lørdag 19. november 2016

Bee Gees-mor er død, skift på seng, lett svømming, naboen lider, feststemningen er tilbake, "Enkefruen", ny roman, migrene-dag, Debatten, frisørtime, FRI bar, rolig fredag med bakst, man sover lenge m.m...

Godtfolk!

Til høyre har jeg postet et bilde til minne om Barbara Gibb, som døde stille og fredelig i Miami, Florida, i høst, 95 år gammel.

Barbara var mor til Bee Gees-guttene, som var en kjent popgruppe i nærmere 40 år. Gibb-slekten var fra England, men på sine eldre dager flyttet Barbara til USA (Florida) for å være nær sine kjære sønner. Dessverre tæret pop- og musikklivet hardt på de berømte sønnene, som efterhvert falt fra en efter en. I dag lever bare eldstemann i søskenflokken igjen. Hvil i fred, Barbara!

Tirsdag aften bivånet jeg fjernsynet det meste av aftenen og gjorde ikke stort fornuftig. Jeg drakk noget kaffe og inntok kakestykker til, og jeg var på computeren for å tale noget med kjentfolk på Facebook samt for å lese nyheter.

Onsdag formiddag vasket jeg to maskiner med klær og skiftet på dobbeltsengen min. En og annen vil antageligvis finne det noget komisk at en enslig quinde i livets bitre høst oppholder seg i en dobbeltseng på nattestid, men slik har det nu engang blitt. Jeg har rett og slett blitt så godt vant med å ha god plass når jeg ligger og snorker og drømmer på nattestid at tanken på å skulle ligge i en vanlig enkeltseng gir meg visse klaustrofobiske følelser. Og skulle det mot formodning dukke opp en flott og dannet quinde mellom 50 og 75 år som gjerne vil dele sitt liv med meg så er sengen allerede redd opp, praktisk nok.

Fra 13.30 til 14.15 var jeg på bading og lett trening på Sanitetens svømmebasseng på Tjensvoll, for første gang på et par års tid. Jeg var flinkere til å bedrive enkel trening og lett svømming i basseng før. Det kostet bare 60 kroner å være med der, men jeg måtte ha meg ny badehette da den gamle rett og slett revnet da jeg skulle dra den fra hverandre før jeg dro hjemmefra. Den hadde nok blitt for skjør og sprø, men så tror jeg også det er 12-14 år siden den ble kjøpt inn. Dog kostet en ny bare 50 kroner og kunne kjøpes i resepsjonen på Saniteten eller Sanitetsforeningens bo- og aktivitetssenter som det vel mer korrekt heter. Quinden som sto og tok i mot betaling må ha vært godt over 75 år, muligens over 80. Hun ble noget forvirret da jeg ville betale med kort, til tross for at det var en kortautomat der, og talte om at hun ikke hadde "oppskriften der og måtte hente en annen", men da bladde jeg opp en 200-lapp og sparte den gamle skrotten for arbeidet med å hente noen andre. Hoderegning var dog en sterk side hos nevnte quinde!

I bassenget var det fullt nok, sikkert en 25-30 personer, men jeg fikk dog svømt noen runder frem og tilbake, minst 15 runder. Jeg fikk også gjort enkle øvelser i vannet, slike øvelser som skal være godt for giktbruddenhet. Tenk om jeg klarer å trene fast et par ganger i måneden fremover. Det ville vært meget godt for meg, men jeg har det med å miste interessen for alt som er bra for helsen, p.g.a. manglende motivasjon over tid. Det er sikkert også sunt for hjertet mitt med lett svømming.

Min skallede nabo var noget dårlig i foten på onsdag, verre enn vanlig, og hadde i ydmykhetens navn spurt om jeg kunne handle for han på veien hjem fra bassenget. Jeg lånte bilen hans til og fra og da skulle det jo tatt seg ut om jeg ikke orket å handle for han. Handlelappen var svært enkel: 1 kulturmelk, 1 h-melk, 1 smør, 1 gauda, 1 stk brød, pipetobakk og 2 flasker solo. Da jeg først var på Prix så benyttet jeg anledningen til å handle inn til meg selv i samme omgang, og det ble nesten 450 kroner for det jeg skulle ha til meg selv. Det satt en meget ung og flott lesbisk jente i kassen og jeg forsøkte å være ekstra hyggelig mot henne. Jeg tror i alle fall at hun er lesbisk fordi jeg har sett henne på HoT Open Mind ved minst et par andledninger.

Jeg ble sittende å tale noget med naboen ved kjøkkenbordet hans i forbindelse med avleveringen av varene. Vi er skjønt enige om at en ting er meget positivt for tiden og det er det at undertegnede har vært såpass god i formen i høst at man har kunnet gjenoppta festlivets gleder, om enn ikke like heftig som for noen år siden. Det gir på en måte oss aldrende lesber og homser energi å kunne menge oss med alle de unge og flotte menneskene på byen i helgene. Så visst blir vi mer enn meget reduserte da det hele er over, men det gir livsglede å kunne nyte kalas-livet og bylivets gleder. Dansing, drikking, røyking, sladder og håndgemeng er bra for oss skeive, tror jeg. Jeg har i alle fall ikke blitt bedre til sinns av å sitte inne i månedsvis, en "medisin" som jeg nu har prøvd ut, dog uten suksess.

Jeg nevnte for naboen at herren der nede i gamle Siam mener at den aldrende og noget kurpulente herren omkring de 70 år, som man har omtalt her i bloggen ved et par anledninger nu i høst, skal hete Jan og at han gikk under kallenavnet "Enkefruen" på 1990-tallet og antageligvis helt frem til han trakk seg tilbake fra det skeive utelivet en gang for mer enn 10 år siden. Naboen nikket og humret godt da han fikk høre igjen kallenavnet og la til at det må være minst 15 år siden sist han hørte det bli sagt høyt. Dog minnes han at kameraten Frits pekte ut denne herren som "Enkefruen" en eller annen gang de alle tre var på Sting for 15-20 år siden. Det er rart hvorledes glemte minner kommer frem igjen når man begynner å mimre om ting som en gang var...

Efter å ha inntatt en bedre middag, bestående av hjemmelaget blomkålsuppe med fleskebiter til, og sett på Dagsnytt18 og Dagsrevyen i sin helhet satte jeg meg ned med en roman av Theodor Fontane, som heter Stine. Romanen er på tysk - jeg forsøkte å oppdrive en norsk oversettelse for en del år siden, dog uten å lykkes - og er således noget tung å lese, selv om den ikke er av de lengre romanene til Fontane. Jeg visste absolutt ingenting om denne boken fra før av, men trodde den skulle handle om kjærlighet eller tragisk kjærlighet. Nu har jeg kommet til side 40 og det later til å være en bok med et konfliktfylt forhold som tema, men jeg er ennu noget usikker på hvorledes handlingen vil utspille seg. Forfatteren er relativt ukjent for meg, men jeg fikk denne boken av min søster Bente for mange år siden og har siden utsatt og utsatt lesingen av den.

Man gjorde ellers lite onsdag aften, bortsett fra de nærmest obligatoriske rundene på internett, som for det meste er bortkastet tid. Jeg var også ute med noget søppel i regnværet og ble klissvåt bare på den korte veien fra trammen og til søppeldunkene ved porten og tilbake. Det striregnet hele onsdagen og var meget lite trivelig å oppholde seg utendørs.

Torsdag led jeg meget av migrene-lignende hodepine og måtte holde sengen og sofaen store deler av dagen. Jeg ble først noget bedre i 16.30-tiden og lot da ikke tiden gå i fra meg. Jeg fikk rasket sammen en enkel middagsmat (snurring og kokte mandelpoteter), før jeg spaserte meg en liten tur i duskregnet, så langt som ned til Madlaveien og opp igjen. Efter å ha bivånet Dagsnytt18 og Dagsrevyen satte jeg meg ned ved computeren en stund, før jeg tok med meg Stine-romanen bort i sofaen for å hygge meg med lesing samt kakestykke og kaffe. Efter en stund kom jeg på at jeg hadde glemt å hente inn dagens aviser og jeg ble nesten paff av alle dødsannonsene i Stavanger Aftenblad, sikkert 20 stykker, dog ingen kjente navn. Heldigvis.

Da Debatten begynte på NRK1 la jeg bort lesestoff til fordel for broderiet mitt. Jeg synes det er enklere å kombinere brodering og fjernsynstitting enn lesing og fjernsynstitting, så det så. Man diskuterte ukulturen og taskenspillet i Bergenspolitiet, denne gangen. De har jo vært i hardt vær der oppe i Bergen de siste dagen efter en såkalt "varslersak" der det har kommet for en dag at man visstnok lar være å agere mot grov narkotikakriminalitet i Bergen nu for tiden. Politimesteren fra Bergen gjorde en tafatt og under middels figur i debatten, efter min mening, selv om han åpenbart var stolt av seg selv og sikker i sin sak der han argumenterte om ressursmangel. Da en av motdebattantene påpekte at politiet i Bergen rett som det er trakasserer narkomane på gaten og gir de bøter fordi de har et halvt gram med hasj eller en ørnliten dose med heroin på seg og åpenbart har nok av ressurser til å ta folk som urinerer offentlig og lignende ble den fjollete politimesteren mer eller mindre målbundet. Problemet i Bergen er nok ikke bare ressursmangel, men vel så meget inkompetanse i ledelsen.

I går hadde jeg time hos frisøren klokken 10.30 og ble noget stresset da jeg våknet først klokken 09.15. Det er sjelden jeg sover så lenge og attpåtil hadde jeg glemt å sette på vekkerklokken. Jeg dusjet og vasket håret mitt i huj og hast, kastet så innpå et knekkebrød med sild og majones samt ett glass kulturmelk og kom meg avgårde i retning sentrum. Heldigvis var det oppholdsvær da jeg gikk, men det var kaldt i luften og en sur vind. Jeg så at jeg hadde 10 minutter å gå på da jeg ankom sentrum og gikk innom Deli de Luca for å ta med meg en kopp med kaffe bort til frisørdamene. Kaffe kurerer som kjent gruff og det motvirker migrene! Quindemennesket holdt på i over en time med håret mitt, men til gjengjeld fikk jeg både klipping og farging. Nu ser jeg straks ut som en 60-åring igjen med en mørk brun farge i håret, i stedet for å se ut som en langt på vei gråhåret og bitter 69-åring, selv om det er det siste som er sannheten. Gildet kostet 1.150 kroner, men pytt sann.

Da jeg var ferdig bestemte jeg meg for å spankulere rundt i sentrum for å vise frem mitt flotte hår. Jeg gikk Kirkegaten fra ende til annen, hadde meg et par runder frem og tilbake på Arneageren, gikk over domkirkeplassen, og var innom både Søregaten, Nygaten og Sølvberggaten. Jeg endte opp i Øvre Holmegate, nærmere bestemt hos FRI bar, og de hadde allerede åpnet dørene, gledelig nok. Jeg kjøpte meg et glass med øl, som jeg valgte å innta utendørs mens jeg røkte 3-4 sigaretter med rød mikstur. Rett før jeg gikk ankom to unge gutter, som sikkert var homofile, men jeg så ingen kjente, dog var heller ikke det å forvente såpass tidlig på dagen. Jeg hadde forresten på meg en flott kåpe i byen, så jeg så sikkert ganske flott ut der jeg satt i kåpen og med ny frisyre på hodet. Det var rent synd at jeg ikke traff på en lesbisk quinde!

Utpå eftermiddagen leste jeg noget i dagens aviser og løste kryssordet i Stavanger Aftenblad på under et kvarter. Bank i bordet for det!

Jeg stekte meg ørret og kokte poteter, gulrøtter og blomkål til middag da jeg kom hjem. Efter en middagshvil på omkring en tre kvarters tid mannet jeg meg opp og tok oppvasken. Jeg fikk lyst til å bake en rullekake til helgen og satte i gang med prosjektet så fort oppvasken var unnagjort. Det hele tok en knapp times tid og resultatet ble meget vellykket. Jeg valgte å bruke bringebær som fyll inni rullekaken, men vispet meg deilig krem da jeg skulle prøvesmake til en kopp kaffe omkring da Dagsnytt18 begynte. Dette kan visst ble en skjebnehelg for regjeringen vår, noe som også ble debattert i Dagsnytt18. Det skal forhandles med den noget fyldige Trine Skei Grande fra Venstre og tusseladden fra KrF, Knut Arild Hareide. Så langt er avstanden mellom regjeringspartiene og de to sistnevnte milelang.

For øvrig skjedde det ingenting i går aften. Man opplevde å få en stille og rolig fredag aften, tidvis nesten kjedelig. Man broderte noget, leste noget, kikket på fjernsynet, talte med Turid på telefonen og spiste ennu mer rullekake. Også satt man naturligvis noget ved computeren i annen etasje og man hadde fått en lang og interessant melding fra herren der nede i gamle Siam!

I dag sov jeg lenge og lenger enn lenge, til tross for at jeg la meg en halvtimes tid efter midnatt i går. Jeg sto ikke opp før klokken var nesten 11.00! Hvilken skam i min alder, ærede lesere! Ikke har jeg gjort stort i dag heller. Det har visst vært meget glatt på veiene i Stavanger i går aften og i natt. Da jeg hentet avisen var det is og ganske glatt på trammen også, selv om gradestokken viste 2,5 grader. Det er nok kaldere på bakken enn det er 1-2 meter opp fra bakken. Jeg inntok en brødskive med majones og kokt skinke samt salat og agurk på til frokost i dag. Også drakk jeg lett kulturmelk og kaffe til.

Jeg ringte til naboen for en times tid siden og vi har avtalt at han skal ta med seg konjakken hit i aften for å smake på rullekaken min og ta en dram eller 5 sammen med undertegnede.

Toril

2 kommentarer:

0ldboy sa...

Nu må De ta Dem en pære eller to, for De må ikke tro Deres trofaste lesere finner seg i å bli utsatt for historieforfalskning! De skriver at det var så mange dødsannonser på torsdagen, men jeg kan fortelle Dem at det var på torsdag min kjære venninde og eks-sjefs dødsannonse stod på trykk (i hvert fall i e-avisen på nettet og den vil jeg tro er identisk med papiravisen), og man observerte absolutt ikke mange andre annonser den dagen, toppen fem eller seks. Dog har man tillatt seg å forske litt i forholdet, og kan avsløre at det De mener forekom i torsdagsavisen, i stedet fant sted i tirsdagsavisen. Da var det nemlig over 20, kanskje hele 23 dødsannonser. Og det var til og med den dagen det var dødsannonse for forhenværende stortingsrepresentant Lauritz B. Sirevaag, som De unnlot å omtale! Nu går det aldeles over stokk og sten, og det på beste Egenes! (Som De sikkert kan slutte Dem til etter denne tiraden, har man ikke så meget å ta seg til her i Gamle Siam, når man bruker tid på slike håpløse tiltak som å skrive dette i Deres ærede blogg... Dog er det mitt oppriktige håp at De fikk Dem en liten latter!)

Toril sa...

Jeg må bare beklage - og det med rette og i stor ydmykhet. Jeg tok nok feil av dagene og det skyldes en kombinasjon av at jeg skrev innlegg for mer enn en dag tilbake samt at jeg holder på å bli noget helseløs og gammel av meg. Det er sannelig godt at De arresterer meg når det er på sin plass. Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på at avdøde herre var verdt en omtale. Toril

Site Meter