mandag 5. september 2016

Oldboy, rolig fredag, spasertur, Madla Amfi, homofil herremann "gjenoppstår", rolig kalas i villaen, Sissel, fredelig søndag, naboen refererer fra drikkegilde, diverse sysler m.m...

Godtfolk!

Til høyre er det ingen ringere enn selveste herr Ivar (Oldboy) som er avbildet sammen med sin tidligere sjef, daværende fru ordfører Anne Selnes, som i en årrekke har vært strategi- og kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Stavanger.

Årstall for bildet vites ikke, men det regner man med at herren i frivillig eksil der nede i gamle Siam kan kaste noget lys over. Nevnte herre var i en årrekke ansatt ved universitetet, og de siste årene var han en av de mest betrodde ansatte og besatt en meget viktig administrativ stilling. I yngre år underviste han på samme sted. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å publisere dette bildet, men i følge min skallede nabo (som har fått tak i det) så skal det være et eller annet sted på internett at det kommer fra i utgangspunktet. Jeg ber herved om nåde!

Fredag aften slappet jeg av i egen villa med god litteratur (både biografisk materiale og skjønnlitteratur), kryssord og fjernsyn. Jeg koste meg med kaffe og banankake, inntok ellers bare et lett aftensmåltid bestående av to knekkebrød med sild og majones. Jeg løste ferdig dagens og gårsdagens kryssord fra Stavanger Aftenblad og kom et godt stykke på vei i et meget større og mer omfattende kryssord fra et ukeblad. Jeg skal innrømme at jeg inntok en kopp med oppspritet kaffe samt et lite glass med eggelikør, dessuten gikk det med noget tyggetobakk, men for øvrig gikk det stille og fredelig for seg.

Lørdag lånte jeg naboens Saab og kjørte opp til Ullandhaugtårnet. Der spaserte jeg i 45-50 minutter, blant annet innom den flotte botaniske hagen ved universitetet, og spaserturen gjorde godt for min skrott. Jeg møtte mange andre turgåere i livets høst, men også en og annen yngre. Ullandhaug er i grunnen en av Stavangers perler, rett og slett. Spesielt i Sørmarken er det stille og fredelig og betydelige områder med vegetasjon. Jeg håper virkelig politikerene har forstand nok til ikke å sette i gang med boligbygging i området. Det er ille nok at nytt sykehus skal bygges rett i nærheten, sør for dagens oljedirektorat. Jeg som har levd i snart 70 år husker godt hvorledes det var før 1970-tallet, den gangen Stavanger hadde mange flotte naturområder, men så kom oljen og boliger reiste seg i øst og i vest. Vekk med alt det gamle! Vekk med turområdene! Opp med rekkehus og blokker! Maken til elendighet!

Jeg var innom Madla Amfi en drøy halvannen times tid, før jeg reiste hjem igjen. Der var det folksomt som alltid. Jeg handlet inn matvarer for over 400 kroner på Mega, men før det gikk jeg og tittet i klesbutikker og i skobutikker. De har jo fått en 4-5 skobutikker der nu, så utvalget bør dekke enhver smak. Datteren til Hildegunn arbeider i en av damebutikkene der, nærmere bestemt Lindex. Den eneste sko- eller klesbutikken jeg handlet noget i var nettopp Lindex. Det er viktig å støtte butikken hvor min gode venninnes datter har sitt virke, synes jeg. Jeg handlet for 201 kroner der.

I hine hårde dage, den gangen man festet på Sting opptil flere ganger i måneden, pleide det å vanke en hyggelig herremann omkring min alder der. Det er aldri så lenge siden jeg sist så noe til han - kan i alle fall ikke huske at han noen sinne har satt sine bein innenfor døren til HoT Open Mind - og jeg har vel strengt talt mistenkt han for å være både død og gravlagt - for lengst! Dog observerte jeg plutselig nevnte herremann på Madla Amfi på lørdag, 5-6-7-8(?) år efter at jeg sist så snurten av han. Han var fremdeles lett gjenkjennelig; temmelig korpulent og med en hårfarge midt mellom blond og hvit - tydelig falmende - dog fremdeles feminin i bekledning og utseende ellers. Han gjenkjente meg åpenbart, for i det vi passerte hverandre på hver vår rulletrapp nikken han pent og pyntelig i min retning og jeg nikket ydmykt tilbake, høffelig og dannet som jeg er. Vel hjemme igjen konfererte jeg sporenstreks med naboen over telefonen og han forsto straks hvem jeg siktet til når jeg beskrev han, men verken han eller jeg husker hva denne avdankede herren heter. Naboen mente å vite at han har vært sjømann, men at han gikk i land en eller annen gang på 1990-tallet, dog kunne han ikke svare på om han trodde at vedkommende opprinnelig er fra Stavanger eller hvorledes det har seg at han holder til her. Hvis det ringer noen bjeller hos eder lesere som er av den garden som vanket på Sting fra 1990-tallet og noen år utover så ønsker jeg svært gjerne å høre fra dere.

Efter å ha inntatt en enkel middag, bestående av to stekte koteletter med intet annet enn kjøpe-potetsalat til la jeg meg nedpå for å hvile et par timers tid. Da jeg sto opp igjen ordnet jeg til kalas, både meg selv og stuen fikk en rask overhaling, og ved 19.30-tiden ankom den skallede. Turid ankom på moped omkring klokken 20.15, direkte fra Sandnes, via riksvei 44. Jeg hadde disket opp med twist og potetskruer. Drikkevarer hadde de med selv; Turid med rusbrus og pils på boks og naboen som vanlig med konjakk.

Det ble noen hyggelige timer sammen til den gode samtale og god musikk og med meget godt i glass og kopp! Jeg lot Nancy Sinatra og Tina Turner stå for musikken, for å si det på den måten, men naboen fikk også lov til å høre på sitt store idol, Kygo fra Bergen. Den gamle ringreven har innrømmet han han har hatt våte drømmer om Kygo, men jeg tviler på at det er gjensidig. Turid kunne kaste lys over hvor Hildegunn og Jarlfrid holdt seg på den tiden hun og naboen var i villaen. Hun hadde nemlig hørt at Nina hadde invitert mellom 10 og 15 lesbiske quinder til seg, inkludert nevnte virile quinder. Turid og jeg kunne sikkert også blitt med dit, hvis vi ville, men det ville vi altså ikke. Naboen og Turid kommer godt overens for tiden, selv om utgangspunktet er temmelig forskjellig. Bortsett fra meg har de lite til felles og ikke mange felles bekjente. Naboen er interessert i brunt brennevin, unggutter, sexsaunaer, Bjergstedparken og diverse lugubre internett-sider, interesser som overhode ikke krysser Turids hverdag på noen måte. Han har pensjon; hun har trygd. Dog er Turid meget tolerant og ser humoren i avdankede menn som blir desperate. Hun har mang en gang funnet naboens lune humor midt i blinken og det skal sies at de begge finner sladder fra byens skeive miljø interessant.

Omkring midnatt forsvant begge to til fots i retning sentrum med Clarion Hotel Energy som mål for spaserturen. Det er nemlig der at årets store skeive fest skulle finne sted, men jeg holdt meg hard og valgte å bli hjemme. Det er hensynet til mitt skjøre helbred som gjorde at jeg valgte å bli igjen. Og for å si det sånn så angret jeg ikke på at jeg sluttet å innta sterkere saker rett før midnatt da det ble søndag og helsen var moderat god. Jeg kjente jo at jeg hadde inntatt alkohol aftenen før, men jeg klarte å stå opp av sengen allerede ved 10-tiden og det er jo et godt tegn!

Søndag formiddag- og eftermiddag gikk stille og rolig for seg. Min søster Sissel telefonerte for å høre hvorledes det sto til og for å referere fra helsetilstanden til ektemannen, Kjell, som for tiden holder seg for det meste i horisontal stilling på sofaen i stuen. Det er ikke noe alvorlig fatt med Kjell. I følge Sissel lider han utelukkende av vond rygg og en god dose latskap. Han har fått invilget trygd og godt er det. Sissel arbeider nemlig bare 70% stilling som tannlegesekretær, dessuten kommer hun til å gå av for aldersgrensen om ikke alt for lenge. Hun har allerede rukket å bli 63 år og det er jo for en olding å regne i det norske arbeidslivet. Ellers gikk tiden med til litt lesing og brodering mens jeg så på en film fra 1960-tallet med Elizabeth Taylor i hovedrollen. Til middag serverte jeg meg selv stekt egg med brune bønner og en brødskive til, nesten en ekte engelsk frokost til middag, med andre ord.

Da det nærmet seg aften tok jeg mot til meg og telefonerte naboen i håp om et referat fra den store festen under Stavanger på skeivå. Han tok først ikke telefonen, men ringte raskt nok tilbake til meg og informerte kort og konsist om at han hadde vært opptatt på klosettet da jeg ringte. Han hadde vært dårlig i magen hele dagen, sa han, og mente det var fordi han hadde smakt på forskjellige drinker i baren på festen. Dog kunne han referere et og annet og jeg starter med det mest dramatiske, som fant sted relativt tidlig på aftenen - naboen mente allerede før klokken 01.00 - og som involverte en tåpelig mann, anslagsvis et sted mellom 55 og 65 år. I følge naboen skal nevnte herremann ha prøvd seg på yngstemann i duoen Anders og Anders, hvorpå eldstemann sørget for å dytte herren mellom 55 og 65 hardt nok til at vedkommende gikk rett i bakken - og der ble han liggende, dog rakk han å rive med seg en veske og et ølglass tilhørende en quinde ved et bord nær baren før han takket for laget. Naboen humret godt da han refererte fra elendigheten. En stund senere ankom ambulansepersonell, men til da hadde han klart å kare seg opp og ut av hotellet på egenhånd, dog ør og fortumlet, tydelig preget av overstadig alkoholinntak og juling.

Natten som helhet var dog mindre dramatisk, men preget av feststemte gjester. Naboen mener det må ha vært minst 300, muligens så meget som 400 mer eller mindre skeive gjester på festen. Naboens kamerater Einar, Frits og Jan Anton var alle høyst til stede, det samme var Tore, Hansemann, Kjell, Jan, Arne Morten og Morten. Naboen talte med de alle. Andre herrer ble bare observert, inkludert Knut, Bjørn, Lars Jonny, (lange)Morten, Anfinn, Geir Inge, Leif, Anders og Anders, Sigve, Sigbjørn, Thomas og Steffen. Naboen kunne også gå god for at Hildegunn og Jarlfrid samt Heidi, Nina, Unni og Elisabeth var i siget. Jeg har ellers ingen detaljer å komme med fra natten - jeg var tross alt ikke til stede i egen høye person - men naboen skrøt svært så meget av både underholdningen, musikken og stemningen som helhet. Dog måtte han gå hjem alene, men det var kanskje like greit i.o.m. at magen slo seg vrang utover mot morgenkvisten?

I går aften skjedde det ingenting å skrive om her i villaen. Det eneste jeg vil nevne er at jeg viet en del tid til studiet av super-hundreåringer og den slags. Jeg la meg ganske tidlig, før klokken var 23.00.

I dag har jeg hatt besøk av feieren. Jeg visste egentlig om at han skulle komme, men hadde glemt det ut og ble således noget overrasket da det ringte på døren ved 09.15-tiden i formiddag. Seansen involverte i og for seg ikke meg, men han ville dobbetsjekke at jeg hadde stengt igjen alle ovner og luker i tilknytning til pipen. Også har jeg vært på Håland hagesenter i dag og kjøpt høstplanter til gravlunden. Jeg liker å rive opp de falmende sommerblomstene og bytte de ut med høstplanter og lyng når sommeren er på hell og høsten står for døren. Jeg fikk ordnet opp ganske godt borte på gravlunden i dag. Så fort jeg kom hjem med det jeg fikk tak i på hagesenteret bar jeg det over til gravlunden og fikk opp fra jorden det gamle og fikk gravd ned det nye. Været har dessverre ikke vært på topp nu i starten av september, ei heller er det det i dag. Det var rett og slett surt å arbeide med gravstelling i dag!

Jeg har vasket gulvet og støvsugd på kjøkkenet, i stuen, i gangen og på kammerset i eftermiddag. Jeg synes alltid det er vemodig å oppholde meg inne på kammerset nu da mor ikke lenger er der. Selv om det er over ett år siden hun sovnet inn er det fremdeles for nært til at jeg har kommet helt og fullt over det. Det er noe ødslig og tungt over kammerset nu for tiden. Det står der bare, tomt og kaldt, fullt av tomme minner og som et bittert museum over en svunnen tid. Kristus-bildet mor var så glad i henger fortsatt på veggen. Jeg tok det ned av veggen for å tørke støv av det i dag, men hengte det på plass igjen. Hadde jeg fjernet det er jeg redd mor ville begynt å spøke for meg her inne... Jeg har også vært i telefonkontakt med banken min p.g.a. at jeg oppdaget et mystisk trekk på nettbanken min som skulle ha blitt gjort den 29. august. 1.530 kroner ut til noe som kalte seg Bolivar betalingsautomat. Jeg prøvde å tenke ut hva det kunne være, men måtte til slutt ringe banken og da viste det seg at betalingen ikke gjalt noe fra 29. august, men fra dagesvis tidligere, og da ringte endelig bjellene i hodet mitt. Det dreide seg om at jeg betalte for oljeskift på naboens bil her forleden, som takk for at jeg til stadighet får låne den, men verkstedet het da vitterlig ikke Bolivar og dermed ble man noget forvirret. Dog stemmer det med beløpet, så det eneste mystiske er at det ble trukket såpass mange dager efter at jeg trakk kortet mitt i verkstedlokalene der borte på Madla.

I morgen skal jeg i en bisettelse her borte på Eiganes gravlund. En tidligere kollega, som het Fred, døde uventet sist uke og jeg må si at jeg ble noget sjokkert da jeg leste om bortgangen i avisen sist uke. Han skal ha vært sprek som få og så noget yngre ut enn sine år, men sovnet plutselig stille inn i sin egen seng, 75 år gammel. Det må være forferdelig å finne en nær slekting død i sengen når vedkommende var frisk som en fisk rett i forkant.

Toril

3 kommentarer:

0ldboy sa...

Man føler seg beæret over å bli omtalt i positive vendinger innledningsvis i bloggen, og det er da bare hyggelig å få se sitt blide fjes der også. Når bildet ble tatt er vanskelig å si, men jeg kan tenke meg at det er i anledning min sekstiårsdag og at det er tatt på den såkalte tropiske øya i den Stavangerske skjærgård, på stedet som kalles Flor og Fjære. Altså i det herrens år 2004. (dog har jeg følelsen av at jeg kanskje er en smule yngre på dette bildet, men det er det nærmeste jeg kommer).

0ldboy sa...

Nu har man forsket nærmere på dette bildet, og har funnet ut at det må være eldre enn jeg tidligere antok. Det er riktignok tatt på Flor&Fjære, men vi befinner oss på slutten av nittitallet, så å si nesten i min pure ungdom rundt 1998.

Toril sa...

På den tiden var De vel på vei ut skapdøren?

Site Meter