tirsdag 18. oktober 2016

Gertrude (1868-1979), landesorg i gamle Siam, Murgaten, Hansemann, virile menn, rolig helg, Klepp, feiret ikke dagen min, fint vær, Jarlfrid m.m...

Godtfolk!

Til høyre er enkefru Gertrude Stunkel fra Illinois, USA, avbildet. Gertrude, som var 111 år da hun døde i 1979, hadde foreldre, som begge var tyskfødte. Pikenavnet var Reents og hun kom fra en stor søskenflokk. Faren ble 74, mens moren ble 84 år. Flere av søsknene passerte 85, men bare Gertrude passerte 100.

Ektemannen var i 60-års alderen da han døde i 1933. Da var Gertrude 65 år, men fremdeles midt i livet. I alt 6 barn ble født i ekteskapet, men bare datteren Lydia på 82 år levde ved morens død. (Hun gikk bort i 1991, 94 år gammel.) Tre andre døtre døde henholdvis 75, 72 og 69 år gamle. Den eldste sønnen ble 84 år, mens den yngste ble offer for spanskesyken og døde bare 15 år gammel.

Flere personer med kongelig tilknytning har vandret heden siden sist. Her hjemme mistet kronprinsesse Mette-Marit sin moster nylig, bare 70 år gammel. Herr Haakon Haraldsen, bror til dronning Sonja, er også død, men han ble 95 år gammel, akkurat som sin mor (Dagny; død 1994). Begge skal ha kommet vel under torven nu. Fra gamle Siam kom det tragiske sørgebudskapet om at landets 88 år gamle monark omsider hadde fått fred, efter årevis med senilitet og sykehusopphold. Kongen døde visstnok den 13. oktober, men skal ikke gravlegges før neste år. Det er visst skikken der nede i gamle Siam å la de kongelige bli passe råtne før man finner det for godt å la de få sin evige hvile. Sørgehøytiden er satt til å vare ett helt år. Landets enkedronning, Sirikit, er heller ikke god. 84-åringen ble slagrammet for 4 år siden og har for det meste oppholdt seg på sykehuset sammen med ektemannen de 4 årene, hvor de begge har fått behandling; dog lot det seg ikke å redde livet til ektemannen. Landets nye konge skal allerede være 63 år og langt på vei en slagen mann, ei heller er han populær hos folket, slik faren var.

Foreløpig er det rolige forhold i gatene og den strikte militærjuntaen holder sitt grep om makten, til tross for spådommer om fullstendig kaos ved kongens eventuelle død. De ryddige forholdene har satt en foreløpig stopper for planene til herren der nede i gamle Siam, som gikk ut på å gripe makten sammen med en gjeng ladyboys, callboys og noen kamerater fra barmiljøet i Chiang Mai når kaoset var på sitt verste. Det skal visst allerede være trykket opp noen flygeblader i en illegal trykkpresse med påskriften "Ivar I, konge av gamle Siam, greve av Chiang Mai og tronpretender av Vestre Platå". Hvorvidt herr Øystein skulle stå i ledtog med de mislykkede kuppmakerne vites ennu ei. (Han ble sist observert på en homsebar i Chiang Mai' vestre del den 12. oktober.)

Naboen har fått nyss om fra kameraten Einar at ny leieboer i Murgaten allerede skal være trukket ut, visstnok fra en hatt med navnet på 10-12 spente homser oppi. Det er åpenbart at den gaten er populær for homsene, men det skyldes nok det gode fest-ryktet stedet har hatt i nærmere 20 år. Av diskresjonshensyn og fordi man mangler endelig bekreftelse fra villaeieren selv skal man ennu ikke offentliggjøre navnet på den nye leieboeren, men det blir nok ikke spesielt lenge til bloggens ærede lesere får nyheten.

Jeg talte med naboen på telefonen i går og da refererte han noget fra kretsen rundt kameraten Einar. Hansemann skal visstnok være ute i hardt vær igjen. Profilen hans på gaysir har blitt slettet efter at han skal ha opprettet ytterligere en profil der med alder satt til rundt 20 år, dette for å "lure" andre unge folk til Bjergstedparken, hvor han visstnok vanker en hel del. Det er åpenbart at en eller flere fattet mistanke til taskenspillet hans og tok affære på korrekt og klokt vis. Profilen hans på Facebook skal være sperret og han skal være anmeldt for å ha blottet seg for en gutt under den seksuelle lavalderen. Det er sannelig ikke måte på hvor meget den virile herren tar seg til rette for å nå frem til de unge guttene han så gjerne vil ha på sitt fang. Naboen sier at det er opptil flere gamle griser i kretsen rundt han selv og kameraten Einar, men at ingen når Hansemann engang opp til knærne. Selv har han mang en gang innrømmet at han bare tenner på de som er under 30 år, og det er jo for så vidt greit nok det så lenge man opptrer dannet og utviser respekt overfor ungdommen.

Det er jo en kjent sak at de aller fleste virile menn fra byens skeive miljø i aldersgruppen 45+ foretrekker selskapet til de under 30 år. Vi lesbiske quindene i byens skeive miljø har mange ganger humret og harselert med flere herrer fordi de ikke evner å finne seg folk og være med på sin egen alder. Disse tidvis enfoldige og naive herrene har det med å rote seg borti unggutter for så å få dyp kjærlighetssorg når det viser seg at det ikke er reell interesse å spore når alt kommer til alt. Opptil flere herrer 45+ har også blitt utsatt for tyveri eller svindel fra unggutter. Dog er det få som lærer og tar til vettet av den grunn. De samme herrene har det med å henge rundt baren og ved dansegulvet på HoT Open Mind hver bidige helg, hvor de skuler og skuler mot ungdommen med forventning i blikket og viagra i bukselommen.

Livet i villaen går videre, dog uten de helt store utsskeielsene eller begivenhetene. Man har lagt bak seg en stille og rolig helg, hvor man har viet meget tid til computeren, fjernsynsapparatet, Gotha-kalenderen, aviser, broderi og soving. Jeg har vært noget plaget av giktsmerter og hodepine i helgen og har således sovet noget mer enn hva som er sedvanlig. Jeg har faktisk hvilt både lørdag og søndag eftermiddag, selv om jeg har sovet godt om nettene. Jeg har i helgen forsøkt å finne ut hvorvidt det lar seg gjøre å få tak i biografien som Jean Kennedy Smith (88) har skrevet om seg selv og Kennedy-klanen i USA. Den ble nettopp utgitt, dog har jeg ennu ikke klart å spore den opp her hjemme i Norge. Ei heller klarte jeg å finne den til salgs på en troverdig og trygg internettside, men det kan jo hende at det er i det tidligste laget ennu. Jeg har også forsøkt å få fatt på Carrie Fisher' dokumentar om moren Debbie Reynolds (84) - også den utgitt nu i år - men heller ikke der har jeg hatt suksess, i alle fall ikke ennu. Det ryktes at den gamle divaen har begynt å skrante...

I går lånte jeg bilen til naboen og reiste på overraskelsesbesøk til min søster på Klepp. Heldigvis var hun hjemme og uten de helt store planene. Jeg ble værende hos henne i nærmere to timer og kjente i efterkant at besøket gjorde godt. Dessverre er ikke Anne-Grethe og jeg spesielt nære. Det har vi aldri vært. Hun har sine sære interesser; gården sin og vier ellers det meste av tiden til Syvenedagsadventistene. Dog synes jeg det er viktig at man pleier en viss kontakt, tross alt. Ikke noe er mer tragisk enn at nære slektninger mister kontakten med hverandre. Det har skjedd med datteren min og meg, men aldri i verden om jeg skal la det skje med oss 4 søstrene. Efter at mor døde i fjor, 95 år gammel, mistet vi den som holdt oss sammen, men vi er da tross alt voksne mennesker alle 4 og bør klare det enkle kunststykket det er å holde en viss kontakt, også nu da mor ikke lenger er blant oss.

Jeg feiret ikke 69-års dagen min den 14. oktober og har ikke engang vært på Facebook efter at jeg fikk ny computer. Det har skjedd et eller annet rart, som gjør at jeg ikke får logget meg inn der. Forhåpentligvis får jeg løst problemene en eller annen dag om ikke for lenge. Det ville vært dumt om jeg måtte lage meg en ny profil der. Jeg har sikkert blitt gratulert på Facebook og folk må jo tro at jeg har gått i hi som en bjørn i.o.m. at jeg ennu ikke har takket for evt. gratulasjoner, men nu vet i alle fall de av dere som leser her i bloggen at alt har sine årsaker. Jeg informerte både naboen, Turid og Hildegunn om at jeg ikke ønsket oppmerksomhet på dagen min i år p.g.a. at jeg ikke var i form, men har lovet at det skal bli et realt drikkegilde når jeg fyller 70 år!

Jeg hygget meg med fleskepannekaker til middag i går og det smakte fortreffelig. Når jeg lager fleskepannekaker bruker jeg lite sukker i pannekakerøren, kun 1-2 spiseskjeer, og bacon steker jeg rett og slett til slutt. Jeg vet at enkelte blander fleskebiter inn i røren, men jeg gjør det på enkleste mulige måte, slik som jeg alltid har gjort det. Jeg pleier å avslutte med syltetøy i stedet for bacon på den siste pannekaken - som regel spiser jeg 3-4 - som en slags dessert.

Jeg leste om Romanias x-kong Michael I i går aften. Han fyller 95 år neste uke, men det er ikke ventet at han kommer til å vise seg i anledning dagen. Han bor i Sveits og skal være i svært dårlig forfatning. Både familien og det rumenske folket er innforstått med at dette kommer til å bli den siste bursdagen til den aldrende x-kongen, viss hustru døde tidligere i høst, 92 år gammel.

I dag gikk jeg en tur ned til byen i finværet. Maken til sol som vi har hatt nu i september og oktober (nærmest kun avbrutt av en knapp uke med regn helt i starten av oktober) har vi ikke hatt på årevis. Når det er finere og varmere om høsten enn om sommeren kan man jo begynne å lure på om de som hevder at vi står ovenfor voldsomme klimaendringer har rett likevel, men klok som jeg er efter 69 år på denne jord tror jeg nok det meste vi opplever, i alle fall her i gamle Norge, skyldes naturlige variasjoner. Verden har opplevd kulde- og varmeperioder før, men fordi det var før de som lever nu var født tror enkelte enfoldige "væreksperter" at det som skjer nu er så meget mer dramatisk enn det som har skjedd før. Det er rart hvorledes alle generasjonene gjennom historien har trodd på at nettopp i deres levetid skulle meget elendighet vederfares jorden, før den så skulle gå under. Dog er den nu her fremdeles og det samme er menneskeheten. Man har det med å tro på dommedag, selv de som støtter seg til vitenskap og den slags.

Jeg påtraff frøken Jarlfrid rett ved siden av domkirken og ble stående å tale noget med henne. Jeg tror det har skjedd bare en eller kanskje to ganger før at vi har møttes tilfeldig i edru tilstand. Hun er jo som regel brisen og i følge med Hildegunn når hun ankommer villaen, som en slags selskapsdame for den frivole og virile quinden fra Saxemarken. Jarfrid bor på Storhaug og husker jeg ikke meget feil har jeg ved en eller annen anledning publisert et bilde fra huset der hun bor her i bloggen. Jarlfrid fortalte meg at hun hun hadde vært innom et sted i byen for å få navnet sitt inngravert på noen navneskilt. Hun har så sjeldent navn, sa hun, at hun aldri har opplevd å finne navnet sitt inngravert eller påskrevet på noen nøkkelknipper, kopper eller navneskilt. Hun fortalte meg forresten at hun er døpt Jarlfrid Gerda Kvam og at begge navnene er oppkalling efter bestemødre. Dette var nytt for meg og interessant å høre. Vi talt litt løst og fast om både det ene og det andre, før vi gikk hver vår vei.

Med disse ord takker jeg for oppmerksomheten for denne gang.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter