fredag 2. september 2016

Skrantende x-konge, Stavanger på skeivå, litt rolig helg er planlagt, naboen på middag, Hildegunn slarver, helseproblematikk, Tove Johs-Castell, død kollega m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees x-kong Michael I av Romania, som fyller 95 år i høst.

Den gamle og senile x-kongen skal være svært så redusert nu efter at han tidligere i år ble diagnostisert med leukemi. Helsesituasjonen ble ikke bedre av at hustruen, Anne, døde på et sykehus i Sveits den 1. august, efter 68 års ekteskap. Michael tilhører konge- og fyrsteslekten Hohenzollern-Sigmaringen. Han kunngjorde nylig at han har trukket seg tilbake fra offentligheten for godt og lar herefter eldstedatteren på 66 år styre det avsatte kongehuset.

Faren, den skandaleomsuste kong Carol II, var mest kjent for at han ble avsatt som konge og for at han forlot sin hustru til fordel for elskerinnen, en viril quinde ved navn Magda Lupescu. Forholdet til nevnte virile quinde gjorde han svært så upopulær i Romania og han valgte å trekke sitt kandidatur som tronfølger, noe som gjorde at det var 6 år gamle Michael som ble konge da faren til Carol døde av kreft i 1927, 61 år gammel. I 1930 ble han likevel konge, men ble så avsatt i 1940 og elendigheten lot ikke til å ha en ende. Den 4. april 1953 døde plutselig Carol i eksil i Estoril i Portugal av hjerteinfarkt, 59 år gammel. Kong Michael I hadde et svært dårlig forhold til sin taskenspiller av en far, men hadde derimot et meget nært forhold til moren, prinsesse Helena av Hellas. Hun var datter av greske kong Konstantin I (1868-1923) og led meget under den utro ektemannens skandaløse livsførsel. De årene sønnen var konge (1927-1930 og igjen 1940-1947) var hun en sterk støttespiller. I omkring en 30 år bodde hun i en flott villa i Italia. Da hun ble gammel og skrøpelig mot slutten av 1970-tallet bosatte hun seg i et hus i nærheten av sønnen og svigerdatteren i Lausanne i Sveits. De siste månedene hun levde bodde hun under samme tak som de to. Hun døde 28. november 1982, 86 år gammel.

Så braker Stavanger på skeivå anno 2016 løs! Tar jeg ikke meget feil er det nettopp i dag de første festlighetene i anledning denne årlige festivalen for skeive sparkes i gang. Jeg mener det var i 1999 eller i 2000 at man arrangerte denne festivalen for første i gang og i alle år har unge herr Morten Vestvik stått i spissen, dog i selskap med andre nu i senere år. I aften arrangeres det visstnok kalas på Clarion Hotel Energy nede i sentrum og før det er det "vorspiel", som de kaller det, i den efterhvert så berømmelige fargegaten. HoT Open Mind holder også åpent i aften og i natt og kaller på byens skeive. I morgen er det den store festen, den skal visstnok også foregå på nevnte hotell. Og byen har offisielt fått en ny skeiv bar nu - FRI bar i Øvre Holmegate - i regi av Jan Rune Holdhus med venner. Skål for det!

Selv tar jeg det hele med knusende ro nu i aften, men i morgen er planen å ha besøk av den skallede samt Turid. Den skallede er for øvrig opptatt med konjakk og festligheter også i aften, visstnok hos herr Frits og sammen med blant andre Helge og Jan Anton. Hva angår i morgen er det høyst tvilsomt om jeg beveger meg utenfor Eiganes, men jeg har sagt til Turid på telefonen at jeg ønsker henne hell og lykke om hun foretrekker en tur til Stavanger på Skeivå utpå natten. Den skallede skal temmlig sikkert også ut på livet efter å ha vært på vorspiel hos meg, så sant han da ikke får nok i aften.

Jeg har slitt med en lei forkjølelse i flere dager nu og selv om jeg er på bedringens vei har det tæret på en allerede hardt prøvet skrott. Jeg er 68 år gammel, snart 69, og har allerede levd lenger enn hva min far klarte. Lidelseshistoriene mine er lengre enn et vondt år og inkluderer giktbruddenhet, verkende fotblemmer, nervøsitet, moderat alkoholisme, migrene, angina og røykhoste. Det er ikke måte på til elendighet som skal vederfares en stakkars skrott. Riktignok vederfares ikke alle disse lidelsene meg nu i skrivende stund, men de kommer og de går, før de så kommer igjen. Det hele er en evig runddans, en kamp på liv og død.

Den britiske poeten William Blake (1757-1827) beskrev det hele svært så godt:

"Every night and every morn
Some to misery are born,
Every morn and every night
Some are born to sweet delight.

Some are born to sweet delight,
Some are born to endless night."

På grunn av forkjølelsen (som satte i gang onsdag) har jeg måttet holde meg innendørs stort sett hele tiden siden forrige innlegg, med unntak av en tur bortom Prix i går formiddag. Jeg spiser appelsiner, drikker tran og svelger unna paracet og hostesaft til den store gullmedalje, og nu er det så vidt jeg har begynt å bli en anelse bedre og bank i bordet for det! Jeg leste om 80-års feiringen til senator John McCain på onsdag og hvorledes hans mor på 104 år måtte holde seg unna feiringen fordi hun lå til sengs med en forkjølelse. Det må være hardt for en quinde i den alderen å bli skikkelig forkjølet, ja, man kan dø av det selv i langt yngre alder. Det er for øvrig mange som mener at 80-åringen bør pensjonere seg så raskt som overhode mulig, men jeg antar at det stort sett er meningsmotstandere som kommer med de skarpeste kommentarene rundt McCains alder. Da han var 72 og presidentkandidat var alltid den spreke moren, som da var 96 år, et argument han brukte mot alders-kritikk - "I vår familie blir vi gamle!" - men nu har han tross alt blitt 80 og han skal efter sigende ha begynt å benytte seg av høreapparat.

I går eftermiddag hadde jeg besøk av Tove Johs-Castell. Tove var fagkollega med meg for mange år siden og vi har siden beholdt kontakten som venninner. De av dere som har fulgt med på bloggen i noen år vet sikkert at jeg har hatt æren av å tilbringe flere dager på hytten hennes nede på sørlandet. Allerede før hun gikk av for aldersgrensen syslet Tove med egenskrevet lyrikk, men de seneste 10-12 årene har hun virkelig gått inn for lyrikken og kortprosaformen. Tove fikk en alvorlig kreftdiagnose i april (kreft i den ene nyren) og har hatt en tøff vår og sommer, men efter to operasjoner samt cellegiftbehandling ser det lovende ut. Hun måtte fjerne den ene nyren sin, men den andre nyren er frisk og fungerer 99%, skal legen hennes ha sagt. Hun har gått ned 8 kilo i løpet av sykdomsperioden, men nu i august skal hun ha gått opp igjen 2 kilo og det er ingen tegn til spredning. Jeg disket opp med banankake og krem samt nystekte vafler med hjemmerørt jordbær til. Kaffen jeg laget ble i det sterkeste laget og ga Tove en noget røff hostekule, dog ble det bedre da hun fikk en skvett med fløte oppi koppen. Selv drikker jeg alltid kruttsterk svart kaffe og har alltid gjort det.

I eftermiddag hadde jeg også besøk, dog "bare" av min skallede nabo. Jeg stekte fiskekaker og kokte poteter til oss, som jeg serverte med raspede gulrøtter og smeltet smør til. Vi talte en del om homo- og lesbemiljøet mens vi spiste, sikkert fordi man blir ekstra påminnet om den slags når det er årets skeive uke her i byen. Vi er begge skjønt enige om at homomiljøet har lidd et stort tap som følge av herr Ivar (Oldboy)' utlendighet. Det vites at spesielt herrene Ivar André, Thomas (Over There) og gamle Siam-farer Einar lider under hans langtrukne fravær, men også andre herrer har påpekt at "det var bedre før, da Ivar holdt på"... Nevnte Einar har blitt nær kamerat med Eirik de årene Ivar har valgt utlendighet, og det er mange som har påpekt at de er en perfekt match da de begge er noget korpulente, svært joviale og over gjennomsnittet glade i pils. I følge naboen humres det meget når det serveres skrøner og røverhistorier om de to på sammenkomstene hos naboens kamerat Einar. Thomas (Over There) har valgt å gå i hi som en konsekvens av villaeierens fravær, mens Ivar André løser savnet ved å telefonere til gamle Siam både titt og ofte, gjerne mens han inntar alkohol i egen leilighet på Storhaug. Sistnevnte visiterer også Oldboy der nede i gamle Siam, minst årlig.

Jeg hadde også en god samtale med min venninne Hildegunn i dag. Jeg ringte henne for å informere om at jeg ikke orker et stort drikkegilde hos meg denne helgen, noe hun sa hun forsto godt. Dessuten hadde hun en annen invitasjon stående, sa hun, dog glemte jeg å spørre hvem det var som skulle holde lesbe-vorspiel. Hildegunn fortalte meg at hun har vært sykemeldt fra vaskejobben ved universitetet de seneste 3 dagene fordi hun tråkket over i en trapp under vasking tirsdag eftermiddag. Den quinden vet å stelle seg når det er Stavanger på skeivå! Skål for det! Hun slarvet også om Heidi, som hun vet skal ha gjort et fremstøt mot Elisabeth i sommer, men som skal ha blitt avvist gjennom Facebook - og det på ydmykende vis. Dog skjønner jeg godt at en stram quinde omkring de 30 år ikke vil ha et forhold til en skinnjakke-lesbe på nærmere 50 år! Heidi er jo rett og slett maskulin og da bør man ligge noget lavt i terrenget og heller la de som tenner på den slags komme til seg. Jeg har sett at hun alltid går bort til yngre damer på HoT Open Mind for å flørte, det samme husker jeg at hun gjorde for over 10 år siden, den gangen det hele foregikk på Sting. Personlig mener jeg slik oppførsel blir for påtatt og for desperat. Både Elin, Anki og Linn Jeanette har avvist henne ved tidligere anledninger - så når skal hun lære leksen sin?

Hildegunn hadde meget på hjertet i dag. Hun har fått høre at det har vært slåsskamp mellom Hildegunns fiende nummer en og svigersønnen igjen - sønnen er forresten homofil  - og enden på visen skal denne gangen ha blitt at hun ikke lenger har en svigersønn. Her er det mange uklarheter, for Hildegunn kunne ikke svare på noen av oppfølgingsspørsmålene mine, men det er i alle fall på det rene at sønnen hennes nu er uten kjæreste og at det er temmelig dårlige familieforhold og ondt blod mellom mor og sønn. Hildegunn lo rått da hun sa noe sånn som at nu får hun igjen i fullt monn for all djevelskapen hun har bedrevet med de 20 årene hun har vært i byens lesbiske miljø. Det er vel en 3-4 år nu siden de sloss foran et stort publikum på HoT Open Mind - Hildegunns fiende nummer en og x-svigersønnen - men den gangen tok i alle fall sønnen kjærestens parti. Hildegunn berettet også at den røffeste av Haugtussa-lesbene - hun som ennu ikke har vist seg offentlig uten skinnjakke eller rutete skjorte - skal ha blitt observert trillende rundt på en rullestolbruker i sentrum nu i sommer, så hun har antageligvis fått seg arbeid på en eller annen institusjon. Det er bra at det finnes røffe, innrøkte lesber som ikke mottar trygd!

En tidligere kollega av meg fra skoleverket, Thor Sletten, er død, 79 år gammel. Som pensjonist flyttet han tilbake til østlandet (Vang i Hedmark, tror jeg), hvor han også kom fra. Jeg er spent på om dødsfallet hans vil bli kunngjort i Stavanger Aftenblad i morgen eller mandag - det burde det - for jeg fikk bare vite det tilfeldigvis ved at Tove Johs-Castell hadde fått en telefon om det dagen før hun var her. Thor var en meget dyktig lærer og kunne undervise i absolutt alle fag. Dessuten var han mørk i håret og stram like til han gikk av for aldersgrensen i juni 2004, 67 år gammel. Jeg vet ikke hva han døde av, men hans ungdommelige utseende tatt i betraktning kan man bare anta at det var kreft. Jeg husker han talte om at hans far hadde dødd av den sykdommen da han var 71 år, men jeg husker også at hans mor ble 93 år og hun døde vel i 2001 eller 2002.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter