torsdag 17. mars 2016

Helsen bedrer seg så smått, naboen på lefsemiddag, refererer fra hovedstaden, amputasjon, avriming av fryseren, vond storetå, kjendiser med sukkersyke, dødsfall, man baker brød, om lik, sats og mere til...

Lesere fra fjern og nær!

Til høyre sees president Warren G. Harding (1865-1923) sammen med sin far, George Tryon Harding (1844-1928), på begynnelsen av 1920-tallet. Warren G. Harding var president i USA fra 1921 og frem til sin død. Warren er en av bare to amerikanske presidenter som har avgått ved døden før sin egen far.

Utover tirsdagen begynte så smått helsen å stabilisere seg, ærede lesere. Jeg ble i alle fall ikke verre utover tirsdagen og i løpet av gårsdagen begynte jeg å ane en viss bedring generelt sett. I går og i dag har jeg verken hatt hodepine eller muskelsmerter, utover de sedvanlige giktsmertene som hører til i hverdagen. Dog hoster jeg fremdeles en del og jeg kjenner på skrotten at energinivået er under normalen. Hvorvidt jeg har hatt sneven av influensa eller det er et virus av en annen type som har hakket på meg, vites ei, dog blir det nu engang uansett av teoretisk interesse. Det finnes ikke botemiddel mot verken influensa, influensa-lignende virus eller forkjølelsesvirus, men de av dere som øynet et håp om å få visitere gravsteinen min på forsommeren må nok belage seg med noget tålmodighet. Ukrutt forgår ikke så lett!

Tirsdag eftermiddag fikk jeg omsider naboen i tale, dog måtte jeg friste han med kokt torsk på lefse samt salt og pepper for å lokke han bort til min ringe villa. Jeg forhørte han grundig om oppholdet i hovedstaden og lot meg fortelle at de to avdankede herrene hadde kastet innpå mer brennevin og pils enn de hadde hatt godt av på London pub. Det er visst slik der, i alle fall påsto naboen det, at den ene etasjen først og fremst er forbeholdt ungdommens dansing og flørting, mens de godt voksne herrene i all hovedsak tar opphold i den andre etasjen. Dog blir det som regel noget mingling og desperate fremstøt mellom etasjene den siste timen før stengetid, for da vil "alle" de eldre herrene se seg ut "offer" som er for bedugget til å takke nei til en galant "daddy" når denne tilbyr alt fra å betale den siste drinken til å betale for drosjen hjem, mot at vedkommende selv er med i drosjen, naturligvis. Naboen hadde også observert en eldre kar (dog neppe like alderstegen som naboen selv) som høffelig geleidet en kanon full unggutt ned en trapp og inn på et toalett. Slik en bule dette må være! Skammelig, intet mindre!

Naboen og Frits var på Hercules sauna både før og efter turen til London pub, men opplevde ingenting av interesse der tidlig på aftenen. Utover natten ble det dog noget mer livat i lokalene, dog vanker det visstnok mest godt voksne herrer der, fra omkring en 40 år og opp til omkring 75 år. Naboen og Frits observerte blant annet en eldre herremann som herjet i vei med en dildo der inne i lokalet et sted. Naboen, som selv bare har en mindre kulemage og som er svært så stolt over at han har relativt god kustus på egen vekt, kommenterte at han synes det er alt for mange overvektige personer i saunaen, spesielt menn i 50-årene. Hvorvidt de to herrene selv skøyt gullfuglen og fikk valuta for inngangspengene sine denne natten skal jeg la være en hemmelighet. Diskresjon er nemlig en æressak her i denne bloggen. Jeg sladrer ikke hver dag...

Naboen berettet også at han påtraff Marvin da han var i hovedstaden, antageligvis i denne London-bulen, vil jeg anta. Han fortalte naboen og Frits at Petter, som er sammen med Harald og som begge har vært til stede på festlighetene hos naboens kamerat Einar mang en gang, har måttet amputere den ene foten efter at det gikk en alvorlig infeksjon i den. Naboen skal ha blitt noget overrasket over å høre om elendigheten, for verken han eller Frits hadde hørt et ord om det fra før. Det er heller ikke spesielt lenge siden de sist påtraff opptil flere av sine kamerater (blant annet Einar, Reidar og Jan Anton) og da ble ikke dette nevnt. Marvin sa at "det skal ha skjedd for noen uker siden." Naboen mener Petter er bare omkring de 40 år og det er jo alt for tidlig å miste foten sin. Jeg tror naboen ble ekstra sjokkert fordi han selv har vært så meget plaget med foten sin i mange år. Han har nok selv fryktet amputasjon, dog er det ytterst sjelden at podagra fører til amputasjon, i alle fall ikke hvis det ikke også er flere diagnoser til stede. Det er alt for mange helseløse homofile og lesbiske i vårt skeive miljø her i Stavanger. Det er sikkert og visst!

Naboen hadde også påtruffet og talt noget med Lars Jonny, Øyvind og Jarle, som alle opprinnelig er fra eller har bodd i Stavanger. Jarle er for øvrig bror til lesbiske Heidi, så der i gården vokser visst den slags på trær. Og naboen skulle hilse meg så meget fra Oddrun, en noget røff dog svært så hyggelig lesbe som jeg kjente en gang i tiden. Hun begynte å gå ut i det skeive fest-miljøet i hovedstaden allerede rundt 1980, og da står det respekt av henne i.o.m. at hun fremdeles holder koken. Jeg antar et hun er omkring en 55 år nu, dog husker jeg ikke hennes efternavn og kan således ikke sjekke det opp mot skattelistene. Hun var flere ganger innom Stavanger og Sting på 1990-tallet og minst en gang husker jeg at hun dukket opp på Handelens hus.

Tirsdag aften mannet jeg meg opp og fikk omsider avrimet fryseren og vasket ut av kjøleskapet, en prosess som tok over to timer. Da jeg var ferdig merket jeg at jeg hadde overanstrengt meg, for jeg ble både småkvalm og noget svimmel. Heldigvis gikk det over da jeg satte meg ned i sofaen og fikk hvilt ut. Det var nok litt dumt at jeg begynte med noget som er såpass omfattende når ikke helsen var på topp. Influensalignende symptomer skal man ikke spøke med, for det kan fort eskalere å bli meget verre. Det verste med å avrime fryseren er alt vannet som renner ned på gulvet, uansett hvor meget man enn tørker med tørkefiller og papir for å unngå nettopp det. Jeg brukte kokvarme kjeler med vann, som jeg satte inn i fryseren for å få smeltingen til å gå noget raskere og det gikk i grunnen ganske greit. Før jeg la meg kikket jeg på en episode med Poirot på dvd, som heter "Doktoren mister en pasient". Jeg tror jeg har lest boken for mange år siden, men det var spennende likevel. Jeg må nok innrømme at jeg (som ofte før) hadde glemt hvem som var morderen. Fordelen med meg er at jeg glemmer lett hvem som har gjort hva i kriminalromaner og efter få år kan jeg lese boken på nytt eller se innspillingen på dvd, og ha like stor glede av det igjen.

Natt til i går slo jeg storetåen min både gul og blå i det jeg gjorde et mislykket forsøk på å komme meg en tur til klosettet. Klokken var mellom 03 og 04 da jeg tuslet nedover trappen i tussmørket. Turen ned trappen gikk bra, men i det jeg skulle gå inn på badet klarte jeg å sparke høyre storetå inn i dørkarmen, med det resultat at jeg fikk meget vondt og ropte og bannet til den store gullmedalje. Jeg tror sannelig min hatt at jeg forbannet både paven i Rom og Kristi brud på en og samme tid! Og nu har jeg altså fått gul-blå tå. Som om ikke fotblemmene og gikten i føttene var nok i seg selv. Meget skal vederfares en pensjonert lærerinde i sitt 69. år...

Jeg spiste to knekkebrød med gulost til frokost i går, men til morgenkaffen rett derefter ble det et realt stykke med kringle, så alt i alt ble det en god frokost. Jeg bladde noget i Se og hør-bladet som jeg kjøpte sist jeg var i butikken og der sto det blant annet om Vibeke Sæther (72) som var nær døden av sukkersyke i fjor, men som nu skal ha klart å få sykdommen noget under kontroll. Vibeke er datter av Vessa Carlsen (1919-2001) og datterdatter av den kjente skuespillerinnen Lalla Carlsen (1889-1967). Videre kunne man lese at Arild Engh (69) fra dansebandgruppen Ole Ivars er i ferd med å miste foten p.g.a. komplikasjoner relatert til sukkersyke, så det er ikke måte på til elendighet med denne sukkersyken hos kjendisene for tiden. Skal sant sies så har denne Arild Engh-herren sett helseløs ut i godt over 10 år allerede, og de andre "kameratene" fra dansebandgruppen ser ikke stor sunnere ut. Det er åpenbart en usunn livsstil de fører disse karene i danseband- og country-miljøet. Så sent som i romjulen falt Tore Andersen død om, bare 55 år gammel. Han satt i bilen sammen med hustruen da han døde brått. Riktig nok var ikke han med i Ole Ivars, men han var med i opptil flere andre grupper innen country-sjangeren her til lands.

I løpet av formiddagen fikk jeg telefon med dødsbudskap. Mine barns faster, Grethe, skal ha avgått ved døden som en følge av dårlig hjerte og innrøkte lunger, i følge hennes 42 år gamle datter. Dødsfallet skjedde visstnok natt til tirsdag. Grethe var den eneste søsteren til han som var mine barns far. Hun ble 68 år gammel. Det er temmelig dårlige gener i den slekten. Mine barns far falt død om av hjerteinfakt i 1994, bare 50 år gammel, og de to andre brødrene i søskenflokken på 4 var henholdvis 65 og 58 år da de døde. Deres far var 60 da han døde av hjerteinfarkt - det skjedde mens han var nede i kjelleren for å hente poteter. Moren døde i 1991, 76 år gammel, av kreft, mener jeg det var. Jeg har aldri stått disse folkene nær, skjønt Grethe var jo grei nok, men mannfolkene i den slekten var noen store lurendreiere alle som en. Grethe bodde i Sandnes, hvor også mine barns far var født. Jeg tviler på at jeg kommer til å bry meg med begravelsen, men hvis det skal gis penger til et godt formål (i stedet for blomster til hjemmet, som det tidvis står i dødsannonser) så regner jeg med å spytte i 200-300 kroner.

I og med at jeg begynte å bli noget bedre i går gikk jeg meg en halvtimes tur rundt gravlunden og så langt som til Løkkeveien og tilbake. Det var en kald opplevelse, men det får nu så være. Da jeg kom hjem fant jeg det for godt å sette i gang med bakst av grovbrød og reslultatet ble to brød bakt på hvetemel, vann, olivenolje, havregryn, rug, bygg, linfrø samt noget gjær. Resultatet ble perfekt og jeg inntok to store skiver med smør og brunost på før brødet hadde rukket å bli kaldt, og det smakte rett og slett helt fantastisk. Ingenting er som ferskt brød som fremdeles er litt varmt. Det smaker rett og slett meget godt sammen med melk til! Jeg syslet ellers noget med broderiene mine utover eftermiddagen, var ute med søppelposene - begge to - fylte på noget parafin på kaminen i stuen og hygget meg med dagens Stavanger Afteblad og Rogalands Avis. Denne gangen løste jeg kryssordet i Stavanger Aftenblad på under kvarteret. Skål for det!

Til middag ble det enkel kost, kokt spaghetti med snurring til. Det sømmer seg neppe for en pensjonert heimkunnskapslærerinde å innta den slags tarvelig mat til middag, men gudene skal vite at det smaker godt, i alle fall når man bare har det på menyen en gang i blant. Efter middagen og oppvasken tok jeg meg en halvtimes lur på sofaen, før jeg telefonerte til naboen for å invitere han på en kaffeskvett.

Klokken var omkring 17.30 da naboen kom på kaffe og han fikk servert både kokesjokolade, kringlestykker og banankakestykker. Jeg disker alltid opp som om kongen selv kommer, selv om det bare er den skallede som er invitert. Jeg informerte han om Grethes dødsfall, men dvelte ikke ved det inntrufne. Av en eller annen årsak sporet vi inn på hine hårde dager og min skallede nabo mintes med vemod og humor hvorledes hans bestefar ble lagt på kjøkkenbordet den gangen han var død på 1950-tallet. Det var litt av et syn for en 11 år gammel gutt, mintes naboen, men den gangen var det slettes ikke uvanlig å "oppbevare" de døde i hjemmet frem til begravelsen. Bestefaren lå altså ikke på kjøkkenbordet i flere dager. Han ble efterhvert båret bort i vedskjulet til naboens far og der lå han til han kom under torven. Jeg spurte naboen om han ønsker å ligge til offentlig skue bak glassinngangen til HoT Open Mind i dagene mellom dødsfallet og bisettelsen og da humret han lenge og vel, den ringreven. Vi kan spøke med hverandre uten å bli sinte. Vi har begge svært god og tørr humor.

Fra spøk til alvor eller noe i den duren... Vi spekulerte noget i hva som vederfares likene til uheldige mennesker som dør når de f.eks. oppholder seg i gamle Siam. Der nede er jo skikkene ganske anderledes enn her i vårt siviliserte samfunn. Det bor jo hundretalls eller kanskje til og med tusentalls nordmenn der nede i den konstante heten i gamle Siam. Blir de brent når de avgår ved døden eller sendes likene hjem til gamlelandet på fly eller båt? Og hvis de blir brent hva så med asken? Spres den med alle vindene der nede i gamle Siam eller sendes den så til gamlelandet? Mange eksil-nordmenn har ikke vært innom gamlelandet på over 10 år når døden inntreffer og har muligens ikke bestandig god kontakt med nære eller fjerne slektninger her oppe, og hva da? Hvorledes blir pårørende i Norge varslet når en senil eksil-nordmann vandrer heden der nede i gamle Siam? Tenk om griske thai-gutter finner på å late som at vedkommende "sugerdaddy" fremdeles lever, i håp om å kunne brødfø både mor, bestemor og 8 søsken på alderstrygden? Det var ikke måte på til ville spekulasjoner naboen og jeg kom med. Til slutt ble jeg sittende å le så hengejurene ristet til alle kanter, et syn som gjorde at naboen ble noget ille berørt. Jeg foreslo at vi heller skulle rulle oss hver vår røde mikstur og herefter innta kaffekoppen i ro og mak - og slik ble det.

Resten av aftenen var jeg sofapurke og ble sittende å bivåne diverse program på fjernsynet, blant annet lokalnyhetene fra Rogaland, Dagsrevyen, Forbrukerinspektørene og Kvinnenes historie, alle programmer som gikk på en eller annen av NRK-kanalene. Som seg hør og bør tilbrakte jeg også noget tid her oppe på kontoret, hvor jeg av en eller annen årsak ikke klarte å komme meg inn på Facebook, et problem som for øvrig også er gjeldende i dag. Mon tro om det er flere som opplever lignende problemer? Jeg hadde ingen problemer med å bruke internett ellers, så hva kan være problemet? Jeg var blant annet innom nettbanken for å betale for at jeg fortsatt skal holde Stavanger Aftenblad. Det koster jo en del, men jeg er jo svært så opptatt av å følge med i dødsannonsene, så da så. Jeg har nu fullført halvparten av broderiet jeg er i gang med og det er ganske stort. Kommer til å bli innrammet og hengt på veggen til slutt, håper jeg.

I dag har hele formiddagen gått med til å sette sats. Det er en prosess som krever sin quinde, og spesielt nu da jeg ikke er helt i form for tiden. Satsen og bloggingen har krevd min hele og fulle oppmerksomhet så langt i dag.

Toril

3 kommentarer:

0ldboy sa...

Man har herved æren av å opplyse Den lærde quinde om hva som vederfaredes herren Petter Thime i forbindelse med amputert fot. Han og ektemannen Harald var på Filippinene på ferie og onsdag den 3. februar ble han innlagt på sykehus der i landet med en særdeles ondartet infeksjon i venstre beinet, noe som oppsto etter at han brakk beinet og måtte opereres i Stavanger i fjor en gang. Jeg antar det var såkalte antibiotikaresistente "sinte stafylokokker" som angrep, og det var ikke annen råd enn å amputere beinet over kneet. Infeksjoner i beinet er på ingen måte noe å spøke med, da antibiotikaen heller ikke når fram dit siden det er liten blodforsyning til selve beinet. Selv fikk jeg vite om det da de var hjemme i Norge igjen. Siden har det bare gått framover og nå holder han på med å tilpasse protese. Det går så bra at han, på ett bein, ommøblerte hele stuen alene forleden dag. Så nu er De oppdatert om hele elendigheten, som kunne gått så mye verre, men som altså ser ut til å ende lykkelig, omstendighetene tatt i betraktning.

0ldboy sa...

Jeg ser også at man funderer over hva som skjer dersom man skulle finne på å dø i Gamle Siam, og til det er det bare en ting å si. Man har som regel avtalt med venner og kjente hva som skal gjøres, og så får man håpe det blir slik man ønsker. Dersom man blir sendt til Norge, kan liket bli sendt i sink-kiste med fly til Norge for begravelse eller bisettelse. Ambassaden er behjelpelig med det. Ellers kan man velge å bli kremert her i landet og enten få asken spredt for alle vinder, eller få urnen sendt til nedsettelse i Norge. Selv har jeg ytret ønske om kremasjon og askespredning her i landet. Når man er borte så er man borte og det er for så vidt ganske likegyldig for meg hvor mine sørgelige rester havner.

Toril sa...

Hjertelig takk for slike fyldige kommentarer! Fortsett med den slags! Alt blir lest og De har jo bestandig ekstra informasjon å tillegge mine innlegg.

Toril

Site Meter