søndag 13. november 2016

Kalas i villaen, Turids grove vitser, Hildegunn kaster opp, godt vorspiel, HoT, mange på byen, sladder, Steffen, nachspiel, viril nabo, Hege og Thomas, Andreas, fistekvinne, dagen derpå med Astrid Lindgren-bok m.m...

Godtfolk!

(Jeg kunne referert fra hele uken som har gått samt fra sist helg, men så meget orker jeg ikke å skrive i denne omgang. Jeg har beklagelig nok vært rammet av skrivesperre i uken som nu er i ferd med å bli lagt bak meg. Det er nu engang slik at av og til møter man veggen, også når man er skribent. Selv Anne-Cath Vestly opplevde dette og skrev ikke en eneste bok på tre hele år på 70-tallet, fortalte hun i et intervju over 20 år senere. Dessuten har man vært meget og mer enn meget opptatt av valget i USA, som en viss forretningsmann vant.)

I går hadde jeg gjester her i min ringe stue, både naboen og mine gode venninner Hildegunn, Jarlfrid og Turid. Det hadde seg slik at Hildegunn og jeg ble skjønt enige om å drikke oss sanseløse da vi konverserte udannet på telefonen dagen i forveien. Hildegunn mente at hun kunne fortjene en utagerende fyllekule etter en røff uke som vaskekjerring på universitetet, og jeg på min side følte at det var på sin plass med en rotbløte, rett og slett i solidaritet med de mange amerikanerne som stemte på Hillary Clinton, men som endte opp med Donald Trump som president.

Min skallede nabo informerte oss quindene om at han var invitert til hele to vorspiel i går, for uten kalaset her i villaen, og ville vel med det få oss til å føle oss noget spesielle og svært så beæret i.o.m. at han valgte oss og ikke de andre. Han kunne gått til naboens kamerat Einar, som holdt vorspiel på Jåttå, eller han kunne gått til kameraten Jan Anton, som skulle drikke med blant annet Leif og Knut et eller annet sted omkring Gamle Stavanger. Han hadde forresten med seg en flaske skotsk konjakk, denne gangen, samt pipe og tobakk. Mer krever ikke han for å hygge seg en hel aften!

Hildegunn og Jarlfrid hadde med seg en kasse pils, som de mer eller mindre klarte å gjøre kål på før midnatt, en bragd det står stor respekt av. Nevnte quinder hadde nemlig inntatt en bedre "hamburger-middag" på Esso-stasjonen i Bekkefaret i nærheten av Hildegunn før de kom hit for å kaste seg over pilsen. Riktig nok er de begge føre og har rikelig med flesk under hengejurene og attpåtil sikkert store magesekker, dog fortjener de hyllest for slik ete- og drikkegilde! De ble visst kjørt opp hit gratis av en drosjesjåfør-kamerat av Jarlfrid. Muligens den samme herren som er sammen med den helseløse 52-årige quinden som man påtraff på Sting sammen med Turid her forleden dag. Jeg forsto det i alle fall dithen at det kunne være tale om han.

Man hørte på meget variert musikk i villaen i går aften; Donkeyboy, Morten Abel, Tina Turner og Cowboy-Laila, for å nevne noget. Selv kastet jeg innpå vekselsvis eggelikør og 50/50 kaffe/hjemmebrent. Jeg hygget meg også med tyggetobakk og rød mikstur, så man kan vel si det slik at skrotten fikk kjørt seg i går og i natt. Slik en toskeskap!

Turid hadde tatt med seg en bok med grove vitser og leste velvillig opp den ene grove vitsen efter den andre. Det er flere måneder siden sist hun hadde meg seg en slik bok hit til villaen, men til gjengjeld ble det en suksess. På et eller annet stadium av aftenen lo Hildegunn så hardt at hun kastet opp utover bordet, en hendelse som skapte både liv og røre samt noget oppstuss. Jeg beordret henne til å innta et glass med nycovann efter hendelsen, og heldigvis tok Jarlfrid og Turid seg av tørking og vasking av bordet. Jeg tror hun fikk seg en lærepenge der og da, for så vidt jeg kunne se så nøyde hun seg med kun en pilsflaske til før drosjen kom. Jeg var ikke edru jeg heller, så langt i fra, men det gikk heldigvis ikke verre for seg enn at jeg har hukommelsen noenlunde i behold i dag og det pleier å være et godt tegn.

Før vi kom så langt at det hittil så vellykkede kalaset (vorspielet) gikk over i rølpefyll rakk naboen å referere et og annet fra det homofile miljøet her i byen. Han fortalte oss at en viril herremann omkring de 50 år hadde fått juling av to heterofile kamerater ved Orrestranden en tidlig aften denne uken. Foranledningen var at han hadde vært på cruising i området og naboen antok at han hadde latt seg rive med og blottet seg for feil personer eller noget i den retningen, og det er aldri lurt å tirre illsinte jærmenn. Menn fra Jæren er jo kjent for å være svært så bråkete når de ankommer Stavanger for å feste i helgene og da kan man vel anta at det finnes noget aggresjon sånn ellers i uken også. Man spøker ikke med jærbønder! Personlig mener jeg nu engang at enhver som drar ned buksen på offentlig sted fortjener all den julingen vedkommende kan få, så lenge det ikke fører til uføretrygd eller den sikre død. Det er da vitterlig noget som heter dannelse!

For å gjøre en lang historie noget kort og mer konsis så endte vi opp på HoT Open Mind alle 5. Klokken var nok nærmere 00.30 da vi steg ned i lokalet og det var allerede full rulle med minst 50 gjester til stede. En times tid senere var det garantert dobbelt så mange der, om ikke 150 personer i alt! Man observerte mange kjente lesbiske quinder og talte med både Heidi og Anki. Nina, Elisabeth, Jutta, Elin, Cindy, Britt, Janne, Oddny, Michelle og Sissel var også i lokalet. Det manglet heller ikke på homofile herrer i alle aldre. Man observerte både naboens kamerat Einar og gamle Siam-farer Einar i lokalet, sistnevnte var visst ute i forbindelse med at han feiret sin 52-års dag. For uten de allerede nevnte herrer oppholdt også følgende herrer seg hos Hugo og Tomas; Knut, Lars Jonny, Malvind, Jan Anton, Frits, Odd, Morten, Morten og Morten (ja, hele 3 stykker ved samme navn, fra henholdvis Randaberg, Hundvåg og Storhaug), Ivar Andrè, Eirik, Arne Morten, Erling og Dag, Tom, Jan og Kristian. Og dette er naturligvis bare de man kommer på i farten. Mange navn er glemt og mange av de tilstedeværende kjente man overhode ikke til.

Stemningen i Skagen var god og sto til gull, synes jeg. Personlig var jeg meget utendørs i regn og vind for å forpeste lungene mine med rød mikstur og der var jeg alltid i godt selskap. Det er aldri nok uvær til at røykeplassen utenfor HoT Open Mind blir folketom - og godt er det. Jeg satt ellers for det meste ved et bord ganske langt inn i lokalet, rett og slett fordi bordene på høyden mot baren var opptatt. Dog hadde jeg godt selskap i Turid og Anki ved bordet der jeg satt. Naboen satt også ved siden av oss en god del, men han gikk også en del rundt og myste på ungdommen eller talte med kameratene Einar og Frits. Jeg hilste på Frits jeg også og spurte efter Reidar, som jeg vet at Frits kjenner til, men han hadde visst ingen sett på en stund. Frits trodde at Reidar muligens har vært eller er på utenlandsreise - og det er han i så fall vel forunt. Kan hende han har banket på døren der nede i Chiang Mai?

Unge herr Steffen var på HoT Open Mind sammen med noen venninner, dog uten kjæresten, og man vekslet et og annet ord med han. Faktisk så spanderte jeg noget alkohol på den flotte gutten. Han fortalte meg at han for tiden arbeider på Kvadrat, visstnok innen make-up. Jeg lo godt og kastet hånden ut i været som et fjols da han røpte sitt embete, for jeg er jo et naut når det kommer til make-up. Jeg sa som sant er at jeg kan intet og atter intet om hår og sminke og at jeg dessverre er vel vitende om at jeg ikke ser spesielt tiltrekkende ut. Jeg gikk forresten i stakk, bluse med jakke utenpå, strømpebukse og røde sko i går og så vel ut som en gjengs bestemor på tur. Steffen, dog, kritiserer aldri utseende mitt og han har tidligere sagt at når han leter efter gutter ser han efter det indre mer enn det ytre. Min skallede nabo har mang en gang siklet efter Steffen, men dessverre (for han) har han aldri sluppet til.

Gamle Siam-farer Einar var forresten ikke lokalets eneste bursdagsbarn som var ute på liv og røre. Man talte også med en unggutt ved navn Alexander, som visstnok var på HoT Open Mind for å feire bursdagen sin, dog husker jeg ikke hvor gammel han ble, men det må ha vært tale om under 25 år. Han fikk en sigarett av meg ute i det elendige været og lot til å være svært så sprudlende i humøret. Naboens kamerat Frits forsøkte å legge an på den unge herren ved å tilby seg å låne bort jakken sin til han - den unge sto nemlig i bare t-skjorten - dog ble han høffelig avvist. Hva angår gamle Siam-farer Einar så lot han ikke til å tale noget med naboens kamerat Einar, navnelikheten til tross. De to ringrevene vanker i forskjellige homsemiljøer og det er vel muligens bare Tore som er felles for begge kretsene av miljøet, dog er jo også han svært så tilpasningdyktig. Man observerte dog ikke Tore, denne gangen.

Man talte en del med Anki og Heidi og fikk via de sladder om både Inger Hilde, Hildegunns fiende nummer en, Cindy og Ingrid, dog skal jeg ikke gjengi det her og nu. Faktisk så man mer til de to enn til Hildegunn og Jarlfrid, som for det meste herjet inne på dansegulvet eller fotfulgte diverse ungjenter rundt omkring og hit og dit. Heldigvis er Turid og delvis naboen trofaste følgesvenner når man er ute på byen. Det er nemlig ikke spesielt interessant eller hyggelig å bli sittende alene blant ukjente villquinder og virile herremenn. Heidi ville for det meste tale om Donald Trump, som hun mener vil bli verdens verste president. Det er ikke jeg enig i, selv om jeg er usikker på hvorledes han vil bli som president.

For en sjelden gangs skyld følte jeg meg såpass i siget ved 02.45-tiden at da Hildegunn kom bort for å dra med Turid og meg på nachspiel i nærheten av Løkkeveien var ingen av oss vonde å be. Naboen ble også med og efterhvert viste det seg at vi hadde havnet på nachspiel hos en homofil gutt i 20-års alderen ved navn Andreas. Og i løpet av natten ble det en salig blanding av homofile menn, fistekvinner, heterofile kvinner og annet rusk og rask i stuen til denne Andreas-karakteren. En av de to virile fistekvinnene fra Sauda, som man dessverre har påtruffet før, meldte seg på nachspielet, til tross for at jeg ikke hadde sett noen av dem på HoT Open Mind. Dog er det mulig at de ankom ganske sent.

For å oppsumere hvem som var til stede ved siden av Løkkeveien; Andreas, Hildegunn, Jarlfrid, Turid, naboen, Thomas, Hege, Linn, Marita, en av fistekvinnene, Daniel og Alexander (dog ikke bursdagsbarnet med samme navn, men homofile begge to.) Jeg var ganske bedugget og noget ør under det såkalte nachspielet og oppholdt meg for det meste i den enden av stuen (ved siden av et åpent vindu) hvor det var lov å nyte tobakk. Det samme gjorde Turid. Andreas viste seg å være et realt og festlig menneske! Han spanderte gin og tonic på Turid og meg - og det i to omganger. Jeg fikk også en ølboks av en eller annen, dog delte jeg den med Turid.

Hildegunn og Jarlfrid ble noget udannet utover natten og satt for det meste sammen med fistekvinnen fra Sauda og diskuterte sexleketøy, sexnachspiel, gruppesex og andre former for sex og atter sex. Jeg observerte at både Andreas, Daniel og Alexander lot seg fascinere av de frivole og virile quindene og det irriterte naboen at de tiltrakk seg så meget oppmerksomhet, for det var åpenbart at han var i gang med å prøve fiskelykken. Da han skjønte at toget hadde gått i forhold til Andreas, som han mente han hadde en viss sjanse på fordi han var singel, rettet han oppmerksomheten mot Thomas, som er viden kjent i miljøet for å være lett på tråden. Samtalen var til og med i gang i det Hege ble dårlig og holdt på å gå i bakken med en smell og dermed måtte Thomas følge henne hjem i en drosje og dermed var siste tog gått - for den skallede.

Jeg hygget meg stort blant alle de unge menneskene. Marita var kanskje ikke spesielt pen, heller lubben og dårlig sminket, ei heller likte jeg den falske personligheten hennes, men venninnen Linn - heterofile begge to - var meget hyggelig og flott å se til. Hun var blond, halvlangt hår og hadde på seg meget flotte klær. Jeg forsto at Marita kom fra Hundvåg, mens Linn bodde i gangavstand fra Nachspielet. For å konkretisere noget hvor vi var så heter visst gaten Løvdahls gate og er en gammel og ærverdig gate med gamle hus og soneparkering.

Akk og ve, efter en halvannen times tid så valgte jeg å gå hjemover, selv om det verste sikkert ennu ikke hadde skjedd. Jeg følte meg litt for full og var noget sliten, dessuten var jeg "tung" i hodet og da bør man ikke lenger tro at man vil oppleve suksess i ytterligere lang tid. Turid ble igjen, men naboen gikk samtidig med meg og godt var det. Jeg liker å ha følge hjem i høstmørket. Det er aldri godt å vite hvem og hva man treffer på midt på natten.

Klokken var vel omkring en 04.15 da jeg omsider kunne sette føttene innenfor dørstokken i egen villa og skal sant sies så er ikke det spesielt sent i lesbe-fest sammenheng. Det underlige med natten er at jeg aldri ble overstadig full, selv om jeg var mer eller mindre bedugget fra klokken var 22.00. Jeg klarte å ikke drikke mer enn at det hele gikk vel for seg. Dog har jeg hatt hodepine i hele dag, nesten helt frem til nu, og jeg sto ikke opp før klokken var 11.15.

Jeg skal ikke dvele noget mer ved fyllesyken. Dagen i dag har jeg viet en biografi om Astrid Lindgren, Sveriges største barnebokforfatterinne gjennom alle tider. Astrid selv døde fredelig i januar 2002, 94 år gammel, efter årevis med svekket helse og som en følge av en kombinasjon av en lei virusinfeksjon samt høy alder. I 1998, da hun var 90 1/2 år gammel, hadde hun blitt rammet av et moderat hjerneslag og ble efter dette noget glemst og glemte ofte at sønnen Lasse hadde gått bort, bare 59 år gammmel. Datteren Karin sørget for at hun hadde en pleier hos seg deler av døgnet f.o.m. 1998. Å oppleve et langt og vondt sykeleie, slik Astrid gjorde, var ikke det vanlige blant quindene i Astrids slekt. Moren hadde dødd plutselig av hjerneslag i 1961, 82 år gammel, og søsteren Ingegerd døde like plutselig av hjerneslag i september 1997, 81 år gammel. Også den andre søsteren, Stina Hergin, døde brått, julen 2002, 91 år gammel. Hun hadde vært i julemiddag bare to dager tidligere og var da sitt gamle jeg, bare noget skrøpelig til beins.

Faren til Astrid Lindgren, Samuel August Ericsson, ble hele 94 år gammel og levde helt til 1969. Han bodde på gamlehjem de aller siste årene av sitt liv, men var ikke verre stelt enn at han engasjerte seg sterkt i datterens skriverier om rampegutten Emil. Karin Nyman har fortalt at bestefaren var en aktiv medhjelper og svært så interessert da Astrid skrev om Emil på 1960-tallet. Denne Samuel August Ericsson hadde for øvrig en søster ved navn Elin som levde helt til 1990 og ble 105 år gammel.

I eftermiddag telefonerte jeg både den skallede og frøken Hildegunn. Den skallede innrømmet at han han hadde tuslet seg bort til Bjergstedparken efter å ha følgt meg til døren i natt, den gamle ringreven, men hadde ellers lite å berette. Hildegunn refererte velvillig fra nattens herjinger, men nachspielet hadde vist dødt ut "allerede" i 05-tiden på morgenkvisten, "alt for tidlig" efter Hildegunns mening. Jeg undret forsiktig hvorvidt hun hadde fått oppleve jurmassasje eller annen moro, men det hadde ikke tatt av på den måten, forsikret hun meg. Dog hadde visst en av de unge herrene vist frem penisen sin på et eller annet stadium av natten. Det skulle naboen ha fått med seg!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter