tirsdag 27. september 2016

Besøk i hovedstaden, Bente og Sissel, referat, Trump og Clinton, lesbemiljøet og mere til!

Godtfolk!

Jeg har hatt noen fantastiske dager på Ellingrudåsen i hovedstaden sammen med mine to søstre, Bente og Sissel. Vi har hatt base i blokkleiligheten til Bente, men har så absolutt ikke ligget på latsiden. Vi har vært i teateret, på museer, på kjøpesenter, på tur i Østmarken, sett på slottet og Karl Johans gate og vi har vært i Moss. Opprinnelig skulle det være en langhelg, men Bente ville svært gjerne at vi skulle bli noen dager ekstra, og slik ble det.

Bente tok oss også med på omvisning både inne og ute på Ellingsrudåsen barneskole, hvor hun i årevis hadde sitt daglige virke. Den skolen har dessverre vært preget av at den er lokalisert i Oslo øst helt siden 1990-tallet. Det er påfallende meget spetakkel og uro ved de Oslo-skolene der mer enn 30% av elevene kommer fra familier med innvandrerbakgrunn. Personlig påstår Bente at hun har taklet utfordringene ved store elevmasser med fremmedkulturell bakgrunn godt, men hun har sagt at opptil flere kolleger har valgt å slutte ved skolen p.g.a. tøft miljø. En kollega av henne på omkring samme alder trakk seg helt ut for en 15 års tid siden og gikk til jobb hos Telenor på Fornebu.

Bente har sendt meg en lenke med noget informasjon om skolen: "Ellingsrudåsen skole er en typisk drabantbyskole, bygget i 1972. Bygningen går over fire etasjer, tilpasset det skrånende terrenget. I stedet for en trapp løper en rampe gjennom bygget fra første til tredje etasje. Rundt denne, samt i samlingssalen i underetasjen, finner man de store utsmykningene av Per Kleiva fra 1976-77. Disse utgjør til sammen omtrent 350 kvadratmeter, og er en fargesprakende fremstilling av livet i havet, på land og i tretoppene som man beveger seg gjennom fra skolens nedre til øvre plan. Maleriene er typiske både for Per Kleivas stil og for samtiden, og er fullstendig integrert i arkitekturen."

Turen til Moss kom til ved at Sissel og Bente foreslo at vi skulle avlegge vårt søskenbarn, Fred Thore, et besøk og kombinere det med en natt på hotell samt å oppleve Moss by. Vi har alle vært i Moss før, men aldri sammen; Sissel og jeg har dessuten ikke vært der siden 1990-tallet. Moss er en hyggelig "vanlig" norsk by i middels målestokk. Byen er meget mindre enn Stavanger, men selve sentrumet er dog ikke betydelig mindre. Stavanger har jo ikke akkurat et stort og prangende sentrum, slik Bergen har, men det er noget triveligere atmosfære i Stavanger. Moss bærer preg av å være en by og en kommune av nyere målestokk enn Stavanger. Den beryktede Moss-lukten er nærmest en saga blott, omtrent som Hillevåg-lukten også er for det meste borte nu.

Fred Thore er bare 61 år gammel, men akk og ve så helseløs... Han har pådratt seg kols efter årevis med sigarettrøyking og sliter dessuten med det han selv kaller en "kosemage". Så sent som i vår var han innlagt til behandling og opptrening ved et eller annet lungesenter på østlandet. Det er visst 3-4 år siden han sluttet med sitt arbeid, for øvrig som nattevakt ved en institusjon i Moss-regionen, og han fikk innvilget trygd tidligere i år. Fred Thore og søsteren Gerd Marit er døtre av en søster til vår far. Han har alltid vært en hyggelig mann, akkurat som sine foreldre. Hustruen arbeider deltid i en blomsterbutikk og heter Ingrid. For uten å besøke nevnte herremann spaserte vi rundt i Moss, spesielt i hovedgatene, tittet i butikker og nøt kaffe og kafe på et konditori. Der bestilte jeg meg napoleonskake samt sjokoladekake. Man tenker ikke på vekten når man ferierer!

Vi besøkte både Munch-museet og Nasjonalgalleriet i hovedstaden og bivånet moderne kunst av nulevende og avdøde kunstnere. En aften var vi også i teateret og så stykket "La deg være", som er basert på noget Henrik Ibsen skrev på 1800-tallet. Et helt greit teaterstykke. Terningkast 4 fra meg! For øvrig var vi ute og spiste på restaurant to aftener, ene aftenen på en restuatrant som eies av kjendiskokk Eivind Hellstrøm, dog husker jeg ikke hva den heter.

På mandag tilbrakte Sissel og jeg nesten tre timer på Meterosenteret, et kjøpesenter i Lørenskog kommune, som er lokalisert nær grensen til Oslo kommune og Ellingsrudåsen. Da vi satt på en kafe og nøt svart kaffe med noget søtt til observerte vi at selveste fru Ragnhild Sælthun Fjørtoft spaserte forbi oss i gangen, staselig antrukket, flott og ungdommelig som alltid. Hvem skulle trodd at damen nærmer seg de 70 år? Mon tro om Ragnhild holder villa i Lørenskog, i og med at hun beæret Meterosenteret med sitt nærvær? Sissel og jeg gikk både frem og tilbake i den deilige sommervarmen. Sommeren kom til slutt. Både i Stavanger og på Ellingsrudåsen har det vært over 15 grader hver eneste dag de seneste to ukene. Bank i bordet for det!

Grunnen til at jeg valgte å bli hele uken, i stedet for en langhelg, er at Bente meget gjerne ønsket selskap hele uken. Sissel hadde høstferie hele uken og jeg er jo en bitter pensjonist, så da kunne jeg like gjerne bli værende som å reise hjem til ensomheten i Torfæusgaten. Bente har innredet leiligheten sin meget flott. Det er malerierer, dikt og tegninger på hver en vegg i nesten alle rom. Selv om stuen bare er passe stor er kjøkkenet relativt nyoppusset (omkring 2004?) og leiligheten har tre soverom. I tillegg hører en innglassert altan til leiligheten og den har utsikt i retning Rasta og Skårer i Lørenskog kommune, som jeg antar blir i retning sør/øst i forhold til altanen. Sofaen hennes er ikke like godt å sitte i som min, men sikkert dyrere og nyere.

Østmarken ligger i gangavstand fra Ellingsudåsen og vi hadde oss en halv dags spasertur med kaffe- og nistepause i skogen på torsdag. Været var meget flott den dagen, selv om den verste varmen hadde gitt seg. (Vi hadde hetebølge for omkring en to-tre ukers tid siden, mens vi den siste uken har hatt god temperatur med en del sol, dog ikke hetebølge.) Jeg har i efterkant av denne noget røffe spaserturen i "skog og mark" fått noget ekstra gikt- eller slitasjesmerter i skrotten, men det gjorde sikkert godt for helsen likevel. Bente mener at man kan gå av seg giktsmerter, men det tror jo mange som ikke selv sliter med giktbruddenhet. Hvis man kan gå av seg slike plager så har man aldri hatt plagene i utgangspunktet, rett og slett.

Fredag aften var Sissel og jeg på London pub i sentrum av Oslo for å smake litt på det skeive livet. Jeg inntok tre pils og en kopp med svart kaffe samt omtrent 10 sigaretter med rød mikstur mens jeg var der. Vi ankom omkring klokken 21.30, som sikkert er for tidlig å regne i homouteliv-sammenheng, men vi ønsket jo å komme oss hjem med t-banen i noenlunde dannet tid, dessuten kan man ikke være ute hele natten og drikke seg sanseløs når man er på besøk hos slektninger. Vi forlot stedet omkring midnatt, efter å ha hygget oss mer enn meget og talt med både lesber og homser, men flest homser. Jeg så ikke kjentfolk der, men så kjenner jeg da heller ikke spesielt mange i hovedstaden. Som seg hør og bør spiste vi kebab før vi reiste hjem, men vi nøyde oss med en på deling.

Den dagen vi var i Oslo sentrum, annet enn aftenen på London pub, var dessverre kongeparet opptatt på annet hold enn på slottet. Dog var vi likevel oppom og kikket på dette praktbygget i norsk målestokk, som i sin tid ble oppført med tanke på at de norsk-svenske kongene skulle ha et hyggelig sted å tilbringe den lille tiden de var i Kristiania. Vi drakk kaffe på teaterkafeen, som i motsetning til visse rykter i mediene i fjor, ikke er nedlagt. Tabloidmediene består for det meste av uskolerte fjols, med liten eller ingen kunnskap om politikk og samfunn. Derfor skriver de heller om usannheter, sladder og vås. Trist, meget trist.

Jeg tok nattoget hjem igjen natt til mandag. Her hjemme har det for det meste handlet om president-debatten mellom Donald Trump (70) og Hillary Clinton (68) det siste døgnet. Det er åpenbart at fru Clinton er bedre skikket og besitter meget mer sunt bondevett enn hennes motstander. Donald Trump appellerer for det meste til rike forretningsmenn, rasister, rednecks og apekatter, mens Clinton får stemmer fra kvinnene, afroamerikanerene og de amerikanerene ellers som har et noenlunde oppegående intellekt. I Minnesota, som er den delstaten med flest norskættede innbyggere, er det Hillary Clinton som leder på meningsmålingene - og det med relativt god margin.

Jeg talte på telefonen med Turid i går aften for å referere fra søstre-turen til hovedstaden, men det var hun som hadde mest på hjertet. Hun fortsatte å klage sin nød over det heller tragiske lesbemiljøet her i byen, slik det for tiden fremstår. Nu i helgen hadde hun forsøkt å få det til å ta flatt av i "lesbekroken" på HoT Open Mind, men for uten Hildegunn, som hadde både hoiet og plystret alt annet enn diskre på flotte ungjenter, var det tamt og kjedelig. Som nevnt i forrige innlegg er det snart bare vi quindene i kretsen rundt Hildegunn som holder feststemningen oppe i lesbemiljøet. Det er klart som dagen er lys at undertegnede må gjøre et comeback som utelivsdronning - og det snarest! Ungdommen kan man visst ikke stole på...

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter