Hovland, Tomas Spinola eller Hugo Ferkingstad forteller at de blir hetset. Det gjør heller ikke «Geir» (33), han sier tvert imot at han aldri har blitt diskriminert på noen måte de 11 årene han har levd som åpen homofil. Han opptrer riktig nok som en anonym kilde, presseetisk betenkningsfullt som det er."

Bloggen kommenterer at Jan Rune Holdhus i forkant av innlegget sto frem i Stavanger Aftenblad med en historie om at det er mye homohets i Stavanger. Jeg husker denne saken for en 3-4 år siden. Denne Geir-karakteren på 33 år gir i alle fall ikke meget troverdighet når han hevder at han aldri har blitt diskriminert på noen måte de 11 årene han har vært åpen homofil, samtidig som han velger å være anonym. Hvorfor tør han ikke stå frem hvis det overhode ikke er problematisk å stå frem? Maken til fjols skal man virkelig lete lenger efter!

Vi ble sittende å innta alkohol og tobakk til klokken var nærmere 02.00, men da måtte undertegnede legge seg p.g.a. hodepine og trøtthet. Dessverre ødela jeg store deler av lørdagen med denne drikkingen. Jeg fikk slik en hodepine som jeg sjelden før har hatt og ble ikke menneske igjen før mellom 16.00 og 17.00. Før denne tid klarte jeg bare å kaste innpå to knekkebrød med sild og majones samt noget vann og paracet.

Lørdag aften leste jeg ut "Spindelvev" av Margit Sandemo. Heldigvis endte historien godt, selv om det var på nære nippet flere ganger. Bokens handlig foregår i en fiktiv bygd på vestlandet med onde barnehjemsbestyrere, spøkelseshus og selvmordsforsøk som viktige ingredienser. Man registrerer jo at Margit Sandemo ikke skriver på et språk som står til terningkast 6, men at hun fortjener 4 eller 5 er det ingen tvil om. Og mer viktig enn språket i seg selv er det faktum at hun klarer å skrive spennende historier som fenger oss leserene. At hun har fantasien i orden er det overhode ingen tvil om. Margit er nu 91 år gammel, nærmere 92 faktisk, og i følge henne selv skriver hun fremdeles litteratur. Hun mistet sin 66 år gamle datter i fjor, men dveler sjelden ved de som har forlatt denne jorden, har hun sagt. Hun mener bestemt at hun kommer til å treffe igjen både henne og ektemannen Asbjørn. Inntil videre har hun planer om å bli 102 år, slik Snåsamannen har spådd henne.

Siden forrige innlegg har skuespillerinnen Sossen Krogh gått bort, 92 år gammel. Det skjedde fredag morgen. Sossen hadde da bodd på sykehjem siden hun var 88-89 år gammel og hun hadde mer eller mindre vært avhengig av rullestol siden hun var 86, efter et stygt fall i eget hjem, som blant annet involverte glatte tøfler og sykehusinnleggelse. Gamle folk har det med å ikke ville holde seg på føttene og det fører ofte til meget elendighet. Hvil i fred!

I dag har man omsider gjenvunnet helsen igjen og godt er det. Dog har man ikke gjort stort å skrive om i dag. Jeg spaserte meg en tur rundt gravlunden i formiddag og brukte meget tid på middagen, som til slutt ble stekte kyllinglår med kokte mandelpoteter, rosenkål, stekt sopp og hjemmelaget brun saus. Jeg orket ikke å invitere naboen i dag, således ble det nok middagsrester igjen til middag i morgen. Jeg har talt med både min søster Bente og min søster Sissel på telefonen nu i eftermiddag og nu straks har jeg tenkt å slå å tråden til min venninne Turid.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter