søndag 28. august 2016

Tante Ada, rolig helg med kryssord og brodering, naboen på middag, leilighet for salg, nedvask, mine søstre, Stavanger på skeivå, hatter...

God søndag!

Til høyre sees et svunnet minne fra Stavanger bys historie, nemlig Tante Ada, som i en årrekke satt i en bu i den nu for lengst revne undergangen midt i Stavanger sentrum. Der satt hun og solgte sine lodd til inntekt for byens vanskeligstilte.

Tante Ada het egentlig Ada Grødeland og var født på Storhaug 02/02-1923, som datter av Tønnes Svela (1880-1965) og Ingeborg Slettebø (1885-1958). Foreldrene bodde i loftsetasjen i Pedersgaten 49, faren var sjåfør, brødrene Arnolf (1909-1991) og Nicolai (1916-1986), begge med efternavn Svela, drev butikk i første etasje. Arnolf bodde efterhvert i mellometasjen med kone og barn. Moren til Ada var også med i butikk-arbeidet. Hun laget blant annet krumkaker som ble solgt med is i nede i butikken. I senere år, før butikken forsvant på 1980-tallet, var det fiskebutikk i ene halvdelen og kolonial i den andre.

Ada ble gift med Tønnes Grødeland (født 16/04-1926 - død 08/03-1964) og de bosatte seg i Randaberg. Tønnes kom dog fra Jæren og var sønn av Alf Grødeland (født 18/07-1900 - død 07/12-1995) og hans hustru Sara (født 05/07-1896 - død 22/06-1958).

Hun hadde meninger om det meste og var 80 år da hun uttalte følgende fra undergangen sin: "De dårlige toalettforholdene i byen har hun sterke meninger om. Det e jo heilt hål i håve. Toalettene her i undergrunnen er jo stengt nå. Noen ganger får jeg forespørsel om jeg selger plastposer. Jeg har opplevd at trengende har måttet urinere i plastposer, som de har kastet i bosset. Tenk på alle de eldre menneskene som går på vanndrivende medisiner og trenger et toalett på kort varsel. Nei, toalettforholdene i byen er en stor skam."

Tante Ada døde mett av dage og svært bitter over å ha blitt fratatt undergangen sin den 19/10-2008, 85 år gammel.

Man er i ferd med å legge bak seg en rolig og behagelig helg, uten verken stress eller kjas. Jeg har faktisk viet størsteparten av helgen til sunne inneaktiviteter a la brodering, lesing og kryssordløsing. Jeg fullførte et temmelig heftig kryssord tidligere i dag og har store planer om å sende inn løsningsordet. Førstepremien er 1000 kroner, som er mer enn 100-lappen jeg fant på flaksloddet jeg kjøpte i Prix-butikken på Kampen i går. Jeg hadde min skallede nabo på middag både torsdag aften og fredag aften - det sto henholdsvis stekt torsk på lefse og kjøttkakemiddag med mandelpoteter på menyen - men nu i helgen har jeg holdt meg for meg selv. Ellers var jeg, som nevnt, i butikken og handlet inn en del matvarer i går.

Min skallede nabo talte svært så meget om festligheter da han var hos meg på disse middagene, spesielt fredag aften. Han synes nok det er trist at jeg ennu ikke har gjenvunnet helsen såpass at jeg tør være med han ut på byen. Han talte og skrøt svært så meget fra en eller annen sammenkomst som skulle finne sted hos kameraten Einar på lørdag, altså i går, og jeg oppfattet såpass at også Frits, Tore og Jan Anton skulle dukke opp seg der borte ved den gamle stadion. Naboen gledet seg mer og mer enn meget, dog har jeg i skrivende stund ennu ikke mottatt referat fra naboens utskeielser i helgen. Naboen kunne for øvrig informere meg om at kameraten Einar og hans 30 år yngre samboer har lagt ut rekkehusleiligheten sin for salg, men de skal (ennu) ikke ha kjøpt seg nytt sted å bo ennu. Einar skal dog ha sagt - sikkert under LLH-festen sist helg - at de har vært på opptil flere visninger.

Efter et søk på internett har jeg klart å finne nevnte leilighet liggende ute for salg, dog har jeg ingen planer om å by. Det er sikkert like innrøkt og herjet av feststemte skeive herrer der som hos leieboeren i Murgaten. Ei heller skulle det forundre meg om intetanende potensielle kjøpere på visning skulle tråkke oppi og skli på halvgamle sædflekker. http://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=72926424

I månedsskiftet, en stund efter at jeg var sluppet fri fra oppholdet på Stavanger psykiatriske sykehus, leide jeg inn to utenlandske personer til å vaske ned kjøkkenet, gangen, stuen og badet mitt. Jeg fikk inntrykk av at det var en viss aldersforskjell mellom quinden og herren som begge vasket hos meg, men i følge ryktene på svartebørsen skal de være gift og vel forlikte. Muligens ser quinden noget eldre ut enn sine år - kanskje preget efter lang og tro tjeneste med gulvfillen og sterkt salmiakkvann - dog kan det også være den korpulente herren som så noget yngre ut enn sine år. Hvem vet... De vasket i alle fall ned hele sulamitten på 4 timer for bare 1000 kroner og jeg ble svært så fornøyd med dem begge to. Jeg klarte ikke å oppfatte hvilket språk de to talte seg i mellom, men det kan ha vært portugisisk eller et språk beslektet med portugisisk. Jeg har forresten anbefalt de to til min skallede nabo, men foreløpig har han valgt å følge kameraten Reidars eksempel og la seg støve ned. Akk og ve, disse hersens ungkarene med "allergi" mot alt som heter vasking og rydding! Slik en elendighet!

I går talte jeg med to av mine søstre på telefonen, både Sissel og Bente, som for øvrig begge har vært på visitt i Stavanger i løpet av juni og juli. Min søster Bente, som bor i en blokkleilighet i Ellingsrudåsen i Oslo, pleier en viss, dog beskjeden kontakt med min bitre og hevngjerrige datter. Det kan visst gå 3-4 måneder mellom hver gang de tales eller sees, dog får jeg i alle fall høre litt, om enn ikke så mye. Datteren min er sint på meg fordi jeg drikker og fordi jeg valgte å innrømme for verden at jeg foretrekker jur fremfor tissefant. At jeg liker quinder, dog jeg selv går i stakk, er noget hun aldri har klart å akseptere. Det er synd, spesielt fordi jeg har to flotte barnebarn i hovedstaden som jeg svært gjerne skulle hatt mer kontakt med.

Stavanger på skeivå begynner visst i disse tider. Både Hildegunn og Turid har anmodet meg om å sende ut vorspiel-invitasjoner i anledning festlighetene, men ingenting er bestemt ennu. Ikke vet jeg sikkert når festlighetene starter heller, så jeg får undersøke et og annet noget nærmere på internett. Jeg tror muligens festivalen setter i gang i uken som kommer, men programmet har jeg ennu ikke sett snurten av, men som vanlig er det vel den samme gjengen som alltid bak arrangementet. Således blir vel programmet noget likt som foregående år.

For et par ukers tid siden la jeg ut to hatter for salg på finn.no og innen to dager var gått hadde jeg innkassert 400 kroner og fått kvittet meg med begge hattene. Dette var to hatter som jeg sjelden eller aldri har brukt, dessuten har jeg lyst til å kjøpe meg en ny hatt en dag med det første. Quinden som kjøpte hattene er i 40-års alderen og lot meg vite at hun samler på hatter. Hun bor visst i et hus på Storhaug sammen med en velstående olje-ektemann og det er sikkert hans lønn som betaler for alle quindens hatter. Hun var i grunnen svært så taletrengt og nevnte både hytten i Frafjord og moren som skal fylle 80 år snart (og som skal få en hatt i gave!). Morsomt med slike fargerike quinder!

Takk for nå!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter