tirsdag 23. februar 2016

Viril nabo havner i uføret, taskenspiller (fra gamle Siam?), magebesvær, Prix, rolige inneaktiviteter, død 110-åring, Sting...

Godtfolk!

Sent søndag aften fikk man omsider kontakt med den skallede, efter først ikke å ha fått svar på telefonen tidligere på aftenen. Jeg var nysgjerrig på hvorvidt han hadde blitt værende til de stengte på HoT Open Mind eller om han gikk hjem med æren i behold noget tidligere. Selv hadde jeg jo gått ut av dørene der 02.40, men da var ennu ikke naboen klar til å bli med, så jeg hadde gått hjemover alene. Hildegunn og Jarlfrid var for så vidt også fremdeles i full sving ennu da jeg gikk. Bare Turid hadde hatt vett og forstand til å si at nok var nok og slå følge med meg ut av lokalet.

Naboen fortalte meg at han kom i snakk med en flott gutt fra gamle Siam kort tid efter at jeg hadde forlatt åstedet. I en stakket stund var det nesten kamp om oppmerksomheten til denne gutten - både Frits og en drita full herremann ved navn Roar hadde kjempet om guttens gunst med tørrvittighet og komplimenter - dog var det naboen som kom mest vel i fra det og kunne ta med seg vedkommende hjem. Naboen hadde ikke sett vedkommende før, men gutten selv påsto (og det stemmer antageligvis, det) at han kom til Stavanger i følge med en eldre herremann, som hadde vært på ferie i Bangkok. Det skal ha vært svært så "tilfeldig" at den eldre herren rotet seg inn på en callboy-bar og det skal ha vært "love" ved "first sight", i følge Clark, som gutten kalte seg. Hans rette navn vites ei. Gutten fortalte at den eldre herren nu var i England og at han hadde gitt han frie tøyler mens han var borte.

I følge naboen var det rett og slett himmelsk og meget hyggelig i sengen her i Torfæusgaten natt til søndag, uten at jeg skal detaljere alt naboen refererte om. Naboen hadde sågar mottat massasje og gutten ville blant annet kysse en hel del. Til slutt hadde de sovnet i het omfavnelse eller noe i den duren. Søndag formiddag, dog, våknet naboen omsider opp og da var både gutten, naboens klokke til nesten 2000 kroner og pengeboken med omkring 700 kroner og en mengde viktige kort sporløst forsvunnet. Hvilken elendighet! Naboen fortalte meg at han helt med det samme ble svært så fortvilet, men at han dog klarte å holde hodet kaldt. Koden til bankkortet visste han at gutten umulig kunne vite i.o.m. at den er lagret utelukkende innenfor naboens skallede isse, og en rask sjekk på nettbanken viste ingen unormale uttak. Dog valgte han å få kortet sperret og fikk bestilt seg nytt kort allerede i løpet av søndagen. De 700 kronene bryr han seg lite om, verre er det med førerkortet, forsikringsbeviset, rabattkupongen til Hercules sauna, lånekortet til biblioteket, donorkortet og evt. andre viktige kort som nu også er borte.

Hvorfor han hadde latt iPhonen til naboen (som undertegnede synes er både fin og nett) ligge igjen fremstår som en gåte for naboen. Heller ikke lot det til at gutten hadde rotet i skuffer og skap. Selv om han ikke sa det rett ut tror jeg nok at min skallede nabo føler seg noget dum og er noget ergerlig nu. Han har jo selv humret godt da lignende episoder har skjedd med andre virile herrer, f. eks. leieboeren i Murgaten, Knut og Lars Jonny, men nu humrer han ikke lenger. Han fortalte meg at han føler seg snytt fordi han trodde at gutter fra Asia var mer ærlige enn som så. At afrikanske gutter kan bedrive med den slags taskenspill er en kjent sak, men gutter fra Asia har hatt et bedre rykte på seg blant de eldre herrer i byens skeive miljø, i alle fall inntil nu. Naboen telefonerte innehaveren for å forhøre seg noget omkring hvem denne gutten kan være i går, men fikk dessverre liten hjelp. Jeg tipper at gutten kommer til å forsvinne for godt nu da han har fått det han var ute efter. Tiden vil vise hvor denne historien ender, men naboen vil i alle fall ikke kontakte onkel politi.

Selv har jeg tatt livet med ro efter lørdagens drikkegilde. Jeg var ikke i slaget verken søndag eller i går. Det var magen som var mest ugrei i går. Ikke vet jeg hva det kom av, men jeg overdriver neppe hvis jeg skriver at jeg var innom klosettet 10 ganger i løpet av gårsdagen. Jeg kastet innpå stekt sild og stekte poteter til aftensmat på søndag, som muligens kan forklare noget av besværlighetene. Dog er det heller ikke uvanlig at man blir vond i magen efter et utagerende drikkegilde, spesielt ikke hvis det ble for meget kaffe og hjemmebrent. Rødvinen natt til søndag gjorde heller neppe susen, i riktig retning.

Jeg var en tur på Prix i går for å handle inn de viktigste matvarene man trenger til en ny uke; brød, melk, pålegg, poteter o.s.v. Det samme var Per Inge Torkelsen, som nesten er min nabo her på beste Eiganes, selv om han riktig nok bor noget nærmere Løkkeveien. Det gikk for det meste i rolige hobby-aktiviteter utover mandagen. Man leste dagens Stavanger-aviser, løste kryssordet i Stavanger Aftenblad, broderte noget og leste videre en 30-40 sider i Lars Myttings roman. Man tilbrakte også en del tid på Facebook, på nettaviser og leste en del om kongelige personer på internett ellers.

Fra Ontario i staten New York, USA, har det kommet sørgebudskap. 110 år gamle Mildred Dickinson døde stille og fredelig den 21. februar. Norges eldste person er fremdeles Julie Elisabeth Ekenæs, som til tross for at hun "bare" var i 80-års alderen da hun ble helseløs efter et slagtilfelle fremdeles lever, 111 år og 59 dager gammel.

I dag sto jeg rett og slett opp ganske sent, nærmere klokken 10.00. Efter å ha dusjet og stelt meg noget gikk jeg rett og slett til byen for å gjøre unna noen ærender samt for å unne meg selv en god frokost på Sting. Planen var å spise frokost der før jeg gjorde unna mine ærender, men jeg bommet på åpningstiden og måtte omkalfatre mine planer. Efter å ha gjort unna mine ærender dog gikk jeg til Sting (som åpnet 12.00 og ikke 11.00, som jeg trodde) og der fikk jeg inntatt en god frokost (blant annet med egg) samt en kopp med svart kaffe. Jeg satt der aldeles alene (ved bordet mitt, altså!), men hygget meg stort over den gode atmosfæren, solen ute, folkelivet på gaten og rett og slett nøt livet til fulle! Jeg ble sittende der i godt over en time.

Helsen er også meget bedre i dag. Man er verken spesielt giktisk eller trøtt.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter