torsdag 13. oktober 2016

Ødelagt computer, fint vær igjen, naboen på middag, pensjonsalder og sykepenger, Kvadrat, Ingeborg, mini-kalas, sladder om skeive, rolig søndag med besøk, fjern slektning død, husarbeid, ny computer, parafin på plass m.m...

Godtfolk!

Onsdag og torsdag skjedde det i grunnen lite å berette om. P.g.a. at computeren min valgte å ta kvelden (ødelagt vifte, dyr affære, meget elendighet o.s.v.) måtte jeg skrive mine daglige skriverier ned for hånd, for ellers hadde nok dessverre de små daglige hendelsene gått i glemmeboken innen man kom seg på internett igjen.

Jeg leste en hel del, både onsdag og torsdag. Efter noen dager med regnvær (efter tidenes fineste høst!) kom det flotte været tilbake igjen. Riktig nok er det ikke lenger like varmt som det var i september, men det har vært tidvis lite vind og ganske meget sol de seneste dagene. Jeg spaserte meg turer både onsdagen og torsdagen, men for øvrig var jeg megen innendørs og kjente på nerver og giktsmerter mens jeg leste eller hygget meg foran fjernsynet. Min skallede nabo falt og slo hull på kneet sitt torsdag formiddag og da måtte jeg bistå med rensing av såret og hjelpe han med plasteret. Det er jo slik med herrer at de blir svært så forferdet og pysete så fort de skader seg det aller minste! Jeg husker en gang for omkring en 15 års tid siden. Da hadde naboen slått hodet sitt ganske hardt og kom på trammen min for å melde om at han trolig var døende fordi han svimlet og blødde og følte seg nær døden. Jeg stelte pent med han den gangen, mens mor observerte episoden fra kjøkkenstolen, og naboen kom vel igjennom det hele også den gang.

Onsdag spiste jeg bare kokt spaghetti med snurring til, neppe en forhenværende heimkunnskapslærerinde verdig, men på torsdag inviterte jeg naboen på middag og da disket jeg opp med stekte potetbiter, biff, god saus og stekte grønnsaker. Til dessert serverte jeg lunken sjokoladekake med pisket krem og svart kaffe. Naboen takket høffelig for maten og sa at han følte seg meget beæret over at jeg orker å ta meg bryderiet med å kokke for han gang efter gang. Jeg svarte han, som sant er, at når man har gode venner og naboer så skal man også vise det. Jeg må jo også innrømme at jeg hadde følt meg ganske ensom uten å ha han i livet mitt. Vi er temmelig like på mange områder (begge liker vi å drikke oss til mot, herje på byen, bruke internett, sladre om meget og mangt, tale om politikk og innta flotte middager i godt lag), men vi er også ulike. Jeg er meget rensligere og ryddigere av meg enn den skallede, dessuten er han tidvis besatt av ungdommens virilitet og tenker for meget på viagra og sextreff. Han har det også med å spise for enkelt og usunt når han holder på for seg selv, hvorpå jeg forsøker å få i meg sunn mat. En annen ting vi har felles er at vi sjelden lytter til gode legeråd.

Vi ble sittende å tale noget om pensjonsalder, pensjon, sykepenger og lignende utover aftenen. Vi er skjønt enige om at det er riktig å kunne gå av ved fylte 67 år, dog føler vi begge at det ligger i luften at pensjonsalderen kan bli hevet til 70, 72 eller 75 år innen vi rekker å flytte til Eiganes gravlund. Vi blir nok ikke personlig rammet av slike forandringer, men det er synd på dagens 30- og 40-åringer om de må arbeide så lenge at de blir helt ødelagte av arbeidslivets slit- og kjas. Det er en ting om folk frivillig velger å arbeide til de er 72 eller 95, for den saks skyld, men det må aldri bli slik at folk tvinges til å stå i full jobb til de er i 70-års alderen. Man er da ikke satt til jorden bare for å arbeide!

Vi er begge skjønt enige om at man med fordel kunne kuttet noget i utbetalingen av sykepenger, f.eks. kunne man hatt 85-90% lønn ved egenmelding og sykemelding. Det hadde garantert fått ned fraværet noget og det ville spart staten for hundrevis av millioner kroner årlig. Det må da vitterlig være bedre å kutte noget der enn å ta fra aldrende mennesker pensjonsrettigheter. En 70-åring eller en 90-åring har arbeidet lenge nok og må kunne forvente god pensjon i livets bitre høst. En arbeidstaker må pent kunne klare seg på moderat redusert lønn under sykdom. Det klarer enhver som har planlagt livet sitt noenlunde klokt. Da er det mer synd i de arbeidsledige!

Fredag formiddag lånte jeg naboens bil og kjørte til Kvadrat for å handle inn julegaver. Det er godt å være tidlig ute, synes jeg, og det ble en lønnsom tur. Nu er julegaver i boks til både naboen, Hildegunn og Turid, dog skal jeg ikke røpe detaljene her da jeg mistenker at en eller flere av vedkommende personer tidvis titter innom for å lese om seg selv og andre. Selv kjøpte jeg meg et par nye innesko, slike som er gode å gå med innendørs om vinteren når det er gulvkaldt. Jeg var også innom en helsekostforretning og kjøpte meg noget middel mot mine verkende fotblemmer, som denne uken har verket noget over gjennomsnittet igjen. På Cubus fant jeg meg noget undertøy samt en ny genser, som jeg likte godt. Jeg inntok en tidlig middag på Obs-kafeen ved siden av Obs-matbutikken i første etasje ved 13.15-tiden, efterfulgt av en god kopp med svart kaffe. Jeg liker å slappe av på kafe efter handleturer; på den måten henter jeg meg rett og slett delvis inn igjen.

Fredag aften fikk jeg besøk av min gode venninne Ingeborg, som i helgen skulle reise til Nederland for å besøke prinsesse Irene. Den nederlandske prinsessen har efterhvert blitt 77 år, men er ved god helse og ligner åpenbart på foreldrene, som begge ble godt opp i 90-års alderen. Jeg visste at Ingeborg skulle komme og hadde således forberedet kaker og satt klar kaffekjelen før hun kom. Jeg sørget også for at det så rent og pent ut, slik vi begge liker å ha det utad. Selv har jeg ingen planer om å reise ned til Nederland igjen og det skyldes naturligvis opptrinnet og helseproblemene som fant sted ved siste besøk og som hoffet sikkert taler om den dag i dag. Akk og ve, hvilken elendighet! Skjønt, nu vanker ikke prinsessen meget i hoffkretser, men som hun engang fortalte Ingeborg og meg så slarves det meget mellom de forskjellige konge-kretsene i Nederland, og de som organiserer aktiviteter for prinsessen treffer ofte hoffdamer fra kretsen rundt Beatrix og Willem-Alexander og det er visst ikke måte på hva de ikke holder munnen om.

Ingeborg og jeg oppdaterte hverandre på nytt om kolleger og fra skoleverket her i byen generelt. Der vet nok hun mer enn meg og det skyldes at hun pleier kontakten med en del tidligere kolleger av oss, noe jeg ikke gjør, med et par hederlige unntak, inkludert Tove Johs-Castell. Jeg fortalte henne om Toves skriverier og at hun ennu er i full sving med lyrikken sin, jeg fortalte om Ellinor som tross sin høye alder er i gang som undervisningsinspektør igjen og jeg nevnte Margaret, som jeg påtraff på Prix-butikken på Kampen en gang her i høst, og som var meget sint på ledelsen ved vår gamle skole og således gikk og vurderte oppsigelse. Hvorvidt det er en trussel når man allerede er over 60 år, skal jeg la forbli usagt. Dog har både Ingeborg og jeg hørt rykter om at det er tøffe og røffe forhold ved en del skoler for tiden med opptil flere sykemeldinger ved en og samme skole, spesielt i ledelsene ved skolene. At kommunen er i sparebluss samtidig med tøffe krav fra Høyres utdanningsminister og stadig kritikk fra bortskjemte og enfoldige foreldre har garantert noget med alle sykemeldingene å gjøre. Som pensjonert lærerinde, seksjonsleder og undervisningsinspektør kjenner jeg lusa på gangen og kan gjenkjenne dårlig arbeidsmiljø uten selv å være midt oppi elendigheten.

Lørdag sov jeg lenge, nesten til 10.00, og inntok en god frokost med kokt egg, kokt skinke og majones på to skiver samt kulturmelk og kaffe til. Efter en god dusj med hårvask og pleie av mine stakkars føtter gikk jeg til byen i det fine været. Det var kaldt i luften og trekk, men noget sol og flotte forhold til å være oktober. Jeg hadde egentlig bare planer om å gå innom apoteket og vinmonopolet, men jeg rotet meg også innom klesbutikker samt bokhandelen i Nygaten. Jeg endte opp med å kjøpe meg en pakke med strømpebukser samt to romaner. I tillegg kom alkohol og medisiner.

Lørdag aften bestemte jeg meg for å invitere Turid til moderat inntak av sterkere saker. Dette fikk naboen nyss om og dermed ville også han bli med. Vi møttes i min ringe stue omkring klokken 19.30; naboen med konjakk og Turid med pils og en skvett med vodka. Selv satte jeg frem eggelikøren samt hjemmebrent og kaffe, men jeg bestemte meg for å holde inntaket på et moderat nivå. Turid synes det er meget snilt av meg og la oss alle dampe i vei innendørs når vi er hos meg, noe jeg selv synes bare skulle mangle. Det ville vært direkte uhøffelig og anmodet gjestene om å forflytte seg ut på altanen hver gang det skulle inntas tobakk. Jeg gjorde det enkelt med servering og satte frem potetskruer og bamsemums, rett og slett.

Vi ble sittende å innta fluidum til god musikk og den gode samtale til et stykke over midnatt. Både naboen og Turid refererte et og annet fra henholdvis homse- og lesbemiljøet her i byen. Naboen hører jo meget via kameratene Einar og Frits, mens Turid får med seg en del fordi hun kjenner mange røffe lesbiske quinder fra det gode 1990-tallet. Hun pleier en viss sporadisk kontakt med både Unni, Anki, Heidi, Sissel, Bente, Inger Hilde, Cindy, Vibeke, Ester og Elisabeth. Disse lever og ånder for sladder, liv og røre og da drypper det også et og annet på meg, selv om jeg for det meste holder meg til kretsen bestående av Hildegunn, Jarlfrid, Turid og min skallede nabo.

Naboen var usedvanlig interessert i å legge ut om virile homser i Stavanger og flere personer fikk sine pass påskrevet. Han refererte blant annet fra Ullandhaugtårnet, hvor det visstnok foregår meget og mer enn meget for tiden. Han mener å ha fra sikre kilder at tre herrer fra byens skeive miljø - alle i 30-års alderen - nylig hadde trekant der oppe - og det attpåtil til offentlig skue! De tre herrene, viss navn er Thomas, Inge og Raymond, skal ha hygget seg stort til glede for et noget eldre publikum, inkludert kilden naboen mener er til å lite på. Naboen gleder seg over at det foregår meget utendørsaktiviteter i høst og mener det milde og fine høstværet må ta æren for det. Selv har han visst flere ganger opplevd god underholdning i Bjergstedparken, men han mener at det av en eller annen grunn er noget mer som skjer ved Ullandhaugtårnet for tiden. Dit opp må han kjøre bil og således er det sjelden han selv er der oppe. Naboen remset opp over 10 navn mellom 30 og 74 år fra byens skeive miljø for å eksemplifisere at det er mange "seriøse" folk som lever et hemmelig cruising-liv i skjul av aftensmørket.

Turid talte meget om Cindy og om Hildegunns fiende nummer en, som hun visste et og annet om. Hun skriver visst også en del med Bente på Facebook og får en del informasjon fra den kanten. Turid fortalte meg at Stavanger og Rogaland nu har fått sin første hiv-positive FRI-leder (tidligere LLH-Rogaland) og at det dermed kan bli fart i å få hiv-problematikken på dagsordenen, dog uvisst i hvilken form. Han skal hete Dan-Henning Ness, et totalt ukjent navn for meg. Nestlederen er visst også en mann, uklokt nok, og han heter Daniel Rayner, også det for meg ukjent. Hvor er quindene?

Turid mener å vite at Elisabeth har blitt sammen med en meget yngre jente ved navn Lill. De gangene jeg har talt med nevnte quinde har hun alltid fornektet sin forkjærlighet for yngre, men nu er hun altså avslørt! Det er visst sådan at det er ungdommen som gjelder! Selv når man er 40 er det de på 25 man skal titte på, men den slags usømmelig og udannet oppførsel får ingen støtte hos meg. Forhold med stor aldersforkjell har det med å rakne rimelig raskt, uansett, dog med et og annet hederlig unntak. Jeg husket et vorspiel jeg deltok på mot slutten av 1990-tallet. Da var det opptil flere virile quinder som satt og kysset hverandre forskjellige steder i rommet og et av parene den gangen var Elisabeth og Hildegunns fiende nummer en. Jeg husker at dette med å kline med "alle og enhver" på lesbe-vorspiel var noget av det jeg likte minst i starten jeg vanket med lesbiske quinder i Stavanger. Hildegunn holdt jo også på slik og kan ennu finne på å kaste alle hemninger, dog ser jeg det at ting har blitt noget mer dannet i lesbemiljøet enn situasjonen anno 1998/1999.

Naboen ville hjem til seg seg for å sjekke forholdene på nakenprat, gaysir, eros og grindr o.s.v. på et eller annet stadium mellom midnatt og 01.00 og det var ikke lenge derefter før Turid ville rusle ned til byen for å se an forholdene hos Hugo og Tomas. Selv hadde jeg tidlig gjort det klart at jeg ville holde meg i villaen og avslutte i dannet tid, denne gangen, og slik ble det. Da jeg ble alene kokte jeg meg to egg, som jeg inntok på hver sin skive med sild og majones på. Jeg inntok også kulturmelk samt vann og en (forebyggende) paracet før jeg gikk til sengs.

Søndag sto jeg opp omkring klokken 10.30 og hadde da en viss hodepine, dog klarte jeg å gjøre ende på plagene ved hjelp av ibux, paracet og en god frokost, bestående av knekkebrød med sild og majones samt appelsinjuice. Det skulle vise seg å bli en rolig søndag, med unntak av at Anne-Grethe, søteren min fra Klepp, kom innom en tur tidlig på eftermiddagen. Jeg var dog noget frustrert fordi jeg ikke hadde computer i villaen, men klarte å korte ned den ekstra tiden til overs ved at jeg spaserte meg en real runde her oppe på Eiganes. Jeg gikk litt rundt på gravlunden og tittet på forskjellige gravsteiner og så flere kjente navn på personer som jeg selv har sett i levende livet en eller annen gang i livet mitt.

Jeg orket ikke å lage meg middag, men spiste i stedet et tallerken med kokt havregrøt. Det er sunt og godt når man har på passe med sukker og kanel. Jeg skal innrømme at drikkingen dagen før gjorde meg noget ekstra sliten på søndag. Jeg talte med min søster Sissel på telefonen i løpet av aftenen og hun lo godt da hun refererte fra siste dagers elendighet med ektemannen Kjell. Han hadde hatt så vondt i ryggen en dag at de hadde besluttet å ta seg en tur til fastlegen hans. Mens han var inne på legekontoret måtte han plutselig urinere og den stakkars skrotten av en helseløs mann rakk ikke frem til toalettet i gangen før det kom og dermed gikk en del av urinen rett i buksen. Så nu tror legen at Kjell kan ha fått prostataproblemer i tillegg til alt det andre han lider av. Det var for øvrig et visst publikum til seansen fordi toalettet hadde inngang fra venteværelset, hvor det satt en 4-5 personer og ventet, dog kan det jo hende de ikke fikk med seg hva som foregikk. Sissel tar alt som skjer med Kjell med humor og den største ro. Skulle hun grått hver gang han var syk og svak ville hun tatt sin død av det!

Jeg telefonerte også Turid for å høre fra HoT Open Mind, men denne gangen hadde hun ikke opplevd stort av interesse der, sa hun, og hun mente hun bare hadde vært innom døren en drøy halvtimes tid før hun tok nattoget til Sandnes. Jeg forsøkte også å telefonere til Hildegunn i håp om nytt fra helgen før, men hun tok ikke telefonen. I stedet endte jeg opp med å lese en hel del mens jeg satt i sofaen og tittet på fjernsynet og hygget meg med sjokoladekake og kaffe.

Mandag formiddag fikk jeg telefon fra Bente i hovedstaden med bud om at en tremenning av mor skulle være død, 87 år gammel. Selv om han var noget fjernt i slekt med mor hadde mor en viss kontakt med han og mormor hadde meget kontakt med avdødes foreldre, vet jeg. Bente har dessuten pleiet en del kontakt med hans eldste datter, som også bor på Ellingsrudåsen. Hun fortalte meg at Hans, som han het, hadde stått opp som vanlig søndag formiddag, men at han ganske raskt hadde lagt seg nedpå p.g.a. smerter i bringen, og da gikk det bare noen minutter før han trakk sitt siste sukk. Han kom på sykehjem i fjor, men var regnet for sprekere enn broren på 95, som har vært på det samme sykehjemmet i 5 år og er mer eller mindre dement og for det meste sengeliggende. Ut i fra det Bente sa vil jeg anta at den gamle mannen rett og slett fikk et hjerteinfarkt og det var kanskje like grei. Datteren hans, som er 60 år, hadde fortalt Bente at legene hadde diagnostistert han med begynnende Alzheimers sykdom i sommer, dessuten gikk han med gåstol, så livskvaliteten var ikke lenger på topp. Avdødes far var 82 da han døde av blodkreft på 70-tallet og moren, som fikk Alzheimers sykdom, ble 93. Dog var hun mer eller mindre i sin egen verden de siste 6 årene hun levde.

Jeg bestemte meg for å vie mandagen fullt og helt til huslige sysler. Jeg startet med å sette på en vaskemaskin med klær, før jeg fortsatte med å støvsuge alle rom i hele villaen, med unntak av loft og kjeller. Derefter vasket jeg gulvet i de rommene som benyttes til daglig, men gjesterommene og kammerset var bare støvete og ikke møkkete, så der var det nok med støvsuging. Da vaskingen var unnagjort la jeg en hel del klær oppi insektsmiddel og vann i badekaret; dette for å unngå møllspising av de klærne som henger i kottene oppe i annen etasje. Teppebanking, ytterligere en klesvask, klestørk og støvtørking i stuen ble også unnagjort. Det hele tok nesten tre timer og føltes som den røffeste treningsøkt der tenkes kan. Jeg er glad for at jeg fikk gjort unna alt dette på mandag. Det blir mer bedagelig utover i uken når man vet at det røffe husarbeidet er unnagjort. Jeg hengte opp klærne fra badekaret utpå eftermiddagen. Solen skinner atter på oss siddiser!

Mandag aften leste jeg ut den nyeste romanen til Anne B. Ragde, oppfølgeren til Berlinerpoplene. Jeg fikk også telefon fra NSB med informasjon om at de hadde funnet igjen vesken min på toget mellom Lillehammer og Hamar, men da jeg presanterte meg med fullt navn fikk pipen en annen lyd og misforståelsen ble raskt oppklart. Selv fikk jeg meg en god latter og den slags forlenger som kjent livet.

Tirsdag fikk jeg beskjed om at computeren min likevel ikke lot seg reparere for de omkring 600 kronene de først hadde antydet. Nu var prisen over 1.000 og efter å ha konferert med min skallede nabo, som er realist, takket jeg ydmykt nei og bestemte meg for å gå til innkjøp av en ny computer. Efter noget tid reiste naboen og jeg ut til Forus, hvor Siba har butikk. Der bestemte jeg meg ganske raskt for å kjøpe meg en Fujitsu-computer - spør meg ikke om flere detaljer, takk, - en slik en som kalles bærbar. Den kostet under 4.000 kroner og skal være god nok og vel det til mitt bruk. Det var selgeren og naboen temmelig enige om. Selv vet jeg jo altfor lite om den slags til egentlig å mene noe som helst om saken. Jeg kjøpte meg også dertilhørende mus samt to små høytalere.

Resten av tirsdagen gikk i hovedsak med til å få computeren opp og gå. Det er jo i og for seg ikke så alt for meget som må på plass, men når man kan intet og atter intet blir det dog nok å gjøre. Naboen hjalp meg så godt som han kunne. Han kan mer enn meg om slike ting, men heller ikke han er ekspert innen computer-teknologi.

I går kom tankbilen med parafin til parafintønnene mine, slik at jeg nu skal stå rustet til en kald vinter. Jeg har parafinkamin inne i stuen, som jeg benytter til oppvarming de aller kaldeste dagene av året. Nu er det nok ikke lenge før man får forbud mot å fyre i den slags, men enn så lenge skal jeg holde stand. Det skjedde ellers ikke meget i går. Jeg arbeidet i hagen en knapp times tid og for øvrig tilbrakte jeg tiden innendørs, blant annet med min nye computer.

I dag har det kommet bulletin fra gamle Siam om at kongen der nede (nok en gang) skal være døende, men det har han jo vært siden 2011, og hustruen er ikke stort bedre, ryktes det. Jeg har brukt det meste av dagen på blogging. Man har jo, som sagt, notert ned en del på ark og nu har meget kommet i bloggs form, omsider.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter