mandag 7. mars 2016

Utagerende fyll, Astrid på Våland, meget hjemmebrent og sladder, Haugtussa-lesbene, Hildegunns fiende nummer en, man blir alt for full, hukommelsestap, dagen derpå, Patrioten bistro, avsnitt fra gamle Siam...

Godtfolk!

Lørdag aften fikk jeg besøk av Turid, og selv om det hele begynte svært så pent og pyntelig med servering av påsmurte rundstykker, kaffe og kringle utartet det seg rimelig raskt til fyll og fanteri - og det til fulle! Turid hadde "bare" med seg 4 bokser med øl av et eller annet slag, men undertegende har (som kjent) flere liter med hjemmebrent stående på en dunk nede i kjelleren, og da gikk det som det måtte gå. Hadde bare Turid og jeg blitt sittende i villaen så kunne det for så vidt gått vel for seg, i alle fall vil jeg anta at ting hadde foregått på et noget mer dannet nivå da, men så ringte Hildegunn ved 21-tiden med bud om at det var lesbisk sammenkomst hos Astrid på Våland. Noget bedugget som jeg allerede var, efter nylig og hadde kastet innpå en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent samt en valium og noget eggelikør, var jeg ikke vond å be.

Jeg forsvant ned i kjelleren for å fylle lommelerken til randen med hjemmebrent, og mens vi ventet på drosjen rakk jeg faktisk å innta opptil flere munnfuller med tyrkisk pepper-sprit. Slik en idioti! Akk og ve! Da vi ankom Magnus Lagabøters gate var allerede både Hildegunn og Jarlfrid på plass hos Astrid, det samme var en 5-6 andre quinder, inkludert Elisabeth. De resterende quindene kjente jeg ikke til fra før av, men det viste seg efterhvert som aftenen ble stadig festligere at alle som en tilhørte "vårt lag". To av de het Lillian og Anne. De andre husker jeg ikke navnet på.

Turid og jeg følte nok at vi kom litt i seneste laget til Astrid. Da vi ankom sto feststemningen nemlig allerede i taket og vel så det. Enhver som har opplevd å tre inn i et lokale fylt av flatfyll og høylytte quindemennesker før man selv har rukket å bli sanseløs vet nok hva jeg her taler om. Dog gikk det ikke lenge før også jeg hadde kommet opp på et udannet nivå. Hjemmebrent og påstandert rødvin fra snille lesbiske quinder sørget for at undertegnede fikk en god promille i løpet av aftenen, for å si det mildt.

Astrid og Jarlfrid sto på et eller annet stadium ved computeren til Astrid og lo høylytt av diverse mer eller mindre brutale og bisarre youtube-klipp, blant annet av uheldige mennesker fra fjerne land som frivillig eller ufrivillig rotet seg borti høyspentledninger, med de følger det får. En og annen av de andre tilstedeværende quindene gikk også bortom for å kikke på galskapen, men kom raskt tilbake. Det er ikke for sarte sjeler å bivåne fjols som blir sprøstekt av elektrisk strøm! Da Jarlfrid ropte til oss at vi skulle komme bort for å le godt av en tomsete asiatisk herremann som fikk sitt hode kappet av fordi han kom for nær et helikopter ble jeg noget morsk og anmodet henne om å heller komme bort til bordet igjen for å ta seg en dram. Efterhvert satte de seg ned igjen ved oss andre, men noget senere på aftenen fikk Hildegunn for seg at hun ville vise oss et klipp hun mente kunne være av interesse for alle som setter pris på god pornografi. Jeg rakk å se et kort bruddstykke av en ung, slank mann som hygget seg med en smellfeit quinde med voldsomme hengejur, men så fikk jeg heldivis huket tak i Turid og gikk ut på trammen sammen med henne for å nyte noget tobakk. Vi rullet oss to sigaretter hver der ute og tok oss god tid, i håp om at det skulle være slutt på youtube-tull og pornografi innen vi kom inn igjen. Lillian kom også ut for å ta seg en sigarett sammen med oss.

Dessverre ble denne sammenkomsten temmelig rølpete og vill. Ikke det at jeg har så meget i mot rølpe-fyll når jeg selv er i slaget for den slags, men det er uklokt av en quinde i min alder å innta så meget brennevin og annet fluidum. Det var stemning for å drikke og atter drikke, denne aftenen, og drikkevarer var det nok av der. Jeg aner ikke hvem som hadde med seg hva, men jeg ble påspandert både rødvin, vodka, kaffe og pils. Hildegunn og flere av de andre slarvet i vei om ikke-tilstedeværende lesbiske quinder. Som vanlig ble de røffe skinnjakke-lesbene på Haugtussa (viss rette navn jeg skal holde tilbake nu) baktalt - og det til gagns. Jeg har selv slarvet i vei om nevnte quinder, men det får da være måte på! Både Astrid, Hildegunn og Jarlfrid uttalte seg i groveste laget om utseende og de manglende sosiale antennene til de hardbarkede lesbene, viss rykte er viden kjent langt utenfor Stavangers kommune-grenser. Når det finnes så meget hat og fiendtlighet i lesbemiljøet forstår jeg godt hvorledes det kan ha seg at de i senere år mer eller mindre har trukket seg tilbake fra både LLH-fester og HoT Open Mind-miljøet.

Hildegunns fiende nummer en fikk også sitt pass påskrevet, dog er jeg selv heller ingen ihuga forsvaner av akkurat henne. Hun har dessverre dummet seg ut og utvist grov uforstand så alt for mange ganger. Hildegunns fiende nummer en er selveste dronningen av baktaling og fornærmelser i Stavangers lesbemiljø - og hun har holdt det gående i minst 20 år! Når du oppfører deg på en slik måte at din egen svigersønn slår til deg inne på HoT Open Mind er det åpenbart at det må være et eller annet som ikke fungerer som det burde i øverste etasje. Hun er nok rett og slett ikke vel bevart. Jeg husker godt den natten det skjedde, men har glemt om det var i 2011 eller i 2012, dog skjedde det i alle fall efter at HoT Open Mind havnet i Skagen. Nevnte quinde er alltid sortkledd, meget sminket og tilgjort så det holder. Jeg tviler på at hun er kapabel til å si et godt ord om en annen quinde. En gang for mange år siden gikk hun uten forvarsel bort til Hildegunn for å spørre henne hvorvidt hun vurderte å slanke seg. Hun mente at det ikke kunne være så innmari vanskelig å slanke bort noen få kilo og at det ville kle henne. Hennes kommentarer er både subtile, sårende og noget diskré på en og samme tid. Ved en annen anledning, også det for en årrekke siden, spurte hun Anne Louise om hun virkelig aldri brukte sminke i ansiktet når hun var ute blant folk, for så å legge til at det ville vært utenkelig for henne selv å opptre for offentligheten uten et sminket ansikt. Ennu en annen gang sa hun rett i fleisen til Anki at hun bare kunne prøve seg på Marit (som da var en ung, flott lesbisk Stavanger-jente og som nu er en like flott Oslo-quinde) så skulle hun lage et rent helvete for henne. Maken til bitter og aggressiv quinde finnes neppe!

Jeg drakk og hygget meg i sofaen mellom Turid og Hildegunn, men ble mer og mer ustø i føttene jo nærmere midnatt det ble. Til slutt var det bare så vidt jeg klarte å sjangle meg bort til toalettet og tilbake, uten å havne på rompeballene. Før jeg visste ordet av det satt vi i to forskjellige drosjer på vei mot HoT Open Mind, men fra nu av begynner det å bli en del huller i hukommelsen min. Jeg lider rett og slett av hukommelsestap fra deler av natten, ærede lesere! Jeg husker at jeg bestilte meg noget å drikke i baren. Jeg husker også at jeg sto utenfor inngangen med rulletobakken i hånden, men så blir det i grunnen ganske så grått og efterhvert også svart. Jeg har latt meg fortelle av Turid på telefonen dagen derpå at jeg ble nektet å tre inn igjen i lokalet efter en røykepause omkring klokken ett og at Turid assisterte en av vaktene med å få bestilt en drosje til meg. Før den tid, dog, skal jeg visstnok ha hygget meg både ved baren og ved et bord bakerst i lokalet. Jeg skal visst også ha skrytt veldig av en av de quindelige bartenderene...både til Turid og direkte til nevnte quinde... Akk og ve!

De andre skal ha fortsatt utover natten og Turid beskrev dagen derpå natten som "temmelig begivenhetsrik og ganske så festlig". Både Heidi, Elin, Sissel og Michelle hadde dukket opp utover natten og flere til. For mitt vedkommende ble det dog bråstopp så alt for tidlig.

Jeg våknet opp på sofaen i stuen utpå morgenkvisten søndag, noget forvirret og forbitret og naturligvis med dundrende hodepine. Jeg kastet innpå 2 paracet og halvannet glass med vann, et glass kulturmelk samt et knekkebrød med sild og majones. Efter en tur innom klosettet gikk jeg opp i annen etasje, kledde av meg, tok bomull i ørene og la meg under dynen. Nu sov jeg virkelig godt og våknet ikke før klokken var omkring 11.30. Det gikk dog ennu nærmere en time før jeg omsider klarte å kare meg ut av sengen, men hodepinen var heldigvis noget mer moderat da enn den hadde vært da jeg våknet opp nedenunder. Jeg inntok en brødskive med salami, en kopp svart kaffe samt noget kulturmelk og ble sittende en stund ved kjøkkenbordet for å kjenne på elendigheten og tiltagende nervebesvær. Jeg blir alltid noget stresset over å bli rammet av hukommelsestap efter fyll og frykter at jeg kan ha tråkket i salaten på verst tenkelige vis. To telefonsamtaler senere dog, en til den skallede og en til Turid i Sandnes, var jeg hakket mer rolig for begge kunne de berolige meg med at jeg bare hadde blitt for full, verken mer eller mindre. Turid refererte også fra natten og kunne informere meg om at også en av de andre quindene fra vorspielet hadde blitt nektet inngang og det skjedde allerede ved ankomst. Jeg fikk i alle fall lov til å komme innenfor, om bare for en stakket stund.

Min snille nabo foreslo at vi kunne reise til Patrioten bistro for å innta noget middagsmat senere utpå eftermiddagen, hvis helsen min tillot den slags utskeielser, og da klokken var et eller annet sted mellom 15.00 og 16.00 telefonerte jeg han opp igjen og sa at jeg følte meg såpass ved helse at jeg ønsket å slå til på hans gode forslag. Først vasket jeg meg under armene og i ansiktet, kammet håret, tok på litt parfyme og ikledde meg et skaut på hodet. Jeg tok på meg en flott kåpe, men var ikke så nøye på det under og kunne vel med fordel tatt på en penere bluse, men når man er i dagen derpå-modus så skal man se noget herjet ut og dermed basta. Både naboen og jeg kjøpte oss komlemiddag og til dessert delte vi et stykke med oreokake. Også tok vi hver vår kopp med kaffe til, men den betalte vi ikke noe for fordi kaffe følger attpå middagen. Flotte Stian var på jobb og det ga min skallede nabo noget å se på. Man skal ikke se bort i fra at han hadde en baktanke med vårt besøk på bistroen.

Resten av aftenen forløp stille og fredelig. Jeg tilbrakte aftenen i min bitre ensomhet i villaen mens giktsmerter og nervebesvær kom og gikk.

For 3-4 dager siden fikk jeg tilsendt følgende avsnitt av dagboken til herren der nede i gamle Siam. Tusen takk til min skallede nabo for det! Som en avslutning på dagens innlegg i min forfyllede dagbok lar jeg den atskillig mer dannede og skriveføre herren i Chiang Mai få siste ord. Det handler (som ikke så rent sjeldent) om "kjærlighetslivet" til kameraten Øystein.

"I kveld i titiden fikk jeg besøk av Øystein og han hadde mye å fortelle. Forholdet med «den nye Joe» varte ikke mange dagene, men nå har han forelsket seg i en annen som heter Kom og er fra Myanmar. Så nå er det bare herlighet og glede der i gården. Måtte det bare vare! Man ønsker ham lykke til. Jeg fikk jo høre mange historier om både det ene og det andre, men mest snakket han selvsagt om Kom. Det hjertet er fullt av, flyter munnen over med. Øystein fikk seg en kopp nypresset kaffe og han hadde med seg boksene han hadde fått komler med tilbehør i etter komlemiddagen."

Ps: Ber om unnskyldning for evt. skrivefeil, da jeg fremdeles er såpass redusert at jeg ikke orket fullstendig korrekturlesing i dag. Det er blåmandag, tross alt!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter